Sykehusutbygging i Helse Fonna HF Økonomiske analyser og beregninger Finansieringsplan Gevinstrealisering Økonomisk bærekraft Haugesund, 14.11.14
Innhold INNHOLD 2 1 FINANSIERINGSKILDER FOR INVESTERINGER I SYKEHUS 3 2 FORUTSETNINGER TIL FINANSIERING AV STORE PROSJEKTER I HELSE VEST RHF 3 3 FINANSIERINGSPLAN FOR HELSE FONNA HF 4 4 KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN 4 5 GEVINSTANALYSE 5 6 ØKONOMISK BÆREKRAFT 5 Økonomiske analyser og beregninger idefase 2
1 Finansieringskilder for investeringer i sykehus Helseforetakene skal finansiere sine investeringer av egne midler og med lån som kan innvilges fra Helse og omsorgsdepartementet. Andre finansieringskilder finnes ikke med dagens økonomimodell og de forutsetninger den inneholder. Overskudd fra driften Det er anledning til å budsjettere og styre med årlige overskudd av tildelte driftsmidler. Hensikten er å skaffe/spare opp et finansieringsbidrag for fremtidige investeringer. Helse Fonna HF har i sitt langtidsbudsjett beregnet å styre mot årlige overskudd for å kunne realisere de planlagte og fremtidige investeringer. Avskriving Rammene fra HOD som gis årlig er beregnet å skulle dekke avskrivingene i regnskapene. De årlige budsjettene tilskrives midler av den tildelte ramme til å dekke alle avskrivinger. Lån Helseforetakene har ikke anledning å søke lån fra andre finansieringsinstitusjoner enn staten. Det vil si at det er Helse og omsorgsdepartementet som innvilger lån til større investeringer i helseforetakene. Det er Helse Vest RHF som sørger for søknaden etter henvendelse fra foretaket. Lånemodellen som anvendes i dag er at lånesummen kan maksimalt være 70 % av den totale investering med 25 år nedbetalingstid. Andre tilskudd Helse og omsorgsdepartementet. Salg av eiendom og annet Helseforetakene har anledning å avhende/selge eiendommer. Salget må godkjennes av RHF og det er en forutsetning at salgssummen skal investeres i nye prosjekter og ikke brukes i den årlige driften. 2 Forutsetninger til finansiering av store prosjekter i Helse Vest RHF Helse Vest RHF anvender en økonomisk modell hvor den årlige rammen tildeles de ulike foretakene. Alle foretakene må sørge for å planlegge, realisere og finansiere egne investeringer innenfor dagens modell for tildeling av rammen. Forutsetningen for å realisere investeringsprosjekter er enten å bruke egne midler (avskriving og overskudd) eller få statlige lån gjennom søknad til Helse Vest RHF. Økonomiske analyser og beregninger idefase 3
3 Finansieringsplan for Helse Fonna HF Avskrivingsmidler Avskrivingsmidlene i de årlige regnskapene skal primært brukes til re og nye investeringer. Dette gjelder for både bygg, MTU og andre investeringer (biler etc). Inntektsmodellen som brukes i Helse Vest RHF tildeler ikke midler til spesifiserte elementer i regnskapet. Det er helseforetaket som disponerer rammen til de ulike kostnadselementene i budsjettene. Overskudd Helse Fonna HF har som målsetning å spare årlig for å kunne planlegge og realisere store byggeinvesteringer. Primært gjelder det for investeringer til nytt sykehus eller betydelig utvidelse av eksisterende bygninger. I følge langtidsbudsjettet frem til 2019 er det planlagt årlige overskudd. Disse overskuddene skal i sin brukes til utbygging og inngå i finansieringsplanen. Det er beregnet årlige overskudd også etter 2019. Lån I utarbeidingen av finansieringsplanen har vi lagt til grunn at det er anledning å få innvilget statlige lån på 70 %. Byggelånsrenter er inkludert i lånesummene. Beregninger som er utført baserer seg på 70 % lån. Det er også gjort beregninger med 85 % og 100 % lånefinansiering. Med en større andel lån vil en kunne øke investeringen noe frem til 2020, men sett over tid vil økt låneandel gi noe lavere investeringsevne pga rente og avdragsbelastningen. Fører økt låneandel og økning i investering frem til 2020, til et vesentlig høyere potensiale for gevinstrealisering, vil en kunne forsvare en høyere låneandel i prosjektet. Helse Fonna vil videreføre dialogen som er opprettet med Helse Vest vedrørende finansieringsmulighetene for nybygget. Salg av eiendom Helse Fonna HF har ikke planer om salg av større eiendommer til betydelige beløp i sitt langtidsbudsjett. 