1
Fakta om Eknes: 340 elever, 47 ansatte, 7 team 45-55 elever pr team Forskriften fra 1. august 2009 har vært gjenstand for mange refleksjoner, bevisstgjøringer og utfordringer. Vår måte å håndtere forskriften på er et resultat av vårt pedagogiske grunnsyn og handler om å se hele mennesket. Vår oppgave pålagt gjennom den generelle delen av læreplanen er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Alle skal gis kompetanse til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å hjelp andre. Skolens oppgave er å forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre. Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden? I delutredningen NOU 2014:7 heter det at et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Evne til kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid vil bli enda viktigere i fremtiden. Jeg har akkurat lært at det kan kalles BÆREKRAFTIG KOMPETANSE. Også kalt 21st century skills. Vår praksis er uformet på bakgrunn av erfaringer, forskning og forskrift. 2
Dette er Eknes verdier og de har stått som påler i mange år. Gir retning for våre satsingsområder: Sterk lærer-elev-relasjon Fleksibel organisering Arbeidsplaner Tverrfaglighet Prosjekt og storyline Læringsstrategier Varierte arbeidsmetoder og vurderingsformer Muntlige fremføringer Godt skole-hjem-samarbeid Vurdering som fremmer læring Hva motiverer elevene? Positiv holdning til utdanning: i samfunnet, i hjemmet og blant elevene selv Variert, relevant og meningsfull undervisning Forventninger, utfordringer, mestring og god vurdering (tilbakemeldinger, framgang og veiledning) Gode relasjoner til medelever og lærere 3
FRA TRADISJONELL UNDERVISNING TIL PROSJEKTARBEID TIL SAMARBEIDSLÆRING Vurdering for læring har vært en sentral faktor i utviklingsarbeidet ved Eknes ungdomsskole i mange år. Fra begynnelsen av 90- tallet startet arbeidet med å variere undervisningsmetodene, og spesielt prosjektarbeidsmetoden tok mye plass i undervisningen. Ved bruk av denne metoden blir elevene mye mer arbeidende enn lyttende, man må samarbeide i grupper om gode problemløsninger, man må diskutere framdrift i arbeidet og man må til slutt formidle til andre resultater av arbeidet. Parallelt med dette forandret også lærerrollen seg. Lærerne måtte ned fra kateteret og gå inn som elevenes veiledere. Vurdering av arbeidet måtte gjøres fortløpende, og begrepene underveisvurdering og egenvurdering ble innført nærmest av seg selv. Elevene ble også opplært til å vurdere hverandres arbeid. I denne pedagogiske prosessen ble karakterene mindre viktige. Både lærere og elever ble mer opptatt av de gode løsninger underveis, og hver enkelt elev ble opptatt å utføre sin del av arbeidet for gruppa. En annen viktig faktor var at lærerne ble tvunget til å samarbeide, både med forberedelser, arbeidet underveis og med etterarbeid og vurdering. Når perioden var over, måtte man altså sette seg ned og finne en karakter for hver enkelt elev i fagene som var involvert i prosjektet. Temaet Ung i dag kunne inneholde både samfunnsfag, KRL, norsk, naturfag og kanskje litt matematikk. Tallene som kom ut av det virket ofte kunstige. Skolens ledelse arbeidet etter hvert mot å søke departementet om tillatelse til å drive alternativ vurdering uten bruk av karakterer. Det vil si at man også ønsket å fjerne karakterene fra halvårsvurderingene og fra vitnemålet. Dette ble en intens prosess hvor man måtte overbevise alle lærerne, de foresatte og ikke minst skoleeier om at dette var verdt å få prøve ut. Lettest var det å overbevise lærerne, noen valgte riktignok å finne seg en annen arbeidsplass, men flertallet som allerede hadde fått prøve