ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med elevenes utbytte av opplæringen Inderøy kommune Sandvollan skole 1

Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Kommunen sitt ansvar... 3 1.2 Formål med tilsynet... 3 1.3 Avgrensning av tilsynet... 4 2. Gjennomføring av tilsynet... 4 2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet... 4 2.2 Tilsynsmetoden... 4 2.3 Gangen i tilsynet... 5 3. Hva er kontrollert i tilsynet... 5 3.1. Skolebasert vurdering... 5 3.2 Skolens arbeid med opplæringen i fag... 7 3.3 Individuell underveisvurdering... 10 4. Pålegg om endring... 17 5. Anbefalinger... 17 6. Klageadgang... 17 Vedlegg:... 18 1. Oversikt over innsendt dokumentasjon... 18 2. Deltakere i tilsynet... 18 2

1 Innledning Tilsynsvirksomheten skal bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring. Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å forberede og organisere gjennomføringen av tilsyn med offentlig grunnopplæring i Norge. Det skal i perioden 2014-2017 gjennomføres et felles nasjonalt koordinert tilsyn med fokus på å sikre elevene et godt utbytte av opplæringen. For tiden gjennomfører Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Rogaland, Sør- og Nord-Trøndelag piloteringer av det kommende felles nasjonale tilsynet. I den forbindelse er deres kommune valgt ut som tilsynsobjekt. Pilottilsynene gjennomføres som ordinære tilsyn, og eventuelle pålegg om retting i etterkant av tilsynet, er bindende for kommunen og skal korrigeres. 1.1 Kommunen sitt ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen og det pedagogiske personalet for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, vil det være kommunen som har det overordnede ansvaret. Skoleeier skal etter opplæringsloven 13-10 første ledd sikre at bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter, blir oppfylt. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skolene ved skoleledelsen etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenestene og aktivitetene som beskrives i loven. Selv om skolen har det daglige ansvaret for at lovkravene relatert til elevenes utbytte av opplæringen blir etterlevd og oppfylt, er det kommunen som er ansvarlig for at elevers rettigheter blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. 1.2 Formål med tilsynet Lovregulering er ett av statens virkemidler for å styre samfunnet i en ønsket retning. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller ved skolen. Hovedformålet med tilsynet er å sikre at elevene får en likeverdig og tilfredsstillende opplæring i tråd med formålsparagrafens og læreplanens intensjoner uavhengig av hvor en bor i landet. Det nye felles nasjonale tilsynet vil inneholde et bredt utvalg av bestemmelser knyttet til formålet om å sikre elever et godt utbytte av opplæringen. De fire fylkene som piloterer har fått ulike områder som det skal gjennomføres tilsyn med. For Nord-Trøndelags vedkommende vil det være følgende tilsynstema: 3

Skolebasert vurdering, forskrift til opplæringsloven 2-1. Rektors ansvar for å sikre opplæringen i fag for alle elevgrupper, opplæringsloven 2-3 fjerde ledd. Individuell underveisvurdering, forskrift til opplæringsloven 3-1 fjerde ledd, 3-2 jf 3-11 første, tredje og femte ledd, 3-12 og 3-13. Skoleeier skal etter opplæringsloven 13-10 første ledd sikre at bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter, blir oppfylt. 1.3 Avgrensning av tilsynet Tilsynsrapporten gir ikke en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler bare resultat fra tilsynet på det temaet som her er valgt og gjennomført. Tilsynet avgrenser seg derfor til å vurdere regeletterlevelsen på det oppgitte området. Det er opp til den enkelte kommune og skole å bestemme hvordan opplæringen skal utformes, så lenge det er innenfor rammen av lov og forskrift. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 første ledd har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. 2.2 Tilsynsmetoden Tilsynet består av to hovedaktiviteter: i) Undersøkelse av praksis. ii) Pålegg om korreksjon ved funn av lovstridige forhold. Fylkesmannen utarbeider en rapport for hver skole som har vært gjenstand for tilsyn. Tilsynet har vært gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger. 4

