FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Pilotering av Felles nasjonalt tilsyn

Transkript

1 Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Pilotering av Felles nasjonalt tilsyn ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN Sørum kommune Frogner skole Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Saksbehandler: Jan Petter Nielsen Direkte telefon: E-post: Org.nummer: NO

2 Innhold 1. Innledning side 3 2. Gjennomføring av tilsynet side 4 3. Kontrollområde for tilsynet side Skolens arbeid med opplæringen i fag side Rektors ansvar side Individuell underveisvurdering i fag side Krav til organisering og innhold i underveisvurderingen side Halvårlig samtale og halvårsvurdering i fag side Vurdering av tilfredsstillende utbytte av opplæringen side Særskilt språkopplæring side Vurdering av retten til særskilt språkopplæring side Plikten til å fatte vedtak side Plikten til å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk underveis i opplæringsløpet side Pålegg om retting side Klage side Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet side 25 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon side 26 Vedlegg 2: Oversikt over de som er intervjuet side 28 Vedlegg 3: Spørreskjema for elever og foresatte side 29 2

3 1. Innledning Det skal i gjennomføres et nytt felles nasjonalt tilsyn. Hovedtemaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen, med hovedfokus på skolens kjerneaktiviteter; organisering av opplæringen og underveisvurdering. Tilsynet skal omfatte alle elever, herunder elever med rett til spesialundervisning, punktskriftopplæring, tegnspråkopplæring og særskilt språkopplæring. Våren 2013 gjennomføres det en pilotering av det kommende tilsynet i fylkene Oslo og Akershus, Rogaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Hensikten med piloteringen er blant annet å teste ut innretningen av tilsynet og kontrollområdet. Tilsynets ulike temaer er fordelt mellom fylkene, bortsett fra temaet underveisvurdering som piloteres i alle de fire fylkene. Formål med tilsynet Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever i grunnskoler og videregående skoler får et tilfredsstillende utbytte av den opplæringen som gis. For å kontrollere rettssikkerheten til de svakeste elevgruppene, er det også sentralt å gjennomføre kontroll med skolenes forvaltningskompetanse. Tilsynet skal gjøre kommunen og skolene bedre rustet til å etterleve det styringsgrunnlag som foreligger. Innen opplæringssektoren vil det si å bidra til at skoleeier og skolene etterlever opplæringsloven med forskrifter. Kommunens ansvar Tilsynet er innrettet for å kontrollere både skoleeier- og skolenivå. Skoleeier har etter opplæringsloven første ledd ansvar for at kravene i loven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. I denne piloteringen har skoleeier fått relativt lite fokus. Når det nye nasjonale tilsynet settes i gang fra 2014, skal skoleeier involveres i større grad. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra de områdene som er kontrollert i tilsynet. 3

4 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med at kommuner og fylkeskommuner oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene). Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon fra Sørum kommune og Frogner skole, samt muntlige opplysninger gjennom intervjuer. Egenvurderingsskjemaer Denne piloten introduserer en ny metode for å innhente informasjon. Frogner skole er bedt om å fylle ut egenvurderingsskjemaer. Det bærende hensynet i denne selvevalueringen er kompetanseheving og igangsetting av prosesser på så vel skolen som hos skoleeier, Sørum kommune. Når det nye nasjonale tilsynet settes i gang fra 2014, skal egenvurderingsskjemaene fylles ut i etterkant av en veiledningsrunde gjennomført av Fylkesmannen. Innholdet i egenvurderingene er knyttet opp til hele kontrollområdet for tilsynet. Svarene skal gis som JA eller NEI, og ha begrunnelse og kildehenvisninger. Kildene det vises til i disse henvisningene, er en del av dokumentasjonen som Fylkesmannen vurderer i tilsynet (se vedlegg 1). Egenvurderingsskjemaene er utarbeidet med utvalgte spørsmål for tre forskjellige målgrupper: For skoleledelsen, utfylt av rektor. For lærere, utfylt av trinn. For lærer som gir særskilt språkopplæring. Når egenvurderingsskjemaene heretter omtales i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen benyttet forkortelsen EVS. Spørreundersøkelse I et tilsyn med stor vekt på underveisvurdering er det viktig å få med erfaringene fra både elever og foresatte. Fylkesmannen i Oslo og Akershus valgte derfor å gjennomføre en spørreundersøkelse. På denne måten blir stemmene fra langt flere elever og foresatte hørt enn det som er normalt gjennom de intervjuer som vanligvis avholdes i et tilsyn. Fylkesmannen utarbeidet et spørreskjema (se vedlegg 3) med 9 spørsmål hvor elever/foresatte skulle krysse av for JA eller NEI. Det ble lagt opp til at elevene skulle svare på spørsmål 1-6 alene, og spørsmål 7-9 sammen med (en av) de foresatte. For å sikre best mulig representativitet ba Fylkesmannen om at Frogner skole delte ut spørreskjemaet til hele klasser, og slik at alle fag ble representert og fordelt på klassene. Fylkesmannen fordelte fagene vilkårlig mellom klassene 6 ABC og 7 ABC. Dette fordi Fylkesmannen legger til grunn at de eldste elevene er best egnet til å svare på en slik undersøkelse, og fordi 6. og 7. trinn ikke ble involvert i utfyllingen av EVS, se ovenfor. 4

