Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Glåmos skole/ Røros kommune Vurderingsområde: Har skolen et gjennomgående system i utarbeidelse og bruk av arbeidsplaner, og støtter arbeidsplaner tilpassa opplæring? Dato: 30.03-02.04.09 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 OM SKOLEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 5 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 7 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 9 6 TIDSBRUK... 10 7 METODER... 11 8 SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET... 13 9 SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER... 16 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE... 20 11 RAPPORTERING TIL SKOLEEIER... 22 12 VEDLEGG... 23 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-2/27-
1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-3/27-
Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-4/27-
2 Om skolen Dette skal kjennetegne skolen: Et trygt læringsmiljø Fakta: Glåmos skole er en grunnskolen med elever fra 1. 7. trinn. Det er 51 elever ved skolen. Personalet består av 6 lærere, rektor, kontorfullmektig, 2 skoleassistenter, SFO-leder, lærling og renholder. Skolen har tilgang på kommunal vaktmestertjeneste. Det gis et SFO tilbud for elever på 1. 4. trinn. Det er ca. 13 elever som benytter dette tilbudet. Glåmos skole er en grendaskole med en arealmessig stor tilhørende krets. Skolen ble tatt i bruk i 1959 og påbygd i 1994. Skolens areal er på 1800 kvadratmeter og består av klasserom, diverse grupperom, arbeidsrom for personalet, kontor og eget gymanlegg. Det finnes spesialrom for kunst og håndtverk, musikk og mat og helse. I tillegg har skolen eget skolebibliotek samt tilgang til folkebibliotekets filial ved Glåmos. Elevene får svømmeundervisning på Røros. Lærerne er organisert i to team: 1. 4. trinn og 5. 7. trinn med hver sin teamleder. Skoledagen er delt inn i økter, og den varer fra 08.15-13.55. 1. 3. trinn har fri onsdager og trinna slutter noen dager til ulikt tidspunkt. 3 Vurderingsområde Glåmos skole har bedt om vurdering på følgende område: Har skolen et gjennomgående system i utarbeidelse og bruk av arbeidsplaner, og støtter arbeidsplanene tilpasset opplæring? - Hvordan bruke arbeidsplanen for hver enkelt elev slik at læringsmåla blir nådd? - Hvordan få til større elevmedvirkning ved utforming av arbeidsplaner? - Hvordan øke motivasjonen til å lære, og til å ta større ansvar for læringa? Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-5/27-
Rektor ønsket vurdering knyttet opp mot mellomtrinnet. Ut over dette fikk kollegiet i stor grad være med på å legge føringer for tema. Lærerne bruker mye tid på arbeidsplaner og ønsker å satse på utviklingen av disse. Skolen opplever overgangen fra 4. til 5. trinn som utfordrende og har fokus på dette. Videre er tilpasset opplæring et satsningsområde, som også kommer til syne gjennom politiske føringer, som sammen med fokuset på arbeidsplanene danner bakgrunn for valg av vurderingstema. Dagsplan for 1. og 2. trinn på Glåmos skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-6/27-
4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Glansbilde: Kriterium Arbeidet med arbeidsplaner er forankret i skolens planer Kilder: Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Tegn på god praksis Vurderingstema finnes i skolens overordnede planer Arbeidsplaner med tydelige læringsmål er et prioritert område for skolen Arbeidsplaner blir brukt som arbeidsredskap på alle trinn, systematisk fra 4. trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk Det utvikles egne fremdriftsplaner for enkelte fag/tema Arbeidsplanene blir vurdert og utviklet jevnlig Ledelsen følger opp bruken av arbeidsplaner gjennom arbeidsavtale og medarbeidersamtale/utviklingssamtale Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-7/27-
