ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Sør-Trøndelag fylkeskommune, Tiller videregående skole 20. september

2 Innhold Innhold Tilsynets tema og formål... 3 Bakgrunn for tilsynet... 3 Innretningen av tilsynet... 3 Formål med tilsynet... 3 Rettsregler som det føres tilsyn med... 4 Tilsynets kontrollområder... 4 Kommunens ansvar Gjennomføring av tilsynet... 4 Hjemmel for tilsynsvirksomheten... 4 Faktagrunnlaget for tilsynet... 4 Gangen i tilsynet... 5 Avklaring av begreper i denne rapporten... 5 Om Tiller videregående skole... 5 Om denne rapporten Kontrollområder for tilsynet Lokalt læreplanarbeid og planlegging av undervisningen... 6 Rettslige krav... 6 Observasjoner og vurderinger... 7 Fylkesmannens konklusjon Egenvurdering... 8 Rettslige krav... 8 Observasjoner og vurderinger... 8 Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering halvårsvurdering i fag... 9 Rettslige krav... 9 Observasjoner og vurderinger... 9 Rettslige krav... 9 Observasjoner og vurderinger - halvårsvurdering med karakter Observasjoner og vurderinger - halvårsvurdering uten karakter Fylkesmannens konklusjon - underveisvurdering Elevenes læringsutbytte Rettslige krav Observasjoner og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolens system for å sikre at krav i lov og forskrift er oppfylt Rettslige krav Observasjoner og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vedlegg 1 - Oversikt over innsendt dokumentasjon og intervju

3 1. Tilsynets tema og formål Tilsynets hovedtemaer er (a) planlegging av undervisningen med utgangspunkt i læreplanverket og (b) underveisvurdering av elever. Elevvurdering skal fremme elevers læring. Den skal utvikle elevers holdning til eget arbeid, venne dem til å ta ansvar, tydeliggjøre hvor de står og hvor de skal, og med det, utvikle evnen til å ta riktige valg. Elevvurdering skal sikre god faglig kommunikasjon mellom elev og lærer, mellom hjem og skole og mellom skole og samfunn. Skoler som arbeider systematisk med elevvurdering rapporterer om økt bevissthet i elevenes læringsarbeid og dermed gode læringsresultater for elevene. For å sikre en god vurderingspraksis, for alle elever, er det viktig at vurderingsarbeidet i skolen er kollektivt forankret og forutsigbart. Bakgrunn for tilsynet I perioden gjennomføres et nytt felles nasjonalt tilsyn i regi av Utdanningsdirektoratet. Hovedtemaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen, med hovedfokus på skolens kjerneaktiviteter; organisering av opplæringen og underveisvurdering. Våren 2013 gjennomføres det en pilotering av det kommende tilsynet i fylkene Oslo og Akershus, Rogaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Hensikten med piloteringen er blant annet å teste ut innretningen av tilsynet og kontrollspørsmålene. Pilottilsynene skal gjennomføres som ordinære tilsyn. Lovstridige forhold som påvises utløser en handlingsplikt hos kommunen og eventuelle pålegg om retting i etterkant av tilsynet er bindende for kommunen i samsvar med kommuneloven 60d. Innretningen av tilsynet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har avgrenset pilottilsynet til fagene norsk og matematikk; dette gjelder både knyttet til temaet skolens arbeid med opplæringen i fag og temaet individuell underveisvurdering. Tilsynet skal omfatte alle elever, herunder elever med rett til spesialundervisning, punktskriftopplæring, tegnspråkopplæring og særskilt språkopplæring. I utgangspunktet var derfor elevenes rettigheter til opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 en del av pilottilsynet. Med bakgrunn i funn underveis i pilottilsynet har Fylkesmannen valgt å gjennomføre et særskilt, egeninitiert tilsyn med dette temaet. Funn basert på dokumentasjon og observasjoner som er innhentet i forbindelse med pilottilsynet inngår dermed i det egeninitierte tilsynet. Disse funn er ikke omtalt i denne rapporten. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil motta varsel om tilsyn med elevenes rettigheter etter opplæringsloven 3-9 i eget brev. Formål med tilsynet Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever/lærlinger får et tilfredsstillende utbytte av den opplæringen som gis. For å kontrollere rettssikkerheten til elevene, er det vesentlig også å se nærmere på skolenes forvaltningskompetanse. 3