Fylkesmannen konkluderer med om de rettslige kravene er oppfylt eller ikke. Hvis de rettslige kravene ikke er oppfylt, omtales dette som lovbrudd. I slike tilfeller gis pålegg. I tillegg kan Fylkesmannen gi anbefalinger. Pålegg er rettslig bindende krav til skoleeier om å gjøre visse endringer for å gjenopprette lovlig praksis. Hjemmel for pålegg om endring er opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Anbefalinger er råd fra Fylkesmannen som skoleeier ikke er rettslig forpliktet til å følge. Fylkesmannens anbefalinger gjelder endringer som etter vår vurdering vil styrke elevenes rettssikkerhet. 2.3 Gangen i tilsynet Felles formøte for kommuner som det skal gjennomføres tilsyn med temaet Elevenes utbytte av opplæringen 25.02.2013. Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn egenvurderingsskjema og dokumentasjon datert 27.05.2013. Mottak av egenvurderingskjema og dokumentasjon fra kommunen/skolen 27.09.2013. Åpningsmøte og intervju i skolens lokaler 30.10.2013. Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert 21.11.2013. Sluttmøte 03.12.2013. Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport 03.01.2014. Tilbakemelding på foreløpig rapport fra Sandvollan skole av 16.12.2013. Endelig rapport datert 17.01.2014. Frist for retting av pålegg 23.04.2014. 3. Hva er kontrollert i tilsynet 3.1.1 Skolebasert vurdering Skolene skal gjennomføre skolebasert vurdering hvor måloppnåelse i henhold til læreplanfestede mål blir vurdert, jf. forskriften 2-1. Dette krever at planleggingen kan gjøres på grunnlag av systematisk kunnskap om skolen. Det økte handlingsrommet i utformingen av undervisningen er derfor fulgt av et økt ansvar for vurdering og rapportering. Gjennom systematisk vurdering av eget arbeid, skal skoleeier og skoler kunne stake ut kurs og finne strategier for videre planleggings- og undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knyttes tett til skolens ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeiers ansvar for å se til at dette blir gjennomført, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. 5

Rettslige krav Skolen skal ha implementerte rutiner for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal foretas. Dette innebærer at: Det er kontinuitet i vurderingsarbeidet (jf. «jamleg»). Arbeidet foregår etter en langsiktig plan og tar utgangspunkt i læreplanmålene. Over tid vurderes måloppnåelse fra ulike områder i læreplanen, både i forhold til organisering, tilrettelegging og gjennomføring. Skolen vurderer hvilke kilder til informasjon som bidrar til å gi et vurderingsgrunnlag for å belyse måloppnåelse jf. LK06. Berørte parter involveres i analyse- og konklusjonsarbeidet. Skolen følger opp arbeidet gjennom å iverksette tiltak der det er konkludert med behov for endringer. Dokumentasjon og vurdering Oversendt dokumentasjon knyttet til skolebasert vurdering er: Egenvurderingsskjemaer, oversikt over kartlegginger/tester, rutine for oppfølgingstiltak, aktivitetsplan, Ståstedsanalysen 2012 og måldokumentet «Mot nye mål». I dokumentasjonen som er vedlagt, ligger Ståstedsanalysen fra 2012. Dokumentet viser at del A-D ble gjennomført (datainnsamling og medarbeiderundersøkelse). Disse delene inneholder viktige kilder som kan gi opplysninger om tilstanden i skolen. Vurderingsdelen (del F) er ikke fylt ut. Det vedlagte måldokumentet «Mot nye mål» viser imidlertid til en prosess i kollegiet knyttet til resultatene som kommer fram i Ståstedsanalysen. Gjennom intervju framkommer det at det gjennom denne prosessen utpekte seg to områder som skolen burde arbeide videre med; lesing og vurdering. Disse områdene er valgt som satsingsområder på skolen. Gjennom intervju fikk vi også kjennskap til en praksis skolen har for å gjennomgå utvikling, progresjon og læringsresultater for alle elever på skolen. Disse møtene holdes fast hver vår. Rektor, kontaktlærer og spes.ped-koordinator deltar. Her vurderes hver enkelt elevs læringsutbytte, og gruppene samlet sett. På grunnlag av disse møtene vurderes kommende skoleårs organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen. Det er nettopp dette som er innholdskomponentene i skolebasert vurdering. Hensikten er å vurdere skolens innsatsfaktorer opp mot målsettinger, og vurdere egen måloppnåelse. Sandvollan skoles praksis viser at det nettopp er dette de gjør. Når vurderingene viser at det er behov for endringer, så bekreftes det i intervju at nødvendige tiltak blir satt i verk. Kilder som benyttes er nasjonale prøver, brukerundersøkelser og kartleggingsprøver. I hovedsak vurderes dermed lesing, regning og basisfagene. I kravene knyttet til skolebasert vurdering skal man over tid vurdere ulike områder i læreplanen. Dersom vi kun vurderer disse vårmøtene som oppfyllelse av de rettslige krav om skolebasert vurdering, så kan man ikke si at det over tid vurderes ulike områder i læreplanen. Det er stort sett de samme 6