Arbeidsplanen har god struktur og er et verktøy for tilpasset opplæring Kilder: 1-3. Tilpassa opplæring Kunnskapsløftet - Prinsipper for opplæringen - Læringsplakaten Elevene bruker aktivt arbeidsplanen i eget læringsarbeid Kilder: Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringa 1-2 Opplæringslova 2-1 og 3-4a Forskrift til Oppl.lova Skolens virksomhetsplan skolens pedagogiske plattform Arbeidsplanen er utformet slik at det gjør det lett for foreldrene å følge med i elevens skolearbeid og faglige utvikling Sosiale og faglige læringsmål er sentrale og tydelige på arbeidsplanen Elever og foreldre kjenner læringsmålene. Vurderingskriteriene er kjente for elevene Læreren kontrollerer at læringsmålene er nådd Planen inneholder fagtema og individuelle læringsmål og ulike veier til å nå målet Elevene opplever at de lærer noe nytt Elevene får utfordringer som er tilpasset det nivået de er på Elevene opplever mestring når de arbeider med arbeidsplanen Planen legger opp til varierte arbeidsmåter/metoder Elevene får systematisk opplæring i ulike arbeidsmåter Elevene kan ofte velge arbeidsmetode Elevene får anledning til å uttrykke oppnådde læringsmål på ulike måter Elevene kan planlegge eget arbeid og egne oppgaver ut fra læringsmålene Vurdering og veiledning gir eleven god hjelp til og bakgrunn for å ta medansvar for egne valg og egen læring Det er faste utviklingssamtaler/elevsamtaler der eleven og læreren vurderer læringsarbeidet opp mot avtalte læringsmål Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-8/27-
Skolen har sammenheng og progresjon i arbeidsplanene mellom trinnene Elevene har lærelyst og læreglede Kilder: Kunnskapsløftet generell del Læringsplakaten Det ligger en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplanene fra 1. 7. trinn Det er planleggingsmøter mellom lærerne ved overgangen fra 4. 5. trinn Resultater fra all kartlegging blir drøftet og danner grunnlaget for tilpasset opplæring Elevene vet hva som forventes når de går over fra 4. 5. Trinn Elever og lærere er på plass ved starten av opplæringsøkta Læringsarbeidet starter med felles motivasjon/innføring eller oppsummering fra forrige læringsøkt Det er god kommunikasjon mellom lærer og elever i oppstarten alle blir sett Det fysiske læringsmiljøet innbyr til læringsarbeid Eleven arbeider konsentrert og med iver Lærerne viser engasjement i undervisningen Lærerne legger til rette for varierte arbeidsmåter Elevene får arbeidsoppgaver som de mestrer og som utfordrer dem 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, personale, ledelsen og foresatte. Tema for vurderingen er bruk av arbeidsplaner og om arbeidsplanene støtter tilpassa opplæring. Temaet griper inn i skolehverdagen både for elever, personale, ledelse og foresatte, og vi har valgt å inkludere disse i vår innformasjonsinnhenting. Eksterne deltakere: Margrethe Taule og Anita Ramdahl Vangstad Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-9/27-
6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil fire dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og div informasjonsarbeid og oppsummeringer. Merk fristene i denne planen. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 45 Innsending av bestilling Skolen Uke 49 Valg av vurderere Regionene Kontakt med skolen framdriftsplan Uke 51 Vurderere Utarbeidelse av glansbilde Godkjenning av glansbilde Uke 4 Dokumentasjon; arbeidsplaner, Skolen elevundersøkelsen, nasjonale prøver m.m. Utarbeidelse av skjema, evt. påstand, Uke 6 intervjuguider, observasjonsskjema etc Vurderere Skissere innhold for vurderingsuka Evt. utfylling og returnering av Uke 8 påstandskjema Skolen Skolen lager en plan for vurderingsuka Vurderingsuka med fremlegging av rapport Mandag 30.03.09 08.15-09.00: Møte med rektor, omvisning 09.00-10.15: Allmøte 11.20-12.05: Observasjon 5. og 6. trinn 12.15-13.00: Observasjon 1. - 4. trinn 13.10-13.55: Observasjon 1. -4. trinn 14.15-15.30: Oppsummering, fellestid Uke 14 19.00-20.00: Møte FAU Vurderere Tirsdag 31.03.09 08.15-09.00: Observasjon 1. og 2. trinn, 09.00-09.45: Observasjon 3. trinn 09.55-10.45: Observasjon 5.-7. trinn 11.20-12.05: Observasjon 5.-7. trinn/observasjon 3. og 4. trinn 12.15-13.00: Intervju team 1-4 13.10-13.55: Intervju team 5-7 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-10/27-
