Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2389 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMLEGG - REVISJON AV KOMMUNEPLANEN - PLANPROGRAM Saksbehandler: Asbjørn Dag Hansen Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 184/12 Formannskapet 03.12.2012 203/12 Formannskapet 17.12.2012 63/12 Bystyret 18.12.2012 Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at formannskapet legger saken frem for bystyret med følgende innstilling: Forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanen, datert 20. 11.2012 godkjennes Møtebehandling: Formannskapet behandlet saken i møte den 03.12.2012: Bjørn Ole Gleditsch (H) fremmet følgende forslag. Saken utsettes til formannskapsmøtet berammet 17. desember 2012. Forslaget fra Bjørn Ole Gleditsch (H), ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak: Saken utsettes til formannskapsmøtet berammet 17. desember 2012. Formannskapet behandlet saken i møte 17. desember 2012-12-19 Møtebehandling: Tor Steinar Mathiassen (H) fremmet følgende forslag: Ordfører bes ta kontakt med ordfører i Stokke kommune og Fylkesordføreren for å diskutere videre prosess rundt felles planlegging av Torp Øst. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble votert over tilleggsforslaget fra Tor Steinar Mathiassen (H). Forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling:
Side 2 av 7 Forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanen, datert 20.11.2012 godkjennes. Ordfører bes ta kontakt med ordfører i Stokke kommune og Fylkesordføreren for å diskutere videre prosess rundt felles planlegging av Torp Øst. Bystyret behandlet saken i møte den 18.12.2012: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak: Forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanen, datert 20.11.2012 godkjennes. Ordfører bes ta kontakt med ordfører i Stokke kommune og Fylkesordføreren for å diskutere videre prosess rundt felles planlegging av Torp Øst.
Side 3 av 7 SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanen ble lagt frem for formannskapet i møte 11.09.2012. Formannskapet vedtok da at forslaget skulle sendes berørte offentlige organer og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn med 6 ukers høringsfrist Samtidig ble oppstart av kommuneplan arbeidet varslet og det ble invitert til å komme med innspill. I rådmannens saksfremlegg ble det forutsatt at bystyret skulle ta endelig stilling til planprogrammet i møte i desember. Videre ville forslag til innspill til innholdet i kommuneplanen bli lagt frem for bystyret i første møte over nyttår. Bystyret må i dette møte ta stilling til hvilke nye forslag til arealbruk som skal konsekvensutredes. Innkommende uttalelser til planprogramforslaget 11 instanser har kommet med merknader til forslag til planprogram. Under følger et kort sammendrag av de viktigste forhold i innholdet i disse merknadene. Som vedlegg følger alle merknadene uavkortet. Fylkesmannen i Vestfold peker på at han skal påse at planforslag ikke er i strid med nasjonale interesser. Det vises her til at den nye loven forutsetter at byggegrensen mot sjø skal defineres og det er også viktig å definere arealbruken i sjø i form av underformål og bestemmelser. Fylkesmannen er også ikke uten videre positiv til forslaget om nydyrking som erstatning for at dyrka mark går bort. Det registreres at kommunen er i en prosess for å vurdere etablering av et nytt pukkverk. Det er viktig at denne avklaring skjer i kommuneplanprosessen. Det minnes om at det skal gjennomføres en ROS analyse og at resultatene fra fylkes- ROS her kan benyttes. Avslutningsvis ønsker fylkesmannen en nær dialog i det videre planarbeid. Statens vegvesen peker på følgende hovedpunkter i sin uttalelse: Samfunnsdelen bør vektlegges som grunnlag for arealdelen Nye gang- og sykkelveier og viktige kollektivtraseer bør innarbeides i arealdelen/sentrumsplanen. Det bør fremgå hva som er kommunens vurdering knyttet til transportarbeid og reisemiddelvalg (rett lokalisering) Kommunen bør være konkret på nødvendige tiltak for det enkelte område knyttet til vegnettet, herunder behov for etablering av gang- og sykkelveg (rekkefølgekrav) Vestfold fylkeskommune mener at forslag til planprogram ikke oppfyller alle krav i plan- og bygningsloven. Planprogrammet gir ikke grunnlag for regionale myndigheter å ta stilling til om kommuneplanen kommer i konflikt med nasjonale og regionale interesser. Det pekes videre på at planprogrammet er lite konkret i beskrivelse av medvirkningsprosessen. Det ønskes videre flere signaler om hvilke debatter som ønskes om samfunnsdelen og kommunens prioriteringer. Det minnes om at kommuneplanens samfunnsdel også skal inneholde en handlingsdel.