områdene som vurderes hvert år. Sett i sammenheng med bruken av Ståstedsanalysen, hvor utfordringsområdene vil peke seg ut, og slik lede skolen til de områdene hvor behovet for endringer vil være størst, så gir dette en god ivaretakelse av de innholdsmessige kravene knyttet til skolebasert vurdering. Med en rutine menes en skriftlig prosedyre. Når kravet er at den skal være implementert, menes det at den skal være systematisk anvendt over tid. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at Ståstedsanalysen er tenkt gjennomført annethvert år. Dette er ikke skriftliggjort i noen rutine. Fylkesmannen ser at det i aktivitetsplanen vises til det omtalte vårmøtet «Gjennomgang av klasser». Her vises det også til hvem som har ansvar for møtet, og hvilken dato møtet skal gjennomføres. Andre rutiner knyttet til møtet er ikke nedfelt skriftlig. Det kommer allikevel tydelig fram i intervjuene at dette er en etablert praksis, og at lærerne kjenner møtets funksjon og formål. Lovkravet innebærer en skriftlig rutine, og selv om praksis i kombinasjon med opplysninger framkommet i intervju tilsier at skolen oppfyller innholdskomponentene i en skolebasert vurdering, så mangler rutinen. I e-post av 16.12.2013 oversendte Sandvollan skole en revidert aktivitetsplan der skolebasert vurdering var et av områdene som var tatt inn. Skolen gjennomfører tre ulike aktiviteter som de legger inn i sin skolebaserte vurdering; Ståstedsanalyse, de tidligere omtalte vårmøtene og halvårsevalueringer. Disse aktivitetene var bare delvis nedfeldt skriftlig på tilsynstidspunktet. I den reviderte aktivitetsplanen finnes nå en beskrivelse av hvem som har ansvar for gjennomføring, når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres, hvordan den skal gjennomføres og hva som skal vurderes. Fylkesmannen så i tilsynet at Sandvollan skole hadde en praksis for å gjennomføre skolebasert vurdering etter forskriftens krav, men at de manglet den implementerte rutinen. Nå ser vi gjennom tilbakemeldingen fra skolen og den vedlagte, reviderte aktivitetsplanen, at rutinen er på plass, og konkluderer da med at lovkravet er ivaretatt. Fylkesmannens konklusjon Sandvollan skole gjennomfører skolebasert vurdering hvor måloppnåelse i henhold til læreplanfestede mål blir vurdert, jf. Forskrift til oppl.l. 2-1. 3.2 Skolens arbeid med opplæringen i fag Skolene skal drive undervisning i tråd med de nasjonale læreplanene. Læreplanen er således et sentralt virkemiddel for at elevene skal få en tilfredsstillende opplæring. Samtidig som Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er et forpliktende dokument for skolen, er intensjonen at læreplanen skal tilpasses, konkretiseres og anvendes skjønnsmessig. Læreplanen er ikke utformet som et ferdig dokument som kan implementeres i praksis, men må videreutvikles, operasjonaliseres og forankres lokalt. LK06 representerer en endring sammenliknet med tidligere læreplaner. Den legger færre betingelser for hvordan undervisningen skal gjennomføres. Den tradisjonelle beskrivelsen av 7

hvilket lærestoff en skal arbeide med på de ulike trinnene i de ulike fagene, samt omtale av arbeidsmetoder, er i LK06 erstattet med kompetansemål for fagene som elevene skal ha nådd ved utgangen av hovedtrinnene. Sammenliknet med tidligere læreplaner styrer LK06 dermed ved å formulere forventninger til resultat og i mindre grad ved å foreskrive hvordan undervisningen skal utformes. Hensikten er at skolen i større grad skal kunne tilpasse innhold, arbeids- og organiseringsformer til lokale og individuelle hensyn, med høyere måloppnåelse som resultat. Rektor har et særskilt ansvar for at skolens undervisningspersonale følger de sentrale læreplanene, og også at det sikres samordning av kompetansemål, fordeling av kompetansemål og bygging av progresjon innenfor fagene. I opplæringsloven 2-3 fjerde ledd heter det at «Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1». Rettslige krav Rektor skal sikre skolens arbeid med planer for opplæringen gjennom: Enten felles maler for årsplaner eller periodeplaner og kontroll av at malene anvendes. Eller et system som sikrer at samtlige lærere følger LK06. Rektor skal sikre at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket: Enten ved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året. Eller ved at det samordnes mellom kollegiet på høyere/lavere trinn om fordeling av kompetansemål. Dokumentasjon og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt eksempler på ukeplaner, individuelle arbeidsplaner, årshjul og plan for satsingen Vurdering for læring. Temaet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene. Inderøy kommune deltok i pulje 3 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, men Sandvollan skole var ikke en av prosjektskolene. Nå har imidlertid kommunen bestemt at alle skolene skal være med i ei lokal videreføring av prosjektet. Skolen har laget en egen plan for dette arbeidet. Skolen benytter ikke maler for årsplaner, og det er heller ikke lagt føringer for hvilke komponenter disse planene skal inneholde. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at det ble arbeidet mye med læreplanene da LK06 ble innført, men at dette ikke i særlig grad er ivaretatt av hele organisasjonen i ettertid. Det er ikke utarbeidet en felles mal som sikrer de innholdsmessige kravene til en lokal læreplan, og det er heller ikke gjennomført en felles 8

