RAPPORT 1. TERTIAL 2009 Frogn kommune 1
Innhold: 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 3 1.1 STYRINGSSYSTEMET... 3 1.2 OVERORDNET VURDERING AV STATUS PER 1. TERTIAL 2009... 3 2 SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE... 4 2.1 OPPVEKST OG OPPLÆRING... 4 2.2 VELFERD HELSE OG OMSORG... 5 2.3 KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV... 6 2.4 NÆRINGSPOLITIKK... 7 2.5 SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR... 7 2.6 MILJØ- OG BEREDSKAPSARBEID... 7 2.7 BOLIGPOLITIKK... 7 2.8 KOMMUNESTYREMELDINGER... 8 3 MEDARBEIDERE... 9 3.1 REKRUTTERE OG BEHOLDE... 9 3.2 NÆRVÆR... 9 3.3 KOMPETANSEUTVIKLING... 10 3.4 SENIORPOLITIKK... 11 3.5 VERDIIMPLEMENTERING... 11 3.6 PERSONALPOLITISK STRATEGI... 11 4 INFORMASJON OG INTERNE SYSTEMER... 12 5 ØKONOMI... 14 5.1 STATUS FINANSFORVALTNING... 14 5.2 KOMMUNESTYRETS VEDTATTE KUTT I BUDSJETTET FOR 2009 OG SENERE... 15 5.3 STATUS DRIFTSBUDSJETT FOR DE ENKELTE ENHETER... 16 5.4 FORSLAG TIL JUSTERINGER I DRIFTSBUDSJETTET... 22 5.5 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER PR 4.MAI 2009 I 1000 KRONER.... 23 6 STATUS VERBALVEDTAK (FRA BUDSJETTBEHANDLINGEN)... 24 2
1 RÅDMANNENS KOMMENTARER 1.1 Styringssystemet Kommunen benytter en form for balansert målstyring i sin planlegging og rapportering, m.a.o. planlegging og rapportering også på andre forhold enn de rent økonomiske. Vi bruker fire områder i vårt styringssystem. Disse er: Samfunn, tjenester og brukere: Kommunens evne til å skape en god utvikling for lokalsamfunnet. Kommunens evne til å produsere tjenester som er tilpasset brukerne og deres behov, både kvantitativt og kvalitativt. Medarbeidere: Kommunens evne til å ta vare på, utvikle og bruke medarbeidernes engasjement og kompetanse Interne systemer: Kommunens evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressursene. Økonomi: Kommunens økonomiske rammer og finansielle handlefrihet I vedtatt handlingsprogram 2009-2012 er utvalgte strategier fra kommuneplanen 2005-2017 løftet frem og aktuelle tiltak er knyttet opp mot disse. Tiltakene skal gjennomføres innenfor de foreslåtte budsjettrammene i planperioden 2009-2012. Da det er vedtatt mange strategier med tilhørende tiltak, gis det ikke her en uttømmende rapportering på hvert enkelt tiltak i tertialrapporten. Der det imidlertid er avvik mellom vedtatte strategier/tiltak og faktisk gjennomføring, blir dette rapportert. Videre er strategier og tiltak med høy politisk fokus også trukket frem. 1.2 Overordnet vurdering av status per 1. tertial 2009 Netto driftsresultat Status per 1. tertial viser at Frogn kommune går mot et netto driftsresultat for 2009 på ca 5 mill. Dette er 7 mill kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes både økte utgifter som følge av nye behov hos enhetene og høyere lønnsutgifter enn forutsatt. I tillegg kan det være nødvendig å utgiftsføre et underskudd på VAR-området grunnet svikt i tilknytningsavgiftene på ca 2,5 mill kroner. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til byggeaktiviteten. Et eventuelt underskudd på VAR, vil bli dekket gjennom økte gebyrer i kommende år. Utviklingen i utgifter og inntekter viser fortsatt at Frogn kommune har behov for å tilpasse driften til et nivå som er i samsvar med disponible inntekter. Dette innebærer at nivået på tjenester må vurderes, samtidig som det må være et høyt fokus på økonomistyring og kostnadseffektivisering de kommende år. Nivået på fremtidige investeringer bør også vurderes. Administrasjonen har tett dialog med formannskapet vedrørende innsparinger/omprioriteringer med tanke på rullering av handlingsprogrammet 2010-2013. 3
Skatt og rammetilskudd Ved utgangen av april er skatteinngangen som budsjettert. Dette skyldes høy skatteinngang i april med antatt høye tilleggsforskudd utover det som er normalt. Kommunen har budsjettert merskattevekst knyttet til antatt høy boligbygging og medfølgende høy vekst i antall yrkesaktive. Det antas at denne veksten ikke blir realisert og at skatteinntektene blir redusert. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått å øke rammetilskuddet til Frogn kommune med 2,7 mill kroner. Ut fra en samlet vurdering av skatt og rammetilskudd forelås ingen netto endring i disse inntektene. Vedtatte kutt Kommunestyret vedtok ved budsjettbehandlingen et kutt på 1,5 mill kroner i 2009. I tillegg ble det forutsatt at sykefraværet må reduseres tilsvarende effekt på 1 mill kroner. For 2009 har rådmannen lagt dette inn i budsjettet til enhetene som et flatt kutt hvor skolene er skjermet. Dette kommer i tillegg til at det ikke er kompensert for prisstigning på varer og tjenester. Noen enheter må også dekke økt antall brukere uten økt bemanning. Utviklingen i utgifter og inntekter viser fortsatt at Frogn kommune har behov for å tilpasse driften til et nivå som er i samsvar med disponible inntekter. Dette innebærer at nivået på tjenester må vurderes, samtidig som det må være et høyt fokus på økonomistyring og kostnadseffektivisering de kommende år. Nivået på fremtidige investeringer bør også vurderes. Administrasjonen har tett dialog med formannskapet vedrørende innsparinger/omprioriteringer med tanke på rullering av handlingsprogrammet 2010-2013. Budsjettstyring Det er behov for å bedre kvaliteten på budsjettstyringen innenfor noen områder. Rådmannen vil spesielt fremheve Dal skole, Teknisk drift og forvaltning og rutiner knyttet til lønnsbudsjettering. 2 SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE Denne delen handler om fokusområdet samfunn, tjenester og brukere. Den bygger på kommuneplanens Mål- og strategidokument. Kun utvalgte strategier er her rapportert, enten det er tiltak som er nedprioritert eller det er aktuelle saker av særlig interesse. Oppdaterte befolkningstall fra SSB for 1. kvartal foreligger 20. mai-09. 2.1 Oppvekst og opplæring Strategi 1 - Tilby barnehage plass til alle som ønsker det Det er fortsatt full barnehagedekning. Administrasjonen følger nøye med på prognoser og etterspørsel. Strategi 2 - Sikre barn og unge et godt opplæringstilbud med fokus på grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter og en opplæring tilpasset hver enkelt person Samtlige skoler har høy fokus på arbeid mot mobbing. Dal skole har hatt særlig stor fokus på tiltaket. IKT-strategi har også vært særlig vektlagt på Dal hittil i år. Når det gjelder tilpasset opplæring har videreutvikling av modell med aldersblanding hatt fokus på Dal. Læringssamtale/elevsamtale og elevvurdering har hittil i år vært spesielt høyt prioritert på øvrige skoler. 4
