Introduksjon til tema arbeidsliv og arbeidsmarked Hankø 18.oktober 2011
Jeg vil si noe om: - Hvorfor dette temaet? - Noen utfordringer - Ulike tilnærminger til temaet - Et eksempel: En nærmere titt på livsformsanalyse - Hva er viktigst?
Hvorfor dette temaet? 1. Det ligger i definisjonen: Karriereveiledning er en prosess som skal gi klargjøring og innsikt i spørsmål som angår utdanning, arbeid og arbeidsmarked i forhold til egen situasjon. Skal gi grunnlag for personlige og selvstendige valg av utdanning og yrke
2. Opplæringsloven 9-2: Elevane har rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Forskrift til Opplæringsloven - 22-1.hjelp til ta avgjerd i forhold til framtidige yrkes- og utdanningsval. Kompetanse: Skoleeier ansvarer for at de som utfører rådgivingstjenesten har nødvendig kompetanse
3. Veiledende kompetansekriterier Særskilte kompetansekriterier for utdannings og yrkesrådgivning hvorav flere er knyttet til arbeidsliv og arbeidsmarked: gi eleven tilpasset og realistisk utdannings- og yrkesrådgivning basert på elevens ønsker, forutsetninger og muligheter, for å bidra til et reflektert og bevisst utdannings- og yrkesvalg gi eleven opplæring og veiledning ved yrke og utdanningsvalg og ved jobbsøking og andre søknadsprosedyrer
veiledende kompetansekriterier fortsatt: formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon om utdanninger og/eller yrker og arbeidsmarked ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet nasjonalt og i utlandet koordinere utdannings - og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne samarbeidspartnere, som bl.a. lokale skoler og arbeidsliv
4. Partnerskapsavtaler: Det er en målsetting å utvide partnerskapet for å få en bredere representasjon i nettverksgruppen, særlig viktig er det med representasjon fra arbeidslivet. (Grunnopplæringa) Karrieresenteret skal samarbeide med arbeidsliv, aktuelle utdanningsinstitusjoner. (Karrieresenter Østfold)
5. Etterspurt kompetanse: Kompetanseutvikling er viktig og blant det som særlig etterlyses er kunnskap om arbeidsmarkedet Skolens rådgivning på vei mot framtida?, SINTEF januar 2010:42, (evaluering av rådgivningen ved skolen i Norge) Partnerskap for karriereveiledning jobber systematisk med kompetanseheving Utgangspunkt: Veiledende kompetansekriterier
Noen utfordringer: - Felles begrepsforståelse? - Hvis alle tilstede her skrev ned hva de legger i begrepene arbeidsliv og arbeidsmarked ville vi da få to noenlunde identiske definisjoner, eller mange ulike.?
Ordboksdefinisjoner: Arbeidsliv: betegnelse for alt produktivt arbeid i et samfunn Arbeidsmarked: tilbud på og etterspørsel etter arbeidskraft http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?opp=arbeidsliv&o rdbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?opp=arbeidsmark ed&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j (06.04.11)
det finnes et stort behov for økt kunnskap, kanskje særlig rundt det som oppleves som et stort og komplisert arbeidsliv, et arbeidsliv i endring. Også i intervjuer gir rådgiver uttrykk for at det er vanskelig å holde seg oppdatert, både på svingninger i arbeidsmarkedet og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, men også når det gjelder innhold og kompetansekrav i svært mange yrker. Rådgiver har gitt uttrykk for at det en nærmest uoverkommelig oppgave å skulle sitte med en oppdatert oversikt over dette komplekse feltet til enhver tid. Skolens rådgivning på vei mot framtida?, SINTEF januar 2010:42, (evaluering av rådgivningen ved skolen i Norge)
noen utfordringer, fortsatt: - Mange mulige innfallsvinkler - Informasjonsmengden - Vurdere informasjonen utfra: - holdbarhetsdato -kilde Noen elementer: Lønnsforhold, arbeidsoppgaver og arbeidsformer i de forskjellige yrker, kompetansekrav, arbeidstid, utviklingsmuligheter.