prosess med drøftelser knyttet til de ulike fagenes læreplan, progresjonen i faget eller fordeling av kompetansemål på trinn i fagene. Det blir dermed opp til hver enkelt lærer/hvert team å bygge opp en læreplan som dekker det man mener er vesentlig i det enkelte fag på det aktuelle trinnet. I egenvurderingsskjemaene fra lærergrupper og skoleledelse framkommer det at det per dato ikke sikres at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemål i Kunnskapsløftets læreplaner. Da LK06 var ny, ble det gjort en grundig jobb i utvelgelsen av læreverk, og planene har et lokalt tilsnitt på mange tema. Gjennom intervju kom det fram at flere lærere følger progresjonen i læreverkene, og at det stort sett er samme lærer som følger elevene i hvert enkelt fag gjennom hovedtrinnet. Den enkelte lærer og teamene jobber med ukeplaner og undervisningsopplegg. Malene har egen kolonne for mål. Av eksempler på ukeplaner fra skolen kan vi se at kompetansemål brytes ned til læringsmål. Ukeplanene legges ut på nett, og gjennom intervju kom det fram at lærere opplever at skolens ledelse har kontroll med planene. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at skolen hver vår har en gjennomgang av hver enkelt elev sitt læringsutbytte. Da brukes tester og kartleggingsprøver som kilder, og det vurderes tiltak for kommende skoleår. Gjennom denne gjennomgangen får rektor en oversikt over måloppnåelse for hver enkelt elev ut fra LK06 sine mål. Kilder som benyttes er stort sett knyttet til de grunnleggende ferdighetene som måles gjennom nasjonale prøver, samt tester som benyttes i norsk, matematikk og engelsk. Fylkesmannen mener derfor at denne kontrollen ikke ivaretar helheten i Kunnskapsløftet. Sandvollan skole jobber systematisk og grundig med lokalt læreplanarbeid på ukenivå, men vi kan ikke se føringer gitt for det lokale arbeidet med læreplaner i et lengre tidsperspektiv gjennom f.eks maler, krav til innhold i planer eller fokus på temaet i skolens fellestid. Vi kan heller ikke se at rektor gjennomfører noen form for kontroll av læreplaner eller på annen måte sikrer at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemål for hvert hovedtrinn. I e-post av 16.12.2013 skisserer rektor ved Sandvollan skole en planlagt prosess med det lokale arbeidet med læreplaner. En planlagt framdriftsplan er også lagt ved. Det er satt av tid til arbeidet, og det ligger føringer for hva som skal gjøres i tiden framover mot vinterferien. Fylkesmannen er av den oppfatning at de tiltakene som beskrives kan være et godt utgangspunkt for å få sikret at det lokale arbeidet med læreplaner er i tråd med gjeldende regelverk, men at vi per i dag holder fast ved vår konklusjon om lovbrudd. Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Sandvollan skole har ikke rutiner for å kvalitetssikre at det lokale arbeidet med læreplaner er i tråd med gjeldende regelverk jf. oppl.l. 2-3 fjerde ledd sammenhold med forskrift til oppl.l. 1-1. 9

3.3 Individuell underveisvurdering Vurdering av elever er en del av skolens kjernevirksomhet, og det er viktig at det er fastsatt klare rammer for hvordan vurderingsarbeidet skal gjennomføres. All vurdering som gjennomføres i grunnskolen, med unntak av eksamen og standpunktvurdering, er underveisvurdering. Underveisvurderingens formål er å fremme læring samt å gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og den skal kort sagt beskrive målsettinger for læringsarbeidet (hva eleven skal lære), elevens faglige ståsted på vurderingstidspunktet og gi en veiledning om hvordan eleven kan øke sitt læringsutbytte. Klare rammer for vurderingsarbeidet er viktig for å sikre elevenes rettssikkerhet. Vurderingspraksisen skal være i samsvar med de kravene som stilles i forskrift til opplæringsloven. Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i grunnopplæringen. En vurderingspraksis som er læringsorientert gir bedre muligheter for faglig utvikling, særlig for svakt presterende elever. 1 Vurdering som har læring som mål, er et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte for alle. For tilsynstemaet individuell underveisvurdering kontrolleres fem bestemmelser i forskrift til opplæringsloven: 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13. Disse er organisert i fem deltemaer: Krav til organiseringen og innholdet i underveisvurderingen, den halvårlige samtalen, halvårsvurderingen i fag, vurdering av tilfredsstillende utbytte og rektors ansvar for underveisvurdering. 3.3.1 Rettslige krav til organiseringen og innholdet i underveisvurderingen Elevene kjenner til målene for opplæringen i fag. Elevene vet hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Elevene får tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. Elevene har informasjon om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Underveisvurderingen blir gitt løpende og systematisk. Resultater av vurderingen fører til endringer som ivaretar kravet til tilpasset opplæring. Elevene er involvert i læringsarbeidet ved at de vurderer egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling. Dokumentasjon og vurdering 1 Black and William (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: Kings College; Black and William (229) Developing the Theory of Formative Assessment. I: Educational Assessment, Evaluation and Accountability, Vol 21 no. 1 side 5-31. Springer Netherlands 10

