Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF
Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke Profittmaksimering Overskudd fordeles medlemmer Vertikalt eierskap Profittmaksimering Økt effektivisering i verdikjeden Investeringsselskaper Profittmaksimering Overskudd tas ut ved salg av virksomheten
1.Samvirkene Salgs- og markedsorganisasjoner for sine (råvareprodusent)medlemmer. Råvareorientert Verdiskapning fordeles mellom medlemmer. Produksjonskvoter/planer som regulerer volum Markedsregulering et samfunnsoppdrag Mottaksplikt og forsyningsplikt. Målpriser/noteringspriser Virkemiddel for landbruk i hele landet
1. Samvirkene Har sterke merkevarer Men er de sterke nok? Taper markedsposisjon der reguleringer mykes opp Kylling Frukt og grønt Solidariteten i systemene utfordres Oppslutning om produksjonsplaner i frukt og grønt
2. Handelens vertikale eierskap (ikke fullstendig) Coop Norge Norgesgruppen Rema 1000 Ica Norge Coop Norge Industri AS Coop Norge Kaffe AS Margarinfabrikken Norge Gomanbakeren Holding AS AS Røra Fabrikker Smart Club gourmet AS Hvebergsmoen Potetbakeri AS Unil AS Joh. Johannson Kaffe AS Bama Gruppen AS Bakers AS Lille Asia Catering AS Rema Industrier AS Kjeldsberg Kaffebrenneri AS Bama Gruppen AS Max Mat AS Spekeloftet AS Norsk Kylling AS Grans Bryggeri AS Staur Foods AS Norsk Kjøtt AS Hugaas Industrier AS Totenpoteter AS
2. Handelens vertikale eierskap Utfordrer konkurransesituasjonen i den enkelte varekategori segmenterer seg fra konkurrenten Ulike konsepter ulike strategier?
3. «Investeringsselskaper» (nye eiere) Cardinal Foods CapMan) SPIS Grillstad (ReitenCo) Synnøve Finden (Scandza) Agra Industrier (Mills) Orkla Jord Landbruksrelatert matindustri Markedsregulering Bearbeidende matindustri RÅK ordningen Bord Norske business cases lite sannsynlig å gå internasjonalt Oligopolistiske markeder: å ta konkurrentenes markedsandeler som vekststrategi Tilgang på råvare Internasjonal sourcing som vekststrategi Nordisk eller Europeisk strategi; internasjonale konsern som konkurrenter; lite interesse for råvarekategorier Internasjonal råvare
Finansielt orientert Cardinal Foods Orkla Q meieriene + råvaredekning - Tine Nortura Synnøve Finden Reguleringsorientert
3. Investeringsselskaper (nye eiere) Investerer med tanke på fremtidig avkastning og salg. Tilfører kapital for å utvikle Tendens 1: Kan ta utfordrerrollen i voksende markeder eller avregulerte markeder. Tar markedsandeler fra markedsregulator Kylling cardinal foods. Tendens 2: tilgangen på råvarer er sentralt råvaprodusenter (synnøve finden kontra Q meieriene) Synnøve Finden tilpasset prisutjevningsordningen på melk, men uten egne produsenter Tendens 3: Produktutvikling og samarbeid med dagligvare en forutsetning. Nordfjordkjøtt og Q meieriene. Men er det en god investering å gå inn i norsk matindustri? Politisk risiko?
4. Kort om politisk risiko Politisk rammevilkår blir beskrevet som og uforutsigbare. Innvendinger: å minimere risiko i investeringer i industri basert på en råvareproduksjon med reguleringer, fordrer en forståelse av og tilpasning til reguleringene. Man må forstå spillet Det har vært få endringer i rammevilkår under den rødgrønne regjeringen. Reglene er ikke endret Flere endringer går i retning av deregulering eller er gunstige for nye kommersielle aktører Avvikling av markedsregulering kylling, frukt og grønt. Fraktutjevning innen meierisektoren. Veksten til Cardinal Foods, Q meieriene og Rema Industrier tyder på at tilpasning er mulig.
4. Kort om politisk risiko Politisk rammevilkår blir beskrevet som og uforutsigbare. For Som markedsregulatorer fordeler samvirkene tilgangen på råvarer, og kan også påvirke kvaliteten (norsk/import). Kan svekke konkurransekraften til konkurrenten Markedsregulator gir anbefalinger om import. Det kan tenkes at dette kan skje selv om konkurrenten sitter med råvare. Samvirkene utfører forvaltningsoppgaver og har gode informasjonskanaler til politikere og myndigheter.
Opsummering Markedsadgang er ikke en selvfølge. Utvikling i samarbeid med dagligvare om produktutvikling og markedsføring etc Voksende markeder vil ha de største endringene Frukt og grønt ( primært i primærproduksjon) Kylling Andre kjøttslag Små aktører som lykkes kan fort bli integrert i kjedenes EMV satsing.
Oppsummering Kampen om råvare kan bli mer sentralt. De som lykkes er de som sikrer seg egne systemer for å få tak i råvare De effektive råvareprodusentene blir mer attraktive Solidariteten i samvirke utfordres Samvirkene ser ut til å tape markedsposisjoner i markeder som avreguleres. Er landbruk i hele landet et konkurransedyktig konsept? Nye aktører må forstå/tilpasse seg reguleringsregimer og landbrukspolitikk for å lykkes, men Politisk makt kan skifte og reguleringer kan endres.