Onsdag 01.04.09 08.15-09.00: Intervju 5. og 6. trinn 09.00-09.45: Intervju 7. trinn 09.55-10.45: Observasjon 4. trinn 11.20-12.05: Intervju 4. trinn 12.15-13.00: Intervju ledelsen Torsdag 02.04.09 14.00-15.30: Fremlegging av rapport Uke 17 Tilbakemelding til vurdererne Skolen 6 mnd etter Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Elevarbeid fra Glåmos skole 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Vurdererne har innhentet diverse relevante dokumenter som er analysert i forhold til Glansbildet, for eksempel arbeidsplaner, informasjonshefte, årsmelding 2008, aktivitetsplan, handlingsplan mot mobbing, rutiner for inndeling i grupper, utviklingsmål for skolene i Røros kommune. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-11/27-
Vurdererne har med utgangspunkt i skolens valg av vurderingstema utarbeidet et Glansbilde bestående av kriterier og tegn på god praksis. Kriteriene og tegna er utarbeidet med bakgrunn i lov og rammeverk for grunnskolen og relevant teori knyttet opp i mot temaet. Bruk av samtaleguider Vurdererne har utarbeidet intervjuguider på bakgrunn av Glansbildet. Vi har intervjuet et tilfeldig utvalg av elever, samtlige lærer (team), ledelsen og FAU. Observasjon Vurdererne har foretatt observasjon av undervisningssituasjoner med utgangspunkt i en observasjonsguide basert på Glansbildet. Vi har sett på organisering av undervisningsareal og læringsaktivitet, og andre rammefaktorer i læringsmiljøet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-12/27-
8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Arbeidet med arbeidsplaner er foreankret i skolens planer Arbeidsplaner med tydelige læringsmål er et prioritert område for skolen Arbeidsplaner blir brukt som arbeidsredskap på alle trinn, systematisk fra 4. trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk Det utvikles egne fremdriftsplaner for enkelte fag/tema Vi har sett og hørt lærere som tydelig har fokus på arbeidet med arbeidsplaner og læringsmål. Ledelsen uttrykker også at dette er et fokusområde for skolen. 1. 3. trinn bruker systematisk ukeplaner med lekse fra dag til dag. Fra 4. trinn begynner tilvenningen til arbeidsplaner der elevene i større grad får disponere arbeidet sitt selv. På 5. 7. trinn er det arbeides det systematisk med arbeidsplaner i fagene norsk, matematikk og engelsk. I de muntlige fagene utarbeides det egne fremdriftsplaner, er det en målsetning å implementere disse fagene på arbeidsplanen med klare mål også her? Elever og foreldre kjenner læringsmålene Både elever og foreldre uttaler at de er kjent med læringsmålene og at disse blir brukt aktivt i læringsarbeidet. Vurderingskriteriene er kjent for elevene Vi har sett og hørt at på 5. -7. trinn gjennomfører elevene en egenvurdering etter endt plan. Elevene vurderer seg selv i forhold til måloppnåelse, arbeidsmengde og arbeidsinnsats. Dette vurderingsopplegget er vi svært imponert over og mener det bidrar til bevisstgjøring av elevene i forhold til egen læringsprosess. I tillegg sier elevene og lærerne at arbeidet i stor grad blir rettet med kommentarer og en del tilbakemeldinger eller underveisvurdering fra lærer til elev (dette gjelder også nedover på trinna). Det gjennomføres også Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-13/27-