Vi har fått oversendt eksempler på ukeplaner, oversikt over kartlegginger/tester, rutine for oppfølgingstiltak, aktivitetsplan, maler for elevsamtaler eller utviklingssamtaler, ukeprøver, individuelle arbeidsplaner og plan for arbeidet med Vurdering for læring. Det er dessuten gjort rede for dette kontrollområdet i egenvurderingsskjemaene. Gjennom opplysninger gitt i egenvurderingsskjema og intervju, samt ukeplaner som er vedlagt dokumentasjonen, kan vi se at Sandvollan skole gjør målene for opplæringen kjent for elevene. Delvis kan vi se læringsmål skriftlig på ukeplaner og årsplaner, og delvis hører vi om en praksis for å gjennomgå læringsmålene muntlig med elevene i oppstarten av timen eller læringsøkten. Dette bekreftes også av elevene vi intervjuet. Vi ser eksempler fra flere trinn, flere fag og hos flere lærere på at elevene gjøres kjent med målene for opplæringen. De målformuleringene vi har sett har en konkret og målbar karakter. Det er et større fokus på det korte tidsspennet, enn det lange. Underveisvurderingen skal være løpende. Det vil si at den skal være en kontinuerlig del av opplæringen og prege måten opplæringen gjennomføres på. Det vil derfor være naturlig at kriterier eller forventninger til læring i de ulike opplæringssituasjonene kommuniseres muntlig og underveis i prosessen. Vi ser ikke skriftlige spor i dokumentasjonen, verken av kriterier eller kjennetegn på måloppnåelse, men vi fikk gjennom intervju høre om en praksis for å gjennomgå krav/forventninger/kriterier muntlig med elevene for eksempel i bokstavinnlæringen. Dette vil tydeliggjøre for elevene hva det blir lagt vekt på i vurdering, og det vil også veilede elevene i læringsarbeidet. Eksemplene på ukeplaner som er vedlagt dokumentasjonen har også målformuleringer som er av en slik art at de grenser opp mot kriterier. Ofte gjennomfører skolen ukeprøver hvor elevene nettopp prøves i disse målene/kriteriene. Her framkommer derfor tydelig hva som blir vektlagt i vurdering. Gjennom underveisvurderingen skal elevene få tilbakemelding som viser hva de mestrer i fagene, og hvordan de kan øke kompetansen sin. Vi finner ikke skriftlig dokumentasjon på dette arbeidet, men på dette kontrollområdet er det heller ikke krav til skriftlighet. Det skal kun dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Vi ser eksempelvis at det brukes ulike maler for utviklingssamtalene. I flere av disse malene er det forholdsvis stort fokus på trivsel og andre sosiale mål, og mindre på beskrivelser av kompetanse i fagene, og tilbakemelding om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Gjennom opplysninger gitt i intervju og i egenvurderingsskjemaene kan vi se at det nok er litt ulik praksis mellom fag, trinn og mellom lærere. På de laveste trinnene beskrives en praksis for modellering. Dette vil gi elevene veiledning i hvordan de kan øke kompetansen sin. Også på de høyere trinnene beskrives at det skjer mye muntlig veiledning i undervisningen. Det beskrives at ukeprøvene fungerer som veiledning for elevene. Her framkommer det hva elevene kan, og det gis veiledning i hvordan de kan øke kompetansen sin. Resultater av underveisvurderingen skal bidra til å ivareta kravet om tilpasset opplæring. Skolen har en plan for bruk av kartleggingsverktøy som skal brukes på de ulike trinnene. Det finnes også en egen rutine for hvordan resultater fra disse skal følges opp videre. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at det er en lav terskel for å drøfte enkeltsaker eller grupper med rektor og/eller spes.ped.-koordinator.det beskrives også en praksis for å håndtere saker raskt, og gjennom ulike tiltak innenfor rammen av den ordinære opplæringen. Fylkesmannen kjenner også til at Sandvollan skole har lite spesialundervisning på sin skole. Dette forsterker vårt inntrykk av at skolen raskt fanger opp elever som har lav progresjon, og samtidig setter inn tiltak innenfor ordinær tilpasset opplæring så raskt som mulig. 11