5 Fylkesmannen presiserte at å svare på spørreundersøkelsen var frivillig. Det kunne dermed blitt lav svarprosent. Det ble delt ut til sammen 192 spørreskjemaer til elever/foresatte. Vi fikk tilbake 138 utfylte skjemaer. Dette tilsvarer en svarprosent på hele 72 som er svært høyt i en frivillig undersøkelse. Fylkesmannen vil derfor benytte anledningen til å takke elever og foresatte for deltakelse i undersøkelsen. Vi vil også takke ledelse og lærere ved Frogner skole for bistand i gjennomføringen. Fylkesmannen har brukt svarene som et viktig grunnlag i vår vurdering av om skolen følger de aktuelle bestemmelsene som spørreundersøkelsen omhandlet. I tabellen nedenfor følger en oversikt over spørsmålene som ble stilt, samt resultatene av spørreundersøkelsen: Alle svar Ja Nei Blank Totalt 1. Får du vite av læreren hva du skal lære i faget? Får du vite hva læreren ser etter (legger vekt på) når han/hun gir deg en vurdering? Får du vite hvordan du ligger an i faget, og om du har lært det du skal? Får du også vite hva du må gjøre for å lære mer og bli bedre? Spør læreren deg om hvordan du selv synes du har jobbet med for eksempel oppgaven, framføringen eller prosjektet? Spør læreren deg om du selv synes at du har lært mer? Får du vurdering i faget minst to ganger i året? Får du da vite hvordan du ligger an i faget, og om du har lært det du skal? Får du også vite hva du må gjøre for å lære mer og bli bedre? Totalt Lesehjelp til tilsynsrapporten Når begrepet rutiner står i den enkelte overskrift/det enkelte spørsmål i rapportens kapittel 3, menes skriftlig dokumentert prosedyre eller fremgangsmåte. Rutiner skal være skriftliggjort for å være personuavhengig. Med implementert menes systematisk anvendt over tid i skolens daglige virke. Ved krav om implementert rutine har Fylkesmannen gjennom både EVS, spørreundersøkelse og intervjuer kontrollert om praksis er i samsvar med skriftlig rutine. For de spørsmålene hvor det ikke er krav til skriftlighet, har Fylkesmannen basert sin konklusjon på en sannsynlighetsvurdering. Grunnlaget for sannsynlighetsvurderingen er både EVS, spørreundersøkelse og intervjuer. Hvert av kapitlene 3.1, 3.2 og 3.3 har følgende inndeling: Rettslige krav Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Under Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger er det satt opp overskrifter formulert som spørsmål. Spørsmålene avspeiler de rettslige kravene, og Fylkesmannen konkluderer i hvert av spørsmålene med hvorvidt skolen oppfyller de rettslige kravene eller ikke. Dersom svaret er nei, fremkommer dette som korreksjonspunkt under Fylkesmannens konklusjon. I tilsynsrapportens kapittel 4 Pålegg om retting er det en oppsummering av alle pålegg og tilhørende korreksjonspunkt. 5

6 Fylkesmannen har benyttet enkelte forkortelser i denne foreløpige tilsynsrapporten: LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Oppl. Opplæringsloven EVS: Egenvurderingsskjemaer Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn dokumentasjon fra skolen, datert 4. april Mottak av dokumentasjon fra Frogner skole/sørum kommune, datert 24. april Åpningsmøte og intervjuer på Frogner skole, 27. mai Varsel om pålegg og foreløpig tilsynsrapport, datert 10. juni Sluttmøte 18. juni Frist for tilbakemelding på varsel om pålegg og foreløpig rapport, 28. juni Tilbakemelding fra Sørum kommune, datert 26. juni Tilsynsrapport og pålegg om retting, datert 27. juni 2013 Frist for Sørum kommune til å sende Fylkesmannen erklæring og redegjørelse er 18. oktober

7 3. Kontrollområde for tilsynet Hovedtemaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen, og tilsynet er delt inn på følgende måte: Skolens arbeid med opplæringen i fag: Fylkesmannen skal kontrollere om rektor har implementert rutiner, herunder om skolen gjennomfører tiltak, for å sikre at opplæringen gjennomføres i samsvar med LK06. Individuell underveisvurdering i fag: Fylkesmannen skal se på rutiner for og innholdet i den gjennomførte underveisvurderingen, herunder lærerens ansvar for å vurdere tilfredsstillende utbytte. Særskilt språkopplæring: Fylkesmannen skal se på saksbehandlingen, herunder kartleggingsplikten før vedtak om særskilt språkopplæring og underveis i opplæringen. 3.1 Skolens arbeid med opplæringen i fag Rektors ansvar Rettslige krav Oppll. 2-3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringa Fjerde ledd: Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplaner gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-5. Opplæringsloven 2-3 regulerer hva opplæringen skal inneholde. Innholdet i grunnskoleopplæringen er delvis fastsatt i loven og delvis gjennom forskrifter om Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Etter opplæringsloven første ledd er det kommunen som har ansvar for at kravene i lov og forskrift om opplæringens innhold blir oppfylt. Opplæringsloven 2-3 fjerde ledd legger i tillegg ansvar for opplæringen på undervisningspersonalet og rektor. Skoleeier er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrifter, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innholdet mellom årstrinn og innenfor hovedtrinnet. Kunnskapsløftets generelle del, fag- og timefordelingen og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skolen må deretter selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev. Rektor må sikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner. Herunder sikre at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket, enten ved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året, eller ved at det samordnes mellom undervisningspersonalet på høyere/lavere trinn om fordelingen av kompetansemål. 7

