Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 05.02.2015 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Orienteringer: Informasjon fra rådmannen Skolens dag Elevnett (IKT) Eventuelt -1-
Saksnr PS 5/15 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring 15.01.15 PS 6/15 Tilstandsrapport grunnskolen 2014 PS 7/15 Oppvekstplan - Organisering, innhold og tidsplan PS 8/15 Plan for tilsyn i barnehager 2015-2018 PS 9/15 Søknad - realfagskommune -2-
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/1703-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: 19.01.2015 Godkjenning av protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring 15.01.15 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 05.02.2015 Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Komite for barnehage, skole og voksenopplæring 15.01.15 godkjennes. -3-
-4-
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2010/1522-0 Arkiv: 614 Saksbeh: Inger B. Lunde Dato: 02.02.2015 Tilstandsrapport grunnskolen 2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 05.02.2015 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar tilstandsrapport for grunnskolen 2014 til orientering. -5-
Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Kort resymé Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Saksopplysninger En kort oppsummering av funn og vurderinger: (For flere detaljer henvises det til rapportdokument). Lærertetthet: Grunnskolene i Risør kommune har i 2014 lavere lærertetthet enn gruppene vi sammenligner oss med. Dette er særlig tydelig i ungdomsskolen. Læringsmiljø: Elevene i Risør-skolen opplever støtte fra lærerne, og at det er kultur for læring, i omtrent samme grad som det er hos gruppene vi sammenligner oss med. Følelsen av mestring er viktig for å oppnå gode skoleresultater, og Risør kommunes elever opplever mestring i større grad enn elevene i de andre sammenlignbare gruppene. Elevmedvirkning og elevdemokrati gir gode skår for Risørelevene og elevundersøkelsen viser at det er få elever som føler seg mobbet i kommunens skoler. Standpunktresultater: Avgangselevenes resultater viser at Risørelevene har bedre standpunktkarakterer enn gruppene vi sammenligner oss med i norsk hovedmål. I matematikk skårer vi likt med kommunegruppe 11 og Aust-Agder, men lavere enn landsgjennomsnittet i standpunktkarakter-resultat. I engelsk skriftlig skårer vi lavere enn de tre gruppene vi sammenligner oss med i standpunktkarakter-resultat. Eksamensresultater: Resultatene fra norsk hovedmål skriftlig eksamen, ligger litt høyere enn de tre sammenlignings gruppene. Eksamensresultatene i matematikk ligger på samme snitt som kommunegruppe 11 og Aust- Agder kommune, men under landsgjennomsnittet. Resultatene fra skriftlig eksamen i engelsk ligger langt høyere enn de tre kommunene vi sammenligner oss med. -6-
Grunnskolepoeng: Grunnskolepoengene fordelt på periode viser at elevene i Risør kommune har lavere skår enn gruppene vi sammenligner oss med gjennom de tre siste årene. Det er likevel det nest beste resultatet for Risør kommune gjennom de seks siste år, og en stigning i resultat over de tre siste år. Det jobbes kontinuerlig og målrettet med å heve elevenes sosiale og faglige kompetanse, og vi forventer at skoleresultatene over tid vil høynes. Det er imidlertid viktig å understreke at populasjonen (årskullene) ikke utgjør et så stort utvalg at man kan generaliserer ut fra et enkelt årskulls resultater. Et gjennomsnittlig resultat over en periode på flere år må være grunnlaget det kan generaliseres ut ifra. Gjennomføring: 99 % av sekstenåringene i Risør kommune er registrert i videregående skole høsten etter endt grunnskole. Prosentandelen er høyere enn gruppene vi sammenligner oss med og høyere enn resultat for Risørelvene forrige år. Vurderinger Grunnskolepoengene viser variasjon fra år til år og 2014-resultat er bedre enn de to foregående år og det nest beste gjennom de siste seks år. Det er med dette grunn til å tro at systematiske arbeid med grunnleggende ferdigheter, læreplaner og gjennomgang av lærestoff bidrar til bedre læring hos elevene. Det jobbes kontinuerlig med å fornye og forbedre undervisningsmetoder og med å heve kompetansen hos skolens ansatte. Kvalitetsutvikling og endringsarbeid i skolene i Risør kommune gjennomføres planmessig og systematisk. Endrings- og utviklingsarbeidet krever god forankring og tar