Seiersten u-skole har ved hjelp av to leseveiledere vært opptatt av å utvikle elevenes leseforståelse i tillegg til digitale ferdigheter. Utvikling av elevenes sosiale ferdigheter arbeider vi med kontinuerlig, det samme gjelder tilrettelegging av opplæring tilpasset den enkelte elev. I arbeidet med bevisstgjøring av den enkelte elev er lærings- /elevsamtalen, utviklingssamtalen og underveisvurdering viktige tiltak. Dyrløkkeåsen skole har vurderingssamtalen som hovedsatsingsområde. I tillegg leser vi så det freser. Underveisvurderinger som er direkte og positivt formet, gjør at elevene motiveres til å arbeide med de fag og områder som de har behov for å bedre. Alle elevene i 1.-10. klasse har hatt læringssamtaler i skoleåret. Skolens resultater ved offentlig eksamen på 10. trinnet har vært meget gode. Leseveilederne våre har sammen med lærere gjort at leseresultatene våre er gode. Dyrløkkeåsen bruker en stor del av sine midler på tilpasset opplæring. Stegfor-steg-programmet og Olweus-programmet brukes for å sette tydelige grenser for akseptabel atferd. Strategi 3 Videreutvikle tverrfaglig samarbeid om barn og unges fysiske, sosiale og faglige utvikling En samordnet drøfting av alle tiltak (virksomheter, tiltak, prosjekter) rettet mot forebygging av kriminalitet blant barn og unge er et vedtatt tiltak som det særlig arbeides med i RUSH (ruspolitisk handlingsplan). Tiltakene på området er kartlagt og vurdert i forhold til hensikt, ressursbruk, tidsbruk osv. Fagdager med særlig fokus på samarbeid er gjennomført og vil bli fulgt opp våren og høsten 09. Fem ansatte innen barnevern, helse og skole tar nå videreutdanning ut året om tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Strategi 4 - Sørge for et helhetlig og tilgjengelig tilbud til familier i krise Familieteamet er evaluert. Endelig rapport foreligger 20. mai og blir lagt frem i utvalg for OOK over sommeren. Strategi 6 - Sikre barn og unges reelle innflytelse på alle oppvekstarenaer og i planleggingsarbeidet SAM har påbegynt arbeid med å forbedre rutiner som sikrer barn og unges perspektiv i planarbeidet. Ny plan og bygningslov vektlegger barn og unges interesser, men kommunen er ikke lenger pålagt å opprette rollen som barn og unges representant i plansaker. 2.2 Velferd helse og omsorg Strategi 1- Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud Analyse og tiltaksplan for eldreomsorgen 2009-2020 er under arbeid. Den inneholder tre hoveddeler. Del 1 er en status del som beskriver dagens tjenester. Del 2 sier noe om framtidens utfordringer i forhold til befolkningsvekst, helse, forholdet til spesialisthelsetjenesten, teknologi etc. Den tredje delen skal inneholde faglige råd for framtidenes tjenester og rekruttering av arbeidskraft, samt en tiltaksplan. Tiltaksdelen er under arbeid og vil legges fram for OOK til høsten. Utgangspunktet for analysen og tiltaksplanen er LEON-prinsippet og omsorgstrappa. Meldingen drøfter framtidens tjenestebehov og vil anbefale struktur og innhold på tjenester for framtiden, både på kortere og lengre sikt. Noen tjenestetilbud som vi i dag mangler i omsorgstrappa, må vi gjøre noe med på mer kort sikt, andre ting er mer omfattende avklaringer som vil ta mer tid å løse. 5
Strategi 2 - Utvikle nye arbeidsmetoder som bidrar til økt livskvalitet hos brukere av kommunens bo- og oppfølgingstjenester og som samtidig sørger for effektiv bruk av ressursene. Et tiltak som knyttes til denne strategien er å utvikle et NAV kontor med godt arbeidsmiljø, gode rutiner og samarbeidsformer som gir "borgerne muligheter". Dette er en stor oppgave og utfordring på alle tre områder, der svært ulike arbeidsformer, metoder og rutiner skal innordnes. Det vil ta tid før forholdene er optimale for tjenestebrukerne og ansatte. Strategi 3 - Styrke forebyggende helsearbeid for barn, unge og eldre Både familieteam og seniorkontakt er evaluert. Rapporter foreligger i løpet av mai og fremlegges over sommeren. Samfunnsmedisin er styrket med 10 % kommunelegestilling. Strategi 4 - Styrke tilbudet til voksne med psykiske lidelser Rehabilitering av Murhuset er lagt på anbud. Tilbudet er styrket med opprettelse av seniorgruppe. Strategi 5 - Ivareta brukermedvirkning for å sikre samsvar mellom forventninger og tjenestetilbud Det er et tett samarbeid med brukerorganisasjonene med faste møteplaner. Det arbeides med å legge til rette for at familie og pårørende får mulighet til å delta og medvirke i praktiske aktiviteter knyttet til dagliglivet. Barnevernet har gjennomført rutiner for barns deltakelse i undersøkelses- og tiltakssaker. Rutiner innebærer at det alltid skal være samtaler med barn i forhold til å bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er opprettet brukerråd på sykehjem. Mandat, sammensetning, oppgaver med mer orienteres det om i eget notat i OOK i mai. 2.3 Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Strategi 1- Bygge et moderne (og funksjonelt) flerbrukshus/ -kirke Det gjennomføres kvalitetssikring av prosjektkostnadene for flerbrukskirken. Sak om dette forutsettes fremmet til behandling junimøter. Strategi 2- Sikre tilstrekkelig arenaer til kultur, idrett og friluftsformål gjennom planarbeid Herunder er et tiltak som går på å utrede behov for arenaer og aktivitetsrom kulturen i Frogn savner og hvorledes de kan realiseres ved å vurdere gamle og nye tilbud i sammenheng. Et mulighetsstudium er gjennomført og presentert i utvalg i april og i kommunestyret i mai. Rapport foreligger. Tema er også drøftet i notater om omprioritering som drøftes i formannskapet i løpet av våren. Kunstgressbanen på Måna er under prosjektering. Sak behandles i Formannskapet i mai. Strategi 2 - Legge til rette arenaer som motiverer ungdom til kulturell, idrettslig eller friluftslivsaktivitet uten prestasjonspress 15 % av kultur- og idrettsmidlene som skal fordeles øremerkes søkere som fremmer fri aktivitet uten prestasjonspress. Spillemidler til ballbinge på Heer er bevilget. 6
