Lolland Minirapport 1. november 2016.
2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42 638 95 90 40 000 85 84,0 38 000 80 Folketall Lolland Folketall indeksert Folketallet på Lolland er gått ned med 8 141 siden 2000. Dette tilsvarer en nedgang på 16 prosent. På samme tid har region Sjælland hatt en vekst på 5,1 prosent, mens landet har hatt en vekst på 7,2. 01.11.2016 2
Demografi 2000 2001 2015 2000 2001 2015 Innvandring Innenlands flytting Innvandring, relativ Innenlands flytting Fødsel Nettoflyttingprosent Fødsel, relativ Nettoflytting, relativ 1,0 1,0 0,5 0,5 0,0 0,0-0,5-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0-3,0 Folketall dekomponert Lolland har et fødselsunderskudd på omtrent 0,8 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært negativ. Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har stort sett vært negativ. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Demografi 2000 2001 2015 Nettoinnvandringsprosent Fødselsoverskuddprosent 0,9 Danmark har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har vært økende. I 2015 har netto innvandring vært høyest i hele perioden. 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Befolkningsendringer Danmark, dekomponert 01.11.2016 4
Arbeidsplasser 2000 12 716 7 006 2001 12 652 7 204 12 409 7 436 11 747 7 423 12 327 6 359 12 635 6 423 12 126 7 145 13 086 6 662 13 448 6 391 12 152 6 681 11 692 6 532 11 267 6 011 10 971 5 874 10 870 5 792 10 963 5 352 2000 2001 Offentlig Privat 25 000 120 20 000 100 15 000 80 85,3 77,6 60 10 000 40 Offentlig Privat 5 000 20 0 0 Arbeidsplasser Lolland Færre arbeidsplasser både i næringslivet og i det offentlige på slutten av enn det var i 2000. Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet Lolland har hatt betydelig lavere vekst enn landet. I offentlig sektor er veksten 22,4 prosentpoeng lavere, mens det var 14,7 prosentpoeng lavere vekst i næringslivet. 01.11.2016 5
2001-173 -424-903 -473-520 -512-345 -157-252 -236 100 175 75 227 Arbeidsplasser Nasjonalt Bidrag Relativ vekst Arbeidsplassvekst 600 Relativ arbeidsplassvekst 400 200 0 Den relative arbeidsplassveksten på Lolland har vært negativ siden. -200-400 Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre på Lolland enn i resten av landet. -600-800 Dersom Lolland hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 3 449 flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. -1 000-1 200 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser, fratrukket endringen i landet. 01.11.2016 6
Arbeidsplasser 2001-48 -271-535 665 32-925 699 226-447 -306-469 -366-59 -45 Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 1 500 1 000 Nasjonalt Bidrag Relativ vekst Arbeidsplassvekst Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. 500 0 Lolland har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet fra til. -500 Det har vært en bedring i utviklingen i de siste årene. Likevel var veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet på Lolland fortsatt svakere enn i resten av landet. -1 000-1 500 Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet 01.11.2016 7
2000 2001 Næringsstruktur Næringstyper 120 110 100 90 80 Basis 70 Besøk Regionale 60 106,1 77,5 63,9 Landbruk og fiske Maskiner Metallvarer Transport Handel Næringsmiddel Lokal Aktivitet Overnatting Bygg og anlegg Gummi og plast Anna industri Finans, eiendom, utleie Møbler og trevare Diverse Prosessindustri Elektronik Servering Forr tjenesteyting Agentur og Engros Råstoffutvinning Teknisk/vitenskap Tele og IKT Farma 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,7 1,4 1,3 1,2 1,1 1,5 0,9 2000 1,2 1,0 1,1 0,9 1,1 0,6 0,9 1,1 0,5 0,7 0,7 2,3 Arbeidsplassutvikling indeksert, normalisert mot landet. Lolland har hatt sterkere vekst enn landet i de regionale næringer. Både i besøks- og i basisnæringen var veksten dog mye svakere enn på landsbasis. 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Lolland har en næringsstruktur hvor landbruk og fiske er den dominerende bransjen. Maskinindustri er det ikke så mye av i som i 2000. 01.11.2016 8
