Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk?

Transkript

1 Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg Stikkord for videre spinning Livsløpsplanlegging og økonomi Teknisk og funksjonell levetid, invest FDVU kjernevirksomhet Påkjenninger / virksomhetskompetanse, levetider / frekvenser Klimaendringer, gjennomføringsmodeller, nye teknikker» Mer fuktighet, nye påkjenninger, Detaljering så langt man vil

2 Stikkord fra programmet Status fra arbeidet med St.meldingen i BAE-rådet Behov for samordning LCC-perspektivet Forenkling Stortingsmelding om bygningspolitikk Besluttet av KRD vår 2010 Oppstart ettersommer 2010 Offentlige samlinger september 2010 Trondheim og Drammen bra oppslutning, Bergen og Tromsø avlyst BAE møte med KRD november 2010 Ingress: Gode bygg for de neste 100 år Innspill innsendt desember 2010 KRD skriver ferdig juni 2011 Kan bli spesielle møter underveis Fremmes for Stortingen høsten 2011

3 Arbeidet i BAE-rådet BAE-rådet Etablert for ca 10 år siden Kontaktpunkt mellom BAE-næringen og myndighetene (2ggr pr år) Består av 7 bransjeorganisasjoner: BNL, RIF, Arkitektbedriftene, NBEF, Norsk Teknologi, MEF, HSH Byggevarehandel Nedsatt arbeidsgruppe Levert felles brev med alle felles innspill Hver organisasjon leverer eget notat i tillegg Avklaring Bygningspolitikk gjelder bygninger og ikke byggverk Byggverk vil involvere mange departementer Dette vil bli omtalt i meldingen Forpliktelse og første enighet Gode bygg for de neste 100 år Dette forplikter og utløser en rekke spørsmål: Enighet Hva er gode bygg? Skal vi planlegge for 100-års perspektivet? Hva er BAE-næringens samfunnsmessige oppgave? BAE-næringen skal levere bærekraftige bygninger (og byggverk) som samfunnet etterspør Hva mener vi med bærekraftige bygninger? Bygninger som fungerer for sitt formål over tid til lavest mulig ressursforbruk Ut fra dette kan man spinne videre

4 Byggeriets kontekst Ref.: Gann & Salter 2000 Noe av bakteppe Forhold som påvirker utviklingen Miljø- og klimautfordringene Bygg for framtida (KRD 2009), Arnstadrapporten (KRD 2010) 80% eks bygg i 2050, 10 TWh spares innen 2020 (8 i eks bygg) Utvikling i befolkningen (SSB) Nærmere 7 mill i 2050, boenh pr år, 20 mill m2 nye off bygg Fra dagens situasjon og opp til god kvalitet i alle bygg Status på bygningsmassen (offentlige) NOU 2004:22, KS-rapporten (2008), State of the Nation (RIF 2009), Arbeidstilsynets pågående arbeid Samfunnsøkonomisk riktig å satse på The tripple bottom line Bedre økonomi, trivsel, miljø Konsekvenser for prosesser å tenke i 100-års perspektiv Flytte fokus til livsløpsplanlegging Bygningers ve og vel over tid, tidligfase, tilpasningsdyktighet

5 Hovedfokus fra BAE-rådet Eksisterende bygningsmasse mest kritisk For å møte utfordringene haster det å komme i gang Energieffektivisering i eksisterende bygg Strategi for å implementere mål i Arnstadrapporten Etablere forutsigbare støtteordninger for å nå volummarkedet etablere supplerende virkemidler gjennom skattesystemet eller modeller for sertifikatmarked Finansiering av FoU i tråd med Arnstadrapportens anbefalinger Regelverk med krav om aktive energitiltak i tråd med revidert bygningsdirektiv Hovedfokus fra BAE-rådet Krav om mer forutsigbare rammebetingelser Skjønnbaserte regler praktiseres ulikt i kommunene Bevilgningsregelverk må sikre finansiering og ses opp mot LCC Endre regnskapsregler for offentlige byggeiere Arbeidskraft på kort og lang sikt Minimumskrav for kompetanse ved etablering av virksomhet Sluttbruker stimuleres til ikke å bruke svart arbeid, for eksempel gjennom ROT-avdrag Behovet for flere boliger Arealpolitikken må ivareta økt boligbehov Boligpolitikk må inn i meldingen

6 Hovedfokus fra BAE-rådet Det offentliges struktur i møte med næringen Dagens sektoriserte struktur over lover, forskrifter, direktiver etc må samordnes bedre gjennom utvidet informasjonsrolle til BE BAE støtter opp om BE s vektlegging av kompetansearbeid Implementering av EU-regelverk Definere rammebetingelser i tide slik at næringen kan tilpasse seg både kompetansemessig og praksis Universell utforming Lovkrav i relasjon til smidighet i praktisering av dispensasjoner og kostnader (spesielt til boliger) Stimulanser for økt tilgjengelighet i eksisterende bygninger Hovedfokus fra BAE-rådet Byggekostnader og effektivitet, dvs synliggjøre hvordan kunnskap tas i bruk i hele næringen for å redusere kostnader og øke produktivitet offentlige byggherrer kan stimulere innovasjon og produktivitet gjennom valg av gjennomføringsmodeller det offentlige kan stille krav om bruk av BIM Aktiv innkjøpspolitikk kan stimulere til innovasjon Bestillerkompetansen kan økes hvor også bruk av LCC aktiviseres i offentlig bygg- og eiendomsforvaltning (ref LCC- Forum)

7 Hovedfokus fra BAE-rådet Kompetanse og FoU behandler / synliggjør hvordan det off kan stille minimum kompetansekrav til alle ansvarsfunksjoner i byggeprosessen myndighetene kan medvirke til næringens nasjonale system for kvalifisert etterutdanning på nødvendige ansvarsfunksjoner myndighetene og næringen i fellesskap identifiserer prioriterte satsningsområder for FoU og innovasjon samt hvordan finansiering kan løses øke og målrette den brukerorienterte forskningen inkl forbildeprosjekter. Få en god link til EU-systemet slik at norske BAE-virksomheter i større omfang kan delta i konkurransen om å hente midler fra EUs virkemidler. Spesielt fra RIF Eget notat bygget opp med Utgangspunkt i tidligere nevnte bakteppe Hovedpunkter, ingress, omtale, forslag til tiltak Hovedpunkter Bygningspolitikk med mening Lovverket og livsløpet Eksisterende bygningsmasse får fokus Offentlig byggevirksomhet som forbilde Kompetanse og utvikling av næringen Støtter felles innspill

8 Takk for oppmerksomheten Bygg har sjel!!