8 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Kvalitetssikrer rektor om hele undervisningspersonalet følger læreplanene for alle elever? Frogner skole er organisert i tre avdelinger; 1. og 2. trinn (avd. 1), 3. og 4. trinn (avd. 2) og trinn (avd. 3). I dokumentet Organisering og ledelse ved Frogner skole og skolefritidsordning fastslås følgende: Hver avdelingsleder har delegert personalansvar og oppfølging av den enkelte medarbeider og klasse i sin avdeling. Avdelingsleder skal drive oppfølging og støtte for sin avdeling/sitt personale, legge til rette for og overholde tidsfrister for videre rapportering til rektor. Avdelingsleder har delegert ansvar for oppfølging og gjennomføring av opplæring i tråd med opplæringslov, gjeldende læreplan og kommunale føringer i samarbeid med skolens rektor og øvrig ledelse. ( ) Rektor er overordnet leder for skole og SFO og skal aktivt støtte, veilede og kvalitetssikre organisasjonen i tråd med opplæringslov, gjeldende læreplan og kommunale retningslinjer og føringer. Som en følge av ovennevnte anser Fylkesmannen at de tre avdelingslederne er en del av skolens ledelse, samt at de har myndighet til å utføre kvalitetssikring på vegne av rektor. Rektor skriver i EVS at maler for periodeplaner utarbeides felles pr. avdeling og viser til eksempler som lærerne på hvert av trinnene 1-5 har vedlagt i EVS. Lærerne skriver det samme i EVS, og Fylkesmannen har mottatt flere eksempler både på halvårsplaner og ukeplaner. Sistnevnte viser konkrete mål for opplæringen. Lærerne skriver videre at de benytter målark/målkort, og Fylkesmannen har mottatt eksempler som gjelder pr. fag og halvår. Noen bruker i tillegg dagsmål og ukesmål, og enkelte skriver også timesmål på tavlen før undervisningsøkten starter. Både rektor og læreren som gir særskilt språkopplæring, skriver i EVS at elevene følger trinnets periodeplaner med individuelle tilpasninger. Rektor opplyste i intervju at skolen har en felles gjennomgang av halvårsplaner ved skolestart, og at det nå er satt en tidsfrist på ca. to uker inn i nytt halvår for ferdigstillelse. For nyansatte lærere er det tettere oppfølging. Det legges føringer for innholdet i malene, men ikke for utformingen. Det er tett samarbeid mellom de tre avdelingslederne og rektor, blant annet gjennom ukentlige møter. Dette ble bekreftet i intervju med de tre avdelingslederne. De opplyste videre at inndelingen av avdelingene er gjort om for bedre å sikre at kompetansemålene blir nådd. Avdelingslederne følger opp at trinnene leverer halvårsplanen, og de sjekker at både halvårsplaner og ukeplaner inneholder mål. Ved at avdelingslederne også har vikartimer på sine respektive trinn, følger de godt med i de klassene de har ansvaret for. Gjennom leder- og klassevandring får de dessuten god anledning til å kvalitetssikre at opplæringen er i samsvar med LK06. I intervju med lærerne på 6. og 7. trinn ble også samme praksis og kontroll bekreftet. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at rektor/avdelingslederne kvalitetssikrer om hele undervisningspersonalet følger læreplanene for alle elever. 8

9 Har kollegiet jevnlige drøftelser knyttet til skolens opplæring i lys av læreplanene for alle elever? Rektor skriver i EVS at skolen har ukentlige trinnmøter og avdelingsmøter, samt noe overordnet for hele personalet i fellestid. Dette ble bekreftet i intervju både med rektor, de tre avdelingslederne og lærerne. I tillegg tas temaet ofte opp på planleggingsdager ved oppstart av nytt skoleår. Avdelingslederne opplyste også i intervju at rektor setter av tid til planlegging av halvårsplaner i fellestid, og at planene ligger tilgjengelig på fellesområdet. Læreren som gir særskilt språkopplæring, skriver i EVS at det er drøfting og samarbeid med kontaktlærer. Fylkesmannen vurderer etter dette at kollegiet har jevnlige drøftelser knyttet til skolens opplæring i lys av læreplanene for alle elever. Fylkesmannens konklusjon Sørum kommune Frogner skole har oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder skolens arbeid med opplæringen i fag, jf. opplæringsloven 2-3 fjerde ledd. Det gis derfor ingen pålegg. 9

10 3.2 Individuell underveisvurdering i fag Krav til organisering og innhold i underveisvurderingen Rettslige krav Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 regulerer individuell vurdering i grunnskolen. Forskr. 3-1 Rett til vurdering Første ledd: Elevar i offentleg grunnskoleopplæring ( ) har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til unvdervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven ( ) kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Elever i offentlig grunnskoleopplæring har rett til vurdering. Retten til vurdering innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon på opplæringen. For å få rett til vurdering må eleven møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får et grunnlag for vurdering, jf. 3-3 tredje ledd. Det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringen, og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevene skal kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fag. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når vedkommende vurderer en prestasjon, og hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse. Kravet til at det skal være kjent, innebærer at elevene skal ha blitt gjort kjent med innholdet. Dette innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Forskr. 3-2 Formålet med vurdering Første ledd: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven ( ) undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane ( ). Andre ledd: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven ( ) aukar kompetansen sin i fag. Formålet med vurdering i fag er todelt: den skal bidra til læring og gi informasjon om elevens kompetanse. Både underveisvurdering og sluttvurdering er viktig for at formålet med vurdering skal oppnås. Underveisvurdering har en funksjon i elevens læreprosess. Vurderingen skal være et redskap for å hjelpe eleven videre i læreprosessen. Dette gjøres ved at vurderingen brukes av læreren for å tilpasse opplæringen til eleven, og for å bidra til at hennes/hans kompetanse i faget økes. 10

