INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN

Transkript

1 INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN UNDERSØKELSE OKTOBER Bruk av virkemiddelapparatet - Kommersialisering av innovasjon - Hva hindrer og fremmer innovasjon MIDDELTHUNSGT OSLO

2 BAKGRUNN Det er en generell oppfatning av byggenæringen er en lite innovativ og nyskapende næringen. Byggevareindustrien er en vesentlig bransje i næringen, og vi ønsket å gjennomføre en overordnet kartlegging av innovasjonsevnen til industrien. Det er flere tilnærminger og metoder for å kunne måle innovasjon. Vi valgte å bruke ett av kriteriene som Ernst & Young har brukt i sin kåring av "Entrepreneur of The Year" ved å måle bedriftens evne til kommersialisere innovasjoner. Dette har her blitt målt ved å se på hvor stor andel av bedriftens omsetning som stammer fra produkter som er yngre enn 2 år. Innovasjon handler gjerne også om (i tillegg til nye produkter): ny kundeverdi, nye markeder, nye salg/service/distribusjonskanaler, nye merkevarer, ny design, nye nettverk/partnerskap, nye forretningsmodeller, nye org/ledelsesprosesser. Vårt ene spørsmål er derfor en meget snever anvendelse av begrepet som speiler bare en liten del av innovasjonsmulighetene. I tillegg benyttet vi anledningen til å belyse i hvilken grad man retter seg inn mot støtteordninger fra Innovasjon Norge / Forskningsrådet / Skattefunn - og hvilke forhold som begrenser/fremmer innovasjon i Byggevareindustrien. Denne rapporten og resultatene fra undersøkelsen er ikke å anse som et tungt akademisk og forskningsbasert arbeid, men mer gjort som en sondering for å kunne være grunnlag for evt. videre studier eller dypere analyser. Selv med et begrenset utvalg viser resultatene en del indikasjoner og funn som vi oppfatter som interessante og som kan benyttes som grunnlag videre. OMFANG Undersøkelsen er gjennomført av Byggevareindustriens Forening blant 14 medlemmer i oktober Samlet årlig omsetning for disse bedriftene utgjør 7,4 MRD NOK og sysselsetter ca. 800 ansatte. Arbor-Hattfjelldal AS, Fibo-Trespo AS, Forestia AS, Glava AS, Gyproc AS, Hey'di AS, Hunton Fiber AS, Icopal AS, Isola AS, Jackon AS, Mapei AS, Norgips Norge AS, Protan AS og Saint-Gobain Byggevarer AS (Weber). 2

3 BRUK AV VIRKEMIDDELAPPARATET Vi stilte bedriftene følgende spørsmål: 1. Har bedriften søkt om støtte fra Innovasjon Norge og/eller Forskingsrådet ifm. utvikling av nye eller vesentlig forbedrede produkter siste 2 år 2. Har bedriften mottatt støtte fra Innovasjon Norge og/eller Forskningsrådet ifm. utvikling av nye eller vesentlig forbedrede produkter siste 2 år hvis ja samlet beløp? 3. Har bedrift benyttet seg av "Skattefunn" siste 2 år hvis ja samlet beløp? Resultatene viser at for støtte fra Innovasjon Norge og/eller Forskningsrådet så har: 9 av 14 bedrifter (64 %) har de siste 2 årene søkt om støtte av disse 9 har videre 6 bedrifter mottatt støtte (67 %) de tre bedriftene som hadde søkt men ikke mottatt støtte - hadde alle benyttet seg av Skattefunn 3 bedrifter har både mottatt støtte og benyttet seg av Skattefunn samlet støtte utgjorde 12,3 MNOK (gjennomsnitt på 1,4 MNOK pr. bedrift) ift. omsetning for bedriftene som søkte og mottok støtte utgjorde støtten 0,3 %. For spørsmålet knyttet til Skattefunn ser vi følgende: 7 av 14 bedrifter (50 %) har de siste 2 år benyttet seg av Skattefunn samlet beløp utgjorde 9,2 MNOK (gjennomsnitt 1,3 MNOK pr. bedrift) ift. omsetning utgjorde Skattefunnbeløpet 0,2 %. Vi fikk også en del kommentarer fra de som ikke hadde søkt om støtte der det gjennomgående kom til utrykk at de hadde vurdert de administrative byrdene og risiko for at man ikke vill få støtte som høy - samt at omfanget av støtten ville være relativt lav. Flere opplevde jevnlig pågang fra selvstendige konsulenter/rådgivere med tilbud om å utforme og administrere FoU / innovasjonssøknader, eller forskningsinstitusjoner/- miljøer som kommer med ambisiøse prosjekter som man blir trukket inn. Samlet sett kan det synes som om dagens innretninger og muligheter man har til støtte av den løpende "hverdagsinnovasjonen" i liten grad møtes av virkemiddelapparatet. Samtidig ser vi indikasjon på at de som har kommet over terskelen og fremmer søknader har relativt høy sannsynlighet for å lykkes. 3