Strategi 5 - Støtte opp under skolenes og barnehagenes sentrale rolle for barns opplæring i og kunnskap om kultur, med særlig fokus på opplevelse og egenutøvelse Det er satt i gang arbeid med forpliktende samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolene, SFO og barnehagene. Konkrete prosjekter vil bli iverksatt til høsten. 2.4 Næringspolitikk Strategi 1 - Frogn kommunes kvaliteter som kystkommune skal videreutvikles som konkurransefortrinn På initiativ fra ordfører er det satt i gang arbeid knyttet til turisme. Strategi 3 - Sikre utvikling av Oscarsborg som reiselivsdestinasjon og næringsmotor i nært samspill med det lokale næringslivet Tiltak om å være pådriver overfor Statens vegvesen vedrørende etablering av severdighetskilt (brunt skilt) til Oscarsborg fra E6 og RV23 er fulgt opp av rådmannen. Rådmannen har holdt flere møter med Statens veivesen. Veivesenet er positive til å sette opp skilt ved RV23, men ikke på E6. Strategi 6 - Bidra til å legge til rette for arenaer for kompetanseutvikling og nettverksbygging Evaluering av kommunal støtte til næringsrådet er planlagt i 2009, men er foreløpig ikke igangsatt. Øvrige tiltak for å fremme næringsliv som er vedtatt i Handlingsprogrammet har ikke vært prioritert hittil i år. 2.5 Samferdsel og teknisk infrastruktur Strategi 1 - Å sikre tiltrekkelige ressurser til løpende og langsiktig drift- og vedlikehold av kommunale veier, bygninger og offentlige rom. Innholdet i tiltakspakka er lagt frem som notat til orientering i Formannskapet i mai. Strategi 5 - Videreføre vannkvalitetsovervåkingsprogrammet Nytt høydebasseng iht hovedplan vannforsyning er under planlegging og det vil bli anleggsstart til høsten. 2.6 Miljø- og beredskapsarbeid Overordnet målsetting - et trygt og robust lokalsamfunn Årlig møte i beredskapsrådet er avholdt. Krise på sjøen og Crete Cement var hovedtemaer. 2.7 Boligpolitikk Strategi 1 - Gode boliger i gode bomiljøer Bomiljø vurderes gjennomgående i enkeltsaker (reguleringssak, byggesak), men temaet bomiljø har ikke vært prioritert å løfte frem og arbeide grundig og systematisk med. Strategi 2 - Boligbygging skal bygge på prinsippene om universell utforming; omgivelsene og boligene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som overhodet mulig Universell utforming er vektlagt i ny plan og bygningslov. Ansvar for oppfølging og gjennomføring er lagt til de aktuelle enhetene, (TDF og SAM). 7
2.8 Kommunestyremeldinger Parkeringsmelding Sak om parkeringssituasjonen i sentrum, turistparkering, pendlerparkering og kollektivtrafikk ble lagt frem i mars 2009. (s19/09) Det vises til vedtak som følger: 1. På grunn av kommunens økonomiske situasjon og allerede prioriterte investeringsprosjekt i handlingsprogramperioden 2009-12, gjøres det ikke videre utredning av nye parkeringsanlegg i Drøbak sentrum i denne planperioden. 2. På bakgrunn av at bebyggelsesplan for Lehmannsbrygga er lagt ut på ny høring og spørsmålet om snuplass for buss på området kan opprettholdes som i dag ikke er endelig avklart, vil rådmannen anbefale at endelig avgjørelse om snuplass avventes til bebyggelsesplanen er vedtatt. 3. Det etableres et tilbud om turistparkering på Seiersten skole og p- plass mellom Rådhuset og skolen for sommeren 2009. Rådmannen utreder nærmere behov og kostnader ved et transporttilbud til Drøbak sentrum. 4. Det utarbeides konkrete planer for pendlerparkering ved snuplass for buss på Heer. 5. Rådmannen legger i løpet av våren fram et forslag på kollektivtrafikken med utredning av helhetlig lokalbusstilbud og politiske målsetninger for det generelle kollektivtransporttilbudet Formannskapet velger representant(er) til et samarbeidsorgan, der representanter for bl.a RUTER, pendlerforeningen, byforeningen m.m bør delta. Markaplan Planarbeidet videreføres i hht prosjektplan, men med noe forsinka framdrift. Skolene har gjennomført kartlegging av bruk av utearealer og grønnstrukturkart for Drøbak er oppdatert. Begge deler presenteres for utvalgene i mai. Klima- og energiplan Klima- og energiplan er på høring. Høringsfristen utløper 18.05.09. 8
3 MEDARBEIDERE 3.1 Rekruttere og beholde Strategi 1: Frogn kommune skal rekruttere kvalifisert personell i alle stillinger Vi har i enda større grad enn tidligere problemer med å rekruttere førskolepersonell og i noen grad sykepleiere. Det arbeides med tiltak knyttet til rekrutteringsproblematikken både generelt og spesielt i kommunen, noe som også vil bli nærmere konkretisert i arbeidet med å utforme en felles lønnspolitikk for Frogn kommune. Strategi 2: Frogn kommune skal ha et lønns og belønningssystem som er tilpasset markedet og gjør kommunen til en attraktiv arbeidsgiver. Arbeidet med å utvikle Frogn kommunes lønnspolitikk er godt i gang. En partsammensatt arbeidsgruppe er nedsatt, og selve prosessen i arbeidet anses som viktig for å lykkes i å komme fram til et resultat som alle parter kan forholde seg til. SSF og AMU vil i juni bli forelagt gruppens forslag til lokal lønnspolitikk. Strategi 3: Frogn kommune skal til enhver tid ha 13 lærlinger I tråd med kommunestyrets vedtak er det tilsatt 8 nye lærlinger, i tillegg til de 5 som allerede er i gang, slik at vi fra høsten av har 13 lærlinger i kommunen. Det er tilsatt 3 lærlinger i helsearbeiderfaget, 1 aktivitør, 1 kokk og 3 barne- og ungdomsarbeidere. Undervisning, læreplan og læresteder for de nye lærlingene er fastlagt. Veiledere er utpekt og har gjennomført veilederopplæring for de respektive fagene. 3.2 Nærvær Strategi 1: Medarbeiderundersøkelser med påfølgende forbedringstiltak skal gjennomføres for hele organisasjonen for å dokumentere medarbeidere og lederes trivsel og læringsmuligheter på arbeidsplassen Det ble i april 2008 gjennomført medarbeiderundersøkelse i Frogn kommune. Over 70 % av de ansatte valgte å svare. Undersøkelsen tok for seg områder knyttet til arbeidsmiljø, ledelse, trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og mulighet for kompetanseutvikling. Samlet sett for Frogn kommune gav svarene inntrykk av stor grad av tilfredshet blant de ansatte. Alle tjenestesteder har mottatt rapport for sitt område, og hver enkelt leder er ansvarlig for en tiltaksplan for forbedringstiltak. Ny medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres i 2010. Strategi 2: Bruke medarbeidersamtale som et styringsverktøy i HMS arbeid. Gjøres kontinuerlig med alle medarbeidere minst 1 g. pr. år. Strategi 3: Alle virksomheter skal aktivt følge opp IA avtalen med systematisk fokus på nærværsarbeid og reduksjon av sykefravær samt videreføre HMS tiltak. Fraværstall fra NAV for 1. og 2. kvartal 2009 foreligger ikke. Tendensen for 2008 er at fraværet, på tross av nærværstiltak, øker. Årsakene til sykefravær er sammensatte og har ingen entydige svar. Ulike arbeidsmiljøtiltak må tilpasses den enkelte arbeidsplass, noe som vektlegges i kommunens nærværsarbeid. Det holdes spesielt fokus på avdelinger som har høyt fravær. Det er satt i gang et samarbeid mellom økonomi, personal og bedriftshelsetjenesten for oppfølging av enhetene i forhold til sykefravær. Deres oppgave er å se på 9