planprøver. Foreldrene gir ros for den måten læreren følger opp elevenes arbeid og synes det gir de en god oversikt. Til sammen skaper dette et inntrykk av en systematisk og god vurderingskultur på skolen. Bør dette systemet gjennomføres på lavere trinn også? Kriterium: Arbeidsplanen har god struktur og er et verktøy for tilpasset opplæring Arbeidsplanen er utformet slik at det gjør det lett for foreldre å følge med i elevens skolearbeid og faglige utvikling Foreldrene gav uttrykk for at de var svært fornøyd med bruken av arbeidsplanene og at de opplevde fornøyde elever i arbeidet med planen. Vi fikk inntrykk av at de fleste foreldrene støttet godt opp elevenes læringsarbeid, og at de har tillitt skolen. Sosiale og faglige læringsmål er sentrale og tydelige på arbeidsplanen Læreren kontrollerer jevnlig at læringsmålene er nådd Vi har sett arbeidsplaner der læringsmålene i fagene norsk, matematikk og engelsk har en tydelig plass. Både elevene og lærerne sier at det kontrolleres jevnlig at læringsmålene er nådd. Dette gjøres gjennom egenvurdering, planprøver, samtaler og retting av bøker. Elevene opplever at de lærer noe nytt Elevene opplever mestring når de arbeider med arbeidsplanen Vi har sett og hørt elever som får utfolde seg i læringsarbeidet. Arbeidet med planen gir rom for ulike aktiviteter, det er lagt opp til bruk av flere medier, spesielt data. Elevene sier læreren er flink til å gi individuell tilpassing til den enkelte elev gjennom planperioden. Elevene sier at de som jobber raskt eller kan stoffet godt, får ekstraoppgaver. Elevene sier at det er deilig å være ferdig med planen og da føler de at de har gjort et godt stykke arbeid. Elevene sier at de synes de lærer mye på skolen. På en skala fra 1-10 der 1 er lite og 10 mye, Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-14/27-
svarer elevene jevnt over, på spørsmålet om de lærer noe på skole, i øverste sjikt av skalaen. Kriterium: Elevene bruker aktivt arbeidsplanen i eget læringsarbeid Elevene får anledning til å uttrykke oppnådde læringsmål på ulike måter Vurdering og veiledning gir elevene god hjelp og bakgrunn for å ta medansvar for egne valg og egen læring Det er faste utviklingssamtaler/elevsamtaler der eleven og læreren vurderer læringsarbeidet opp mot avtalte læringsmål Vi har sett og snakket med mange dyktige lærere. De virker faglig trygge og engasjerte. Elevene uttrykker at de er fornøyd med lærerne. Lærerne gjennomfører jevnlige elevsamtaler, der eleven blir tatt ut til samtale om faglig og sosial utvikling og trivsel. Lærerne er tydelige voksne og vi har sett eksempler på god klasseledelse. Lærerne har et stort hjerte og viser god omsorg for den enkelte elev. Kriterium: Skolen har en sammenhengende og progresjon i arbeidsplanene mellom trinnene Resultater fra all kartlegging blir drøftet og danner grunnlag for tilpasset opplæring Lærerne sier at kartleggingsprøver blir brukt og analysert i læringsarbeidet. På 1.- 4. trinn har det vært jobbet med et prosjekt Skriveiver og lesefres. Innsatsen og tilpassingen i forhold til lesing og skriving rettet mot enkeltelever, spesielt i gråsonen, tar utgangspunkt i kartleggingsprøver. Kriterium: Elevene har lærelyst og læreglede Elevene og læreren er på plass ved starten av opplæringsøkta Læringsarbeidet starter med felles motivasjon/innføring eller oppsummering fra forrige læringsøkt Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-15/27-
Det er god kommunikasjon mellom lærer og elever i oppstarten alle blir sett Elevene arbeider konsentrert og med iver Lærerne viser engasjement i undervisningen Vi så engasjerte og godt forberedte lærere og elever som kom raskt i gang med arbeidet. Trinnene er små slik at lærerne har en god mulighet for å se den enkelte elev, noe som absolutt innfris. Lærerne har god oversikt over den enkelte elevs ferdigheter og behov noe som elevene også er bevist. Det fysiske læringsmiljøet innbyr til læringsarbeid Skolen er av eldre dato, men fungerer etter intensjonene. Klasserommene er funksjonelle og det er god plass med spesialrom og grupperom. Skolen har en stor PC park med mye spennende programvare. 