4 Kontantstrøm fra driften Nedenstående tabeller viser den kontantstrømmen som er lagt til grunn i de ulike beregningene for finansiering av alternativene. EBITDA (resultat før renter, avskrivninger og nedskrivninger) er i langtidsbudsjettet 2015 2019 lagt på rundt 170 mill. kr. Dette er i modellen lagt som utgangspunkt fra 2020 med en årlig vekstrate på 0,4 %. Beløp i heile tusen kroner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 EBITDA før gevinst realisering 161 035 169 853 171 204 168 532 166 886 169 648 170 000 170 680 171 363 172 048 172 736 173 427 174 121 174 818 175 517 176 219 176 924 Resultat før gevinster og renter nye lån 34 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 20 022 22 064 12 429 12 791 11 621 11 225 12 576 12 886 9 908 4 752 7 098 -Renter nye lån 0 0 0 0 0 0 0-22 075-21 874-21 599-21 252-20 832-20 339-31 093-41 983-52 969-51 660 +Gevinster, dekning av renter og avskr/avdrag 0 30 000 35 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 45 000 50 000 Resultat til styrking av finansieringsgrunnlaget 34 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 20 022 29 989 25 555 31 192 30 369 30 393 32 236 21 793 7 925-3 217 5 438 + Avskriving 122 309 126 063 127 583 125 107 123 626 126 629 147 231 146 170 156 820 157 505 159 745 161 194 160 842 161 437 165 288 171 255 169 707 + Nedskriving anleggsmidlar = Kontantstrøm fra driften 156 309 166 063 167 583 165 107 163 626 166 629 167 253 176 159 182 375 188 697 190 114 191 586 193 079 183 231 173 213 168 038 175 145 Økonomiske analyser og beregninger idefase 4
5 Gevinstanalyse I idefasen baseres alle simuleringer og beregninger på bare mindre gevinstuttak til dekning av renter og noe av økningen i avskrivninger. Dette fordi det er kun i de nye byggene at det blir mulig å omstille og effektivisere og dermed ta ut gevinster. Gevinster vil også være avhengig av de ulike alternativene som er skissert og de valg som til slutt tas. Sammenlignet med gjennomsnittet av de fem helseforetakene med lavest kostnad pr DRG (Samdata 2012), er det i Helse Fonna et potensiale til å forbedre driften med 140 millioner kroner. I modellen som er brukt i dette prosjektet, er det lagt inn en gevinstrealisering på 40 millioner kroner årlig for årene etter nybygget er tatt i bruk. Denne gevinstrealiseringen er en forutsetning for å kunne gjennomføre en eventuelt nye stor investering i perioden 2027 2030. En ytterligere gevinst realisering vil kreve større strukturelle endringer i helseforetaket. Skal en kunne realisere enda en stor investering før 2040 vil det kreve at den årlige gevinstrealiseringen økes til 80 mill. kr årlig. En mer detaljert analyse av investeringen der en ser på nåverdi, kostnader og gevinster, vil utarbeides i konseptfasen. Det vil da være naturlig å ta egne analyser for hvert av alternativene. 6 Økonomisk bærekraft Foretaket sin økonomiske bærekraft er beregnet ved hjelp av en modell som er utviklet i foretaket og informert om og akseptert i Helse Vest RHF. Forutsetninger i de økonomiske analysene: Alle tall er i 2014 kroner uten justering for lønns og prisvekst Aktivitetsvekst i planperioden (2020) 0,4 % pr år Inntekter og kostnader endres i takt med aktivitetsvekst 0,4 % Kontantstrømmen fra driften før rentekostnader (EBITDA) økes også med 0,4 % Ikke lagt inn gevinstrealisering utover å dekke noe av mer kostnader til renter og avskrivninger Rentesatsen er lagt til 2,0 % i 2014 og økes med 0,1 % poeng hvert år Maksimal lånefinansiering på 70 % av investeringsbeløpet med 25 år nedbetalingstid Større nybygg prosjekter er gitt gjennomsnittlig 35 år avskrivningstid I investeringene i nybygg er MTU inkludert Utover investeringene beskrevet i alternativene i idefasen er det i perioden 2015 2017 lagt inn investeringer på 90 mill. kr pr år, i perioden 2018 2019 70 mill. kr pr år og fra 2020 på 80 mill. kr pr år Økonomiske analyser og beregninger idefase 5