Side 4 av 7 I arealdelen må alle kart og bestemmelser oppfylle kravene i den nye plan- og bygningsloven. Føringer i regional plan for handel og sentrumsutvikling må følges dersom det skal åpnes for nye arealer for handel. Kulturminner må avmerkes på en forsvarlig måte i det kargrunnlaget som utarbeides samtidig som nødvendige sikringsbestemmelser innarbeides. Det er viktig at kulturlandskap med silhuetter og linjedrag bevares sammen med bevaring og sikring av vernverdige bygninger og faste kulturminner. Norges vassdrag og energidirektorat oppfordrer kommunen til innbefatte vassdrag i en blågrønn struktur. Alle vassdrag bør merkes tydelig på plankartet og utbygging tett inn til vassdrag bør unngås. Ved utarbeidelse av kommunens ROS analyse bør det lages et temakart for naturfarer. Alle områder som potensielt kan bli utsatt for flom og skredfare bør innarbeides i plankartet som hensynssoner. Eksisterende og vedtatte større høyspentanlegg og transformatorstasjoner skal avsettes som hensynssoner i plankartet. Mattilsynet peker på at kommunen har en god og sikker drikkevannforsyning. Det foreslås at dette presisere nærmere under Kommunalteknikk i planprogrammet. Jernbaneverket forventer at kommunens overordnede planarbeid vektlegger samordnet arealog transportplanlegging slik at fremtidig utbygging ikke svekker en satsing på kollektive transportmidler. Kundegrunnlaget og adkomst til jernbanestasjonen må ivaretas. Kystverket ber kommunen vurder å etablere egne traseer på sjøbunnen reservert for utlegging av ledninger og kabler til sjø. Oslofjordens friluftsråd peker på at mindre kostnadskrevende tiltak til friluftsliv og fysisk aktivitet bedrer helsetilstanden i befolkningen. I kommunen bør det finnes et lavterskeltilbud til fysisk aktivitet eksempelvis fellesturer for eldre, funksjonshemmede eller innvandrergrupper. Frivillige organisasjoner kan her bidra. Eldre reguleringsplaner som tillater uønsket utbygging i kystområdene, bør oppheves eller revideres Den nye naturmangfoldloven kan tilsi nye undersøkelser om verdifulle biologiske områder i Sandefjord. Foreningen Gamle Sandefjord støtter det vedtatte opplegget med ekstern bistand til utvikling av sentrum og delta gjerne i den beskrevne planprosess. Forum for private barnehager i Sandefjord peker på at det er mange små og lite kostnadseffektive barnehager i Sandefjord. Mange barnehager ligger videre i bygninger som ikke opprinelig er bygd for dette formål. Fremtidig utvikling av barnetallet vil også gi behov for flere plasser. Dette bør tilsi at det i kommuneplanen reserveres en del tomter / bygninger for etablering av nye barnehager. Det foreslås med dette følgende 4 eiendommer til barnehageformål: Kjellbergveien 2 Ormestad Helgerødveien Breiliveien 26
Side 5 av 7 Sandefjord Næringsforening mener at planprogrammet bør legge større vekt på behovet for vekst av i arbeidsplasser og verdiskaping. Kommunen må arbeide mer aktivt for å tiltrekke seg flere arbeidsplasser. Det ønskes gjennomført en sensitivitetsanalyse for de grunnleggende faktorer for kommunens vekst. Presset på boliger i Osloområdet kan tilsi en større vekst enn forutsatt i Sandefjord. Foreningen mener at det underskudd på næringsarealer i kommunen og at behovet for nye arealer som kan være byggeklare i løpet av kort tid, må sikres. De næringsarealene som er godkjent i kommuneplanen er ikke tilgjengelige eller attraktive nok. All fremtidig næringsutvikling kan ikke skje på Borgeskogen eller Ringdalskogen. En del bedrifter har behov for korte avstander til Sandefjords befolkning og næringsliv. Det må tilbys tilstrekkelig areal for disse bedrifter. Langåkerområdet kan her være et aktuelt område. Det bør videre i samarbeid med Stokke startes et arbeide med planlegging av Torp øst. Kommunen vil ha behov for et variert boligtilbud for å være attraktiv for tilflytting. Krav om høy utnyttelse ved fortetting og ved utbygging på nye områder, kan vanskeliggjøre å opprettholde en slik variasjon av boligtilbudet. Det må arbeides aktivt for en ny veiforbindelse fra Kilen til Tassebekk Rådmannens merknader De fleste merknader omhandler forhold som kommunen bør ta hensyn til i den videre planlegging bl.a. ved gjennomføring av den lovbestemte konsekvensvurdering av ny arealbruk. Rådmannen finner det lite hensiktsmessig å legge alle disse ønskene inn i planprogrammet da de fleste av forholdene uansett ville blitt ivaretatt i den videre planprosses. Merknadene vil derfor i nødvendig grad bli fulgt opp i denne planprosessen. I den