4 Tilsynet skal gjøre kommuner og skoler bedre rustet til å etterleve det styringsgrunnlag som foreligger. Innen opplæringssektoren vil det si at skoleeier og skolene etterlever opplæringsloven med forskrifter. Læreplanverket inngår i dette regelverket. Rettsregler som det føres tilsyn med Opplæringsloven (oppll) 3-4 første og annet ledd (Innhold og vurdering i den videregående opplæringen) Forskrift til oppll 1-3 første ledd (Videregående opplæring) Forskrift til oppll 3-11 første til fjerde ledd (Underveisvurdering) Forskrift til oppll 3-12 (Egenvurdering) Forskrift til oppll 3-13 (Halvårsvurdering for elever i fag) Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven er kommentert i rundskriv Udir Dette rundskrivet er lagt til grunn for utformingen av de rettslige krav som er gjengitt i innledningene til kapittel 3 i denne rapporten. Tilsynets kontrollområder Med utgangspunkt i regelverket som det føres tilsyn med, er tilsynet delt i fire kontrollområder: 1. Skolens arbeid med opplæring i fag a. Lokalt læreplanarbeid og planlegging av undervisningen 2. Underveisvurdering a. Elevenes egenvurdering b. Halvårsvurdering i fag c. Tilfredsstillende utbytte av opplæringen 3. Skolens system for å sikre at krav i lov og forskrift er oppfylt Kommunens ansvar Skoleeier har etter opplæringsloven første ledd ansvar for at kravene i loven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. I denne piloteringen er imidlertid ikke dette kravet tilsynets hovedfokus. 2. Gjennomføring av tilsynet Hjemmel for tilsynsvirksomheten Etter opplæringslova 14-1 har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene). Reglene i kommunelova kapittel 10 A gjelder for denne tilsynsvirksomheten. Faktagrunnlaget for tilsynet Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon fra Sør- Trøndelag fylkeskommune og Tiller videregående skole, samt opplysninger gitt gjennom intervjuer av skolens ledelse, fagkoordinatorer, pedagogisk personale og elever. Gjennom pilottilsynet har vi i tillegg prøvd ut egenvurdering som en ny metode for å innhente informasjon i tilsynssammenheng. Ledelsen og pedagogisk 4

5 personale innenfor norsk- og matematikkfaget ved Tiller videregående ble bedt om å fylle ut egenvurderingsskjemaer (EVS). Hensikten med egenvurderingen er å sette i gang utviklingsprosesser på skolen og hos skoleeier. De utfylte skjemaene er i tillegg en viktig informasjonskilde for tilsynsmyndigheten, og de brukes under forberedelsen av tilsynsbesøkene. Gangen i tilsynet Mars 2013 Varselbrev, med frist for innsending av dokumentasjon 10. april April Mai Juni September Dokumentgjennomgang Tilsynsbesøk på skolen Utsending av foreløpig tilsynsrapport Sluttmøte med skoleeier og skoleledelsen Rettingsarbeid og dokumentasjon Utsending av endelig tilsynsrapport Avklaring av begreper i denne rapporten Når denne rapporten omhandler begrepet rutine i kapittel 3, menes en skriftlig dokumentert prosedyre eller fremgangsmåte. Rutiner skal være skriftliggjort for ikke å være personavhengige. Når denne rapporten omhandler begrepet implementert rutine, menes at en rutine er systematisk anvendt over tid i skolens daglige virke. Ved krav om implementert rutine har Fylkesmannen gjennom både egenvurderingsskjema, annen innsendt dokumentasjon og intervju kontrollert at praksis er i samsvar med dette kravet. På de kontrollspørsmålene hvor det ikke er krav til skriftlighet, har Fylkesmannen basert sin konklusjon på en skjønnsmessig vurdering. De skjønnsmessige vurderingene bygger både på egenvurderingsskjema, annen innsendt dokumentasjon og intervju. Om Tiller videregående skole Tiller videregående skole ledes av rektor, assisterende rektor og et lederteam bestående av fagledere. Disse har et helhetlig ansvar for ulike utdanningsprogram ved skolen. Lærere som arbeider sammen innenfor samme utdanningsprogram og trinn hører til samme team, med egen koordinator. Innenfor de ulike fagene er det opprettet faggrupper som har ansvar for den faglige og pedagogiske utviklingen. Arbeidet koordineres av fagkoordinatorer. Om denne rapporten Fylkesmannen understreker at tilsynsrapporten ikke gir noen helhetsvurdering av skolen. Rapportens konklusjoner er avgrenset til områdene som er kontrollert i tilsynet, innenfor fagene norsk og matematikk. 5