11 Forskr Undervegsvurdering Første ledd: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven ( ) aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og vere både munnleg og skriftleg. Andre ledd: Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven ( ) og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Tredje ledd: Eleven ( ) har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren ( ) om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga uten karakter, jf og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og Fjerde ledd: Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. I 3-11 første ledd er hensikten med underveisvurderingen gjentatt, jf. tilsvarende formulering i 3-2 andre ledd. Videre stiller bestemmelsen krav til at underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Dette innebærer at underveisvurderingen skal være en kontinuerlig del av opplæringen og prege måten opplæringen gjennomføres på. At vurderingsarbeidet skal være systematisk betyr at det må være planmessig, og at vurderingene følges opp og får konsekvenser for den videre opplæringen. Underveisvurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Andre ledd stiller krav til underveisvurderingens innhold. Underveisvurderingen skal gis som meldinger til eleven. For det første skal meldingene gi informasjon om elevens kompetanse vurdert i forhold til læreplanen for fag. For det andre skal meldingene være orientert mot det som skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Begge deler er viktig for at underveisvurderingen skal være et redskap for læring og for å tilpasse opplæringen. Forskr Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven ( ) er ein del av undervegsvurderinga. Eleven ( ) skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Eleven er en viktig ressurs i vurderingsarbeidet og skal involveres i det. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Egenvurderingen skal være knyttet til eget arbeid, egen kompetanse og faglig utvikling. 11

12 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Veileder lærerne elevene i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til? Innsendt dokumentasjon inneholder blant annet eksempler på ukeplaner fra ulike trinn. I ukeplanene er det satt opp læringsmål som er knyttet til opplæringen i det aktuelle tidsrommet for alle fag. Videre fremkommer det av både svarene i EVS fra lærene og i intervju med lærerne at læringsmålene blir gjennomgått med elevene i de ulike opplæringsøktene. På de laveste trinnene er det utviklet målark/målkort hvor kompetansemålene fra LK06 er brutt ned til konkrete mål for opplæringen i de ulike periodene. Et stort flertall av elevene svarer i spørreundersøkelsen at de får vite hvilke mål som gjelder for undervisningen i de ulike fagene. Ut ifra ovennevnte og elevenes svar vurderer Fylkesmannen at lærerne veileder elevene i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? De aller fleste av lærerne på trinn, bekrefter gjennom svarene i EVS at vurderingskriteriene blir gjennomgått muntlig underveis i opplæringen. Bruken av målark/målkort viser også at elevene blir kjent med hva det legges vekt på i vurderingen. Lærerne på 6. og 7. trinn opplyste i intervju at vurderingskriterier blir gjennomgått før større oppgaver eller før målprøvene gjennomføres. Et eksempel fra en oppgave på 7. trinn, Fordypning i et land, viser en oversikt over hva som vektlegges i vurderingen av besvarelsen. I spørreundersøkelsen svarer et stort flertall av elevene at de får vite hva læreren legger vekt på i vurderingen. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og sørger lærerne for å gi elevene veiledning om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget? Det ble opplyst i intervju med lærerne at elevene får tilbakemeldinger underveis i opplæringen, både skriftlig og muntlig. Tilbakemeldingene forteller hva elevene mestrer i de ulike fagene, og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Fylkesmannen har mottatt et eksempel fra norsk på 7. trinn som bekrefter en slik praksis. Lærerne opplyste også at flere lærere gir tips til elevene om riktig studieteknikk som et ledd i å veilede om hva de kan gjøre for å øke sin kompetanse. Av lærernes EVS går det frem at tilbakemeldinger og veiledninger skjer både i elevsamtaler og i undervisningssituasjoner. Svarene i elevenes spørreundersøkelse viser dessuten at et klart flertall opplever både å få vite hva de mestrer i de ulike fagene, og hva de må gjøre for øke kompetansen sin. Etter en sannsynlighetsvurdering anser Fylkesmannen at lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og at lærerne sørger for å gi elevene veiledning om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. 12