Pendling 2000 2001 Innpendling Utpendling 4 500 4 000 Lolland har hatt vekst både i antall personer som pendler ut og i antall personer som pendler inn. 3 500 3 000 2 500 3 490 2 654 3 600 3 042 Utpendling har vært høyere enn innpendling i alle årene. 2 000 1 500 1 000 500 0 Antall personer som pendler ut og inn av Lolland kommune. 01.11.2016 9
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Lolland? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
2001 400 100 227 50 33 30 26 200 100 75 175 0 0-50 -200-400 -600-157 -424-512 -252-173 -473-345 -236-520 -100-150 -200-250 -121-241 -149-157 -115-244 -800-1 000-903 -300-350 -400-340 -321-289 Relativ arbeidsplassvekst på Lolland Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Lolland tapte 244 innbyggere i på grunn av svak arbeidsplassvekst i, og. 01.11.2016 12
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Lolland: Solrød Greve Roskilde Lejre Stevns Nabovekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst: Arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Lolland negativ. Køge Ringsted Faxe Holbæk Arbeidsmarkedsintegrasjon: Lolland har en lite integrert arbeidsmarked. Dette trekker nettoflyttingen ned. Slagelse Sorø Næstved Odsherred Kalundborg Vordingborg Lolland - 0,3-0,8 Guldborgsund - 1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Strukturelle flyttefaktorer 2000-01.11.2016 13
Bostedsattraktivitet: Danmarks innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,6 0,5 0,4 0,3 Innvandring 0,5 0,5 0,2 0,4 0,4 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2 0,3 0,1 0,1 0,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet. 01.11.2016 14
Bostedsattraktivitet: Lolland har strukturelle betingelser (arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir lavere enn landsgjennomsnittet. 0,6 0,5 0,4 Strukturelle flyttefaktorer Innvandring 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3 Drivkrefter for nettoflytting 01.11.2016 15
Bostedsattraktivitet: Strukturelle flyttefaktorer Innvandring Nettoflyttingen til Lolland blir også dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. 0,6 0,4 0,2 Arbeidsplasseffekt Forventet nettoflytting Forventet nettoflytting til Lolland blir da lavere enn gjennomsnittet for landet i de siste årene. 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2 Drivkrefter for nettoflytting 01.11.2016 16
Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Lolland har vært lavere enn forventet i årene fra til. 0,8 Strukturelle flyttefaktorer Arbeidsplasseffekt Forventet nettoflytting Innvandring Relativ nettoflytting 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2 Drivkrefter for nettoflytting 01.11.2016 17
Bostedsattraktivitet: Strukturelle flyttefaktorer Innvandring Lolland har hatt dårligere flyttetall enn forventet fra til. 1,0 Arbeidsplasseffekt Relativ nettoflytting Bostedsattraktivitet Forventet nettoflytting Det er en indikator for at Lolland har vært lite attraktiv som bosted. 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 Drivkrefter for nettoflytting 01.11.2016 18
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Næringsattraktivitet 2001 Nasjonalt vekstbidrag 600 400 Nasjonalt Bidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. 200 0-200 -400-16 28-127 -85 276 416 261 136-849 -154 44 70-42 138 For Lolland er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Lolland ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. -600-800 -1 000 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 01.11.2016 21
Næringsattraktivitet 2001 Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer. 600 400 200 0-200 Nasjonalt Bidrag Arbeidsstruktur Forventet Arbeidsplassvekst 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -400-600 -800-1 000-1 200 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 01.11.2016 22
Næringsattraktivitet 2001 1 500 Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst Arbeidsstruktur Forventet Arbeidsplassvekst Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 1 000 500 Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? 0-500 -1 000-1 500 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 01.11.2016 23
