Utkast til arbeidsgruppa

Transkript

1 Gjelder: Forprosjekt - Bedre byggkvalitet gjennom samordnet bruk av virkemiddelapparatet. Fra: Øivind Rooth Til: Ketil Krogstad Dato: Ref.: [Ref.] Utkast til arbeidsgruppa Innledning Notater er en oppfølging av et initiativ fra KMD om å samordne FOU innsats der KMD, Husbanken og DiBK har felles behov. Det ble i november 2014 opprettet en arbeidsgruppe med deltagere fra de tre organisasjonene som fikk i oppdrag og identifisere områder innen byggkvalitet av felles interesse. Arbeidsgruppen lagde et første forslag til en prosjektskisse som ble behandlet i et felles møte med ledelsen i de tre organisasjonene den Konklusjonene i møtet ble nedfelt i et referat som ga arbeidsgruppen følgende mandat: Byggkvalitet: Det legges opp til ett fellesprosjekt for DiBK, HB og KMD innenfor byggkvalitet. I utgangspunktet legges opp til tre faser: a) Status byggkvalitet et forprosjekt i 2015 b) Kartlegging om hvordan statlige og kommunale virkemiddel for økt byggkvalitet fungerer sammen c) Endringsforståelse som basis for virkemiddelutforming Arbeidsgruppen må lage kort utkast til mandat for forprosjektet og revurdere fremlagte kostnadsanslag. Etter at forprosjektet er ferdig tas det stilling til videre oppfølging. Bakgrunn Ett av hovedmålene for bolig- og bygningspolitikken er: Flere boliger og bygg som møter framtidens behov. I Prop.1 S ( ) Statsbudsjettet 2015 står det: Demografiske endringer, miljøutfordringer og klimaendringer vil prege samfunnet og påvirke bolig- og bygningssektoren fremover. Eksisterende boliger og bygg er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset de behov samfunnet har i årene som kommer. Bygg har lang levetid. Det betyr at vi må ha et langsiktig perspektiv på byggevirksomheten og bygge med god kvalitet." Hva vet vi om status og utvikling av byggkvalitet på disse områdene? Når vi Side 1

2 målsettingene i tide? Har vi den kunnskapen, virkemidlene og de verktøy som trengs? Kan økt samarbeid og samordning av offentlige etaters arbeid og virkemidler på disse områdene gi bedre måloppnåelse? Det er et overordnet mål at markedet selv ivaretar kvalitetsforventningene, og med minst mulig regulering fra det offentlige. For å oppnå dette er det nødvendig med: entydig beskrivelse og oppfatning av hva som er god byggkvalitet gode og treffsikre virkemidler som påvirker byggeindustrien og byggeiere til bygge og forvalte bygg på en måte som fremmer god byggkvalitet. Skal staten kunne lage gode og treffiskre virkemidler må blant annet følgende forutsetninger være på plass: omforent forståelse av virkeligheten herunder hva som defineres som god byggkvalitet og når det oppstår en byggfeil løpende kartlegging og overvåking av utviklingen av byggkvalitet og byggfeil god forståelse av endringsmekanismene i markedet som grunnlag for utvikling av virkemidler innføre nye virkemidler (regulering eller stimulering) eller justere eksisterende når det er nødvendig Med bakgrunn i statbudsjettet foreslår KMD, Husbanken og DiBK et flerårig felles FOU prosjekt med følgende overordnet mål: 1. Bedre byggkvalitet gjennom samordnet og målrettet bruk av virkemiddelapparatet. 2. Forbedre statlig og kommunal virkemiddelbruk gjennom å kartlegge dagens situasjon, effekt av virkemidler og metode for kunnskapsbasert utforming og bruk av virkemidler. Prosjektet skal gi styrket kunnskapsgrunnlag som bidrar til: å støtte framtidig politikkutforming økt samspill, effektivisering og økt måloppnåelse ved bruk av offentlige virkemidler økt kommunal innsats på områdene økt interesse for investeringer i byggkvalitet fra bygg- og boligeiere/beboere enklere regler, økt etterspørsel og økt forutsigbarhet for bransjen For å begrense omfanget skal et hovedprosjekt ha fokus på følgende områder av Side 2