13 Resulterer vurderingsarbeidet i justeringer i undervisningsopplegget? I lærernes EVS blir det opplyst at de tilpasser og endrer undervisningsopplegget, samt at de repeterer fagstoff etter behov. Samme praksis ble bekreftet av de lærerne Fylkesmannen intervjuet. De opplyste i tillegg at de kan gjennomføre en prøve om igjen dersom vurderingsarbeidet viser at det er nødvendig. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen det som sannsynlig at vurderingsarbeidet resulterer i justeringer i undervisningsopplegget. Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får vurdere eget arbeid og egen faglige utvikling? I EVS gir lærerne ulike svar på om, og i hvilken grad elevene involveres i eget læringsarbeid. Lærerne på 1. trinn opplyser at dette ikke gjøres før elevene går på 2. trinn. På 2. trinn skriver lærerne at de involverer elevene i eget læringsarbeid gjennom daglige samtaler, mens de på 3. trinn svarer at elevene verken involveres i vurdering av eget arbeid eller egen faglig utvikling. På 4. trinn blir det i EVS opplyst at det ikke finnes faste rutiner for dette utenom elevsamtalene. Lærerne på 5. trinn svarer at elevene involveres i eget læringsarbeid ved at de får vurdere sitt eget arbeid, men at elevene ikke vurderer sin egen faglige utvikling. Fylkesmannen kan ikke se at de tilsendte malene for elevsamtaler inneholder punkter om verken vurdering av elevens eget arbeid eller egen faglig utvikling. Skjemaet Forberedelse til utviklingssamtale inneholder riktig nok enkelte spørsmål om elevens vurdering av eget arbeid, men ikke noe om den faglige utviklingen. I intervju med lærere på 6. og 7. trinn ble det opplyst at det på 6. trinn blir brukt loggbøker i perioder som et ledd i egenvurderingsarbeidet. Fylkesmannen har mottatt kopi av A-plan for 6. trinn. Her er alle fag listet opp, og elevene skal for hvert enkelt mål krysse av for hva de mener de kan og ikke kan. I intervjuet ble det videre opplyst at det på 7. trinn blir spurt om hva elevene mener de får til og ikke får til, i forkant av prøver. I tillegg blir elevenes egenvurderinger tatt opp på både elevsamtaler og utviklingssamtaler. På spørsmål om lærerne involverer elevene i eget læringsarbeid, opplyste avdelingslederne i intervju at tror vi har et forbedringspotensiale, det bør settes mer i system. Det gjøres, men på ulike måter. Svarene i spørreundersøkelsen viser at 76 elever mener de får vurdere sitt eget arbeid, mens 56 svarer at de ikke får gjøre dette. På spørsmålet om elevene får vurdere sin egen faglige utvikling, svarer 58 elever ja og 68 nei. Praksis ved skolen viser store variasjoner i arbeidet med å involvere elevene i eget læringsarbeid. Elevenes svar bekrefter dette. Etter en helhetsvurdering vurderer Fylkesmannen at ikke alle elevene ved Frogner skole i tilstrekkelig grad blir involvert i eget læringsarbeid ved at de både får vurdere eget arbeid og egen faglige utvikling. Fylkesmannens konklusjon Sørum kommune Frogner skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav til organisering og innhold i underveisvurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven Sørum kommune må i denne forbindelse se til at rektor ved Frogner skole: Sørger for at lærerne involverer elevene i eget læringsarbeid ved at de får vurdere eget arbeid og egen faglige utvikling. 13

14 3.2.2 Halvårlig samtale og halvårsvurdering i fag Rettslige krav Forskr Undervegsvurdering Tredje ledd: Eleven ( ) har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren ( ) om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga uten karakter, jf og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og Eleven har rett til en samtale med kontaktlæreren én gang per halvår, jf tredje ledd. Ansvaret for samtalen er lagt til kontaktlærer. Faglæreren kan gjennomføre samtalen for sitt fag, dersom dette er bestemt av skoleeier eller rektor. Temaet for samtalen skal være elevens utvikling i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fagene. Kravet til samtale gjelder for hele grunnopplæringen. Det er ikke stilt krav til samtalens lengde eller form. Samtalen kan gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen etter 3-13, og/eller sammen med samtalen med foreldre i grunnskolen, jf Dersom dette gjøres må kontaktlærer kontrollere at kravene til underveisvurdering er oppfylt for både halvårsvurderingen og samtalen om faglig utvikling. Forskr Halvårsvurdering i fag for elevar Første ledd: Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syns kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Andre ledd: Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Tredje ledd: Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Fjerde ledd: I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, og ved slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket. Syvende ledd: Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette. Halvårsvurderingen i fag er en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal beskrive elevens kompetanse i faget, og gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Det er opp til skolen hvordan halvårsvurderingen organiseres, men halvårsvurderingen bør ses i sammenheng med fagsamtalen etter 3-11 tredje ledd. Det skal gis halvårsvurdering uten karakter i hele opplæringsløpet. 14