6 3. Kontrollområder for tilsynet3.1 Lokalt læreplanarbeid og planlegging av undervisningen Rettslige krav Innhold i opplæringen Opplæringsloven 3-4 første ledd fastsetter at forskriftene gitt av Kunnskapsdepartementet er bindende for innhold og vurdering i videregående opplæring. I følge forskrift til opplæringsloven 1-3 skal videregående opplæring være i samsvar med Læreplanverket og den fastsatte tilbudsstrukturen. Læreplanverket omfatter den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringen og fag- og timefordelingen. Sentrale dokumenter i denne sammenheng er rundskriv Udir Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur, og Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Regelverket innebærer at undervisningen skal sette elevene i stand til å nå de kompetansemålene som er nedfelt i LK06. Kravet er forskriftsfestet og dermed innebærer en manglende etterlevelse av denne bestemmelsen et lovbrudd. I følge opplæringsloven 3-4 andre ledd skal rektor organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første ledd. Dette kan skje gjennom lokale læreplaner i fagene som ramme for det videre arbeid med planleggingen av opplæringen. Skolen må deretter vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev. Lokalt læreplanarbeid Et viktig prinsipp for utformingen av LK06 er at kun kompetansemålene for opplæringen er fastsatt sentralt, mens metoder for opplæring og fordeling av kompetansemålene over tid avgjøres lokalt. Dette krever at skoleeier og skolen arbeider med læreplanene slik at de konkretiseres for det enkelte årstrinnet og utdanningsprogrammet. I følge forskrift til opplæringsloven 1-3 siste ledd skal opplæringen i fellesfagene tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Læreplanverket stiller altså krav til et lokalt læreplanarbeid. Kompetansemålene kan være generelle og vage, og må operasjonaliseres. Kompetansemålene gir mål for læring, ikke mål på læring. Skolen skal derfor lage den struktur for opplæringen som LK06 ikke gir. Denne strukturen skapes gjennom å knytte kompetansemål til et innhold, det vil si peke på hva eleven skal lære og når. Målet med strukturen i undervisningen er å danne en progresjon i lærestoffet. Denne skal skolen selv utforme gjennom det lokale arbeidet med læreplaner. For å sikre at opplæringen faktisk skjer i samsvar med læreplanverket, må det lokale læreplanarbeidet dokumenteres. Dette kan skje gjennom f.eks. årsplaner eller periodeplaner for fagene hvor kompetansemålene er brutt ned/operasjonalisert i delmål eller tilsvarende beskrivelser av hva elevene skal kunne eller mestre. Slike læringsmål kan igjen knyttes til det konkrete undervisningsinnholdet. Kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse er et nyttig hjelpemiddel i denne sammenhengen. 6