3 byggkvalitet: Tilgjengelighet i bygg som er avgjørende for å møte demografiske endringer Energieffektivisering og miljøvennlig materialbruk - som ett av flere svar på klimautfordringene Klimatilpasning fordi endret klimabelastning stiller nye krav til utforming og utførelse Reduksjon av byggfeil dette får økt betydning i lys av de tre foregående punkter. Et forprosjekt skal ikke ha disse begrensningene i sin kartlegging av status, og kan påvirke om det skal legges en begrensing i et hovedprosjekt. Utfordringene i nybygg og eksisterende bygg er forskjellige. Den relativt raske endringen vi har sett mht. energieffektivisering i nybygg er drevet fram av varslede forskrifts- skjerpinger i kombinasjon med utvikling og spredning av ny kunnskap, pilot og forbildeprosjekter og med stimulering av konkurranse og kompetanseheving i bransjen. Dette arbeidet har vært rettet mot det innovative og endringsivrige aktørene i nybyggmarkedet. I tillegg har energikrav i Husbankens grunnlån til nybygg påvirket volummarkedet gjennom en markedsintroduksjon av et stort antall boliger med kvaliteter langt over eksisterende forskriftsnivå og slik lagt et godt grunnlag for en mulig skjerping av byggeforskriften. Vi har m.a.o. fått en relativt rask kvalitetsheving uten å endre folks boligpreferanser. Å påvirke til økt kvalitet ved oppgradering er en langt større utfordring. Her er det er det bygg/ boligeierens behov og ønsker som er utgangspunktet for oppgraderingen og disse kommer ofte i konflikt med kostnader for de kvaliteter som myndighetene etterspør. I tillegg kommer at svært mange av bransjeaktørene i oppgraderingsmarkedet har mindre kompetanse på disse kvalitetsområdene. Her er det i praksis heller ingen drahjelp å få av forskriftsendringer. Støtteordninger for økt kvalitet ved oppgradering må derfor være sterke og i langt større grad virke sammen for å stimulere til økt etterspørsel og produksjon av de byggkvaliteter som behandles i dette notatet. Utvikling av kunnskapsgrunnlag for samordning av virkemidler I notat fra Husbanken og BE til KRD i 2011 (Notat om samordning virkemidler på energiområdet) skrives det følgende om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse: «Etatene har pr. dato verken enkeltvis eller samlet virkemidler som gir vesentlige bidrag til en ønsket markedsutvikling på dette området. Samordning av eksisterende og utvikling av nye virkemidler rettet mot økt Side 3

4 profesjonalisering av rehabiliteringmarkedet er helt avgjørende for ambisiøs rehabilitering i stort omfang.» Utvikling og utforming av virkemidler krever profesjonell kunnskap om markedsendring, inngående kjennskap til det nasjonale markedet og profesjonell overvåking av hvordan virkemidlene fungerer. Samordning og samspill mellom ulike etaters krever et felles kunnskapsgrunnlag og deling av erfaringer. Det er imidlertid ingen omforent enighet om hvilke indikatorer som bør brukes for å måle byggkvalitet. Det finnes i dag ikke kontinuerlige målinger eller en omforent status av byggkvalitet og byggfeil. Indikatorer på byggkvalitet og byggfeil blir allikevel registrert på ulike måter hos en rekke aktører, uten at dette blir utnyttet og sammenliknet på en systematisk måte. Gjennomføring av prosjektet I første omgangs skal det gjennomføres et forprosjekt som skal kartlegge status på byggkvalitet og hvilke muligheter som finnes for å føre en løpende kartlegging. Prosjektet skal også kartlegge hvordan god byggkvalitet defineres og hvordan dette oppfattes hos aktørene. I tillegg skal forprosjektet kartlegge hvilke eksisterende virkemidler som finnes innen de kvaliteter som er beskrevet over. Det har opp gjennom årene vært mange initiativ på å måle status og utvikling av byggkvalitet, men man har ikke lykkes med å oppnå en effektiv kontinuelig måling over tid. Forprosjektet skal se på erfaringer og mulige årsaker til at man ikke har lykkes. Prosjektet skal også se om ny teknologi kan gjøre måling av byggkvalitet enklere. Det er derfor en del av forprosjektet å kartlegge mulige datakilder og metoder for å trekke relevant informasjon ut av disse datakildene. Forprosjektet gjennomføres som en anskaffelse med utlysning i mars 2015 og leveranse i oktober For å sikre en god forankring i de tre eierorganisasjonene, skal det gjennomføres flere felles workshop. Resultatet av forprosjektet skal benyttes til en vurdering om et eventuelt hovedprosjekt som skal utvikle et fremtidsrettet system for måling av byggkvalitet og byggfeil og hvordan et system for samordnet og målrettete virkemidler kan utvikles. Forprosjektet gis en budsjettramme i 2015 på kr fordelt på KMD, Husbanken og DiBK. Direktoratet for byggkvalitet skal lede en prosjektgruppe som er sammensatt av representanter fra de tre eierorganisasjonene. Medlemmene i prosjektgruppa må sikre tilstrekkelig lederforankring i egen organisasjon. DiBK som prosjektansvarlig, rapporterer til KMD på vanlig måte. Side 4

5 Prosjektaktiviteter forprosjekt Forprosjektet gjennomsføres som en anskaffelse som skal omfatte: Prosjektstøtte til prosjektgruppa Gjennomføring av WS med DiBK, Husbanken, KMD og andre aktører hvis det vurderes som hensiktsmessig. Kartlegging av status for byggkvalitet herunder: o Hvordan er begrepene byggkvalitet og byggfeil definert i dag og forstås de på samme måte? o Kartlegge dagens kilder, metoder og kvalitet for måling av byggkvalitet/byggfeil og påpeke mangler/svakheter o Kartlegge mulige kilder, metoder og kvalitet for måling av byggkvalitet/byggfeil og påpeke mangler/svakheter Kartlegging av hvilke statlige virkemidler og aktører som finnes o Hvilke ordninger finnes o Hvem er ansvarlige o Hvor store årlige budsjetter o Status på samordning o Metode for måling av effekt knyttet til virkemidler og resultat av slik måling o Rutiner for samordnet endring av/nye virkemidler basert på den tilførte kunnskap o Utforming av virkemidler er avhengig av kunnskap om hvordan virkemidler fungerer og hvordan markedet best påvirkes. Dette er et element som vil tas inn i et eventuelt hovedprosjekt. Side 5