Det framkom i egenvurderingsskjemaene at det benyttes skjema for egenvurdering i noen få fag. Kriterier eller kjennetegn på måloppnåelse er lite brukt på skolen. Skolen bruker mål for uken, eller timen, og målene vil klart kunne være rettesnor for elevene i egenvurderingen. I forkant av utviklingssamtalen får elevene et skjema som skal fylles ut. I dette ligger også en mulighet for å vurdere sin egen kompetanse, eget arbeid og faglige utvikling i fagene. Skjemaene er ulike, og ikke alle har en struktur som sikrer at en slik egenvurdering i fagene finner sted. Fylkesmannens konklusjon Sandvollan skole gjennomfører en individuell underveisvurdering i tråd med forskrift til opplæringsloven 3-1 (4), 3-2 jf. 3-11 ( 1 og 2) og 3-12 jf. Oppll. 2-3 og 3-4. 3.3.2 Rettslige krav til den halvårlige samtalen Skolen har en implementert rutine for gjennomføring av halvårlige samtaler med elevene. Samtalen gir elevene kunnskap om nåværende kompetanse, mål for læringsarbeidet (LK06) og hvordan de kan oppnå forbedring. Dokumentasjon og vurdering Sandvollan skole har et årshjul som beskriver ulike aktiviteter gjennom året. Kontaktmøter to ganger per år er en av disse aktivitetene. Elevsamtaler/utviklingssamtaler gjennomføres i forkant av kontaktmøtene, og elevene deltar også sammen med sine foresatte på selve kontaktmøtet. Det er satt frist for når kontaktmøtene skal være gjennomført, og det bekreftes i intervju at rektor sikrer at dette skjer. Gjennom dokumentasjonen har vi sett ulike eksempler på skjema som brukes på disse møtene. Samtalene skal gi eleven innsikt i egen kompetanse i alle fag, mål for faget og veiledning om hvordan han/hun kan øke sin kompetanse i faget. Malene som er utarbeidet gir en struktur for innholdet i samtalen. Vi kan ikke se at denne strukturen i seg selv sikrer minimumskrav knyttet til den halvårlige samtalen. En stor del av malen er viet sosiale mål og trivsel. Dette er også viktige områder, og skal også ivaretas, i sær hvis skolen har valgt å slå sammen den halvårlige samtalen med foreldresamtalen jf. Forskrift til opplæringsloven 20-3. Gjennom intervju og opplysninger gitt i egenvurderingsskjemaene kan vi se at skolen har gode rutiner knyttet til å gjennomføre halvårlige samtaler, men at de ikke har rutiner for sikring av innholdet i samtalen. I e-post fra Sandvollan skole av 16.12.2013 er en ny mal med krav til innholdet i de halvårlige samtalen lagt ved. I malen er alle fagene tatt inn, og det er en egen kolonne for beskrivelse av elevens kompetanse på vurderingstidspunktet, og en annen for meldinger om hvordan eleven 12

skal øke sin kompetanse. Dette er innholdskomponentene i den halvårlige samtalen. Det tidligere omtalte årshjulet er rutinen som sikrer at de halvårlige samtalene skjer, og sammenholdt med malen vi nå har fått tilsendt, så vil de innholdsmessige komponentene det stilles krav om i de halvårlige samtalene, også bli ivaretatt. Fylkesmannens konklusjon Sandvollan skole har en implementert rutine for en halvårlig samtale som sikrer at samtalen gir elevene tilbakemelding på nåværende kompetanse, på forbedringspotensial og på hvordan oppnå forbedring jf. Forskrift til opplæringsloven 3-11 (3). 3.3.3 Rettslige krav til halvårsvurderingen i fag Halvårsvurderingen skal gi informasjon om elevens kompetanse i alle fag. Halvårsvurderingen gir veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Dokumentasjon og vurdering På Sandvollan skole er halvårsvurderingen muntlig, og lagt inn i de halvårlige samtalene (Utviklingssamtalene/kontaktmøtene). Det framkommer i intervju og i egenvurderingsskjema at det er basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) som vektlegges. De halvårlige samtalene er nedfelt i skolens aktivitetsplan og årshjul. I disse rutinene er samtalen datofestet, og det er også beskrevet hvem som har ansvaret for gjennomføring. Slik sikres at den halvårlige samtalen, som på Sandvollan skole skal inneholde halvårsvurdering i fag, faktisk gjennomføres. En halvårsvurdering i fag skal inneholde to komponenter; en beskrivelse av elevens kompetanse i fagene og en veiledning om hvordan han/hun kan øke sin kompetanse. En slik sikring av innholdet i halvårsvurderingen kommer ikke fram i aktivitetsplanen eller årshjulet (rutinen). Skolen bruker ulike maler for de halvårlige samtalene. Enkelte av disse malene har en struktur som kan sikre at halvårsvurderingen inneholder de kravene som ligger i forskrift til opplæringslovens 3-13. Andre har det ikke. Her er altså ikke en enhetlig praksis, og ikke klart definerte krav til hva halvårsvurderingen skal inneholde. Rektor på en skole kan sikre at halvårvurderingene i fag innholdsmessig tilfredsstiller kravene gjennom rutiner og føringer eller kontroll. Forskriften har ingen krav til at halvårsvurderingen skal være skriftlig. Gjennom intervju framkom heller ikke slike krav til halvårsvurderingen på Sandvollan skole. Rektor kan derfor vanskelig sikre regeletterlevelse på dette kontrollområdet gjennom kontroll av vurderinger. Fylkesmannen konkluderer med at skolen ikke oppfyller lovkravet på dette kontrollområdet. 13