15 Som hovedregel stilles det ikke noe krav til at halvårsvurderingen skal være skriftlig, utover at karakterer i forbindelse med halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal dokumenteres skriftlig, jf første ledd. Det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt, jf. andre ledd. Fra 8. årstrinn skal elevene også ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurdering fra 8. årstrinn består altså av halvårsvurdering uten og med karakter. Det skal være direkte samsvar mellom disse vurderingene. Informasjon om elevens faglige ståsted er grunnlaget og en nødvendig forutsetning for den karakteren som blir satt. Karakteren som fastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Det er rektor som er ansvarlig for at lærerne gjennomfører halvårsvurderingen. Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Har skolen en implementert rutine for halvårlig samtale med elevene, som sikrer at samtalen gir elevene tilbakemelding på nåværende kompetanse og på hvordan oppnå forbedring? Har skolen en implementert rutine for halvårsvurdering i alle fag, hvor det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? På Fylkesmannens spørsmål om Frogner skole gir halvårsvurderingen samtidig med utviklingssamtalen (halvårlig samtale), opplyste rektor i intervju at de ikke skiller mellom disse to ulike vurderingene. Denne praksisen ble også bekreftet av de tre avdelingslederne og lærerne i intervju. Rektor skriver i EVS at elevsamtaler gjennomføres systematisk i forkant av utviklingssamtaler. Lærerne skriver i EVS at foreldrene er med på utviklingssamtalen, og at en slik samtale gjennomføres to ganger i året. Om innholdet i samtalene viser de ulike lærergruppene til maler som er vedlagt EVS. Skolen har i Veiviseren fastsatt datoer for utviklingssamtaler for både høst og vår; henholdsvis i periodene oktober og mars. Tidspunkt for samtalene er etter Fylkesmannens vurdering fastsatt slik at læreren har et tilstrekkelig grunnlag for å gi en halvårsvurdering. Fylkesmannen anser derfor at det foreligger en skriftlig rutine for tidspunkt for gjennomføring av utviklingssamtalen (halvårlig samtale). Både halvårlig samtale og halvårsvurdering skal gi eleven tilbakemelding på nåværende kompetanse og hvordan kompetansen kan forbedres. Av mottatt dokumentasjon ser Fylkesmannen at skolen bruker mange ulike maler for elev- og utviklingssamtaler, samt forberedelser til disse. 2., 3. og 4. trinn bruker malen Utviklingssamtale for ( ), med overskriftene Faglig vurdering og Orden og oppførsel. Denne malen viser at det skal gis tilbakemelding både på hva eleven kan og hva som skal til for å oppnå målene. Malen omtaler imidlertid kun fagene norsk, engelsk og matematikk, i tillegg til orden og oppførsel. Dette tilsynet omfatter kun fag, og Fylkesmannen vurderer i denne rapporten derfor ikke skolens rutiner og praksis knyttet til orden og oppførsel. 1. trinn bruker ikke malen Utviklingssamtale for ( ), men i stedet Utviklingssamtale vår Sistnevnte mal omhandler faglig kompetanse, men kun for fagene norsk, engelsk og matematikk. 15

16 På 3. og 4. trinn brukes i tillegg til Utviklingssamtale for ( ) også en mal kalt Utviklingssamtaleskjema. Denne malen viser at samtalen omhandler både tilbakemelding på nåværende kompetanse og hvordan oppnå forbedring i alle fag. Fylkesmannen har mottatt flere ulike skjemaer som 5. trinn bruker. Det er imidlertid uklart hvilke skjemaer som er forberedelser, og hvilke som brukes i selve utviklingssamtalen. Fylkesmannen kan heller ikke se at noen av disse malene sikrer at elevene får tilbakemelding på nåværende kompetanse og hvordan oppnå forbedring i alle fag. 6. trinn bruker skjemaet Vurdering som inneholder alle fag. Malen sikrer i tillegg at eleven får tilbakemelding på nåværende kompetanse og hvordan oppnå forbedring. 7. trinn bruker ett av de samme skjemaene som 5. trinn. Denne malen dekker alle fag, men Fylkesmannen kan ikke se at skjemaet sikrer at elevene får tilbakemelding på nåværende kompetanse og hvordan oppnå forbedring. Alle intervjuene bekreftet bruken av de ulike malene. Det ble også opplyst at elevene får tilbakemeldinger i andre fag enn norsk, engelsk og matte. På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at skolen har en god praksis for gjennomføringen av og innholdet i utviklingssamtalene. Som nevnt ovenfor anser Fylkesmannen at det foreligger en skriftlig rutine for tidspunkt for gjennomføring av utviklingssamtalen (halvårlig samtale). Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at skolen har gode nok skriftlige rutiner som sikrer innholdet i utviklingssamtalen. Fylkesmannen konkluderer derfor med at Frogner skole ikke har en implementert rutine for halvårlig samtale og halvårsvurdering i alle fag, hvor det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Fylkesmannens konklusjon Sørum kommune Frogner skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder halvårlig samtale og halvårsvurdering i fag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 tredje ledd og Sørum kommune må i denne forbindelse se til at rektor ved Frogner skole: Implementerer en skriftlig rutine for halvårlig samtale og halvårsvurdering i alle fag. Rutinen må sikre at det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. 16

17 3.2.3 Vurdering av tilfredsstillende utbytte av opplæringen Rettslige krav Rettslige krav Forskr Undervegsvurdering Fjerde ledd: Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og fjerde ledd presiserer sammenhengen mellom den systematiske og kontinuerlige underveisvurderingen, og vurderingen av om eleven trenger spesialundervisning. Etter opplæringsloven 5-1 har elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, rett til spesialundervisning. Det følger av 5-4 første ledd at undervisningspersonalet skal vurdere om en elev trenger spesialundervisning, og melde fra til rektor når en elev har behov for spesialundervisning. Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Har skolen en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Rektor skriver i EVS at skolen gjennomgår og drøfter elevresultater på trinnene for å se på mulig årsak og alternative metoder når resultatene ikke viser tilfredsstillende måloppnåelse. På Fylkesmannens spørsmål om skolen vurderer tilfredsstillende utbytte i alle fag, opplyste rektor i intervju at de vurderer tilfredsstillende utbytte i fagene norsk, engelsk og matematikk, og at det er jevnlige kartlegginger i alle fag gjennom målprøver. Hun sa videre at tilfredsstillende utbytte primært blir drøftet av lærerne på trinnet, og at det er satt av tid på trinn/avdelinger. Lærerne viser i EVS til tester og kartlegginger, for eksempel LUS og Carlsten. I intervju bekreftet de det rektor sa om vurdering av tilfredsstillende utbytte i de ulike fagene. Lærerne sa videre at det sitter i veggene, og at vurderingen foregår via trinnsamarbeid. De opplyste også at de ikke har noen skriftlig rutine på dette, men at det står om norsk, engelsk og matematikk i Veiviseren. Avdelingslederne opplyste i intervju at målprøvene fanger opp alle fag, og at disse prøvene blir mest brukt på avdeling 3 ( trinn). De brukes i mer varierende grad på de to andre avdelingene, hvor vurderingen foretas mer etter enkeltprøver. Avdelingslederne opplyste også at skolen ikke har noen skriftlig rutine eller krav om dette. Veiviseren inneholder i kapittel 2.4 Skolekalender med frister og forskjellige innleveringer for hele skoleåret. Der fremkommer det at LUS-rapportering skal foretas fire ganger i året, og nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning på 5. trinn er tidfestet. Kapittel inneholder dessuten datoer og tidspunkter for nasjonale prøver, LUS, multitester, Carlsten og lesetesten. Det rettslige kravet innebærer at det skal foretas en vurdering av om alle elever får tilfredsstillende utbytte av opplæringen i alle fag. Fylkesmannens inntrykk er at det er mye god praksis ved Frogner skole, og at lærerne jevnlig gjennomfører kartlegginger i norsk, matematikk og engelsk. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at de nevnte elementene fra kapittel 2.4 og i Veiviseren i tilstrekkelig grad ivaretar kravet om en skriftlig, implementert rutine for alle fag. 17