1.- 4. trinn har lyse og trivelige lokaler, mens 5. 7. sine rom i større grad bærer preg av skolens alder. Vi har sett mange fine elevarbeider på veggene og mange klasserom har læringsstøttende materiale på veggene. Lærerne legger til rette for varierte arbeidsmåter Elevene får arbeidsoppgaver som de mestrer og som utfordrer dem Gjennom arbeidsplanene ser vi og i samtale med elevene får vi bekreftet at det legges til rette for varierte arbeidsoppgaver. Dette gjennom at elevene selv får velge hva og når de vil jobbe med stoffet. Både oppgaver knyttet til bøkene og data blir brukt. De som jobber raskt kan få ekstra oppgaver. 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Arbeidet med arbeidsplaner er foreankret i skolens planer Vurderingstema finnes i skolens overordnede planer Arbeidsplanene blir vurdert og utviklet jevnlig Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-16/27-
Ledelsen følger opp bruken av arbeidsplaner gjennom arbeidsavtale og medarbeidersamtale/utviklingssamtale Det er ikke tvil om at arbeidsplaner og vurdering er tema som er godt forankret i skolens kultur. Vi har fått forståelse av at en virksomhetsplan er under utarbeidelse og vi vil påpeke viktigheten av at dette blir fulgt opp. Det er viktig å sikre at arbeidet og utviklingen av vurdering og arbeidsplaner blir implementert i skolens planer på en slik måte at praksis ikke blir individuell, men på et system nivå. I Udanningsdirektoratets brosjyre Bedre vurderingspraksis evalueringen av reform 97 viste at elever på barnetrinnet får diffuse tilbakemeldinger som ikke gir elevene kunnskap om hva som kjennetegner en god prestasjon. Det er derfor like viktig på barnetrinnet som på senere trinn at lærere beskriver for elevene hva det vil si å nå kompetansemålene og hva som skal til for å prestere bra i faget. Erfaringer fra prosjekter Bedre vurderingspraksis viser at det er lettere å motivere elevene når lærere forteller i forkant hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen. Brosjyren og prosjektet kan gi nyttige tips i forhold til videre utvikling av skolens vurderingspraksis. Kriterium: Arbeidsplanen har god struktur og er et verktøy for tilpasset opplæring Sosiale og faglige læringsmål er sentrale og tydelige på arbeidsplanen Vi har sett arbeidsplaner med fine læringsmål og vil berømme skolen for sitt systematiske arbeid med dette. Vi ønsker likevel å utfordre skolen på til å utvikle mer konkrete læringsmål. På denne måten å gjøre om arbeidsplanene fra en gjøre-plan, som sier lite om hva eleven faktisk skal lære, til en lære-plan. For å få til dette må den inneholde konkrete læringsmål. Målene må gjøres mer konkrete og nyttige for elevene i deres læringsarbeid. Planen inneholder fagtema og individuelle læringsmål og ulike veier til å nå målet Elevene får utfordringer som er tilpasset det nivået de er på Planen legger opp til varierte arbeidsmåter/metoder Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-17/27-
Vi har sett arbeidsplaner som viser læringsmål og hvilke oppgaver elevene skal gjøre. Elevene og lærerne uttrykker at arbeidsmengden kan variere noe tilpasset den enkelte elev og at noen elever har egne planer. Dette synes vi er positivt, men ønsker å rette oppmerksomhetene i større grad mot mulighetene for konkret differensiering på planen. For å sikre tilpasset opplæring kan planen i større grad differensieres når det gjelder læringsmål, vanskelighetsgrad, mengde, arbeidsmåter og hjelpemidler. Kriterium: Elevene bruker aktivt arbeidsplanen i eget læringsarbeid Elevene får systematisk opplæring i ulike arbeidsmåter Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Det er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå læringsmål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Prinsipper for opplæring, Kunnskapsløftet, 2006) Elevene har lite kunnskap