4 KOMMERSIALISERING AV INNOVASJON Vi stilte bedriftene følgende spørsmål: Hvor stor andel av omsetningen i 2012 utgjorde produkter som er nye eller vesentlig forbedrede siste 2 år? Merk: Med "nye eller sterkt forbedrede produkter" mener vi nye produkter i porteføljen og produktutvikling på eksisterende produkter som gir en vesentlig forbedring eller mer komplette systemløsninger (sammensatte produkter). Anslag med feilmargin på +/- 10 % er tilstrekkelig. Hensikten med dette spørsmålet var på enkel og overordnet måte kunne kvantifisere i hvilken grad man evner å kommersialisere nye eller sterkt forbedrede produkter. Byggevarer er investeringsprodukter som bygges inn i selve bygget og har lang levetid. De er i liten grad påvirket av trender og trendbaserte og vil ofte måtte gjennom omfattende prosesser med egen testing og ikke minst tester og kontroll gjennom frivillige ordninger som f.eks. SINTEF Byggforsk sin tekniske godkjenning. Vi er godt klar over at det er mange feilkilder og subjektive vurderinger hos den enkelte som spiller inn i det som er rapportert. Dette gjør at det er vanskelig å kunne sammenligne med andre bransjer/næringer. Innovasjon er ikke definert, og det anvendes en relativt snever definisjon på innovasjon. Innovasjon kan forstås som grunnleggende endringer, nye måter å gjøre ting på som på en eller annen måte tilfører verdi (til kunder, brukere, andre interessenter). Resultatet her viser at andel omsetning i 2012 på produkter som var nye eller sterkt forbedrede lå på 12 % i gjennomsnitt for bedriftene som var med (median på 10 %). Vektet for omsetning ble gjennomsnittet 10 %. 4

5 HVA HINDRER OG FREMMER INNOVASJON? Vi stilte bedriftene følgende spørsmål: 1. Hva er det største hinderet for å øke innovasjonsgraden og få nye og forbedrede produkter ut i markedet? (ranger utsagnene) Utførende som i liten grad etterspør forbedringer Distributør / handelsledd som i liten grad etterspør bedre produkter Liten betalingsvilje for fordyrende produktforbedringer Kapital til å investere i utvikling Lite ambisiøse myndighetskrav 2. Hva er det som stimulerer din bedrift til innovasjon? (ranger utsagnene) Konkurranse fra andre norske produsenter Konkurranse fra utenlandske produsenter Krav fra eiere til andel omsetning nye produkter Krav fra markedet ved utførende Krav fra markedet ved distributør / handelsledd Myndighetskrav Vedr. hindre viser resultatene at det som oppleves som største hinder er liten betalingsvilje for fordyrende produktforbedringer. Flere kommenterte at dersom man kom med produkter som var billigere var "solgte produktene seg selv". Videre ser vi at man opplever utførende (håndverkere og entreprenører) som i liten grad etterspør forbedringer er noe som kan være til hinder for innovasjon. Det er interessant at så mange som 54 % sier at manglende kapital er minst viktige hinder. Mest viktig (1-2) Middels viktig (3-4) Minst viktig (5-7) Utførende som ikke etterspør forbedringer Distributør/ handelsledd som ikke etterspør Liten betalingsvilje Manglende kapital Lite ambisiøse myndighetskrav 54 % 31 % 62 % 38 % 31 % 38 % 54 % 38 % 8 % 31 % 8 % 15 % 0 % 54 % 38 % 5

6 Vedr. hva som fremmer innovasjon - indikerer resultatene at det er konkurransen fra særlig utenlandske men også norske produsenter som er den store driveren. Samlet sett er det konkurransen mellom produsentene som driver sterkt. Et interessant funn er at hele 46 % oppgir at de opplever krav fra eiere som det som mest stimulerer til innovasjon. Lite ambisiøse myndighetskrav er det som man oppfatter som minst stimulerende for innovasjon der hele 54 % setter dette som minst viktig. Mest viktig (1-2) Middels viktig (3-4) Minst viktig (5-7) Konk. norske prod. Konk. utenlnd. prod. Krav fra eiere Krav fra markedet utførende Krav fra markedet distributør / handelsledd Mynd. krav 54 % 69 % 46 % 15 % 15 % 15 % 31 % 8 % 23 % 54 % 62 % 31 % 15 % 23 % 31 % 31 % 23 % 54 % 6