Næringsattraktivitet 2001 Lolland har hatt under «normal» vekst fra til. I og var veksten litt bedre enn forventet. Siden har 925 arbeidsplasser i næringslivet i Lolland gått tapt uten at vi finner noen strukturell forklaring. 1 500 1 000 500 0-500 Nasjonalt Bidrag Næringsattraktivitet Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsstruktur Arbeidsplassvekst -1 000-1 500 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. 01.11.2016 24
Næringsattraktivitet 2001 47 23 Basis Besøk Regionale Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. I har næringsattraktiviteten vært positiv i for de regionale næringene og besøksnæringene. 1 000 750 500 250 0-250 -500-750 -51 25
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Den strukturelle utviklingen i Danmark Møbler og trevare, og gummi og plast får sterk nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend. Bransje Vekstrate 2000- Vekstrate 2015-2030 Anna industri -4,0-4,1 Elektronik -3,7-4,1 Farma 5,2 2,9 Gummi og plast -3,4-4,9 Maskiner -1,4-1,9 Metallvarer -1,2-1,6 Møbler og trevare -4,7-9,0 Næringsmiddel -3,0-3,4 Prosessindustri -3,2-2,1 Landbruk og fiske -2,3-1,9 Råstoffutvinning 0,6 1,1 Teknisk/vitenskap 2,4 2,1 Tele og IKT 1,3 1,3 Aktivitet 1,9 1,7 Handel 0,4 0,3 Overnatting -0,4-0,2 Servering 2,0 2,3 Agentur og Engros -0,2 0,1 Bygg og anlegg -0,6-0,8 Diverse 2,0 1,4 Finans, eiendom, uteie 0,6 0,3 Forr tjenesteyting 2,5 1,4 Transport 1,0 1,0 Lokal 2,7 2,4 Kommune 0,2-0,3 Stat og Fylke -0,2-0,1 Gjennomsnittlige vekstrater 01.11.2016 28
Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet 01.11.2016 29
2000 2001 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel. 84,0 83,0 82,0 81,0 80,9 83,1 82,0 81,5 81,0 82,3 81,2 80,4 80,8 80,7 80,3 80,2 Neppe bærekraftig. 80,0 79,0 79,3 79,6 79,4 Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp. 78,0 77,0 Andel sysselsatte i Lolland som prosent av andel sysselsatte i Danmark. 01.11.2016 30
Bostedsattraktivitet Alle kommuner Kommuner i Region Sjælland 15 10 Vallensbæk 5 Odsherred Ringsted 0 København Køge Roskilde Sorø Gladsaxe -5 Lolland Greve -10 Albertslund Periode: - -15-30 -20-10 0 10 20 30 Næringsattraktivitet 01.11.2016 31
Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Lolland: 15 10 5 Høyvekst 0 Normal -5 Lavvekst Historisk -10 Periode: - -15-30 -20-10 0 10 20 30 Næringsattraktivitet 01.11.2016 32
Arbeidsplassvekst 25 000 Normal Historisk Hoy Lav Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 11 666 Vekst til 18 002 14 696 20 000 19 722 18 002 15 000 16 315 13590 11 666 10 000 5 000 0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst. 01.11.2016 33
Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet I scenariene antar vi at Lolland vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. Lolland har hatt enkelte år med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet som i og i. 1 500 1 000 500 0-500 Privat uten Lokal Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Høyvekstscenariet forutsetter en sterk forbedring av næringsattraktiviteten i forhold til de siste fem årene. Og at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden. -1 000-1 500-2 000 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 01.11.2016 34
Normal Historisk Hoy Lav STB Faktisk Befolkningsvekst 55 000 50 000 50 779 Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 42 007 Nedgang til 35 304 45 000 40 000 42 638 42 077 38 578 38 123 36391 35 000 35 304 30 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2000 Scenarier for befolkningsvekst. 01.11.2016 35
Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 600 400 Fodselsoverskudd Arbeidsplasseffekt Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst Forutsetning om høyere bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet. 200 0 Struktureffekten vil forbli litt negativ. -200-400 -600-800 -1000-1200 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 Befolkningsendringer, dekomponert. 01.11.2016 36
Takk for meg Knut Vareide