Framtidige endringer i nettreguleringen



Like dokumenter
Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

Kurs i NVE-rapportering

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Nettregulering - rammebetingelser

Hvordan virker reguleringsmodellen

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

Hvordan virker reguleringsmodellen

Nettregulering - rammebetingelser

Anleggsbidrag Nettregulering

Anleggsbidrag Nettregulering

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Hvordan virker reguleringsmodellen

Lær å forstå DEA-målingen

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Om den nye reguleringsmodellen

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nettreguleringen anvendt på praktiske case

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER

Kommentarer fra KS Bedrift Energi og Distriktenes Energiforening til NVEs forslag til endring av modeller for å fastsette kostnadsnormer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

Norges vassdrags- og energidirektorat

Direkteregulering versus Incentivregulering

KURS NVE-RAPPORTERING Februar 2010

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat

Rapport Finansiering av investeringer i regional- og sentralnettet

Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap

Nettleien 2011 Oppdatert

Sentralnettariffen 2013

KILE-ordningen Incentiver og aktuelle problemstillinger

Presentasjon av Masterutredningen

Ny inntektsmodell fra hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil!

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen. Kjetil Ingeberg

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nettleien Oppdatert august 2016

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

KURS NVE-RAPPORTERING Februar 2008

Anleggsbidrag i dag og videre framover

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front!

Utfordringer ved fellesmåling

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

ej/pb 303 KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL ENDRING AV MODELLER FOR Å FASTSETTE KOSTNADSNORMER

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet

Utvikling i nøkkeltall for nettselskapene

Hva vil gi verdiskapning i nettvirksomhet? Investeringer og effektivisering Finansiell planlegging Verdisetting av nettselskap

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang

Norges vassdrags- og energidirektorat

ALT-I-ETT OPPSETT FOR Å ANALYSERE NETTSELSKAPENES INNTEKTSRAMME

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?

Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo

Norges vassdrags- og energidirektorat

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta

Hvilke planer har vi for fremtidens KILEordning. Lisbeth Vingås

Transkript:

Framtidige endringer i nettreguleringen Svein Sandbakken 02.02.2012

2 Innhold Signaliserte endringer fra 2013 Risikopremie i NVE-renten Effektivitetsberegningen Kompensasjon for fusjonstap Andre fornuftige endringer Grunnlaget for NVE-renten Effektivitetsberegning for regional-/sentralnett Minimumsavkastningen Garantien om normalavkastning

Signaliserte (NVE) endringer fra 2013

4 Signaliserte endringer fra 2013 Risikopremien i NVE-renten Sammenlignet med andre land er risikopremien i Norge noe lavere NVE vurderer å øke denne

5 Signaliserte endringer fra 2013 Effektivitetsberegningen Beregne DEA-effektiviteten ved sammenligning av et selskaps data for 2011 mot alle selskaps gjennomsnittlige data for 2006 2010 (prisjustert) Som eksisterende supereffektivitetsberegning Mer stabil effektivitetsfront over tid DEA-effektivitet = resultatet av denne beregningen (ingen selskaps DEA-effektivitet settes lik 100%)

6 Effektivitetsberegningen Historisk front Reduksjon for de aller fleste selskap Uendret for selskap som i dagens beregning av supereffektivitet er mer effektive enn historien Reduksjon i bransjens samlede DEA-norm med ca 350 mill kr Tilsvarende økning av potten for kalibrering av kostnadsnormen (fra 950 mill kr til 1300 mill kr) Omfordeling av ca 90 mill kr inntektsramme Endring fra +3,8% til -8,0%

7 Signaliserte endringer fra 2013 Effektivitetsberegningen Færre oppgaveparametere i DEA-modellen Dnett: Kunder, Energi, Høyspent og (Nettstasjon) Rnett: Luftlinjer, Jordkabler og Sjøkabler samles i en parameter Færre oppgaveparametere redusert/uendret effektivitet

8 Effektivitetsberegning Færre oppgaveparametere Reduksjon for de aller fleste selskap Dramatisk reduksjon for en del selskap 2 Dnett med effektivitet > 100% Reduksjon i bransjens samlede DEA-norm med ca 550 mill kr Tilsvarende økning av potten for kalibrering av kostnadsnormen (fra 1300 mill kr til 1850 mill kr) Omfordeling av ca 160 mill kr inntektsramme Endring fra +8,0% til - 24,5%

9 Færre oppgaveparametere Flere parametere for rammevilkårskorrigering Flyttes fra DEA-modell til rammevilkårskorrigering Eventuelt flere rammevilkårsparametere Endring i rammevilkårskorrigeringen Korreksjon (±) for avvik mellom selskapets og mønsterselskapets rammevilkår/nettverdi Fjerner overkompensasjon som en de selskap har fått for spesielle rammevilkår

10 Kompensasjon for fusjonstap Fusjon av 2 selskap med 90% effektivitet medfører effektivitet for det fusjonerte selskap 90% Kompensasjonen for fusjonstapet beregnes basert på historiske data og som nåverdien over 10 år Forlengelse av nåverdiperioden fra 10 til 30 år Reduksjon i antall parametere i DEA-modellen medfører dramatisk reduksjon i beregnet fusjonstap Selskapene blir mer like i DEA-modellen

Andre fornuftige endringer

12 Grunnlaget for NVE-renten Uro i finansmarkedene etter sommeren 2011 Redusert statsobligasjonsrente Redusert forskjell mellom NVE-rente og Nibor-rente Økt risikopåslag fra bankene Endring i grunnlaget for NVE-renten

13 Effektivitetsmåling for regional- og sentralnett Regionalnettsinvesteringer er konsesjonsbehandlet Samfunnsøkonomisk lønnsomme Nettreguleringen bør derfor også sikre bedriftsøkonomisk lønnsomhet Full dekning av kapitalkostnader i regionalnett i inntektsrammen Kapitalkostnader ikke med i effektivitetsmålingene Forutsatt korrekte vekter ved beregning av parametrene (luftlinje vektet, ) bør også Statnetts anlegg kunne inngå i effektivitetsberegningen (Statnetts driftskostnader i rollen som netteier)

14 Minimumsavkastning Selskap som alltid har avkastning lavere enn minimumsavkastningen Økning av driftskostnader med 100 Økning i ordinær inntektsramme lik 45 Tillegg knyttet til minimumsavkastning lik 100 Negative incentiv til kostnadsreduksjoner!!!! Minimumsavkastningen må fjernes Skjer trolig ikke med sittende regjering

15 Normalavkastning Senterpartiets gave til nettselskapene i 2005 Romslige økonomiske vilkår for bransjen Ubetydelige omstruktureringer etter 2007 Eventuelt regjeringsskifte i 2013 Fjerning av minimumsavkastning Fjerning av garantien om normalavkastning for bransjen Men Fornuftig med rimelig avkastning for bransjen Ikke garanti Avkastning for bransjen samlet koblet til bransjens kostnadsutvikling Få en slik ordning på plass før et eventuelt regjeringsskifte Føre var