muligheter for tilretteleggingstilskudd, unntak fra arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom eller graviditet, i tillegg til ergonomiske og arbeidsmiljømessige forhold. Arbeidet er tenkt som et støttetiltak for enhetene i nærværsarbeidet. Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere gjøres av den enkelte leder med bistand fra Bedriftshelsetjenesten. Ulike nærværstiltak som trening i arbeidstiden og motivasjonsøkter gjennomføres i stor grad for de fleste medarbeidere. Det arbeides med å utvikle egne fraværsrapporter i Agresso som vil gi raskere oppdaterte fraværstall. 3.3 Kompetanseutvikling Strategi 1: Sikre opplæringstiltak på strategiske områder Det har vært gjennomført grunnopplæringskurs for ufaglærte innen pleie og omsorg. Det pågår kontinuerlig IT kurs på enhetene i regi av opplæringsgruppa. I forbindelse med arbeidet med ruspolitisk handlingsplan har det vært gjennomført 4 dagskurs i 1. kvartal. Målgruppen har vært alle som jobber med barn og unge og med rusproblematikk, med fokus på samarbeid skole, helse, politi, psykiatri og sosialtjeneste. Det er planlagt oppfølgingskurs til høsten. Lederutviklingsprogrammet for enhetsledere er under bearbeiding med plan for oppstart høsten 2009. Undervisning i henhold til kunnskapsløftet er et kontinuerlig opplæringsområde. Kompetansehjulet som er systematisk kompetanseutvikling innenfor pleie- og omsorgstjenestene i Follo, samarbeider om følgende tiltak: - To klasser hjelpepleierutdanning med og uten rett. - Hjelpepleierutdanning for elever med minoritetsspråklig bakgrunn - Etter/videreutdanning for sykepleiere og hjelpepleiere: Fornyet demensomsorg i Follo alderspsykiatri i praksis. - Instruktørkurs for helsearbeiderfaget På grunn av vanskeligheter med å rekruttere førskolepersonell er det startet opp en førskoleutdanning for barnehagepersonell i Follo i samarbeid med Høyskolen i Oslo og Akershus. Opplegget baserer seg på 70 % jobb og 30 % studier. I tillegg er det flere som ønsker å ta fagbrev, og ca 10 assistenter skal realkompetansevurderes for fagprøven. Det har vært avholdt dialogseminar på Oscarsborg for folkevalgte og enhetsledere, hvor det bl.a. ble gjennomført opplæring i habilitetsbestemmelser og delegeringsbestemmelser. Strategi 2: Sikre at ansatte får kompetanseutvikling i samsvar med kommunens behov I opplæringen av lederne i medarbeidersamtale har vi fokusert på viktigheten av en kompetanseutviklingsplan for den enkelte ansatte. Gjennom spørsmål i medarbeiderundersøkelsen om de ansatte har en slik plan, ønsker vi å sikre oppfølging av tiltaket. Ledergruppen har i fellesskap kartlagt enhetsovergripende kompetanse behov. Det vil bli satt i verk tiltak knyttet til det. 10
Strategi 3: Alle virksomheter må sikre at ansatte utvikler og oppdaterer IKT ferdigheter, kunnskap om interne systemer, saksbehandling for effektiv samhandling og oppgaveløsning. I årets 3 første måneder ble det gitt tilbud om kurs i bl.a. E-sak 2 ganger pr. uke. I tillegg er det kontinuerlig opplæring av ansatte i Kontor 2000. Det har vært avholdt ulike kurs innen IKT, og det er gjennomført en kartlegging av alle ansattes IKT ferdigheter. Det planlegges nå en opplæringspakke med kurs via web og med kursholder, tilpasset den enkeltes og arbeidsplassens behov. Kvalitetshåndbok med system for håndtering av avvik og forbedringsforslag, er etablert og implementert. Opplæring er gjennomført for ledere og lokalt på den enkelte arbeidsplass. 3.4 Seniorpolitikk Strategi 1: Frogn kommune skal ha en seniorpolitikk som bidrar til individuelt tilpasset arbeidstid, arbeidssted og arbeidsoppgaver. I januar 2008 ble den vedtatte seniorpolitiske strategien for Frogn kommune iverksatt. Da undervisningspersonalet ikke var omfattet av tiltaket om 20 % redusert arbeidstid og full lønn, fremmet rådmannen i september et eget forslag for denne gruppen. Kommunestyret sluttet seg til rådmannens innstilling, og rådmannen vil på denne bakgrunn starte forhandlinger med utdanningsforbundet. Viktigheten av å tilrettelegge for seniorer i arbeidsdagen har blitt fokusert spesielt i opplæringen knyttet til medarbeidersamtalen. Kurset Snart pensjonist ble gjennomført i januar 2009. 3.5 Verdiimplementering Strategi 1: Frogn kommune skal ha et felles verdigrunnlag. Arbeidet startet opp i januar 2009. alle ansatte er blitt gjort kjent med prosjektet ved at de har fått informasjon på arbeidsplassen av medlemmer fra prosjektgruppen. Det har vært gjennomført verdiseminar med 111 deltakere, politikere og ansatte. Gjennom en prosess kom man frem til 4 verdier for Frogn kommune; ENGASJEMENT, RESPEKT, PROFESJONELL, RAUSHET. Disse verdiene skal det nå jobbes videre med å gi et innhold. Til høsten starter implementeringsfasen i alle enheter og også i samhandling mellom politikere og administrasjon. 3.6 Personalpolitisk strategi Arbeidet er startet i avdelingen. Det er satt sammen en partsammensatt gruppe som skal jobbe med strategien. Denne består av representanter fra personal, organisasjonene og enkelte enheter Lønnspolitisk strategi, som en del av den personalpolitiske strategien, skal være ferdig juni 2009. Arbeidet med den personalpolitiske strategien er planlagt ferdig i løpet av 2010. 11
4 INFORMASJON OG INTERNE SYSTEMER Viktige fokusområder: Effektiv bruk av IKT for å erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. En oppdatert IKT strategi bevisstgjør kommunens virksomheter i strategisk bruk av IKT verktøy i egne arbeidsprosesser. Bredbåndsdekningen nærmer seg 100 %. Internett benyttes for å hente nyheter, bestille reiser, banktjenester osv. Nettet benyttes også i stadig større grad til offentlig informasjon og tjenester. Elektroniske publikums- tjenester er tilgjengelig for innbyggerne i Frogn via Selvbetjeningsportalen på frogn.no eller via den nasjonale MinSide. Demokratiportalen gir innbyggerne i Frogn mulighet til å følge kommunens saksbehandling og politikernes vedtak. Portalen er også et viktig arbeidsverktøy for politikerne. Gjennom Kunnskapsløftet i skolene er det satt mål for Digital kompetanse. Elevene bruker i økende grad digitale verktøy i undervisningen. Lærere er utstyrt med egne bærbare PC,er og benytter Skolearena som et stedsuavhengig nettbasert arbeidsområde. Læringsplattformen ITL (It s learning) gir elevene et nettbasert arbeidsområde og arena for digital