7 Rektor må ha rutiner for å sikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner. Slike rutiner kan være felles maler for årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner eller kontroll av årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner. Rutinene må tilpasses lokale forhold. Det er videre et krav at skolen skal informere alle elever om hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til, jf. avsnitt 3.3. Observasjoner og vurderinger Innholdet i opplæringen Tiller videregående skole har utviklet felles maler for årsplaner. I følge årsplanmalene skal undervisningsperiodene relateres til læreplanenes kompetansemål. Innsendte årsplaner og periodeplaner i fagene norsk og matematikk inneholdt i varierende grad relevante kompetansemål fra læreplanverket. Tiller videregående skole har iverksatt en plan for hvordan lokalt læreplanarbeid skal bli implementert i organisasjonen høsten Møter i fagnettverk og team skal bli brukt til dette formål. Arbeidet med konkretisering av kompetansemål vil også være et tema i medarbeidersamtalene som lederne har med pedagogisk personale. Skolen har tatt i bruk læringsplattformen It s learning og er i ferd med å legge undervisningsplaner ut til elevene her. Skolen har gjennomført opplæring av lærere i læringsplattformen. Læringsplattformen inneholder et verktøy som gjør det mulig å knytte års- og periodeplanene til læreplanverkets kompetansemål. Intervju med elever og lærere viser at læringsplattformen i varierende grad brukes av elevene og av lærerne. Utdanningsprogrammets kultur, elevens digitale kompetanse og motivasjon for skolearbeid er faktorer som påvirker bruken av læringsplattformen. Også lærernes kompetanse i bruken av læringsplattformen virker inn på bruken av den. Skolen har i september 2013 gjennomført kompetanseheving for pedagogisk personale i bruken av It s learning til utarbeidelse og publisering av års- og periodeplaner. Lokalt læreplanarbeid Intervju med lærerne i fagene norsk og matematikk viser at faggruppene drøfter læreplanens innhold med ujevne mellomrom. Faggruppene har arbeidet med kriterier for måloppnåelse, og eksempler på slike er sendt inn som en del av tilsynet. Utarbeidelse av slike kriterier oppleves som utfordrende av lærerne, og den konkrete nytteverdien i forhold til elevenes læringsarbeid vurderes av lærerne som varierende. I forbindelse med utarbeidelse av lokalgitt eksamen lages det vurderingskriterier for eksamensbesvarelser. I norskfaget er det utarbeidet vurderingskriterier til enkelte oppgaver som elevene arbeider med i faget, og arbeidene er også knyttet til konkrete læreplanmål. 7

8 Samtale med elever og intervju av lærere viser at det er en utfordring å kommunisere både kompetansemål og kriterier for måloppnåelse på en måte som fremmer læring. Fortsatt er det viktig med en konkret ansikt-til-ansikt formidling på disse områdene. På den andre siden pekes det på forskjeller i vurdering av elever i fellesfagene, avhengig av om de går på yrkesforberedende eller studieforberedende utdanningsprogram, noe som tilsier at det er behov å utvikle felles vurderingskriterier i fagene. Fylkesmannens konklusjon Skolens arbeid med innholdet i opplæringen er i samsvar med opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven Egenvurdering Rettslige krav I følge forskrift til opplæringsloven 3-12 er egenvurderingen til eleven en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Bestemmelsen er nærmere utdypet i rundskriv Udir Egenvurdering er gjort til en egen bestemmelse i forskriften for å understreke at det er viktig at eleven blir gitt muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling for å lære mer. Eleven er en viktig ressurs i vurderingsarbeidet og skal involveres i det. Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang får eleven innsikt i hva som skal læres og hvordan eleven lærer. Det er nytt at elevene skal ha mulighet til egenvurdering også ved vurdering med karakter. Det betyr ikke at elever overlates til å sette sine egne karakterer, men at de skal trenes i å forstå hva som forventes av dem for å få de ulike karakterene. Egenvurderingen vil være knyttet til elevens, lærlingens og lærekandidatens eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Dette er tre litt ulike dimensjoner. Det er et krav at skolen legger til rette for at elevene får muligheten til egenvurdering. Evnen til å vurdere seg selv er en egen kompetanse som må utvikles underveis i skoleløpet. Observasjoner og vurderinger Intervju med elever ved Tiller videregående skole viser at de bare i begrenset grad blir utfordret til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. I følge lærerne i matematikkfaget utfordrer de elevene til å vurdere eget faglig ståsted i forbindelse med fagsamtaler. Lærerne her har også utfordret elevene til å vurdere små prøver selv, eller for hverandre. Skolene skal høsten 2013 ta opp elevenes egenvurdering som et tema i lærerteamene. På denne måten skal det bli tydeligere på hvilke forventninger som stilles til elever og lærere når det gjelder gjennomføring av egenvurdering som del av underveisvurderingen. Egenvurderingsaktiviteter skal komme frem i års- og periodeplanene i de enkelte fagene. 8