tid. Leseprosjekt, vurdering for læring og satsing på LP-modellen er eksempler på dette. Systematisk etter- og videreutdanning av lærer innenfor satsingen «kompetanse for kvalitet» er et annet eksempel. Det er viktig å understreke at for å oppnå optimal effekt må skolene satse på få konkrete tiltak over tid. Risør kommune har oppnådd gode resultater på nasjonale prøver og grunnskolepoeng i 2014. Selv om populasjonen er for liten til at vi kan generalisere ut fra ett års resultat, er det viktig å poengtere at skolesektoren jobber systematisk med forbedring av elevresultatene. I henhold til kommuneplanen er vårt langsiktige mål å bli bedre enn landsgjennomsnittet. Rådmannens konklusjon Risør kommune gir elevene i grunnskolen et godt undervisningstilbud slik det er i dag. Kommunen legger til rette for å forbedre og videreutvikle gode sosiale og faglige ferdigheter hos elevene. -7-
Torsdag 15. januar, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, -8-
må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-9-
Innhold 1. Sammendrag...4 2. Hovedområder og indikatorer...5 2.1. Elever og undervisningspersonale...5 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...5 2.1.2. Lærertetthet...6 2.2. Læringsmiljø...7 2.2.1. Støtte fra lærer...7 2.2.2. Vurdering for læring...9 2.2.3. Læringskultur... 11 2.2.4. Mestring... 13 2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning... 15 2.2.6. Mobbing på skolen... 17 2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)... 19 2.3. Resultater... 21 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 22 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn... 24 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 26 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 29 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 31 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn... 33 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 35 2.3.8. Grunnskolepoeng... 37 2.4. Gjennomføring... 38 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 38 2.5. Eget kapittel... 39 3. System for oppfølging (internkontroll)...42 4. Konklusjon...43 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-10-
1. Sammendrag Grunnskolene i Risør kommune har lavere lærertetthet enn gruppene vi sammenligner oss med. Dette er særlig tydelig i ungdomsskolen. Det er likevel slik at elevene i Risør skolen opplever støtte fra lærerne og at det er kultur for læring i omtrent samme grad som det er hos dem vi sammenligner oss med. Følelsen av mestring er viktig for å oppnå gode skoleresultater, og Risør kommunes elever opplever mestring i større grad enn elevene i de tre sammenligningsgruppene. Elevmedvirkning og elevdemokrati gir gode skår for Risørelevene og elevundersøkelsen viser at det er få elever som føler seg mobbet i kommunens skoler. Skoleresultatene til avgangselevene viser at elevene fra Risør har bedre standpunktkarakterer enn gruppene vi sammenligner oss med i norsk hovedmål. I matematikk skårer kommunen likt med kommunegruppe 11 og Aust-Agder, men lavere enn landsgjennomsnittet i standpunktkarakter-resultat. I engelsk skriftlig skårer kommunen lavere enn de tre gruppene vi sammenligner oss med i standpunktkarakter-resultat. Resultatene fra norsk hovedmål skriftlig eksamen, ligger litt høyere enn de tre sammenlignings gruppene. Eksamensresultatene i matematikk ligger på samme snitt som kommunegruppe 11 og Aust- Agder kommune, men under landsgjennom snittet. Resultatene fra skriftlig eksamen i engelsk ligger langt høyere enn de tre kommunene vi sammenligner oss med. Grunnskolepoengene fordelt på periode viser at elevene i Risør kommune har lavere skår enn gruppene vi sammenligner oss med gjennom de tre siste årene. Det er likevel en stigning i resultatskår gjennom de samme tre år, og det jobbes kontinuerlig og målrettet med å heve elevenes sosiale og faglige kompetanse. Vi forventer at skoleresultatene over tid vil høynes. Det er imidlertid viktig å understreke at populasjonen (årskullene) ikke utgjør et så stort utvalg at man kan generaliserer ut fra et enkelt årskulls resultater. Et gjennomsnittlig resultat over en periode på flere år må være grunnlaget det skal generaliseres ut ifra. 99 % av sekstenåringene i Risør kommune er registrert i videregående skole høsten etter endt grunnskole. Prosentandelen er høyere enn gruppene vi sammenligner oss med og høyere enn resultat for Risørelvene forrige år. Side 4 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-11-