I e-post av 16.12.2013 bekrefter rektor at halvårsvurderingen i fag gis i de halvårlige samtalene. De halvårlige samtalene inngår i skolens årshjul, og er en rutine som bidrar til å sikre at de gjennomføres. Vedlagt tilbakemeldingen av 16.12.2013 var også en revidert aktivitetsplan. I denne planen omtales halvårsvurderingen, og det gis føringer for hvem som skal gjennomføre dem, når de skal gjennomøfres og hva de skal inneholde. Sammenholdt med revidert mal for de halvårlige samtalene bidrar disse dokumentene til å sikre at elevene på Sandvollan skole får halvårsvurderinger i tråd med gjeldende regelverk. Fylkesmannens konklusjon Sandvollan skole har sikret at alle elever får halvårsvurdering i alle fag jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. 3.3.4 Rettslige krav til vurdering av tilfredsstillende utbytte av opplæringen Skolen har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rutinene sikrer at det for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av minimum: - arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljø Skolen gjennomfører tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dokumentasjon og vurdering På dette kontrollområdet kreves en implementert rutine. En rutine krever skriftlighet, og at rutinen er implementert vil si at den er systematisk anvendt over tid. Resultater av underveisvurderingen skal bidra til å ivareta kravet om tilpasset opplæring. Skolen har en plan for bruk av kartleggingsverktøy som skal brukes på de ulike trinnene. Det finnes også en egen rutine for hvordan resultater fra disse skal følges opp videre. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at det er en lav terskel for å drøfte enkeltsaker eller grupper med rektor og/eller spes.ped.-koordinator. Det beskrives også en praksis for å håndtere saker raskt, og gjennom ulike tiltak innenfor rammen av den ordinære opplæringen. Skolen har valgt å styrke den ordinære opplæringen ved å legge ut rammetimer til tolærersystem. 14

Gjennom intervju framkom eksempler på ulike tilpasninger som gjøres med hensyn til organisering, tilrettelegging og metodebruk for enkeltelever eller grupper av elever. I dokumentasjonen ser vi eksempler på individuelle arbeidsplaner, kurskontrakter og dagsplaner som viser hvordan man ivaretar kravet til tilpasset opplæring for enkeltelever og grupper innenfor rammen av den ordinære opplæringen. Fylkesmannen kjenner også til at Sandvollan skole har lite spesialundervisning. Dette forsterker vårt inntrykk av at skolen raskt fanger opp elever som har lav progresjon, og samtidig setter inn tiltak innenfor ordinær tilpasset opplæring så raskt som mulig. Fylkesmannens konklusjon Sandvollan skole har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen jf. Forskrift til opplæringsloven 3-11 (4) jf oppl.l. 5-1 og 5-4. 3.3.5 Rettslige krav til rektors ansvar for underveisvurdering Rektor sikrer at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurdering i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper. Rektor sikrer at faglæreren gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter. Dokumentasjon og vurdering Sandvollan skole har nylig begynt å jobbe med temaer innenfor satsingen Vurdering for læring. De har laget en egen plan for arbeidet, og har en ressursperson på skolen. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at rektor også før prosjektstart har satt fokus på temaet underveisvurdering i lærernes fellestid. Rektor gjennomfører et årlig møte med alle lærere, der måloppnåelse for hver enkelt elev gjennomgås. Rektor vil, gjennom denne samtalen, kunne avdekke om lærere kjenner og kan beskrive arbeidet med målene i fagene, og hvor godt de kjenner elevenes faglige ståsted, og utviklingspotensiale. Dette vil kunne være en indikator på hvorvidt lærere gjennomfører underveisvurdering i tråd med lovens krav. Dette kontrollområdet stiller krav til at rektor sikrer at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurdering i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper, og at han/hun samtidig sikrer at halvårsvurdering gis. Det stilles ikke krav om noen skriftlig rutine eller implementert rutine. For å belyse hvorvidt rektor i tilstrekkelig grad har sikret at den nevnte underveisvurderingen blir gitt i tråd med lovens krav, må dette kontrollområdet ses i sammenheng med kap 3.3.1 og 15