9 Fylkesmannens konklusjon Skolens arbeid med elevvurdering er i samsvar med forskrift til opplæringsloven Underveisvurdering halvårsvurdering i fag A. Informasjon til elevene om kompetansemål og vurderingskriterier Rettslige krav Forskriftens bestemmelser om underveisvurdering krever at det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringen, og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Bestemmelsene klargjør at elevene skal kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fag. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når vedkommende vurderer en prestasjon, og hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. I en del vurderingssituasjoner vil det være rimelig at elevene også gjøres kjent med hva som kreves for å få de ulike karakterene, men læreren må i disse tilfellene vurdere behovet for detaljeringsgrad. Kravet til at det skal være kjent, innebærer at elevene skal ha blitt gjort kjent med kriteriene. Dette kravet innebærer noe mer enn at informasjonen for eksempel ligger i læringsplattformen eller kan fås ved å spørre faglærer. Observasjoner og vurderinger Intervju med lærere i fagene norsk og matematikk ved Tiller videregående skole viser at de er oppmerksomme på betydningen av informasjon rundt kompetansemål og vurderingskriterier. De har i mange sammenhenger gitt informasjon om dette til elevene, både gjennom planer og oversikter som de har utarbeidet og gjennom læreverkene de bruker i fagene norsk og matematikk. Intervju med elever viser at de kjenner til hovedbegrepene innenfor lærings- og vurderingsarbeidet. De har tilgang til kompetansemålene i læreverket og i læringsplattformen, men må i mange tilfeller selv oppsøke denne informasjonen. De kjenner i varierende grad til kompetansemålene i fagene norsk og matematikk, og til kriteriene knyttet til ulike vurderingssituasjoner. B. Halvårsvurdering med og uten karakter Rettslige krav Bestemmelsen 3-13 fastsetter at halvårsvurderingen i fag er en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal dekke to komponenter. Den skal for det første beskrive elevens kompetanse i faget. For det andre skal halvårsvurderingen bidra til elevens faglige utvikling. Det er fastsatt i første ledd siste setning at halvårsvurderingen skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Kravene som fremgår her, innebærer at en halvårsvurdering som utelukkende består av en karakter, vil være forskriftsstridig. 9

10 Det er opp til skolen hvordan dette organiseres, og halvårsvurderingen bør ses i sammenheng med fagsamtalen etter 3-11 tredje ledd. Halvårsvurderingen kan gis i samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd. I 3-13 tredje ledd er halvårsvurderingene fra 8. årstrinn regulert nærmere. Halvårsvurdering fra 8. årstrinn består av halvårsvurdering uten og med karakter. Det skal være direkte samsvar mellom disse. Informasjonen om elevens faglige ståsted er grunnlaget og en nødvendig forutsetning for den karakteren som blir satt. Karakteren kan gis litt etter at halvårsvurdering uten karakter er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen. Det understrekes at karakteren som fastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Bestemmelsen regulerer også når i opplæringen det skal gjennomføres halvårsvurdering på trinn med karakter. I videregående opplæring skal halvårsvurderingen gjennomføres midt i opplæringsperioden på hvert årstrinn. I fellesfag skal elevene ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret, dersom faget ikke blir avsluttet. Rektor har ansvaret for at faglærer gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter. Observasjoner og vurderinger - halvårsvurdering med karakter Tiller videregående skole tok i bruk It s learning som ny læringsplattform høsten I læringsplattformen dokumenteres de viktigste vurderingssituasjoner, og eleven får tilbakemelding på arbeidet sitt gjennom kommentarer i læringsplattformen eller direkte i besvarelsen. Innsendte utskrifter fra læringsplattformen og samtaler med elever viser at tilbakemeldingen i etterkant av vurderingssituasjoner er av varierende kvalitet i fagene norsk og matematikk. Intervju med elever og lærere viser også at tilbakemeldingen i læringsplattformen i varierende grad brukes av elevene. Utdanningsprogrammets kultur, elevens digitale kompetanse og motivasjon for skolearbeid er faktorer som påvirker bruken av tilbakemeldingene. I skolens vurderingskalender er det fastsatt tidspunkt for gjennomføring av halvårsvurdering med karakter. Grunnlaget for fastsettelsen blir dokumentert i læringsplattformen It s learning. Observasjoner og vurderinger - halvårsvurdering uten karakter Skolen har i sitt årshjul for vurdering fastsatt når ulike former for vurdering skal gis til elevene. Det er utarbeidet en rutinebeskrivelse for ulike typer samtaler som pedagogisk personale skal ha med elevene. På denne måten har skolen utviklet en rutine for å gi elevene en halvårsvurdering uten karakter, dvs. en tilbakemelding om faglig ståsted og en 10