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Risør kommune har som mål til enhver tid å ha tilstrekkelig bemanning til å kunne gi alle elever god tilpasset opplæring i tråd med gjeldende lovverk. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Tallet på elever 809 800 773 809 782 Årsverk for undervisningspersonale 75,3 76,4 74,2 68,5 72,7 Risør kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, 2009-2014 Side 5 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-12-
2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Det er ikke heniktsmessig å angi kvantitative måltall for lærertetthet. Elevgruppers sammensetning generelt, og antallet elever med rett til spesialundervisning, varierer fra kull til kull og fra klasse til klasse. Personalet jobber med fleksibel og situasjonsbestemt bruk av tid i forhold til ulike behov hos elevene. Det bør imidlertid være et mål å ligge på minst samme nivå som sammenlignbare kommuner. (Dvs. kommunegruppe 11.) Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 6 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-13-
Vurdering Da vi sammenligner barnetrinnet i Risør kommune med kommunegruppe 11 ser vi at Risør skolen har litt lavere lærertetthet enn sammenlignbare kommuner (dvs. flere elever pr. lærer). Aust-Agder fylke og landet for øvrig har imidlertid enda lavere lærertetthet enn Risør kommune. Da vi sammenligner ungdomstrinnet i Risør kommune med kommunegruppe 11 ser vi at Risør skolen har langt lavere lærertetthet enn sammenlignbare kommuner (Dvs. flere elever pr. lærer), Aust-Agder og landet for øvrig. 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2.2.1. Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Risør kommune har som mål at skoleelever skal oppleve høy grad av emosjonell og faglig støtte fra sine lærere. Side 7 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-14-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-15-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene fra 7. årstrinn viser at elevene i Risør kommune opplever støtte fra lærer på lik linje med kommunegruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig. Resultatene fra 10. årstrinn viset at elevene i Risør kommune opplever støtte fra lærer i større grad enn kommunegruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig. Da elevundersøkelsens innhold og gjennonføringstidspunktet har blitt endret, er det ikke mulig å sammenligne interne resultater fra tidligere år med årets resulteter. Tidsbruddet medfører at det er først i neste års tilstandsrapport vi kan sammenligne interne resultaterover tid. 2.2.2. Vurdering for læring Side 9 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-16-
Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Vurdering for læring er sentralt i vurderingsarbeidet som har til formål å fremme læring.risør skolen har stort fokus på vurdering for læring, og vår målsetting bør minst være å ligge på linje med kommunegruppe 11. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-17-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene fra 7. års trinn viser at elevene i Risør kommune opplever vurdering for læring på lik linje med kommunegruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig. Resultatene fra 10. års trinn viset at elevene i Risør kommune opplever vurdering for læring på lik linje med Aust-Agder, men i mindre grad enn kommunegruppe 11 og landet for øvrig. Da elevundersøkelsens innhold og gjennomføringstidspunkt har blitt endret, er det ikke mulig og sammenligne interne resultater fra tidligere år med årets resultater. Tidsbruddet medfører at det er først i neste års tilstandsrapport vi kan sammenligne interne resultater over tid. 2.2.3. Læringskultur Side 11 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-18-
Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Risør kommunes målsetting er at vi over tid skal ha høyere skår, eller være på linje med kommunegruppe 11. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-19-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering God læringskultur er viktig for å oppnå gode resultater. Risør kommunes elever skårer bedre enn kommunegruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig både på 7. og 10. trinn. Tidsbruddet medfører at det er først i neste års tilstandsrapport vi kan sammenligne interne resultater over tid. 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Risør kommunes målsetting er at vi over tid skal ha høyere skår enn, eller minst være på linje med kommunegruppe 11 Side 13 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-20-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-21-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Å føle mestring er viktig for å kunne oppnå gode resultater. Risør kommunes elever skårer bedre enn kommunegruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig både på 7. og 10. trinn. Tidsbruddet medfører at det er først i neste års tilstandsrapport vi kan sammenligne interne resultater over tid. 2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 15 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-22-
Lokale mål Risør kommunes målsetting er at vi over tid skal ha høyere skår enn, eller minst være på linje med kommunegruppe 11. Elevene skal føle at de har reell medvirkning på egen læring. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-23-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevdemokrati og elevmedvirkning er lovpålagt i norsk skole, og viktig for å oppnå gode elevresultater. Risør kommunes elever skårer likt med kommunegruppe 11 og Aust-Agder, men lavere enn landet for øvrig på 7.trinn. På 10. trinn skårer våre elever bedre enn kommunegruppe 11 og Aust-Agder og likt med landet for øvrig. 2.2.6. Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Side 17 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-24-
Lokale mål Risør kommune har nulltoleranse for mobbing. Det er et overordnet mål at ingen elever skal utsettes for mobbing i skolene i Risør. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-25-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene fra 7. års trinn viser at elevenes opplevelse av å bli mobbet på skolen ligger på samme skår som kommunegruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig. Resultatene fra 10. års trinn viser at elevenes opplevelse av å bli mobbet på skolen ligger lavere enn kommunegruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig. Tidsbruddet medfører at det er først i neste års tilstandsrapport vi kan sammenligne interne resultater over tid. 2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Side 19 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-26-
Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Risør kommune har nulltoleranse for mobbing. Det er et overordnet mål at elever aldri skal utsettes for mobbing i skolene i Risør. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-27-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene fra 7. års trinn viser at elevenes opplevelse av å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere ligger lavere enn kommunegruppe 11, men høyere enn Aust-Agder og landet for øvrig. Resultatene fra 10. års trinn viser at ingen av elevene opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden. Hverken kommunegruppe 11, Aust-Agder eller landet for øvrig har oppnådd et så godt resultat. Tidsbruddet medfører at det er først i neste års tilstandsrapport vi kan sammenligne interne resultater over tid. 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Side 21 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-28-
I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Risør kommunes målsetting er og over tid å oppnå bedre skår enn, eller minst være på linje med, kommunegruppe 11. Side 22 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-29-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-30-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene fra nasjonale prøver i lesing 5. trinn gir gjennomsnittelig høyere skår enn kommugruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig. Det er grunn til å tro at den kommunale satsingen på lesing har gitt resultater. Det er også vikig å understreke at det er svært gledelig å se at Risør kommune har betydelig færre elever på mestringsnivå 1 og flere elever på mestringsnivå 3, enn alle de tre gruppene vi sammenligner oss med. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 Side 24 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-31-
