Veien videre Hva skjer med anskaffelsene? Dialog 26. januar 2016 Kristian J. Trygstad

Tema 1. Lov-/forskriftsregulering av praksis 2. Fokus på små og mellomstore virksomheter 3. Kort om elektroniske innkjøpsprosesser 4. Egenerklæringer i kvalifikasjonsfasen 5. Økt adgang til å forhandle

Lov-/forskriftsregulering Regler om endringer av inngåtte kontrakter og grensen mot vesentlige endringer Kodifisering av praksis, og noen nye regler Regler om (uegentlig) egenregi Kodifisering og klargjøring av praksis Regler om valg av tilbud Kodifisering og klargjøring, men også nye regler Lov-/forskriftsregulering løser utfordringer men skaper også noen nye

Politisk vilje til å støtte SMB-ene Fokus på små og mellomstore bedrifter i direktivet Fortalen avsnitt 59 «Der er ved at udvikle sig en kraftig tendens på EUmarkederne for offentlige udbud i retning af koncentration af offentlige indkøberes efterspørgsel med henblik på at opnå stordriftsfordele, herunder lavere priser og transaktionsomkostninger, og at forbedre og professionalisere indkøbsforvaltningen. Dette kan opnås ved at koncentrere indkøbene enten gennem antallet af berørte ordregivende myndigheder eller gennem mængde og værdi over tid. Aggregeringen og centraliseringen af indkøb bør imidlertid overvåges nøje for at undgå uforholdsmæssig stor koncentration af købekraft og ulovlig samordning og for at opretholde gennemsigtighed og konkurrence samt SMV'ers muligheder for adgang til markedet.» Se også fortalen avsnitt 78 flg

Politisk vilje (2) Det er et uttrykt ønske om å effektivisere offentlige innkjøp ved utnytting av stordriftsfordeler også i Norge «Sentrale rammeavtaler hindrer ikke effektiv konkurranse Sentrale, landsdekkende rammeavtaler er ikke til hinder for effektiv konkurranse. Det fremgår av en fersk dansk analyse. Her i Norge forberedes statlig innkjøpssamordning.» (DIFI) Begrunnelse for konklusjonen Flere enn tre tilbydere i konkurransene Dialog med markedet for å sikre riktige konkurransebetingelser Kontrakten må være effektiv for leverandørene Ivaretar dette hensynet til små og mellomstore bedrifter?

Beskyttelse i nytt regelverk Ny forskrift 14-1 1) Oppdragsgiver kan velge å dele opp en anskaffelse i delkontrakter. Oppdragsgiver bestemmer selv størrelsen på og innholdet i delkontraktene. 2) Dersom oppdragsgiver ikke deler opp en anskaffelse i delkontrakter, skal han gi en kort begrunnelse for dette i konkurransegrunnlaget eller anskaffelsesprotokollen. Begrunnelsen kan ikke overprøves. Andre bestemmelser av betydning Innskjerping av kravet om at kvalifikasjonskrav står i forhold til leveransen ( 12-3 (1) og 12-5 (1)) Presisering av når og hvordan underleverandører kan bidra til å oppfylle kvalifikasjonskravene ( 12-9) Et hjertesukk hvilken beskyttelse trenger egentlig SMB-ene? LB-2013-202890 (Stolper AS Oslo kommune)

Tema 1. Lov-forskriftsregulering av praksis 2. Fokus på små og mellomstore virksomheter 3. Kort om elektroniske innkjøpsprosesser 4. Egenerklæringer i kvalifikasjonsfasen 5. Økt adgang til å forhandle

Digitalisering All informasjonsutveksling skal som hovedregel skje ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler (ny forskrift 15-1) Videre utvikling mot fullelektroniske prosesser I dag: Doffin og elektronisk fakturahåndtering Verktøyet skal som hovedregel være alminnelig tilgjengelig og ikkediskriminerende (ny forskrift 15-2) Søknader om deltakelse og tilbud skal oppbevares på en måte som sikrer fortrolighet og hindrer manipulering (ny forskrift 15-3) Departementet arbeider med en frivillig sentralisert løsning for elektronisk kommunikasjon Erkjennelse av at flere av systemene som tilbys i dag har svakheter?

Egenerklæringsskjema Ny regel Europeisk egenerklæringsskjema kan erstatte dokumentasjon for flere av kvalifikasjonskravene Kvalifikasjonskravene bedømmes på grunnlag av erklæringen I åpne anbudskonkurranser innhentes underlagsdokumentasjon kun fra vinneren av konkurransen Praktisk ordning som vil fjerne flere av de vanskelige vurderingene og flere av konfliktene Men det vil antakelig ta tid før skjemaet kan tas i bruk

Økt adgang til å forhandle I dagens regelverk er hovedregelen at anskaffelser etter del III skal gjennomføres som anbudskonkurranser, uten forhandling Tradisjonelt har man ønsket å begrense bruken av forhandlinger for å sikre likebehandling og unngå styring av tildelinger Det er også hevdet at anbudskonkurranser gir best resultat for oppdragsgiver I det nye direktivet fjernes begrensningen på bruken av forhandlinger Oppdragsgivere har behov for mer fleksible prosedyrer Det er antatt at forhandlinger gir bedre anskaffelser Hvem har rett?

Fordeler og ulemper Oppdragsgiver gis økt mulighet til å avklare uklarheter i tilbudene Men det er noen fallgruver også her Tilbudene blir bedre etter forhandlinger naturligvis siden tilbyderne alltid legger inn en forhandlingsmargin (I anbudskonkurranser leverer tilbyderen sitt beste tilbud med en gang) Det avgjørende er om oppdragsgiver fremforhandler de beste tilbudene Konkurranser med forhandling må planlegges i forkant Adgangen til å justere underveis snevrere enn mange tror Forhandlingene gjelder forbedringer av tilbudet ikke forbedringer av konkurransegrunnlaget Det er begrensede muligheter til å endre spesifikasjoner underveis EU-domstolens avgjørelse i sak C-561/12 Det er ikke tillatt å endre tildelingskriteriene underveis i forhandlingene KOFA 2012/71 Egne utfordringer ved konkurranser med forhandling Ressursbehov både hos oppdragsgiver og tilbyder Krav til planlegging og gjennomføring av forhandlingene

Forsøk på oppsummering Hvem har rett? Kanskje begge? Gode oppdragsgiverne vil gjennomføre gode og kanskje bedre konkurranser med forhandling men de vil også gjennomføre gode anbudskonkurranser De andre vil få noen nye verktøy, men vil også møte noen nye utfordringer.

Takk for oppmerksomheten! Kristian Jåtog Trygstad Tlf: 95 16 46 46