Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Transkript

1 Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere bedrifter og arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav omtrent 55 milliarder går til eksport. De typiske ferdigvarebedriftene finnes innenfor bransjer som møbel, tekstil, klær, glass, porselen, belysning, metallvare, støperi, elektriske produkter, plast og byggevarer. Blant bedriftene er noen av Norges største eksportsuksesser og sterkeste internasjonale merkevarer som Jotun, Ekornes, Swix og Håg. Norsk ferdigvareindustri er i motsetning til storparten av norsk industri, ikke basert på foredling av råvarer, og har ingen naturgitte fortrinn. Konkurransekraften er bygd på «metaverdier» som erfaringsbasert kompetanse og innovasjon, design, merkevarebygging og eksportstrategier. Norge har et velutviklet offentlig virkemiddelapparat som tilbyr en rekke verdifulle sektorsatsinger, avanserte forskningsprogrammer og eksportfinansieringsordninger. De offentlige virkemidlene er imidlertid bare i beskjeden grad tilpasset ferdigvareindustriens kjennetegn og behov. Norsk industri foreslår derfor at det opprettes nye programmer under virkemiddelapparatet: 1. Design på bunnlinjen (Program for design og produktutvikling) 2. Merkevarelaboratoriet «Norske attraksjoner» (Program for merkevarebygging) 3. Opp og ut (Program for eksport og internasjonalisering) = 3 (Program for spisskompetanse og innovasjon) De fire programmene bør samlet tilføres 250 millioner kroner over tre år. Dette er mindre enn 0,2 prosent av de offentlige bevilgningene til FoU og innovasjon. Til sammenligning er dansk ferdigvareindustri tre ganger så stor som den norske, mens den svenske er fem ganger så stor. Det viser med all tydelighet hvilket potensial som kan utløses gjennom en mer aktiv nasjonal ferdigvarepolitikk og hvor viktig denne industrien er for å gi Norge flere ben å stå på.

2 Programmet «DESIGN PÅ BUNNLINJEN» Formål: Programmet «Design på bunnlinjen» skal styrke bedriftenes bruk av design og produktutvikling som metode for økt vekst og lønnsomhet. Internasjonal forskning viser at vareproduksjon i seg selv blir stadig mer generisk. Det er innovasjon og merkevarebygging som er driverne for økt vekst og verdiskaping. Tredjegenerasjons designpolitikk har fokus på design som innovasjonsdriver i næringslivet. I ferdigvareindustrien skjer dette i stor grad i samarbeid med kunder, leverandører og i noen grad eksterne miljøer. Dette skaper nye forretningsmuligheter og understøtter utviklingen av sterke markedsposisjoner. Virkemiddelapparatet mangler i dag et program rettet mot utvikling i verdikjeden, som er et lavterskeltilbud og supplement til Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Programmet «Design på bunnlinjen» skal legge til rette for å styrke ferdigvareindustriens satsing på design og produktutviklingsprosjekter. Gjennom programmet skal bedriftene utfordres og støttes til å fremme prosjekter som tar fram nye konsepter, eller videreutvikler eksisterende design, prosess og produkter. Programmet kan anvendes på problemstillinger knyttet til produktutvikling og design, fra produkter og tjenester, til innpakning og emballasje. Markedsorientering må ligge til grunn for prosjektene. Kompetansen i bedriftene innen design, prosess- og produktutvikling skal øke, likeledes vil eksterne, nasjonale design- og produktutviklingsmiljøer utvikles. 2