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Risør kommunes målsetting er og over tid å ha bedre skår enn, eller minst være på linje med kommunegruppe 11. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-32-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn gir et gjennomsnittlig skår som er likt landsgjennomsnittet og snittet i Aust-Agder, men er høyere en kommunegruppe 11. Det er likevel viktig å se på hvordan resultatene fordeler seg på de ulike mestringsnivåene. Risør kommune har flere elever enn de vi sammenligner oss med både på høyeste og laveste mestringsnivå. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall Side 26 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-33-
måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Risør kommunes målsetting er og over tid å ha bedre skår enn, eller være på linje med kommunegruppe 11. Side 27 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-34-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-35-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene fra nasjonale prøver i regning 5. trinn gir gjennomsnittlig høyere skår enn kommunegruppe 11 og Aust-Agder og likt med for landet for øvrig. Fordelingen på de tre mestringsnivåene viser at Risør komme har færrest elever på mestringsnivå 1, flest på mestringsnivå 2 og så vidt under landsgjennomsnittet på mestringsnivå 3. På mestringsnivå 3 ligger Risør kommune likevel godt over begge de to andre gruppene vi sammenligner oss med. 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Side 29 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-36-
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Risør kommunes målsetting er og over tid å oppnå bedre skår, eller være på linje med kommunegruppe 11. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 30 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-37-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene fra nasjonale prøver i regning 8. trinn gir gjennomsnittlig høyere skår enn kommunegruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig. Fordelingen på de fem mestringsnivåene viser at Risør kommune har færrest elever på mestringsnivå 1 og 2, flest på mestringsnivå 3, noe lavere enn de andre gruppene på mestringsnivå 4 og svært høyt (høyest av de fire gruppene) på mestringsnivå 5. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i Side 31 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-38-
bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Det er en overordnet målsetting å beholde det gode kommuneresultatet stabilt over tid (år). Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 32 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-39-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk 5. trinn gir gjennomsnittlig høyere skår enn kommunegruppe 11, Aust-Agder og landet for øvrig. Resultatfordelingen på de ulike mestringsnivåene viser at Risør kommune har svært mange elever på høyeste mestringsnivå. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 33 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-40-
Lokale mål Risør kommunes målsetting er og over tid å ha høyere skår, eller være på linje med kommunegruppe 11, Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 34 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-41-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk 8. trinn gir gjennomsnittlig høyere skår enn kommunegruppe 11, likt med Aust-Agder og lavere enn landet for øvrig. 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget Side 35 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-42-
5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Risør kommunes målsetting er og over tid å ha høyere skår, eller være på linje med kommunegruppe 11. Langsiktig målsetting (Kommuneplanen 2014-2025) er å oppnå skoleresultater over landsgjennomsnittet. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 36 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-43-
Vurdering Skoleresultatene til avgangselevene forrige skoleår viser at Risørelevene har bedre standpunktkarakterer enn gruppene vi sammenligner oss med i norsk hovedmål. I matematikk skårer vi likt med kommunegruppe 11 og Aust-Agder, men lavere enn landsgjennomsnittet i standpunktkarakter-resultat. I engelsk skriftlig skårer vi lavere enn de tre gruppene vi sammenligner oss med i standpunktkarakterresultat. Resultatene fra norsk hovedmål skriftlig eksamen, ligger litt høyere enn de tre sammenlignings gruppene. Eksamensresultatene i matematikk ligger på samme snitt som kommunegruppe 11 og Aust- Agder kommune, men under landsgjennom snittet. Resultatene fra skriftlig eksamen i engelsk ligger langt høyere enn de tre kommunene vi sammenligner oss med. 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Risør kommunes målsetting er og over tid å ha høyere skår, eller være på linje med kommunegruppe 11. Langsiktig målsetting (Kommuneplanen 2014-2025) er å oppnå skoleresultater over landsgjennomsnittet. Side 37 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-44-
Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Grunnskolepoengene fordelt på periode viser at elevene i Risør kommune har lavere skår enn gruppene vi sammenligner oss med gjennom de tre siste årene. Det jobbes kontinuerlig og målrettet med å heve elevenes sosiale og faglige kompetanse og vi forventer at skoleresultatene over tid vil høynes. Det er imidlertid viktig å understreke at populasjonen (årskullene) ikke utgjør et så stort utvalgat man kan generaliserer ut fra et enkelt årskulls resultater. Et gjennomsnittlig resultat over en periode på flere år må være grunnlaget det skal generaliseres ut ifra. 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Side 38 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-45-
Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Risør kommune har som målsetting at alle elever som er i stand til det skal fullføre videregående opplæring. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Risør kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Aust- Nasjonalt Agder fylke 99,0 98,1 97,9 Risør kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, 2013-2014 Vurdering Når 99 prosent av sekstenåringene i Risør kommune er registrert i videregående skole høsten etter fullført grunnskole, er det en høyere prosentandel enn vi finner for kommunegruppe 11 og resten av Norge.( Dette er 1,5% høyere enn kullet fra Risør året før). Det viktig å understreke at alle 16-19 - åringer bør delta på videregående opplærnig, og at det viser seg at ikke alle som registreres i videregående skole etter endt grunnskole fullfører det vidergående skoleløpet. Risør kommune samarbeider med videregående skole med hensyn til gjennomføring og plassering av lærlinger. 2.5. Eget kapittel Om Eget kapittel 2.5.1. Grunnskoleopplæring for voksne Bakgrunn: Risør kommune har hatt grunnskoleopplæring på Voksenopplæring i Risør kommune (VIRK) siden høsten 2001. Opplæringen gis etter opplæringsloven med gjeldende forskrifter og læreplan, samt kommunal opplæringsplan. Grunnskoleopplæringen gis etter opplæringslovens kapittel 4 A Opplæring spesielt organisert for voksne. Skoleåret 2013/14 har Risør kommune hatt to grunnskoleklasser på VIRK. Elevene har avsluttet grunnskoleeksamen etter to eller tre år, i noen enkelte tilfeller etter kun ett år. Rekrutteringsgrunnlag: På VIRK har vi elever fra Risør, Gjerstad og Tvedestrand i grunnskoleklassene. Noen elever mangler mye, andre lite i forhold til vårt 10-årige skolesystem. Alle elever som ikke har eksamen tilsvarende norsk grunnskole fra sitt hjemland, må avlegge eksamen i fem grunnskolefag for å kunne søke videregående skole i Norge. De fem fagene det undervises i er norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Side 39 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-46-
Elevene i grunnskoleklassene har 30 undervisningstimer per uke fordelt på de ulike fagene. Det undervises imidlertid flest timer i norsk. Det er 23 elever i grunnskoleopplæring på VIRK 2014 9 elever på Virk som har fullført grunnskoleeksamen juni 2014 Årsverk: Risør kommune har 3 årsverk til grunnskoleopplæring. Undervisningspersonalet på VIRK underviser både i grunnskoleklassene og for de voksne som kun skal ta norsk og samfunnskunnskap. 2.5.2. Spesialundervisning Om spesialundervisning Grunnskolene i Risør kommune jobber systematisk med rutiner for enkeltvedtak om spesialundervisning. PPT og skolene samarbeider om å utvikle og systemrette arbeidet med spesialundervisningen i skolene. Førskolebarn/ elever som mottar spesialundervisning i Risør kommune juni 2014 oppgitt i prosent: Førskolebarn 0-5 år: 2,3% Grunnskoleelever 6-12 år: 10,4% Grunnskoleelever 13-15 år: 12,1% Vurdering Den kommunale satsingen på tidlig innsats bør føre til at førskolebarn og elever med særskilte behov fanges opp så tidlig som mulig, og tidligere enn det som har vært mulig å klare før satsingen. Det forventes at prosentandelen av elever med spesialundervisning vil være lavere på de høyere trinnene og høyere i førskolegruppen og hos elevene på de lavere trinnene i grunnskolen i årene fremover. 