Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

Like dokumenter
HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

August/September Velkommen! September

Kommunikasjon Språk Tekst

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Progresjonsplan fagområder

Kommunikasjon, språk og tekst

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Plan for Vestavind høsten/vår

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Progresjonsplan Neskollen Melkevegen. med livslang lyst til lek og læring

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Hvordan jobber vi på avdelingen:

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Plan for Sønnavind

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet.

Progresjonsplan Trollungene

SLIK JOBBER VI I FORHOLD TIL RAMMEPLANEN I HVERDAGEN:

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet!

1-2 Være var på barnas kommunikasjon, verbal og non verbal Setter ord. 2-3 Bruker språket aktivt, navngi og gjentar det som barna sier på en riktig

Periodeplan for team hare første periode augustoktober. Grunnleggende ferdigheter - fokusområde. Vennskap, lek og sosial kompetanse.

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

TVERRFAGLIG MILJØARBEID PÅ BERG BARNEHAGE EGG OG KYLLINGER INNE PÅ BARNEHAGEN OG UTE I FUGLEKASSEN

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

Velkommen til Maurtua barnehage.

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Evaluering av oktober.

PERIODEPLAN FOR KREKLING

September Velkommen til nytt barnehageår! September

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

Fladbyseter barnehage 2015

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PLAN FOR APRIL 2017 HUMLA

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Smørbukk og Ole Brumm

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Praktisk informasjon:

Halvårsplan for Vår 2017

Barnehagens progresjonsplan

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2015

ÅRSPLAN 2013/2014 ET GODT STED PÅ JORD, DER GLEDE OG UNDRING I LEKEN GROR

Periodeplan for oktober og november

INNLEDNING. Det pedagogiske arbeidet i barnehagen reguleres av:

-den beste starten i livet-

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan Avdeling Regnbuebarna

HANDLINGSPLAN JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI

Februar Tilbakeblikk på januar

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Satsningsområdet i Kilden

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' '

PERIODEPLAN FOR DESEMBER

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

Transkript:

Satsningsområde høsten 2016-09-12 Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

Geitekillingen som kunne telle til ti et telleeventyr av Alf Prøysen. Hovedsatsningsområde for Maurtua barnehage er i år antall, rom og form. På Knøttene har vi valgt å fordype oss i historien om Geitekillingen som kunne telle til ti. I korte trekk handler historien om en geitekilling som kan telle til ti, og han teller gladelig alle de dyra han treffer på sin vei. Dyrene reagerer på ulikt sett, de blir redde og sinte, og jager geitekillingen av gårde mot havna der det ligger ei skute. Han hopper om bord og de andre dyra har så stor fart at også de ramler om bord i skuta. Båten kan kun ta ti dyr, mannskapet inkludert, og alle dyrene blir redde for at de er for mange og at båten skal synke. Alle blir glade når geitekillingen teller alle sammen og finner at de er ti stykker. Geitekillingen blir igjen som tellemester på skuta. Innenfor fagområdet antall, rom og form gir historien oss mulighet til særlig å gi barna erfaringer med det å telle; der sentrale elementer er tallremsen (tallene 1-10), parkobling (å koble et bestemt tall til et bestemt objekt) og kardinaltall (siste tall angir antallet), men også til å bli kjent med matematiske begreper som angir størrelse og rekkefølge. En slik fordypning i et tema over tid, gir oss mulighet til å jobbe tverrfaglig og helhetlig og på den måten dekker vi alle Rammeplanens sju fagområder. Hovedmål: Vi ønsker å gi barna begynnende erfaringer med det å telle og gjenkjenne tallsymboler. Sosiale mål: Barna skal oppleve delt glede og fellesskap; i samlinger og i arbeid med å lage et felles bilde. De skal også øve seg i å lytte og vente på tur.