11 framovermelding om hvordan eleven bør arbeide med faget. Det er fastsatt tidspunkt for gjennomføring av fagsamtaler. Skolen har utarbeidet en plan for implementering av nye rutiner høsten Fylkesmannens konklusjon - underveisvurdering Halvårsvurdering uten karakter er i samsvar med 3-13 i forskrift til opplæringsloven. Skolens arbeid med halvårsvurdering med karakter er i samsvar med 3-13 i forskrift til opplæringsloven. 3.4 Elevenes læringsutbytte Rettslige krav I følge fjerde ledd i 3-11 i forskriften skal læreren i forbindelse med underveisvurdering også ta stilling til om eleven har et forsvarlig utbytte av opplæringen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1 og undervisningspersonalets varslingsplikt dersom en elev etter deres vurdering har behov for spesialundervisning. Vurderingen læreren må gjøre etter 3-11 fjerde ledd handler ikke bare om å sette inn tiltak de første skoleårene, men om å undersøke løpende på alle årstrinn om elevene henger med faglig, for eventuelt å sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. Observasjoner og vurderinger Tiller videregående skole har iverksatt flere tiltak, særlig i faget matematikk, for å fange opp variasjonen i elevenes forutsetninger i fagene. Grunnlaget for dette er gjennomføring av kartleggingsprøvene i lesing og regning på Vg1. Skolen har også iverksatt tiltak for å kartlegge og følge opp elever som ikke får vurdering eller som får karakteren 1 ved halvårsvurdering med karakter. Intervju med lærere viser at det er noe uavklart hvilke rutiner som gjelder for elever som til tross for tilretteleggingstiltak ikke har et forsvarlig utbytte av opplæringen. I følge flere er dette et ansvar for kontaktlærer, som skal bringe saken videre til koordinator for spesialundervisning, men det er ikke utarbeidet noen felles rutine for hvordan den enkelte faglærer skal gå frem. Skolen har høsten 2013 iverksatt informasjonstiltak for å tydeliggjøre den enkelte faglærers ansvar for å vurdere om hver elev får et tilfredsstillende utbytte. Fylkesmannens konklusjon Skolens arbeid med vurdering av et forsvarlig utbytte er i samsvar med kravene i 3-11 i forskrift til opplæringsloven. 11