forbindelse stiller rådmannen seg noe undrende til fylkeskommunens ønske om at planprogrammet skal gi grunnlag for om det foreligger konflikt med regionale og nasjonale interesser. Det er først når et konkret planforslag foreligger at slike forhold kan vurderes. Rådmannen er enig med fylkeskommunen at lovens krav om en handlingsdel må innarbeides i planprogrammet. Som påpekt i forslag til planprogram forutsettes det at det etter høringsfasen tas mer konkret stilling til opplegget for medvirkning og informasjon. I planprogramforslaget opplyses det at det kan være uhensiktskmessig med møter som omfatter alle temaene i kommuneplanen. Rådmannen vil videre peke på at oppmøtet på møter er begrenset til de personer som kan møte akkurat på møtedagen. Erfaring fra tidligere prosesser viser også at den mest konstruktive diskusjonen får en når det foreligger konkrete forslag å ta stilling til. Med dette utgangspunkt vil rådmannen foreslå at medvirkningen gjennomføreres på følgende måte: Med utgangspunkt i vedtatt planprogram utarbeides et konkret grovutkast til innhold i de ulike deler av kommuneplanen dvs. både for arealdel og samfunnsdel. Dette utkastet skal begrunnes og så langt mulig også belyse alternative løsninger. Dette planmaterialet sendes ut til berørte interesseorganisasjoner, foreninger og andre berørte til en første høring med to ukers høringsfrist. Planmaterialet legges også ut på kommunens nettsider. Fra kommunens administrasjon avsettes det noen hele dager, også utover ordinær arbeidstid, til å ta i mot besøk og svare på de spørsmål som kan komme inn vedrørende
Side 6 av 7 planmaterialet. Det vurderes også om det skal avholdes møter om spesielle temaer i utkastet. Uansett bør det avholdes et åpent møte om arealdelen. Etter høringsfristen legges planmaterialet med høringsmerknadene frem for folkevalgte utvalg og formannskap til en første behandling. Med utgangspunkt i resultatet fra denne behandling gjennomføres eventuelle nærmere utredninger og avklaringer med de myndigheter som har varslet innsigelse til de folkevalgtes vedtak. Et fullstendig kommuneplanforslag basert på de folkevalgtes vedtak og eventuelle endringer for å unngå innsigelser, legges deretter frem til vedtak i bystyret med den forutsetning at dette forslaget kan legges ut til den formelt lovbestemte høring på minst seks uker. Etter denne høring utarbeides et endelig forslag til innhold i kommuneplanen. Det klarlegges også hvilke endringer som må foretas dersom en skal unngå eventuelle innsigelser til planforslaget. Forslaget legges deretter frem til behandling i utvalg, formannskap og bystyret. Med en slik prosess bør en kunne fange inn de fleste innspill tidlig i prosessen samtidig som det legges opp til en bred folkevalgt behandling før forslaget legges ut til formell høring. Også etter denne høringen vil det være mulig å foreta endringer i samfunnsdelen uten ny høringsprosess. Med en slik prosess med bred høring og folkevalgt behandling, vil et komplett kommuneplanforslag først kunne legges ut til formell høring av bystyret i første møte etter sommeren. Det bør likevel være realistisk å sluttbehandle kommuneplanen i desember. Dette forslag til medvirkning og planprosess er nå lagt inn i revidert forslag til planprogram. Når det gjelder uttalelsen fra Sandefjord Næringsforening er rådmannen enig i at det i kommuneplanen bør legges inn nye næringsarealer i Sandefjord. En viktig forutsetning for at slike arealer kan tas i bruk er imidlertid at grunneiere tar ansvar for videre detaljplanlegging og deretter tar initiativ til legger arealene ut for salg. I en del av de næringsarealene som allerede er godkjent i kommuneplanen, har grunneierne ikke sørget for å gjøre områdene byggeklare. Rådmannen er også enig med næringsforeningen at det fortsatt bør legges opp til et variert botilbud i kommunen. Det vil videre bli tatt kontakt med Stokke kommune for å klarlegge premissene for en felles planlegging av Torp øst. Denne planlegging kan gå parallelt med kommuneplanprosessen. Trolig må det kjøpes ekstern bistand til denne planlegging. Mattilsynets ønske om en endring i teksten i planprogrammet bør imøtekommes. Dette er nå innarbeidet i planprogrammet. I planprogrammet er det nå presisert at kommuneplanens samfunnsdel skal inneholde en handlingsdel. Rådmannen har for øvrig ingen merknader og det legges frem en innstilling slik det fremgår av saksfremlegget. Dokumenter i saken:
Merknader til forslag til planprogram Forslag til planprogram, datert 20.11.2012 Side 7 av 7