3.3.3, som omhandler organisering og innhold i underveisvurderingen og halvårsvurderingen i fag. På kontrollområde nr 1 (kap 3.3.1) ble det konkludert med at Sandvollan skole gjennomfører underveisvurdering i tråd med forskriftens bestemmelser. Når det gjelder det andre kontrollområdet (kap 3.3.3) så ble det konkludert med at Sandvollan skole ikke har rutiner knyttet til halvårsvurdering i alle fag og på alle trinn. Det er uklart om denne vurderingen er lagt til den halvårlige samtalen, og det framkommer heller ingen føringer for hva en slik halvårsvurdering skal inneholde. Fylkesmannen konkluderer med at dette kontrollområdet ikke er sikret i tilstrekkelig grad. Gjennom vedlagt dokumentasjon og tilbakemelding i e-post av 16.12.2013, kom Fylkesmannen til ny konklusjon på kontrollområdet i rapportens kapittel 3.3.3 (Halvårsvurdering i fag). Som en følge av dette, vil Fylkesmannen nå konkludere med at rektor sikrer at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurdering i tråd med lovkrav. Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Sandvollan skole sikrer at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurdering i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper jf. Oppll. 2-3 (4) og forskrift til oppl.l. 3-13. 16

4. Pålegg om endring På bakgrunn av vurderinger og konklusjoner gitt i rapportens kapittel 3 gir Fylkesmannen ett pålegg: 1. Inderøy kommune skal sørge for at rektor ved Sandvollan skole sikrer at skolens lærere følger LK06, og at samtlige kompetansemål i fagene blir dekket jf. oppl.l. 2-3(4.) Inderøy kommune skal se til at rektor ved Sandvollan skole: Sikrer at skolens arbeid med planer for opplæringen gjennom felles maler for årsplaner/periodeplaner eller system som sikrer at samtlige lærere følger LK06. Sikrer at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket enten ved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året, eller ved at det samordnes mellom kollegiet på høyere/lavere trinn om fordeling av kompetansemål. 5. Anbefalinger Fylkesmannen anbefaler Inderøy kommune å ta en gjennomgang av hva som ligger i begrepet skolebasert vurdering for å bidra til en felles forståelse av begrepet på alle nivå. 6. Klageadgang Den endelige tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. Eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram til kommunen som skoleeier, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage, se forvaltningsloven 32. 17

Vedlegg: 1. Oversikt over innsendt dokumentasjon Egenvurderingsskjema fra rektor Egenvurderingsskjema fra lærergruppe 1.-4. trinn Egenvurderingsskjema fra lærergruppe 5.-7. trinn Vedlegg: 1. Kartleggingsverktøy som skal brukes på Sandvollan skole 2. Beskrivelse samarbeidsmøter 3. Aktivitetsplan 4. Ståstedsanalysen Sandvollan skole 5. Maler utviklingssamtalen/elevsamtalen og mal for oppfølging 6. Eksempel på ukeprøve 7. Eksempel på dagsplan 8. Eksempel på arbeidsplan 9. Eksempel kontrakter lesekurs, og avtale om fokus på skrift 10. Årshjul 11. Plan for arbeidet med prosjektet Vurdering for læring, Sandvollan skole 2013-14 12. Eksempler på ukeplaner 13. Mål med arbeidet 121005 «Mot nye mål» 14. Kvalitetsplan for grunnskolen 2013-2017 Følgende dokument ble ettersendt etter den foreløpige rapporten 16.12.2013: 1. Tilbakemelding med beskrivelse av tiltak for å rette lovstridig praksis med vedlegg: a) Aktivitetsplan for vårhalvåret 2013-2014 b) Plan for arbeidet med revidering av lokale læreplaner og ny årsplanmal c) Mal for halvårlig samtale og vurdering i fag d) Kartleggingsverktøy som skal brukes ved Sandvollan skole 2. Deltakere i tilsynet Funksjon: Intervju Åpningsmøte Sluttmøte Rektor ved Sandvollan skole X X X 3 lærere fra 1.-4. trinn ved X X X Sandvollan skole 3 lærere fra 5.-7. trinn ved X X X Sandvollan skole 4 foreldrerepresentanter fra X X X (1) 18

FAU ved Sandvollan skole 3 elever fra 5.-7. trinn ved Sandvollan skole X Tilsynsteamet fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag besto av: Randi Segtnan og Ragnhild Sperstad Lyng. Sistnevnte var tilsynsleder. Dessuten deltok jurist Tore Haugnes på sluttmøtet. 19