om læringsstrategier, og om hvordan læringsstrategier brukes. I plan over utviklingsmål for skolene i Røros kommune står det at skolen skal ha fokus på å bevisstgjøre elevenes læringsstiler, hvordan lærer jeg. Et eksempel kan være å utvikle en plan for systematisk opplæring i flere strategier, slik at elevene er seg bevisst sin egen læring i hele læringsprosessen. Det er viktig at opplæringen sikrer at elevene tilegner seg evnen til å velge strategier ut fra egne forutsetninger læringsstrategier som et middel for å oppnå tilpasset opplæring. Eleven vet mer enn læreren om hva og hvordan han eller hun har lært selv om han eller hun vet mindre om det som er lært. (Peter Elbow) Elevene kan ofte velge arbeidsmetode Elevene kan planlegge eget arbeid og egne oppgaver ut fra læringsmålene Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-18/27-
Elevene uttaler at de i liten grad medvirker i utarbeidelsen av arbeidsplanen eller har medvirkning og at det stort sett er læreren som legger føringer for det som foregår i skolehverdagen både i forhold til metodevalg og målformuleringer. Dette synes elevene er greit for lærerne vet best, men det kan være nyttig å legge til rette for at eleven tar større ansvar i læringsprosessen. Økt elevmedvirkning vil kunne fremme motivasjon og innsikt hos elevene. Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom den skal også gi elevene kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap. (Kunnskapsløftet) Kriterium: Skolen har en sammenhengende og progresjon i arbeidsplanene mellom trinnene Resultater fra all kartlegging blir drøftet og danner grunnlag for tilpasset opplæring Selv om vi har sett at kartleggingsprøver blir brukt, kan en mer systematisk bruk gjøre kartleggingen enda mer nyttig. Opplegget Skriveiver og lesefres i 1. 4. trinn bør videreutvikles og tilpasses de øvrige trinnene for også her å fremme tilpasset opplæring i tråd med kartleggingsprøvene. Det ligger en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplaner fra 1. 7. Trinn Lærene sier at det i liten grad foreligger et systematisk samarbeid/system for bruken av arbeidsplaner på skolen. Det jobbes mye på teamene om utforming og utvikling av arbeidsplanene. Lærerne savner at det jobbes sammen på tvers av teamene med arbeidsplanene, der spesielt de pedagogiske diskusjonene har en sentral plass. Det er planleggingsmøter mellom lærerne ved overgangen fra 4. - 5. trinn Elevene vet hva som forventes når de går over fra 4. - 5. trinn Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-19/27-
Lærerne uttaler at det ikke er noe fast system for overgangen mellom 4. og 5. trinn. Det finnes en del praktiske opplegg, men få pedagogiske. Lærerne sier at det samarbeides godt på teamene, men lite på tvers. Både elever og lærere sier at overgangen mellom 4. og 5. trinn er tøff og mange elever opplever at arbeidsmengden og arbeidsmetoden er annerledes. Det kan synes hensiktsmessig å etablere gode systemer på dette. Det er viktig at det settes av tid til slikt samarbeid, samt at det er kunnskap på tvers av teamene om hvordan og hvorfor det jobbes som det gjøres. Elevene foreslår selv at arbeidsmengden på 4. trinn bør økes og at arbeidsplan som metode kan innføres gradvis gjennom 4. trinn. Kriterium: Elevene har lærelyst og læreglede Det fysiske læringsmiljøet innbyr til læringsarbeid Som nevnt under pkt. 8 er rommene til 5. 7. trinn i større grad preget av sin alder enn i 1. 4. sine rom. At den visuelle læringsstøtten er synlig og ryddig er viktig for mange elever og bør fokuseres på, også i de klasserommene der det ikke er så fremtredende. Ryddig og systematisk bruk av veggene gir god læringsstøtte og innbyr til læringsarbeid. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi har hatt fine dager på Glåmos skole, sett engasjerte og dyktige lærere og finke og hyggelige elever. Skolen har fått ny rektor som tar tak i ting og vil det beste for skolen. Vi har vurdert skolen opp i mot Glansbildet og ønsker å trekke frem noen punkter som det kan virke formålstjenelig og vie ekstra oppmerksomhet mot i tiden fremover. Elevmedvirkning ved utforming av arbeidsplanen. Elevene bør i større utstrekning delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av læringen. Kan elevene bidra positivt i utviklingen av egne læringsmål, spesielt sosiale eller faglige mål de ikke synes de har nådd? På denne måten kan den enkelte elev arbeide mot og få et større eierforhold til sin egen læring. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-20/27-
Det bør være mulig mulighet til å velge ulike arbeidsoppgaver, ulike arbeidsmetoder, ulike arbeidsmåter og ulike vanskegrader både på skolen og hjemme. Skal dette lykkes må eleven få opplæring, slik at de etter hvert får et bredt utvalg av metoder og strategier å velge mellom. Det kan være hensiktsmessig med en bevisst progresjon slik at både undervisningen og arbeidsplanen utvikler seg fra 1. til 7. trinn. Skolen kan profitere på å øke konkretiseringsmaterialet sitt og utvikle utstyrsbanker i ulike fag til bruk for elever som ønsker en mer konkret og praktisk tilnærming av lærestoffet. Utarbeide en virksomhetsplan der rammene for arbeidet med arbeidsplanene og vurdering inngår. For å lykkes med å involvere elevene og øke motivasjonen for læring kan følgende elementer inngå i en dialog i det videre utviklingsarbeidet: -Hvordan fange elevenes oppmerksomhet og innsats? -Hvordan legge til rette for hensiktsmessig læring, dvs stimulere til riktig læringsaktivitet? -Hvordan sikre presis tilbakemelding til elevene, dvs gi elevene tilbakemelding på hva de presterer i forhold til mål og krav? -Hvordan sikre at elevene får et bevisst forhold til egen læring og utvikling? -Hvordan bedømme og kontrollere arbeidet? -Hvordan bruke læringsmålene aktivt i undervisningen? Sikre en god overgang mellom 4. og 5. trinn. Kollegiets utgangspunkt for å videreutvikle samarbeidet mellom teamene er godt. Det kan synes hensiktsmessig å systematisere arbeidet og bli enig om progresjonen. Elevarbeid fra Glåmos skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-21/27-
11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Glåmos 02.04.09 Anita Ramdahl Vangstad (ekstern vurderer) Margrethe Taule (ekstern vurderer) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-22/27-
12 Vedlegg Vedlegg A: SAMTALEGUIDE ELEVER KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS Elevene kjenner læringsmålene - Hva er læringsmål og hvordan jobber du med disse? Arbeidsplanen har god struktur og er et verktøy for tilpassetopplæring Elevene bruker aktivt arbeidsplanen i eget læringsarbeid Elevene har lærelyst og læreglede DETTE SA ELEVENE: - Hvordan vet du at læringsmålene er nådd? Og hvordan viser du dette? - Snakker læreren noe om læringsmålene i løpet av uken? Vurderingskriteriene er kjent for elevene - Får du være med på å si noe om ditt eget arbeid? Læreren kontrollerer at læringsmålene er nådd Elevene får utfordringer som er tilpasset det nivået de er på - Synes du læreren er flink til å legge til rette arbeidet i klassen slik at alle uansett om de jobber sakte eller fort eller er kjempe flink i faget eller strever litt? Elevene opplever mestring når de arbeider med arbeidsplanen Elevene får systematisk opplæring i ulike arbeidsmåter Elevene kan ofte velge arbeidsmetode - Får du være med på å bestemme litt om hvordan du Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-23/27-