3 Programmet «Merkevarelaboratoriet norske attraksjoner» Formål: Programmet skal hjelpe bedriftene med å utvikle sterkere merkevarer, herunder en tydeliggjøring av verdier, konkurransefortrinn og posisjon. Sammen med innovasjon er det merkevarebygging, ikke generisk produksjon, som er driverne for økt vekst og lønnsomhet i ferdigvareindustrien. En rekke studier viser at norsk industri oppleves å være globalt ledende på produktkvalitet, men klart svakere på merkevarebygging og markedsføring. Skal industrien lykkes bedre på den internasjonale arenaen, trengs det derfor et kompetanseløft i merkevarebygging og go-to-marked strategier. Virkemiddelapparatet mangler i dag gode programmer for merkevarebygging og markedsføring, særlig i B2C-segmentet. Programmet «Merkevarelaboratoriet norske attraksjoner» skal bidra til kompetanseheving og prosjekter som bygger sterke merkevarer. I programmet vil derfor strategisk posisjonering, merkevarestrategier, merkevareledelse og markedskommunikasjon så sentralt. De ulike eksportmarkedene er svært forskjellige og det må utvikles go-tomarked strategier som er tilpasset det enkelte marked. Videre er salgs- og markedsføringskanalene i rask endring. Modeller for partnerskap med butikkleddet som for eksempel shop-in-shop og ecommerce, vil være områder for både konkrete prosjekter og kompetanseheving. 3

4 Programmet «OPP OG UT» Formål: Programmet er for bedrifter som ønsker å styrke sin internasjonalisering og eksportsatsing som et ledd i vekststrategien. Skal norsk ferdigvareindustri lykkes med økt vekst og verdiskaping, er eksport det sentrale grepet. Ferdigvareindustrien består i dag i motsetning til den råvarebaserte industrien, i stor grad av små- og mellomstore bedrifter med hjemmemarkedet som hovedarena. Økt eksport fordrer således kompetanseheving i internasjonalisering og eksportstrategier, og at den økonomiske risikoen reduseres. Mens den kapitalkrevende eksportindustrien støttes gjennom ordninger som Eksportkreditt og GIEK, finnes det ikke tilsvarende for ferdigvareindustrien. Det er derfor viktig å få på plass et program for eksportsatsinger. Programmet skal være konkret, og kan utformes som en utvidelse av FRAMmarked-programmet til Innovasjon Norge. Programmet bør bestå av to moduler; er for felles og et for bedriftsvise tiltak. MODUL 1 Tiltak for enkeltbedrifter: Programmet skal støtte gjennomføring av eksportfremstøt i prioriterte land med potensial. Aktivitetene skal sette virksomhetene i stand til å utnytte de fordelene som besøk og fremstøt kan gi i form av utveksling av kunnskap, ideer og erfaring. Aktivitetene kan blant annet omfatte planleggings- og oppfølgingsmøter med kunder og potensielle kunder. Støtte til deltakelse på messer og andre markedsarenaer, må også være en del av programmet. MODUL 2 Felles tiltak: Denne delen av programmet skal fremme norske bedrifters felles eksportfremstøt med aktiviteter som nevnt i modulen over. 4

5 Programmet «1+1=3» Formål: Programmet er for bedrifter som vil styrke sin spisskompetanse og øke innovasjonstakten. Norge har i internasjonale sammenligninger blitt betegnet som en moderat innovatør med lav innovasjonsgrad. Det er uheldig når vi vet at innovasjon sammen med merkevarebygging, er den store vekstdriveren i ferdigvareindustrien. De offentlige bevilgningene til FoU, også den næringsrettede, er relativt høye i Norge. Ferdigvareindustrien har mer erfarings- enn forskningsbaserte innovasjonsprosesser, og treffes derfor i mindre grad av dette. Det er derfor viktig å etablere et program for å styrke spisskompetanse og innovasjonstakt i denne delen av industrien. Programmet består at to moduler en med fokus på spisskompetanse og en med fokus på innovasjon. MODUL 1: Spisskompetanse. Programmet skal bygge konkurransekraft gjennom å hjelpe bedriftene med å videreutvikle og overføre spisskompetanse knyttet til materialer, prosesser og kunnskap i egen bedrift. Programmet skal vektlegge samarbeid med kunder og underleverandører, samt med eksterne kompetansemiljøer i inn- og utland. Moderne læringsmetoder skal utvikles, og ansatte skal læres opp i bruk og utnyttelse av teknologi. MODUL 2: Innovasjon Programmet skal styrke bedriftenes innovasjonsevne gjennom produkt- og tjenesteinnovasjon, prosessutvikling og effektivisering. Programmet skal også støtte multidisiplinær erfaringsoverføring hvor ulike industrier og fagfolk fra forskjellige disipliner, jobber kreativt sammen i en periode for å løse konkrete utfordringer og problemer. 5