12 3.5 Skolens system for å sikre at krav i lov og forskrift er oppfylt Rettslige krav I følge opplæringsloven 3-4 andre ledd er det rektor som skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første ledd i samme paragraf. I følge forskriften 3-13 syvende ledd har rektor ansvar for at lærerne gjennomfører halvårsvurdering. Videre skal rektor sikre at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurderingen i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper. Observasjoner og vurderinger Ledelsen ved Tiller videregående skole har over tid utarbeidet en god del styrende dokumenter for læreplanarbeid og vurdering. Ledelsen har i den siste tiden arbeidet med å systematisere denne dokumentasjonen, og gjøre den godt tilgjengelig for de ansatte. Skolen har utviklet en strategi- og tiltaksplan for , med en oversikt over forbedringsområder. I tillegg er det utarbeidet en oversikt over fokusområder for perioden , der Vurdering for læring er valgt som ett av to fokusområder. Skolen har utarbeidet en bindende kalender for vurderingsarbeidet. Fagsamtalene (dvs. halvårsvurdering uten karakter) er omtalt, men de er ikke datofestet. I et eget regelverkshefte er de viktigste delene av vurderingsforskriften tatt med. Skoleeier har i februar 2013 fastsatt et system for oppfølging av fylkeskommunens ansvar i forhold til elevenes rett til vurdering. I dette dokumentet er det fastsatt en rekke tiltak som skal sikre at vurderingspraksis på skolenivå er i samsvar med kravene i regelverket. Skoleeier har utarbeidet et orienteringsskriv til elever og foresatte om rettigheter og plikter knyttet til vurdering. Her er de viktigste prinsippene for underveisvurdering forklart. Skolen innførte læringsplattformen It s learning høsten I denne forbindelse fikk det pedagogiske personale opplæring i bruken av verktøyet. Det er gitt enkelte retningslinjer i forbindelse med dokumentasjon i It s learning, f.eks. i forbindelse med halvårsvurdering med karakter og fag- og elevsamtaler. Intervju med ledelsen viser at man ser et potensiale for å gi underveis- og framovermeldinger gjennom verktøyet, men dette forutsetter at personalet kjenner til bruken av verktøyet enda bedre, og de mulighetene det gir. Skoleledelsen har fastsatt en møte- og temaplan for teamene, dvs. for de lærerne som arbeider sammen innenfor samme utdanningsprogram og trinn. I denne planen er underveisvurdering satt opp som et eget tema. Skoleledelsen har satt opp underveisvurdering som et fast tema både i forhold til medarbeidersamtaler og i forhold til dialogmøter med elevens tillitsvalgte. På denne måten kan det signaliseres forventninger, og status for arbeidet kan kartlegges uformelt. 12

13 Fylkesmannens konklusjon Skolens system for å sikre at regelverkskravene som er en del av tilsynet er oppfylt, er i samsvar med kravene i forskriften. 13

14 Vedlegg 1 - Oversikt over innsendt dokumentasjon og intervju Kun dokumenter som er blitt brukt for å vurdere skolens arbeid med lokalt læreplanarbeid og underveisvurdering er tatt med i oversiktene. Egenerklæringer fra skolens ledelse og fra faglærere i matematikk og norsk Dokumenter og maler skolenivå V Navn på dokumentet 1 Strategi- og tiltaksplan Fokusområder for perioden Regelverkhefte vurderingsforskrift 4 Vurderingskalender 2012/13 5 Program for planleggingsdager høsten Møteplan pedagogisk personale 7 Felles dagsorden teammøter 8 Mal for årsplan, arbeidsplan og kjennetegn for måloppnåelse 9 Manual for dokumentasjon av fagsamtaler 10 Beskrivelse av kontaktlærerfunksjon 11 Mal for invitasjon til underveis-samtale med elev og foresatte 18 Mal for medarbeidersamtale 19 Sakliste for rektors samtaler med tillitselever 20 Plan for implementering av tiltak knyttet til lokalt læreplanarbeid og underveisvurdering høsten Rutinebeskrivelse for ulike typer elevsamtaler (guide) Dokumenter og maler norsk Vg1 V N1 Navn på dokumentet Møteplan (generell) 14

15 N2 Årsplan norsk 1HO1 Terminplan N3a Kriterier for måloppnåelse N3b Vurderingskriterier diverse oppgaver N4 N5 N6 N7 N8 Terminplan norsk for døve og sterk tunghørte Årsplan norsk 1SS Underveisvurdering 1SS It s learning Årsplan, periodeplan norsk 1ST Underveisvurdering 1ST It s learning Dokumenter og maler matematikk Vg1 V M1 M2 M3 M4 M5 M9 Navn på dokumentet Års- og arbeidsplan 1PY Års- og arbeidsplan 1SS1, 1SS2 Kriterier for måloppnåelse Prøver Egenvurderingsskjema Vurdering av andres prøve Enkeltsaker knyttet til underveisvurdering i norsk og matematikk på Vg1 Intervju (i grupper) Skoleledelsen (rektor, assisterende rektor, fagledere) Fagkoordinator i norsk og lærere som underviser i norsk på Vg1 Fagkoordinator i matematikk og lærere som underviser i matematikk på Vg1 Elever på Vg1 innenfor utdanningsprogrammene Service og samferdsel og Studiespesialisering 15