Elevene får mulighet til å uttrykke oppnådde læringsmål på ulike måter Elevene kan planlegge eget arbeid og egne oppgaver ut fra læringsmålene Vurdering og veiledning gir eleven god hjelp til og bakgrunn for å ta medansvar for egne valg og egen læring Det er faste utviklingssamtaler/elevsamtaler der eleven og læreren vurderer læringsarbeidet opp mot avtale læringsmål - Hvor ofte har du elevsamtale og hva snakker dere om da? - Får dere anna tilbakemelding fra lærerne på arbeidet dere gjør? På en skala fra 1 til 10 der 1 er kjempe lite og 10 kjempe mye hvor viktig synes du skole er for deg? På en skala fra 1 til 10 der 1 er kjempe lite og 10 kjempe mye hvor mye synes du at du lærer på skolen? Hva synes dere er det artigste på skolen? Vedlegg B: SAMTALEGUIDE PERSONALET KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS Læreren kontrollerer at læringsmålene er nådd Planen inneholder fagtema og individuelle læringsmål og ulike veier til å nå målet Arbeidsplanen har god struktur og er et verktøy for tilpasset opplæring Elevene bruker aktivt arbeidsplanen i eget læringarbeid Skolen har sammenheng og progresjon i arbeidsplanene mellom trinnene DETTE SA PERSONALET: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-24/27-
- På hvilke måte tilpasser dere arbeidsplanen etter den enkelte elevs nivå? Det er faste utviklingssamtaler/elevsamtaler der eleven og læreren vurderer læringsarbeidet opp mot avtalte læringsmål - Gjennomføres elevsamtaler og hva er tema for samtalene? - Hvordan foregår den jevnlige tilbakemeldingen til elevene? Det ligger en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplaner fra 1. -7. Trinn Det er planleggingsmøter mellom lærerne ved overgangen fra 4. -5. trinn Resultatet av kartlegging blir drøftet og danner grunnlag for tilpasset opplæring Vedlegg C: SAMTALEGUIDE LEDELSEN KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS Er vurdering et tema som finnes i skolens overordna planer? På hvilken måte? På hvilken måte er arbeidsplaner med tydelige læringsmål et prioritert område for skolen? Blir arbeidsplaner brukt som arbeidsredskap på alle trinn og hvordan implementeres dette? Hvordan blir arbeidsplaner blir vurdert og utviklet jevnlig? På hvilke måter følger ledelsen opp bruken av arbeidsplaner og medarbeidersamtale/utviklingssamtale Arbeidet med arbeidsplaner er forankret i skolens planer DETTE SA LEDELSEN: Vedlegg D: SAMTALEGUIDE FORESATTE KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS Arbeidsplanen er utformet slik at Arbeidsplanen har god struktur og er et verktøy for tilpasset opplæring DETTE SA DE FORESATTE Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-25/27-
det gjør det lett for foreldrene å følge med i elevens skolearbeid og faglige utvikling Arbeidsplanen er et godt verktøy i kommunikasjonen med skolen om elevens utvikling Eleven trives å jobbe med arbeidsplan Arbeidsplanen og arbeidsmåtene er tilpasset den enkelte elev Hvordan blir dere kjent med læringsmålene og på hvilke måte bidrar dere til å sjekke at elevene når måla? Hvordan får dere tilbakemelding på elevens utvikling både faglig og sosialt? Er tilbakemeldingen god nok? Hva synes dere er bra med Glåmos skole? Vedlegg E: OBSERVASJONSGUIDE Arbeidet med arbeidsplaner er forankret i skolens planer 1. Alle fag er med på arbeidsplanene Arbeidsplanen har god struktur og er et verktøy for tilpasset opplæring Elevene har lærelyst og læreglede 2. Sosiale og faglige mål er sentrale og tydelige på arbeidsplanene 3. Planene inneholder felles fagtema og mål, men ulike veier til målet 4. Planene legger opp til ulike arbeidsmåter 5. Elever og lærere er på plass ved starten av økta 6. Læringsarbeidet starter med felles motivasjon/innføring eller oppsummering fra forrige læringsøkt 7. Det er god kommunikasjon mellom lærer og elever i oppstarten alle blir sett 8. Det fysiske læringsmiljøet innbyr til læringsarbeid 9. Eleven arbeider konsentrert og Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-26/27-
10.Lærerne viser engasjement i undervisningen 11.Lærerne legger til rette for varierte arbeidsmåter 12.Elevene får arbeidsoppgaver som de mestrer og som utfordrer dem Elevarbeid fra Glåmos skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-27/27-