Ulike forventinger: Hvilke samfunnsmessige problem skal veiledningen bidra til løse? - Bortvalg og frafall fra videregående opplæring - Motvirke arbeidsledighet uføretrygd - Løse flaskehalsproblemer på arbeidsmarkedet - Bidra til sosial utjamning - Bidra til integrering - Bidra til regional utvikling - Livslang læring fordrer livslang veiledning
Redusere kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet:
Spørsmål knyttet til arbeid og utdanning er både individuelle og samfunnsmessige: - Opplever karriereveilederne krysspress? - Etiske dilemmaer knyttet til dette? Kan variere i forhold til hvilke virksomheter karriereveiledere arbeider for
Ulike tilnærminger: - Hva er karriereveileders syn på arbeid? - Nødvendig for livsopphold? - Arena for selvrealisering? - Identitetsskaper (jeg er.) - Statusbærer, rangeres alle jobber likt? -Sosial arena? - Gi mening til livet arbeid som kall? - Hva er veiledningssøkers syn på arbeid? Det vi har med i ryggsekken (jmfr. Lovèn om å ha innsikt i egen ryggsekk )
Spørsmål: Hvorfor bør unge, flinke folk velge læreyrket? Svar: - For meg er det helt åpenbart: Fordi det er det viktigste yrket som finnes. Som lærer er du med på noe stort, noe som både har betydning for enkeltmennesker og for samfunnet. Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet Aftenposten 14.oktober 2011 - Hvilket syn på arbeid er det som kommer til uttrykk her? - Deler du dette synet?
Ytterpunkter:... - Jeg elsker jobben min, og det tror jeg er et must for å lykkes i alle bransjer. Er du ikke helhjertet er det vanskelig å nå sitt fulle potensiale, mener Sørholt. Tekst: Marit Dahle Aarseth Jeg hater jobben min Jeg synes livet mitt forøvrig er både interessant og lærerikt, men jobben min kaster en mørk og ekkel skygge over det. (Fra internet oktober 2011)
... Ja, vi elsker jobben! Partnerskap for karriereveiledning Norge og Danmark troner på topp med de mest fornøyde, men minst ambisiøse, arbeidstakerne i verden. 80 prosent av danske og 79 prosent av norske arbeidstakere er "svært fornøyde eller "fornøyde med arbeidshverdagen sin. Det viser en stor internasjonal undersøkelse foretatt av Randstad, verdens nest største selskap innen rekruttering, bemanning og HR. Norge og Danmark topper fornøyd-indeksen foran Luxemburg (78 prosent), Canada (77 prosent) og India (77 prosent). Rett etter følger Sveits (76 prosent) og Nederland (76 prosent).
Rike land topper listen Det er mange små, rike land i toppen av listen, og vi har lenge sett at Norge og Danmark er gode land å jobbe i. Det ser ut som høye lønninger, lav arbeidsløshet, et fleksibelt arbeidsmarked, høyt utdannelsesnivå og relativt lite hierarkiske arbeidsplasser skaper et godt arbeidsmiljø med fornøyde ansatte, sier Kristin Refsnes i Randstad Norge. www.siste.no/jobbmagasinet/article5552502.ece Publisert 02.04.2011 kl 15:34 Oppdatert 05.04.2011 kl 14:05
Den strukturelle livsformsanalyse: Et teoretisk arbeidsredskap Samfunnet er fullt av kulturelle motsetninger som man er blinde for. Livsformsanalysen et redskap til å få øye på, kartlegge og begrepsliggjøre forskjellige begrepsverdener og livsformer Det kapitalistiske systemet skaper systematiske overensstemmelser mellom individers plassering i produksjonsstrukturen og deres livsstil (fra Marxistisk tradisjon) Overordnede grupperinger: Måten individer er sysselsatt og forholder seg til sitt arbeid og til omverden på Disse grupperingene innbefatter ikke bare likheter i fysiske arbeidsforhold, men også likheter i livsstil, ideologi og kulturell praksis. (Thomas Højrup, 1983-1992, Christensen og Højrup 1989, Holm, Jæger 2008)