I tillegg til dette har vi ulike mål i de forskjellige fagområdene. Fagområde Mål Hvordan Antall, rom og form Gi barna erfaringer med telleramsen opp til ti Fortelle historien i samlinger, både ved bruk av konkreter og flanellograf Regla om geitekillingen Lese bok om geitekillingen Male tall på vinduene og henge opp tall på veggen som inviterer til lek med telleramsen Synge sanger: Det var en familie på fem Seks små ender kjenner jeg Sanger om dyr Henge opp tallene 1-5 med tilsvarende mengder Voksne som teller sammen med barna der det faller Gi barna erfaringer med parkobling naturlig Gi barna erfaringer med kardinaltall Gi barna erfaringer med begreper som angir størrelse (stor, liten, større enn, mindre enn) Gi barna erfaringer med rekkefølgeord (først, sist, så, etterpå) Regla om geitekillingen: en for geitekillingen og to for kalven Tilby barna puslespill tilpasset aldersgruppe og enkeltbarn Tilby puttebokser Lottospill/Memoryspill også med dyrene fra historien Voksne som er bevisst i ordbruken og som gjentar siste tallet i en telling. Studere og sammenlikne dyrene sammen med barna. Voksne som er bevisst i ordbruken. Fortelle historien om geitekillingen.

Språk, tekst og kommunikasjon Begrepslæring: Gi barna erfaringer med begreper som geitekilling, kalv, ku, okse, hest, gris, sau, hund, katt, hane, båt, brygge, flyte, synke. Også de matematiske begrepene nevnt under antall, rom og form. Gi barna gode leseopplevelser Fortelle historien. Lese boka. Regla og geitekillingen. Henge opp bilder på veggen av dyra, båt og brygge. Gjøre flyte/synkeeksperimenter Synliggjøre tall på veggene Synge sanger Studere konkreter av dyrene, båten og brygga Lese Geitekillingen og andre bøker om dyr. Voksne som tilbyr et fang og en bok, og som har et fang og tid tilgjengelig når barna ønsker det. Gi barna erfaringer med historiefortelling Natur, miljø og teknikk Gi barna erfaringer med hva som flyter og synker Gi barna begynnende kunnskap om enkelte av dyra Gi barna erfaringer med bruk av ulike maleredskap og teknikker Kropp, bevegelse og helse Stimulere til bevegelse Gi barna begynnende kunnskap om et sunt kosthold Invitere barn til å være aktivt deltakende i samlinger; oppmuntre dem til å fortelle, flytte på dyra og telle. Utføre flyte/synkeeksperiment Samtale med barna Henge opp bilder av melkeprodukter Lage dyrelyder Utføre maleaktiviterer sammen med barna og tilby redskap som pensel, rulle og svamp. Gå på tur kanskje finner vi en hund eller katt på vår vei? Imitere dyra Dramatisere historien være dyrene som springer av gårde Samtale med barna om hva de ulike dyrene spiser Hva spiser vi?

Etikk, religion og filosofi Stimulere til undring Lære om følelser Nærmiljø og samfunn Gi barna erfaringer med å være deltaker i et demokrati Kunst, kultur og kreativitet Stimulere sangglede Gi barna erfaringer med ulike formingsaktiviteter og stimulere deres kreativitet Gi barna erfaringer med drama Spiser vi noe som kommer fra kua? Smake på ulike melkeprodukter Undre seg i lag over hva som flyter/synker Undre seg i lag over om det er greit å telle noen som ikke vil det Snakke om at kalven ble redd, kua ble sint og alle ble glade da geitekillingen talte til ti. Studere ulike ansiktsuttrykk hvem er redde, sinte, lei seg, glade? Barna får komme frem i samlinger Barna må vente på tur i ulike situasjoner; samlinger, formingsaktiviteter. Barna får oppleve fellesskap i samlinger, lesestunder og formingsaktiviter. Synge sanger og oppmuntre til deltakelse Male, tegne, forme leire/trolldeig, bruke ull i forming Dramatisere hele eller deler av historien, der barna er tilskuere eller aktivt deltakende.