2.5.3. Lærernes kompetanse-ny kompetanse Om lærenes kompetanse-ny kompetanse Risør kommune har lærere med høy pedagogisk og faglig kompetanse. Skolene har en erfaren lærerstab som står lenge i jobb noe som indikerer et godt og trivelig arbeidsmiljø. Det er likevel slik at antall søkere til ledige lærerstillinger er lav, og det kan være vanskelig å trekke til seg den nødvendige fagkompetansen ved nytilsettinger. Utfordringen blir å ta vare på og utvikle kompetansen i lærerstaben, og samtidig velge de beste søkerne når det rekrutteres. Skolene har de siste årene deltatt med seks lærere i videreutdanningsprogrammet; Kompetanse for kvalitet. Dette er et viktig tiltak for å sikre økt kompetanse og faglig fornyelse i lærerkollegiene. Risør kommune har vedtatt at det skal satses på systematisk videre- og etterutdanning av lærere. Ved siden av individuell kompetanseheving satser også kommunen på kollektiv kompetanseheving for både lærere og assistenter i skolen gjennom opplæring og bruk av LP- modellen. Side 40 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-47-
Side 41 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-48-
3. System for oppfølging (internkontroll) Enhver kommune skal ha et forsvarlig system for oppfølging av kvaliteten i grunnskolen. Et slikt system er omfattende, og Risør kommune er godt i gang med systemarbeidet. Kvaliteten i skolen innbefatter både elevenes psykososiale miljø og skolefaglige resultater. Tilstandsrapporten er en viktig del av dette systemarbeidet. Kommunen har utarbeidet felles ordensreglement, og den enkelte skole har interne rutiner for ivaretakelse av 9A i opplæringsloven; Elevens skolemiljø. Skolene registrer avvik/hendelser i QM+, som er kommunens system for avviksregistrering. Grunnskolene gjennomfører elevundersøkelsen på 5-7. trinn og på 10. trinn hvert år. I tillegg gjennomføres trivselsundersøkelser i forbindelse med klassemøter på samtlige trinn i grunnskolen. Det er viktig å finne ut hva elevene synes om sin skolesituasjon, og det som kommer frem i undersøkelsen tas på alvor. Det arbeides systematisk med elevmedvirkning fra laveste klassenivå.-det har vist seg at mange av spørsmålene i undersøkelsene kan være vanskelige for elevene å ta stilling til, eller forstå meningen med, skolene gir derfor elevene en grundig gjennomgang av undersøkelsen på forhånd slik at resultatene kvalitetssikres I denne gjennomgangen legges det også vekt på etikk og ansvar ved å svare på spørsmål i en undersøkelse som skal offentliggjøres. Resultatet av elevundersøkelsen drøftes og analyseres i skolens personale, i dialog med elevrådet og i samarbeidsutvalget for skolen. Da utvikling, forbedringer og justeringer i skolens praksis foretas er resultatene fra undersøkelsene medvirkende til endringene. Resultatene brukes med andre ord aktivt i skolens videre arbeid. I tillegg til nasjonale prøver gjennomføres kartleggingsprøver og karakter - og læringsstøttene prøver årlig i skolene. Nasjonale prøver inngår i statistikk, mens kartleggingsprøver og karakter- og læringsstøttene prøver kun brukes internt i oppfølgingssamtaler med elever, utviklingssamtaler med foreldre og til planlegging av det videre arbeidet i lærerkollegiene. Skolene har plangrupper som jobber kontinuerlig med pedagogisk utvikling og rutiner som angår elever og tilsatte. Skolene har også ressursteam med ansvar for spesiell tilrettelegging for elever med tilretteleggingsbehov. LP-satsingen er inne i sitt andre år, og modellen er i bruk på alle skoler. For barneskolenes del jobbes det også aktivt med tanke på implementering i ordinær drift fra skoleåret 2015/16.(Ungdomsskolen er ferdig med sin prosjektperiode og har implementert modellen i driften allerede). Rektorene møter i rådmannens ledergruppe og økonomioppfølgingsmøte med økonomisjef og rådmann en gang pr. måned. Områdemøter avholdes månedlig for faglig oppdatering og utvikling innenfor området barnehage, skole og voksenopplæring. Da møter rektorer, enhetsleder barnehage og leder av pedagogisk-psykologisktjeneste, skolefaglig rådgiver og kommunalsjef for barnehage, skole og voksenopplæring. Side 42 av 43 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 15. januar 2015-49-