kommunikasjon. ITL er også en viktig arena for kommunikasjon mellom skole og hjem. ITL er under etablering også for barnehagene. Økt bruk av bærbare PC,er og trådløse nettverk samt økt samhandling mellom systemer krever en moderne og tidsmessig IKT teknologi. En sikker og fleksibel infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet er viktig for å gi de enkelte brukergrupper tilgjengelighet til sine tjenester. En helhetlig satsing på IKT er et virkningsfullt tiltak for å styrke kvalitet og effektivitet innen helse og omsorgssektoren. Bruk av Helsenett for elektronisk utveksling mellom helseforetak, kommuner og legetjenesten frigjør tid som kan benyttes til pasientbehandling. De ansatte i hjemmetjenesten kan benytte elektroniske hjelpemidler for innhenting og formidling av informasjon og pasienter kan i større grad være forvaltere av egen helseinformasjon. Strategi 1: Frogn kommuner har en IKT strategi som er kommuneledelsens instrument for å styre og kontrollere kommunens organisering, drift og investeringer innenfor IKT-området. Målet er en strategi som favner alle virksomheter og bidrar til mest mulig effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Det er ikke jobbet videre med IKT strategiarbeidet i 1. tertial grunnet stor arbeidsmengde, redusert bemanning og prioritering av IKT konsolideringsprosjektet. Strategi 2: Frogn kommune er en digital døgnåpen kommune innenfor de områdene som gir økt brukervennlighet, intern effektivisering og som gir brukeren mulighet til å kommunisere med kommunen ut fra den enkeltes behov og ønsker. IKT-systemene bidrar til en god informasjonsutveksling og dialog med Frogn kommunes innbyggere samt de folkevalgte. 12
Arbeidet med ny nettside for Frogn kommune er igangsatt og avtaler er inngått med leverandør av rammeverk og grafisk design. WEB gruppen i Follo samarbeidet arbeider med ny versjon av selvbetjeningsportalen og det arbeides videre med å ta Demokratiportalen i bruk i de andre kommunene. Dette arbeidet er noe forsinket grunnet påvente av ny versjon av Sak/arkiv systemet. Kartportalen i Follo er videreutviklet med nye kart og flybilder. Portalen inneholder nå også reguleringsplaner og skråfoto. Strategi 3: IKT systemene i Frogn bidrar til en effektiv oppgaveløsning og samhandling uavhengig av fysisk arbeidsplass eller organisatorisk plassering. Saksbehandlere og ledelse har tilgang til oppdatert og relevant styringsinformasjon Papirbaserte målebrev er skannet inn og innsynsløsning for disse er under etablering i Follo samarbeidet. Arbeidet med integrasjon mellom turnus system og økonomisystem er igangsatt. Frogn kommune har deltatt i en Benchmarking mellom flere kommuner innen IKT området. Denne sammenligningen inkluderte en brukerundersøkelse for alle brukere av IKT systemene. Selv om resultatene viste at brukerne stort sett er godt fornøyd viste undersøkelsen områder hvor det er et forbedringspotensial. Dette blir tatt med videre i Bedre hverdag. Strategi 4: Frogn kommune skal ha en moderne, stabil og sikker IKT infrastruktur med enhetlig arkitektur som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og tilgjengelighet og som muliggjør integrasjoner og samordning mellom forskjellige systemer IKT-konsolideringsprosjektet (Bedre hverdag) pågår. Design og utviklingsfase er gjennomført. Deler av ny teknisk plattform er tatt i bruk og de første virksomhetene vil bli flyttet over til den nye plattformen i mai. Kartlegging av mulighetene for fiberstamnett ned til Kino og bibliotek er igangsatt. Strategi 5: Frogn kommune har arkivering og saksbehandling som ivaretar både arkiv- og offentlighetsloven, samt personopplysningsloven. Frogn kommune har arkiv som gir effektive interne prosesser og gir publikum enkel tilgang til offentlig og egen informasjon. Arbeidet med en arkivplan og strategivurdering i forhold til fullelektronisk arkiv er startet. Skanning av innkommende dokumenter og elektronisk arkiv knyttet til Pleie og omsorgstjenesten er etablert. Strategi 6: Frogn kommune har en innkjøpsstrategi som sikrer at kommunen følger lov om offentlige anskaffelser. Strategien skal klargjøre i hvilken grad kommunen vektlegger samfunnsansvar, etikk og miljø ved anskaffelser. Ny innkjøpsstrategi for Frogn kommune ble vedtatt i kommunestyret 30.03.09. Elektronisk utfakturering avventer Follo samarbeidet. Strategi 7 - Frogn kommune har ledelse og ansatte med god kompetanse innen IKT området Kompetansekartlegging innen grunnleggende bruk av IKT og kontorstøttesystemene er utført. Plan for opplæring er under etablering. Strategi 8 - Lokalt NAV kontor etablert i Frogn Kommunens IKT systemer og telefoni er tilgjengelig etter de spesifikasjoner som er satt opp av NAV. De ansatte i NAV som skal forholde seg til både stat og kommune opplever doble telefonsystemer og mangel på felles avtale/kalendersystem som en utfordring. 13
5 ØKONOMI Økonomidelen inneholder fire kortfattede deler: Status finansforvaltning Status driftsbudsjett Forslag til endringer i driftsbudsjett Status investeringsprosjekter 5.1 Status finansforvaltning Markedskommentar. Den svenske Sentralbanken senket styringsrenten til 0,5 prosentpoeng den 21. april og illustrerer med dette den dype nedturen i nabolandets økonomi. Denne beslutningen, sammen med at Norges Bank senket sin rentebane i forbindelse med fremleggelsen av Pengepolitisk rapport i mars og kuttet renten på ny til 1,5 % den 6. mai, har bidratt til ytterligere å senke forventningen til rentebunnen i denne syklusen. Den korte renten, målt ved 3M nibor, ligger nå på 2,36 %, mens rentebunnen vil bli nådd i september med en 3M nibor på 2,14 % ifølge gjeldende prising i FRA-markedet. (FRA Framtdige Rente Avtaler). Nytt lån. Frogn kommune etablerte i mars et nytt obligasjonslån på 108 millioner kroner. Lånet med 2 års løpetid har flytende rente basert på 3Måneders nibor, med et tillegg på 0,32 prosentpoeng. Lånet er benyttet til refinansiering av et sertifikatlån (72 mill) som forfalt, samt nytt låneopptak. Samlet lånevolum er nå 690 mill. Forventning til utvikling i den korte renten. Ved utarbeidelsen av økonomiplanen sist høst ble det lagt til grunn høyere rentekostnad for flytende lån i 2010 enn det markedet nå legger til grunn. Dette positive avviket kan låses inn ved å kjøpe sikringskontrakter (FRAkontrakter). Markedet priser inn følgende utvikling for den korte renten (3M nibor): juni 09 2,30% sept 09 2,14% des 09 2,22% mars 10 2,35% juni 10 2,62% sept 10 2,90% 14
jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 rente Tertialrapport nr 1 2009 - Frogn kommune Kommunens renteutgifter for 2009. I fjor høst valgte kommunen å sikre nivået på deler av (200 mill) de flytende lånene for 2009. Prognosen viser nå at kommunen vil få en samlet renteutgift for 2009 på 25,8 millioner. 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Frogn kommune porteføljerente vs. referanserente referanserente porteføljerente Foliorente NB tidspunkt Lånemarkedet. Lånemarkedet er fortsatt preget av finanskrisen. Dette betyr at dårlige låntagere sliter med å etablere nye lån og refinansiere gamle lån. For Frogn kommune betyr finanskrisen at marginen man må betale for lån er høyere enn tidligere. Det er likevel god tilgang på kreditt, gitt markedsriktige priser. Dessuten har det kommet en avklaring rundt situasjonen for Kommunekreditt. KLP har kjøpt selskapet av Eksportfinans, slik at Kommunekreditt nok vil være operative i utlånsmarkedet i 2. halvår. Likviditet - plasseringer. Likviditeten er god. Det er etablert trekkrettighet i konsernkontosystemet med 30 mill kroner i tråd med vedtak i handlingsprogrammet. Pr 1. mai er all likviditet plassert i hovedbankforbindelsen DnB NOR med vilkår 1 mnd NIBOR flatt med unntak av 52 mill kroner som er plassert i Sparebank 1 med vilkår 3 mnd NIBOR + 55 punkter. 5.2 Kommunestyrets vedtatte kutt i budsjettet for 2009 og senere Kommunestyret vedtok ved budsjettbehandlingen et kutt på 1,5 mill kroner i 2009. I tillegg ble det forutsatt at sykefraværet må reduseres tilsvarende effekt på 1 mill kroner. For 2009 har rådmannen lagt dette inn i budsjettet til enhetene som et flatt kutt hvor skolene er skjermet. Dette kommer i tillegg til at det ikke er kompensert for prisstigning på varer og tjenester. Noen enheter må også dekke økt antall brukere uten økt bemanning. Utviklingen i utgifter og inntekter viser fortsatt at Frogn kommune har behov for å tilpasse driften til et nivå som er i samsvar med disponible inntekter. Dette innebærer at nivået på tjenester må vurderes, samtidig som det må være et høyt fokus på økonomistyring og kostnadseffektivisering de kommende år. Nivået på fremtidige investeringer 15
bør også vurderes. Administrasjonen har tett dialog med formannskapet vedrørende innsparinger/omprioriteringer med tanke på rullering av handlingsprogrammet 2010-2013. 5.3 Status driftsbudsjett for de enkelte enheter Enhet Regnskap per 1. terital Revidert årsbudsjett Forbruk i % av årsbudsjett Vurderte avvik (årsbasis) ved uendret drift Rådmannens forslag til endringer i budsjettet Rådmannsgruppa/felles pott 1 128 19 952 5,7 2 500 2 500 Enhet for borgerkontakt og tjenester 3 879 10 327 37,6 IKT 4 963 7 816 63,5 Økonomi 3 031 8 102 37,4 100 POP 3 865 12 592 30,7 300 240 Samfunnsutvikling 1 817 3 016 60,2 2 000 0 Barnehager og skolefaglige tjenester -10 748 2 239-480,1 3 000 1 000 Dal Skole og barnehage 2 352 6 395 36,8 870 870 Drøbak skole 6 787 18 734 36,2 Dyrløkkeåsen skole 11 410 31 261 36,5 450 350 Heer skole 5 683 15 348 37,0 Seiersten skole 8 887 25 031 35,5 Sogsti skole 5 265 16 718 31,5 Helse 8 397 22 065 38,1 255 255 barnevernstjenester 5 668 15 970 35,5 1 600 1 600 Pleie og omsorg i institusjon 19 822 54 596 36,3 Enhet for hjemmebaserte tjenester 9 309 28 294 32,9 Rehabilitering 17 691 49 113 36,0 Kultur og fritid 7 282 18 796 38,7 Teknisk, drift og forvaltning 20 300 49 835 40,7 2 000 0 VAR 2 523 0 0,0 NAV Frogn 3 290 8 924 36,9 Skatt og rammetilskudd -148 009-425 125 34,8 Sum -5 408 13 075 6 815 - Kolonnen Forbuk i % viser forbruk per 1.terital i % av årets siste reviderte budsjett. Dersom utgiftene er jevnt fordelt gjennom året skal forbruket ligge på ca 33 % for kjøp av varer og tjenester. For lønn bør forbruket ligge på 36 %. - Kolonnen vurdert avvik (årsbasis) ved uendret drift, viser forventet avvik ved årets slutt dersom det ikke gjøres justeringer eller omprioriteringer gjennom året. Ved uendret drift vil årets resultat bli ca 13,3 mill.kr lavere enn budsjett. Dette skyldes nye behov, uforutsette hendelser eller manglende budsjettering. - For å unngå et negativt netto driftsresultat, foreslår Rådmannen omprioriteringer og justeringer i driften som medfører at forventet avvik reduseres fra 13 mill kr til 6,8 mill. kr. Enhetene må da dekke en del av forventet avvik gjennom tilpassinger i driften innenfor egen ramme. Dette er nærmere forklart under omtalen av de enkelte enheter. Utgifter som rådmannen ikke finner at enhetene kan dekke innenfor rammen meldes inn som nye behov, jf punkt 5.4 i rapporten. Per 1. tertial utgjør dette 6,8 mill. kr. Rådmannsgruppa/felles pott Manglende lønnspott I budsjettet for 2009 har man lagt til grunn den lønnsveksten som er beregnet i statsbudsjettet. Til tross for dette er lønnspotten anslått å være ca 2,5 mill kr for lav. Dette skyldes flere forhold : 1. Noen vakante stillinger har ikke kommet med i grunnlaget for lønnsberegning. 2. Det har vært en betydelig vekst i lønnsbudsjettet til pleie- og omsorgsenhetene som følge av at man har gått over til lønnsbudsjettering i turnussystemet NOTUS. Her er det avdekket at tidligere lønnsrammer har vært noe lavere enn det vedtatt bemanning krever. 3. Lønnsveksten i statsbudsjettet er et gjennomsnitt for kommunesektoren. De ulike kommunene kan ha høyere og lavere lønnsvekst enn dette. Det kan se ut til at Frogn kommune har noe høyere vekst enn det sentrale anslaget. 16
Enhet for borgerkontakt og tjenester Enheten ligger an til å gå i balanse i 2009. Økonomi Det er lagt inn et kutt på 150 000 kr i 2009 til overføring av midler til felles kemnerkontor. Det er ikke mulig å redusere overføringene i denne størrelsesorden i år. Kemnerkontoret gikk med overskudd på 500 000 kr i 2008 som tilbakeføres eierkommunene. Dette utgjør 70 000 kroner for Frogn kommune. Det jobbes med tiltak for å redusere overføringene ytterligere fra 2010. Enheten regner med å gå i balanse i 2009. Personal, organisasjon og politiske tjenester Satsene for godtgjørelser folkevalgte fastsettes etter at rådmannen har lagt fram budsjettet. Godtgjørelsene er anslått å øke med 240 000 kr. Videre er det behov for innkjøp av skanner til kr 60 000 for gjennomføring av valget. Skanner vil bli dekket innenfor enhetens eksisterende rammer. Rådmannen foreslår å øke enhetens ramme med 240 000 kroner. Samfunnsutvikling Byggesak Etter finanskrisen har byggeaktiviteten og dermed antall nye saker gått betydelig ned. Nye boliger, større boligbygg og næringsbygg har blitt færre, og det er her