18 Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Frogner skole ikke har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Sikrer rutinen at det for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av minimum: a) Arbeidsmetoder? b) Vurderingspraksis? c) Læringsmiljøet? Kapittel 3.1 i Veiviseren heter Vurdering i grunnopplæringen og inneholder informasjon om vurdering, herunder om formål, underveis- og sluttvurdering. Etter Fylkesmannens vurdering er imidlertid innholdet i dette kapitlet for generelt til å tilfredsstille kravet om en rutine. Fylkesmannen kan heller ikke se at innholdet sikrer at lærerne skal gjennomføre en vurdering av punktene a, b og c ovenfor. Heller ikke kapittel 2.4 og i Veiviseren, med rutiner for norsk, engelsk og matematikk, inneholder disse tre punktene. Fylkesmannen anser at Frogner skole mangler en rutine som sikrer at det for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av minimum arbeidsmetoder, vurderingspraksis og læringsmiljø. Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Som nevnt ovenfor skriver rektor i EVS at skolen gjennomgår og drøfter elevresultater på trinnene for å se på mulig årsak og alternative metoder når resultatene ikke viser tilfredsstillende måloppnåelse. I intervju opplyste rektor at elever noen ganger drøftes anonymt i rutinemøter med PP-tjenesten, og at dette kan resultere i ny utprøving av for eksempel metoder og opplegg. Lærerne skriver i EVS at når det er tid og kapasitet, får enkelte elever veiledning og andre arbeidsmetoder tilpasset seg. Noen påpeker at det ikke alltid er lett å gjennomføre individuelle tiltak når man er alene med 25 elever. Andre skriver at de gir tilpasset opplæring, og at de diskuterer i kollegiet og med leder. Lærerne viser ellers til rutinemøter og rektors møte. Iverksetting av ulike tiltak ble bekreftet av lærerne og avdelingslederne i intervju. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at Frogner skole gjennomfører tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannens konklusjon Sørum kommune Frogner skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder vurdering av tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 fjerde ledd. Sørum kommune må i denne forbindelse se til at rektor ved Frogner skole: Implementerer en skriftlig rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rutinen må sikre at det gjennomføres vurdering av minimum: a) Arbeidsmetode b) Vurderingspraksis c) Læringsmiljøet 18

19 3.3 Særskilt språkopplæring Rettslige krav 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Første ledd: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Andre ledd: Morsmålopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Tredje ledd: Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Fjerde ledd: Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresgna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Formålet med bestemmelsen er at eleven skal bli god nok til å følge den vanlige opplæringen. Særskilt språkopplæring etter denne bestemmelsen er en rettighet, men ikke en plikt for den enkelte elev. En avgjørelse av om eleven har rett til særskilt språkopplæring er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Det må foretas en individuell vurdering av den enkelte elevs behov for særskilt språkopplæring. Kommunen skal kartlegge elevenes ferdigheter i norsk både før det fattes vedtak om særskilt språkopplæring, og underveis i opplæringen. Dette har sammenheng med at særskilt språkopplæring skal være en overgangsordning frem til eleven kan delta i den ordinære opplæringen. Kartleggingen må være forsvarlig, det vil si at den må gi et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens ferdigheter. Særskilt språkopplæring skal gis ved den skolen eleven går på. Elever som har rett til særskilt norskopplæring etter 2-8, skal få opplæring etter tilpasning til læreplanen i norsk eller opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 bokstav e. Det er ikke anledning til å gjøre avvik fra fag- og timefordelingen, velge bort fag eller kompetansemålene i læreplanene i vedtak om særskilt språkopplæring. Om nødvendig har elever med annet morsmål enn norsk og samisk også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk) eller begge deler. Hver enkelt elev må vurderes individuelt i forhold til om slik opplæring anses nødvendig. Det avgjørende for vurderingen er om eleven har behov for slik opplæring for å bli i stand til å følge den ordinære opplæringen ved skolen. Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven går på, mens tospråklig fagopplæring skal gis ved den skolen eleven går på. Eventuell morsmålsopplæring kommer i tillegg til den ordinære opplæringen og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme. Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. 19