Thomas Højrup utledet tre ulike livsformer: - Lønnsarbeiderlivsformen - Karrierebunden livsform - Selvstendig Disse tre livsformer har forskjellige posisjoner i produksjonsstrukturen og forskjellige holdninger til arbeid Grupperingene er en følge av produksjonsmåtene, forholdet mellom eierskap av produksjonsmidlene, og arbeidsprosessens organisering (Højrup, 1983-1992, Christensen og Højrup 1989, Holm, Jæger 2008))
Lønnsarbeiderlivsformen: - Arbeidet er typisk knyttet til fysisk produksjon - Eier ikke produksjonsmidlene - Underordnet kapital lønnsarbeider forholdet - Dualistisk modell arbeid fritid - Arbeidet skal gjøre fritidslivet mulig og meningsfullt. Det meningsfulle liv realiseres i fritidssfæren (Højrup, 1983-1992, Christensen og Højrup 1989, Holm, Jæger 2008)
Karrierebunden livsform: - Arbeidet er også her lønnsarbeid - Som oftest immateriell produksjon (administrativt arbeid, ledelsesfunksjoner) - Baseres på spesialiserte kvalifikasjoner innenfor et hierarki med muligheter for avansement - Skillet mellom arbeid fritid ikke så skarpt - Bruker ofte fritid til å forbedre kvalifikasjoner som kan gi muligheter for avansement - Arbeidet et middel til selvrealisering (Højrup, 1983-1992, Christensen og Højrup 1989, Holm, Jæger 2008)
Selvstendig: - Eier, kontrollerer og disponerer produksjonsenheten og arbeidsinnsats - Ofte enkeltmannsvirksomhet, eller en virksomhet hvor familien inngår i produksjonsenheten (eksempler: landbruk, håndverk, fiske) - Det skilles ikke skarpt mellom arbeid og fritid - Formålet med det daglige virke er å sikre kontinuitet - De sosiale og familiære relasjoner i forbindelse med arbeidet har en framtredende rolle (Højrup, 1983-1992, Christensen og Højrup 1989, Holm, Jæger 2008)
Livsformsentrisme: - De tre livsformen er kvalitativt forskjellige med hensyn til arbeidsforhold, holdning til arbeidets verdi og skillet mellom arbeid og fritid - Bærer av de ulike livsformene oppfatter og fortolker sin omverden ut fra sin egen livsforms verdier og praksis - Højrup mente at individer kun kan være bærer av èn livsform verdier og praksis ( osteklokke ) (Højrup, 1983-1992, Christensen og Højrup 1989, Holm, Jæger 2008)
Endringer over tid: - Når produksjonsmåtene er livsformenes fundament kan man forvente at de forandrer seg i takt med samfunnsutviklingen - Endringer i produksjonsstrukturen og endringer innen deler av denne strukturen bør kunne føre til endringer i livsformsorientering (Holm og Jæger 2008)
Tendenser 1981-2005: 1) Lønnsarbeider og karriereorientering kunne identifiseres i den danske befolkning (manglet data på selvstending-gruppen) 2) Lønnsarbeiderorientering hadde blitt mindre utbredt og karriereorientering mer utbredt i perioden - I perioden færre arbejder-jobs - I perioden økning i sysselsetting i karrereorientering 3) Kun små endringer i livsformsorientering innen forskjellig sysselsettingsgrupper på arbeidsmarkedet 4) Individer kan på samme tid være bærer av både lønnsarbeiderog karrierelivsformen (Anders Holm og Mads Meier Jæger 2008)
Arbeidsliv og arbeidsmarked er sentrale temaer i karreriereveiledningen! Mange innfallsvinkler og forventinger Enorme informasjonsmengder Ulike livsformer og ulike syn på arbeid Hva gjør vi så og hva er viktigst?
Det er behovet hos den enkelte bruker som i hvert tilfelle avgjør hva som er viktigst
Hva kan gjøres: Karriereteorier viktige redskap Systematisk kompetanseheving ut fra - Lovverk - Målsettinger for virksomheten - Kompetansekrav Å se karriereveiledning i bredt og smalt perspektiv (jmfr. Gunnel Lindh) Kan bidra til håndtere informasjonsmengden
Viktig: Å styrke veiledningssøkers ferdigheter i å håndtere sin egen karriere Career Management Skills (CMS) I dette inngår: - Å vurdere og å ta valg i framtidige karriererelaterte situasjoner - Bevissthet om egen motivasjon, kompetanse og personlige egenskaper - Konkrete jobbsøkingsferdigheter - Utforske muligheter på arbeidsmarkedet (Foosnæs Gravås, Espolin Gaarder)
Ingen vil kunne alt alene, derfor nettverksbygging og.