på undervisningsmetoden i praksis, var overbevist i utgangspunktet. Skoleeier hadde stor tiltro til det arbeidet som foregikk på Eknes, og stilte fort opp som støtte. Den vanskeligste gruppa var naturlig nok de foresatte, - hvordan skulle man vite hvor man står, - elevene ville arbeide dårligere, - hvordan skulle man komme inn på videregående skole, osv. En representant fra Inntakskontoret avfeide at inntak var noe problem, en omfattende sluttvurdering ville kanskje lettere gli inn på riktig plass i søknadsbunken enn en snittkarakter som slett ikke trengte å være nøyaktig den samme fra skole til skole. Til slutt gav FAU sin støtte, - man kunne jo bare avslutte forsøket når som helst hvis det gikk skeis, som det ble sagt. Eknes ble imidlertid ikke karakterfri. Søknaden ble innvilget på den betingelse at hver enkelt foresatt skrev under på en avtale om at deres barn bare skulle vurderes uten karakter. Skolens ledelse skjønte raskt at man aldri ville få 100 prosent oppslutning man ville ende opp med en delt skole hvor noen elever skulle ha karakterer og noen ikke. Man valgte da å si nei takk til forsøksvirksomhet og i stedet legge seg på det minimum som forskriftene sier, som vi siden har gjort helt fram til i dag. Karakterer gis i vurderingsheftet sammen med halvårsvurderingene to ganger i året. Siden 2000 har skolen hatt vurdering som utviklingsarbeid kontinuerlig. Spesielt forbedring av vurderingsheftet har vært på agendaen hver høst og vår. Debatten rundt karakterer vil blusse opp med jevne mellomrom. Det har den også gjort på Eknes. Nå drives stor grad av samarbeidslæring hvor elever lærer av hverandre og fremmer læring hos den enkelte. Sentrale prinsipper i samarbeidslæring er at elevene skal oppleve at de trenger hverandre for å løse oppgavene de har fått, hver enkelt elev skal føle at han eller hun har ansvar for at oppgaven løses, de skal hjelpe hverandre til felles beste, de skal få øvelse i sosiale ferdigheter, og prosessen skal vurderes fortløpende. Vi legger stor vekt på relasjonen lærer-elev og på trivselsfaktoren til hver enkelt. 4
Psykisk helse Ungdomsundersøkelsen 2013 5
Hattie Forskningen viser at: De svake elevene blir demotiverte av negativ tilbakemelding. De flinke gjør bare akkurat det som er tilstrekkelig for å få en god karakter. De vil unngå utfordrende oppgaver av frykt for å få dårligere karakterer. Har en elev en indre motivasjon for læring, og det innføres en ytre motivasjonsfaktor som en karakter, ødelegger det den indre motivasjonen. Får en elev både en formativ vurdering og en karakter, vil eleven kun huske karakteren. (Førsteamanuensis Åge Diseth, Det psykologiske fakultet, UiB) 6
Beviser det vi tror på 7
Karakterer gis to ganger i året og den skal uttrykke kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Foresatte og elever må få god informasjon på foreldremøtet og første utviklingssamtale i 8. klasse. Informasjon og kunnskap til nyansatte må sikres. Det oppmuntres ikke til snakk om karakterer ved veiledning, men elever og foresatte får antydet nivå dersom de spør. Det vektlegges fra skolens side at karakterstempelet i seg selv ikke gir fremgang. Prøver litt nye ting dette året speeddating skille vurdering med og uten karakter 8. trinn velger når på høsten de vil ha utviklingssamtaler. 8
Tradisjon: snu folks vaner er utfordrende foreldregruppen har vokst opp med karakterer elevene er ikke vant med karakterer fra barneskolen, så det burde ikke være vanskelig å videreføre den praksisen Dette er utfordrende uansett vurdering med karakter eller ikke, men det blir mer tydelige utfordringer når den håndfaste karakteren ikke står der, og man ikke kan si: «Å, ja, var det slik det gikk denne gangen.» Noen elever pynter litt på sannheten. Når vi spør hvilken karakter de tror de får, svarer de som oftest rett. Er to stjerner og et ønske nok? Summativ vurderingspraksis og fravær av karakterer passer ikke helt sammen fant ut dette da vi begynte å lyse på egen praksis. 9