de store gebyrinntektene ligger. Våren 2009 har antall saker tatt seg noe opp, men det er overvekt av mindre tiltak, som tilbygg og påbygg og disse gir relativt lite gebyrinntekter, selv om mange av disse sakene kan være relativt arbeidskrevende. Det er vanskelig å spå om månedene som kommer, men det er trolig at antall saker øker noe utover i året. Det vil bli satt økt fokus på oppfølging av ulovliglig bygging. Dette vil kunne øke gebyrinntektene noe, men ikke vesentlig på grunn av lave gebyrsatser og at sakene er relativt arbeidskrevende. Miljøkontoret Det viser seg at de budsjetterte gebyrinntekter ikke er realistisk å oppnå, samt at søknadsbehandling er noe mer tidkrevende enn forutsatt. Det arbeides blant annet med å få bedre kvalitet på innkomne søknader, samt muligheter for å forenkle behandligsprosedyrene. Det er også budsjettert med årlig tilsyns- /kontrollgebyr (for godkjente anlegg), men p.g.a. at vi ikke har fått på plass et opplegg for tilsyn/kontroll har vi ikke utferdiget slikt gebyr ennå. Å få på plass et slikt kontrollsystem vil få prioritet, men på grunn av en vakanse er det mest trolig at et slikt gebyr først kan ilegges f.o.m. 2010. Geodata /oppmåling Det er færre fradelingsssaker og spesielt tomtefelt hvor de største inntektene ligger. Det har i tillegg vært færre bestillinger av situasjonskart (som brukes i forbindelse med byggesaker), samt færre eiendomsforespørsler. Antallet eiendomsforespørsler er i ferd med å ta seg noe opp, mens det er vanskelig å si hvorvidt det blir mange større tomtefelt, da dette avhenger av hvilke reguleringsplaner som blir vedtatt og hvor raskt de kommer (f.eks. Holt Park, Måna øst, Tverrkjegla øst). 17
Plan Innen plan ligger det an til at gebyrinntektene blir noe over budsjettert. Samlet vurdering Redusert byggeaktivitet og utfordringer innefor miljøkontoret fører til at de samlede gebyrinntektene kan bli ca 2 mill kr lavere enn budsjettert. Dersom byggeaktiviteten tar seg noe opp, kan underskuddet bli mindre. Det skal gjennomføres forvaltningsrevisjon innenfor nevnte gebyrer hvor temaet er selvkost. Dette arbeidet er i startgropa og vil kunne gi oss nyttig svar på hvilket gebyrnivå som er det riktige. Gebyrene bør også kunne ses over en lengre periode enn ett år slik at mindreinntekter ett år kan inndekkes i påfølgende år og vice versa.. På grunn av vakanser anslås et mindreforbruk på lønn på ca 1 mill. kr. Samlet sett forventes det dermed et underskudd på ca 1 mill. kr for enheten. Det arbeides med tiltak for ytterligere å begrense gebyrsvikten. Rådmannen foreslår ikke å tilføre ekstra midler til enheten nå, men avvente situasjonen til 2. tertial. Barnehager og skolefaglige tjenester Lønnsbudsjettet for barnehagene er anslått å være 3 mill for lavt på grunn av økt bemanning i de nye barnehagene (Ullerud og Elleflaten) utover det som var forutsatt i budsjettet. Årsaken til dette er blant annet flere barn under 3 år enn antatt (det er høyere bemanning knyttet til denne aldergruppen). Bemanningsnormen er ikke økt, men er videreført på samme nivå som tidligere. Merbehovet dekkes delvis inn ved antatt høyere foreldrebetaling, høyere driftstilskudd fra staten og økte skjønnsmidler fra staten. Det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på skjønnsmidlene og det er ikke usannsynlig at disse nå er budsjettert for høyt. Enheten har innsparing på lønnsbudsjettet innenfor PPT og skolekoordinator. Tilskudd til private barnehager blir noe høyere enn budsjettert. Vedtakene er fattet i henhold til gjeldende regelverk for tildeling av tilskudd til private barnehager. Samlet forventes enheten å gå med underskudd på 1 mill kroner. Dette forutsetter en meget stram budsjettstyring og som nevnt er usikkerheten knyttet til skjønnsmidlene stor. Rådmannen foreslår å tilføre enheten 1 mill kr i denne tertialrapporten. Dal Skole og barnehage Det viser seg at rammene i skolemodellen ikke er tilstrekkelig i forhold til hvordan skolen er organisert. Videre er det større utgifter til spesialundervisning for elever i andre kommuner enn tidligere antatt, samt merutgifter som følge av langtids sykemeldinger. Dette innebærer at utgiftene anslås å bli 870 000 kr høyere enn budsjettert. Dette forutsetter at minimum 1,2 lærerstillinger og 0,4 assistentstillinger tas ut fra og med høstsemesteret. Videre forutsetter det at ytterligere fire trinn slås sammen til to fra og med høsten 2009. Skolen går da fra å være 6-delt til 4 delt. For å begrense utgiftene for 2010 vil det bli arbeidet videre med tiltak for å redusere utgiftene til Dal skole. Rådmannen foreslår å tilføre Dal skole 870 000 kroner. Drøbak skole Det ser ut til å bli et overforbruk på lønn for skole og SFO våren 2009. Ved å redusere antallet ansatte fra høsten 18
2009, regner enheten å gå i balanse på årsbasis. Dyrløkkeåsen skole Det er fortsatt store ungdomskull som utfordrer kapasiteten ved de to ungdomsskolene. Neste skoleår, 2009/2010, vil det komme en ekstra klasse på U-trinnet. Denne klassen er vedtatt tillagt Dyrløkkeåsen skole siden kapasiteten på Seiersten U-skole er begrenset. Seiersten U-skole vil ha fem 8. klasser, mens Dyrløkkeåsen får tre. Behovet knyttet til ny klasse er 2 lærerstillinger for å dekke ordinær undervisning, tilpasset opplæring, spesialundervisning, undervisning for 2-språklige elever og midler til drift. For budsjettåret 2009 betyr det et tillegg for Dyrløkkeåsen skole på 450 000. Det forutsettes at skolen dekker 100 000 kroner av dette innenfor egen ramme. Heer skole Heer skole ligger med et overforbruk hittil i år på grunn av for stor bemanning vår 2009 i forhold til rammer. Dette vil bli regulert høst 2009, da bemanningen reduseres. Videre holdes et lavt forbruksnivå på varer og tjenester for å sikre balanse for hele året. Seiersten skole Seiersten skole ligger an til å gå i balanse, men det er noe usikkerhet knyttet til økt tilbud til enkelte elever med særskilte behov. Sogsti skole Sogsti skole tar sikte på å komme i mål med budsjettet innen året er omme. For å få dette til, må skolen redusere tilsettinger fra høsten. De største utfordringene er å nå budsjett på SFO-inntekter og vikarutgifter både på skole og SFO. Helse Overgrepsmottak er en lovpålagt oppgave. Tidligere har Frogn kommune hatt sitt mottak på A-hus. Dette mottaket er imidlertid nedlagt og det er siden blitt arbeidet med alternative løsninger for Folloregionen. Kommunene i Follo har fått mulighet til å knytte seg til Oslo kommune ved Legevakta. Pris for tjenesten er kr 105 000 for perioden 010509 310410. Det er budsjettert kr 150 000 for høyt i refusjoner fra andre kommuner vedr miljørettet helsevern. Enheten har allerede lagt inn flere innsparingstiltak for å holde seg innenfor vedtatte budsjettrammer. Rådmannen foreslår derfor å øke enhetens rammer med 255 000 kroner. Barnevernstjenester Barneverntjenesten hadde mange nye plasseringer i 2008, og de fleste av disse skjedde mot slutten av året. 19