= Kontantstrøm fra driften 156 309 166 063 167 583 165 107 163 626 166 629 167 253 176 159 182 375 188 697 190 114 191 586 193 079 183 231 173 213 168 038 175 145 + Opptak av nye lån 0 0 0 0 315 000 315 000 280 000 0 0 0 0 0 0 350 000 350 000 350 000 0 - Avdrag lån -12 584-15 085-15 085-15 085-15 085-15 085-15 085-51 485-51 485-51 485-51 485-51 485-51 485-51 485-51 485-51 485-92 102 - Tilførsel av likviditet til Helse Vest IKT -2 599-12 250-8 050-2 200 + Salg av anleggsmidler + Gaver/overføring fra forrige år 52 525 +/- annet 1 635 Finansieringsgrunnlag investeringar 195 286 138 728 144 448 147 822 463 541 466 544 432 168 124 675 130 891 137 212 138 630 140 102 141 594 481 746 471 728 466 553 83 043 Beløp i heile tusen kroner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Nybygg 450 000 450 000 400 000 0 0 0 0 0 0 500 000 500 000 500 000 0 Ombygginger, mindre nybygg 86 793 50 000 50 000 50 000 30 000 30 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 Medisinteknisk utstyr 53 700 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 Anna 7 500 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Sum investeringer 147 993 90 000 90 000 90 000 520 000 520 000 480 000 80 000 80 000 80 000 80 000 80 000 80 000 580 000 580 000 580 000 80 000 Avvik investeringsplanar og finansielt grunnlag 47 293 48 728 54 448 57 822 (56 459) (53 456) (47 832) 44 675 50 891 57 212 58 630 60 102 61 594 (98 254) (108 272) (113 447) 3 043 Overføring av "rest-likviditet" til året etter 47 293 96 021 150 470 208 292 151 834 98 378 50 547 95 221 146 112 203 324 261 954 322 056 383 650 285 396 177 124 63 677 Korr avvik investeringsplanar og finansiering 47 293 96 021 150 470 208 292 151 834 98 378 50 547 95 221 146 112 203 324 261 954 322 056 383 650 285 396 177 124 63 677 66 720 Med disse forutsetningene vil en kunne investere for 1 300 mill. kr i nybygg fra 2018 2020 og ytterligere 1 500 mill. kr i årene 2027 2030. Innenfor det økonomiske handlingsrommet ligger da: Null alternativet Alternativ 1 Ny vestblokk til 946 mill. kr, i tillegg noe rehabilitering av eksisterende bygg Alternativ 2 Ny nordblokk sammen med ny vestblokk, der en begynner med Vestblokk i 2018 2020 og videre utbygging mot nord i årene 2027 2030 Alternativ 3 Ny nordblokk uten ny vestblokk, der en gjennomfører byggetrinn 1 i årene 2018 2020 til 1 293 mill. kr, og videre byggetrinn 2 i årene 2027 2030 til 1 500 mill. kr Alternativ 4 Nytt psykiatri bygg på østsiden av karmsundgaten, men da vil en ikke i alternativ 1 Ny vestblokk kunne rehabilitere noe av eksisterende bygg innen 2020 Alternativene som etter styrebehandling 30.10.14 anbefales å videreføres i konseptfasen i tillegg til nullalternativet: Ny vestblokk til 946 mill kr, med videre utbygging mot nord, vil være mulig med bygge start i 2018 for ny vestblokk. Gitt estimert investeringsevne, kan en videre velge å rehabilitere noe av eksisterende bygg eller fremskynde utbyggingen mot nord fra 2027 til 2025 Ny nordblokk med etappevis utbygging, vil kunne gjennomføres med byggetrinn 1 til 1 293 mill. kr i perioden 2018 2020 og byggetrinn 2 til 1 500 mill. kr i perioden 2027 2030 I kostnadsoverslagene til de ulike alternativene er det lagt til grunn en kostnad på 67 000 kr pr kvadratmeter for nytt sykehusareal, 45 000 kr pr kvadratmeter for rehabilitering og 15 000 kr pr kvadratmeter for parkering. Kvadratmeterprisen vil være avhengig av hvilke funksjoner som en bygger/rehabiliterer for. Dersom en større andel av det som skal bygges er for spesialiserte funksjoner som f.eks operasjon, intensiv og føde, vil prisen kunne øke. Økonomiske analyser og beregninger idefase 6