Manøvrere i bølgene gir identitet, gir styrke og muligheter for utvikling Stadig i utvikling Ingen verdensmestere 10
All vurdering i fag og i orden og oppførsel før standpunktkarakter settes, er underveisvurdering. Det betyr at læring er hovedformålet med alt vi gjør. Formativ vurdering og vurderingssituasjonene skal bidra til økt læring og få konsekvenser og merarbeid for elevene. Det må skje på et tidspunkt hvor det er mulig for elevene å gjøre det bedre og for læreren å justere seg. Eleven skal ikke overta egen læring, bare ta medansvar og derigjennom få motivasjon til økt innsats og læring. Elevene gjøres bevisst egen læringsprosess ved å drive egenvurdering og medelevvurdering. Jo mer "juks", jo bedre. Eksempel gloseprøve, heldagsprøver 11
En skole uten prøver? Alt vi gjør underveis er formativt. Det summative gjøres formativt med fokus på læring. Vekk fra den tradisjonelle vurderingsformen elevene må få mulighet til å forbedre seg! 12
Vurderingsheftet har vært et begrep ved Eknes ungdomsskole i mange år. Her samler vi alle halvårsvurderinger med og uten karakter og gir dem i tillegg en tilbakemelding på deres sosiale og metodiske kompetanse. Eknes ungdomsskole er opptatt av sosial og metodisk kompetanse i tillegg til den faglige kompetansen, jamfør den generelle delen av læreplanen. 13
14
Underveisvurderingene kan gis skriftlig eller muntlig og må komme så tett opp til læringsarbeidet som mulig. Vurderingene må ha en motiverende form og komme i små og store drypp så ofte som mulig. 15
Et refleksjonsspørsmål til slutt: Hva skal til for at du utvikler deg i jobben din? BI-professor og motivasjonsforsker Baard Kuvaas sier følgende: "Å rangere sine medarbeidere ut fra karakterer, for så å fortelle flertallet av dem at de er gjennomsnittlige, er en motivasjonell katastrofe. Det er den mest absurde ledelsesteknikken jeg kan tenke meg og den har ikke forskningsmessig støtte verken logisk eller empirisk.» Microsoft drev i en årrekke med karaktergivning og rangering av sine medarbeidere, noe som førte til en voldsom høy turnover hos it-giganten. Hadde de visst noe om organisasjonspsykologi, hadde de aldri innført en slik ordning i utgangspunktet, mener Kuvaas. Han slår fast, og lener seg på en rekke internasjonale forskningsfunn, at det er medarbeidere drevet av indre motivasjon som opplever størst jobbtilfredshet, er mest dedikerte og engasjerte og har lavest sykefravær. - Det virker demotiverende snarere enn skjerpende hvis man blir målt og funnet for lett. For den som kan og vil gjøre jobben godt, kan slike målinger være prestasjonshemmende, for absolutte mål står ofte i veien for fleksibiliteten i jobben, sier Kuvaas. 16
Han er glad for at organisasjonene nå er i ferd med å forstå problemet selv. Og han understreker at bortfallet av karakterer ikke betyr at man skal droppe å gi konstruktive tilbakemeldinger på den jobben de ansatte gjør. - For å få til prestasjonsforbedring, kreves en kontinuerlig prosess der man fokuserer på å få det beste ut av hver enkelt medarbeider - på tvers av ulike evner. Man skal identifisere medarbeideres styrker og involvere dem mer i det som skjer på arbeidsplassen. For å få til dette, er lederen imidlertid nødt til å kjenne medarbeidernes evner, ferdigheter, kunnskaper, personlighet og motivasjon, sier Bård Kuvaas. 16