Disse kom dermed ikke med i budsjettet for 2009. Økning i antall plasseringer medfører et merforbruk på 2,2 mill. kr. I tillegg har enheten i 2009 fått melding om at det blir en økning i kommunens egenandel i statlige institusjoner, noe som medfører en ytterligere økning i utgiftene på kr 500 000. Deler av dette merbehovet er foreslått dekket slik: 1. Ved gjennomgang av budsjettet er diverse poster redusert med 500 000 kroner 2. På bakgrunn av forbruket så langt i år, er det ytterligere mulig å spare kr 600 000. Disse innsparingene er imidlertid usikre og avhengig av bl.a. utgifter til advokater og sakkyndige i forbindelse med eventuelle fylkesnemndssaker. Det er heller ikke noe rom for uforutsette hendelser og hvert enkelt tiltak må vurderes nøye. Rådmannen foreslår at det tilføres 1,6 mill kroner til enhet for barnevern. Pleie og omsorg i institusjon For å få budsjettet i balanse er det stram styring på driftsbudsjettet. Blant annet er utgifter til medisiner sterkt redusert og utgifter til mat er redusert. Enheten skal bidra med innsparing på kr 364.000 i år - i tillegg har enheten med et underskudd på kr 250 000 fra 2008. Det forsøkes å holde stillinger vakante, samt at man ikke dekker inn alt fravær med vikarer. Det har vært noe økning i sykefraværet i perioden. Dette må derfor følges nøye, og nødvendige tiltak må eventuelt iverksettes. Enhet for hjemmebaserte tjenester Enheten har et stramt budsjett, med det er høyt fokus på holde budsjettet i balanse, blant annet gjennom streng styring av vikarbruk. Rehabilitering Enheten har et stramt budsjett, med det er høyt fokus på holde budsjettet i balanse, blant annet gjennom streng styring av vikarbruk. Teknisk drift og forvaltning På grunn av ekstraordinært mye snø forventes det et overforbruk på ca 1 mill kroner til snøbrøyting. Opprusting av Kirkeveien innenfor rammen vil gå på bekostning av annet vedlikehold til vei og bygninger. Etter at budsjettet ble vedtatt, er det vedtatt å opprettholde gratis parkering på Bankløkka. Budsjetterte inntekter ble samtidig redusert med 1 mill kroner. Til tross for dette anslås en ytterligere inntektssvikt på kr 500 000, men dette er usikkert. Enheten har problemer med å dimensjonere renholdet innfor planlagt ramme. For å unngå overskridelser, må vedlikehold av bygninger reduseres med om lag 2 mill kroner. Dersom dette lar seg gjennomføre, vil enheten holde seg innenfor budsjettet i 2009. NAV Sosial Økningen i arbeidsledigheten gir utfordringer med å holde seg innenfor budsjettet til økonomisk sosialhjelp. 20
Gjennom satsing på tiltaksarbeid er det imidlertid en målsetting å holde seg innenfor budsjettrammen på dette området. Skatt, rammetilskudd og finans- utgifter/inntekter Kommunestyret har (i sak 16/2009) allerede foretatt en justering av budsjettet vedr. finansutgifter, skatteinntekter og endret rammetilskudd som følge av tiltakspakken. I revidert nasjonalbudsjett er skatteanslaget for kommunesektoren tilnærmet uendret i forhold til tidligere anslag (anslag i tiltakspakken). I skatteanslaget for Frogn er det lagt inn antatt vekst knyttet til befolkningsvekst og gevinst som følge av bortfall selskapsskatt. Med lav boligbygging er det sannsynlig at kommunen ikke vil få skattevekst knyttet til nye innbyggere. Ved utgangen av april var skatteinngangen som budsjettert, men det er innbetalt relativt store summer i tilleggsforskudd i april. Det er dermed for tidlig å anslå hvordan skatteinngangen vil utvikle seg. I revidert nasjonalbudsjett foreslås å tilføre kommunene økte frie inntekter gjennom rammetilskuddet. Frogn vil om dette blir vedtatt, få økt rammetilskudd på 2,7 mill kroner. Det er også usikkerhet knyttet til renteinntektene da kommunen ikke har likviditetsbudsjett. Netto renteutgifter er allerede nedjustert med 5 mill kroner. Det er ikke realistisk å nedjustere utgiftene ytterligere. I tertialrapporten foreslår rådmannen at rammetilskuddet økes med 2,7 mill kroner og skatteinntektene reduseres tilsvarende på grunn av usikkerhet knyttet til antatt økning i innbyggertallet. 21
5.4 Forslag til justeringer i driftsbudsjettet Tabell under viser rådmannens forslag til endringer i budsjettet. Endringene innebærer at budsjettert netto driftsresultat svekkes med 6,8 mill kroner. Budsjettert netto driftsresultat blir etter justeringene ca 5 mill kroner. DRIFTSBUDSJETT Generelle utgifter og inntekter Endring i Utgifter Endring i Inntekter Konsekvens utover 2008 Kommentarer Økt rammetilskudd -2700 Økning i rammetilskudd iht Regeringens forslag til reviert budsjett 2009 Endret skatteinngang 2 700 - Anslått skattesvikt - redusert boligbygging Ny beregning for lønnsbudsjettet viser at lønnspotten må økes Manglende lønnspott 2 500 ja med 2,5 mill. kr. Netto reduserte renteutgifter - - Barnevern Økning i plassering i institusjon 1 600 Barneverntjenesten har fått en økning av antall plasseringer i institusjon i 2009. Dal skole 870 - Dyrløkkeåsen 350 ja Helse Refusjoner fra andre kommuner for miljørettet helsevern -150 Overgrepsmottak 105 ja Barnehage Skolefordelingsmodellen i budsjettet for 2009 har ikke avsatt nok midler i forhold til hvordan skolen er organisert. Videre er det merutgifter som følge av langtids sykemelding. Klassesprekk på ungdomskole trinnet fra høsten 2009 medfører behov for å oppbemanne med flere lærere. Endringer i inntekter som følge av at Ås kommune har trukket seg ut av samarbeidet om miljørettet helsevern kom ikke med i opprinnelig budsjett. Overgrepsmottak er en lovpålagt tjeneste som kommunene må finansiere fra 2009, jf. egen sak om dette. Manglende lønnsbudsjett 1 000 ja Det er behov for å øke rammen til lønn som følge av at økningen i antall stillinger i nye barnehagerer større enn budsjettert. Personal Godtgjørelser folkevalgte 240 ja Godgjørelsene til folkevalgte er økt med 240 000 kr. Sum drift 6 665-150 Netto effekt driftsbudsjett - redusert avsetning disposisjonsfond 6 815 Nytt anslag Netto driftsresultat 5 185 Budsjettet er saldert ved å redusere budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond. 22