20 3.3.1 Vurdering av retten til særskilt språkopplæring Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Har skolen en implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk? Fylkesmannen har mottatt følgende dokumenter fra Sørum kommune: Opplæring for minoritetsspråklige elever oversikt i kortversjon Plan for kvalitetssikring av opplæring for elever med annen språkbakgrunn enn norsk ved grunnskolene i Sørum kommune Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Rektor bekreftet i intervju at Frogner skole benytter de kommunale dokumentene i arbeidet med særskilt språkopplæring. Rutiner for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk er beskrevet i de to sistnevnte dokumentene. Det fremkommer hvem som er ansvarlig for kartleggingen, samt ulike metoder og aktuelle kartleggingsverktøy. Læreren som gir særskilt språkopplæring, har i sin EVS også vist til kommunens rutiner. Rektor har i sin EVS i tillegg oppgitt LUS-rapportering, Udirs kartleggingsprøver, nasjonale prøver, Carlsten og lesetester på spørsmålet om kartlegging. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at Frogner skole har en implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. Hvis eleven har behov for særskilt språkopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring? Det fremkommer både av kommunens plan og veileder at behovet for tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring skal vurderes. Ett av vedtakene om særskilt språkopplæring inneholder dessuten tospråklig fagopplæring. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at Frogner skole har rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Fylkesmannens konklusjon Sørum kommune Frogner skole har oppfylt opplæringslovens krav til vurdering av retten til særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8 første og fjerde ledd. Det gis derfor ingen pålegg. 20

21 3.3.2 Plikten til å fatte vedtak Rettslige krav En avgjørelse av om eleven har rett til særskilt språkopplæring, er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Enkeltvedtaket skal sette rammen for hva slags særskilt språkopplæring eleven har krav på. Vedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Det følger av forvaltningsloven 24 at enkeltvedtak skal begrunnes, og 25 stiller krav til begrunnelsens innhold. Begrunnelsen skal blant annet vise til de regler og de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Etter 28 og 29 kan enkeltvedtak påklages, med en klagefrist på 3 uker. I underretning om vedtaket skal det gis opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans, samt fremgangsmåten ved klage, jf. 27. Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Fattes det vedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring, og fattes det vedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven innrulleres i den ordinære opplæringen? I EVS fra rektor og læreren som gir særskilt språkopplæring, er det svart bekreftende på spørsmålet om det fattes vedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring. Kommunen har felles mal for enkeltvedtak etter 2-8. Rutinene i forbindelse med vedtak er beskrevet i dokumentet Opplæring for minoritetsspråklige elever oversikt i kortversjon. Det fremkommer også av Sørum kommunes Plan for kvalitetssikring ( ) at det skal fattes vedtak om særskilt språkopplæring. Fylkesmannen har i tillegg fått tilsendt to eksempler på vedtak fra Frogner skole for skoleåret 2012/2013. Rektor opplyste i intervju at det ikke er fattet vedtak om opphør av særskilt språkopplæring det siste halvannet året. Hun bekreftet imidlertid at vedtak om opphør vil bli fattet i de tilfeller der det er aktuelt. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at Frogner skole fatter vedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring. Fremgår det av vedtaket: a) Omfang eventuell kobling opp mot ordinær opplæring? I de to vedtakene Fylkesmannen har vurdert, er omfanget av særskilt norskopplæring angitt i timer. Det er ikke spesifisert at dette gjelder årstimer, men det er oppgitt at vedtaket gjelder skoleåret 2012/2013. b) Hvilken læreplan eleven skal følge? Det fremkommer ikke av vedtakene hvilken læreplan eleven skal følge. c) Organisering (annen skole)? I det ene vedtaket fremkommer det at Opplæringen skal benyttes som individuell forsterkning med tolk i klasseromsituasjonen. I det andre vedtaket står det at Opplæringen organiseres i liten gruppe. Vedtakene angir altså hvordan timene til særskilt norskopplæring og tospråklig opplæring skal organiseres. 21

22 d) Kompetanse? Vedtakene fra Frogner skole innholder opplysninger om kompetanse hos undervisningspersonalet. I det ene vedtaket er det opplyst at opplæringen skal gis av tolk, mens det andre vedtaket presiserer at opplæringen skal gis av pedagog. Konklusjon for punktene a-d: Etter Fylkesmannens vurdering fremgår det både omfang, organisering og kompetanse av vedtakene. Hvilken læreplan eleven skal følge, fremgår derimot ikke. Fattes det vedtak i samsvar med kravene i forvaltningsloven om: a) Begrunnelse for konklusjonene? Vedtakene viser til opplæringsloven 2-8 og retten til særskilt språkopplæring til elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Vedtakene viser også til den kartleggingen som er gjennomført av eleven, og til resultatet av kartleggingen. Etter Fylkesmannens vurdering er begrunnelsen i vedtakene i samsvar med kravene i forvaltningsloven. b) Informasjon om reglene for klage? De to vedtakene Fylkesmannen har vurdert, inneholder informasjon om klageadgang, herunder om klageinstans og klagefrist. Konklusjon på punkt a og b: Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at Frogner skole fatter vedtak som er i samsvar med kravene i forvaltningsloven når det gjelder begrunnelse for konklusjonene og informasjon om reglene for klage. Fylkesmannens konklusjon: Sørum kommune Frogner skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder plikten til å fatte vedtak, jf. opplæringsloven 2-8, jf. forvaltningsloven kapittel IV og V. Sørum kommune må i denne forbindelse se til at rektor ved Frogner skole: Fatter vedtak hvor det fremgår hvilken læreplan eleven skal følge. 22