- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student
Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al., 2007; Pearlin, 1990). Øker risikoen for depresjon og angstlidelser (Akkerman & Ostwald, 2004; Cuijpers, 2005; Etters, Goodall, & Harrison, 2008; Schulz & Beach, 1999). I følge WHO er nivået av angst- og depresjonssymptomer høyere, og tilfredshet med livet lavere for kvinnelige pårørende enn, for mannlige (WHO, 2012)
Dagtilbud skal aktivisere, stimulere, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. Dagtilbud kan samtidig avlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver på dagtid, og bidra til at familie og ektefeller kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon. Godt utbygde dagaktivitetstilbud, sammen med gode hjemmetjenester, bidrar i mange tilfeller til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse (Demensplan 2015. Den gode dagen, s. 9)
Et tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan redusere pårørendes omsorgsbyrde og øker deres motivasjon I deres omsorgsrolle. Sentralt i dette er pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning. For å oppleve trygghet og avlastning må: den enkelte bruker få et tilpasset tilbud av høy faglig kvalitet tilbudet må møte pårørendes behov for støtte og informasjon tilbudet må møte pårørendes behov for fleksibilitet og noen å dele omsorgsansvaret med (Tretteteig, Vatne, Rokstad, 2015, in press).
2. Kvalitet på behandlingen Dagaktivitetstilbud som avlastning og støtte for pårørende 1. Informasjon, samarbeid og fleksibilitet - Før og under deltagelse i dagtilbudet til personen med demens 3. Muligheten til støtte og læringsmuligheter Pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - Reduserer stress og omsorgsrelaterte byrder - Blir mer motivert og kompetente til å gi omsorg - For pårørende
God informasjon og samarbeid før brukeren starter i dagaktivitetstilbudet og underveis. Informasjon i forkant kan hjelpe pårørende til å finne riktig tidspunkt for å introdusere tilbudet. Pårørende vil gjerne både gi og få informasjon om brukeren, det øker tryggheten for at tilbudet blir individuelt tilpasset. Det må være tillit og rutiner som sikrere denne informasjonsflyten.
Fleksibilitet gir trygghet Fleksibilitet øker pårørendes tryggheten. Dette gjelder både åpningstider, transportordningen og dagsprogrammet. Skulle det oppstå uventede ting eller forandringer hos brukeren eller pårørende, vil et fleksibelt dagaktivitetstilbud likevel kunne gi et godt tilbud (de Jong JDd & Boersma F, 2009; Donath C, Winkler A, Graessel E et al., 2011; Phillipson L & Jones SC, 2012).
Tilbudet må være lystbetont for brukeren. Hvis brukeren ikke vil dra på dagaktivitetstilbudet kan det føre til skyldfølelse og økt stress hos pårørende (Dziegielewski SF & Ricks JL, 2001; Zank S & Schacke C, 2002). Dagaktivitetstilbudets aktiviteter må være individuelt tilpasset. Brukeren blir sosialt stimulert Personale må være godt kvalifisert til jobben
Pårørende trenger ha noen å dele ansvaret for personen med demens med, noen som kan ta ansvar hvis det skulle «skje noe» med dem. Det er derfor viktig at personalet på dagtilbudet kjenner brukerens behov og funksjonsnivå godt. Dagtilbudet gir pårørende opplæringsmuligheter og støtte. Dette gjelder spesielt i forhold til hvordan de skal håndtere utfordrende atferd og hjelp til daglige aktiviteter. De trenger også hjelp til å håndtere egen sorg over at en de har blitt glad i har blitt alvorlig syk.
Pårørende til personer med demens er omsorgsgivere hele døgnet. For å sikre deres helse og velvære, kan et dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personen med demens utenfor hjemmet, være et passende tilbud (Etters, Goodall & Harrison, 2008; Tretteteig, Vatne & Rokstad, 2015 in press). Som en avlastnings- og støttetilbud, kan tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens, gi pårørende en opplevelse av trygghet og avlastning (Tretteteig, Vatne & Rokstad, 2015, in press).
Akkerman RL & Ostwald SK (2004). Reducing anxiety in Alzheimer s disease family caregivers: the effectiveness of a nine-week cognitivebehavioral intervention. American Journal of Alzheimer s Disease and Other Dementias, 19, 117 123. Balla S, Simoncini M, Giacometti I, et al. (2007). The daily center care on impact of family burden. Archives of gerontology and geriatrics, 44 Suppl 1, 55-59. Cuijpers P (2005). Depressive disorders in caregivers of dementia patients: a systematic review. Aging and Mental Health, 9, 325 330. de Jong JDd & Boersma F (2009). Dutch psychogeriatric day-care centers: a qualitative study of the needs and wishes of carers. International Psychogeriatrics, 21:2, 268 277. Donath C, Winkler A, Graessel E, et al. (2011). Day care for dementia patients from a family caregiver's point of view: a questionnaire study on expected quality and predictors of utilisation - Part II. BMC health services research, 11, 76. Dziegielewski SF & Ricks JL (2001). Adult day programs for elderly who are mentally impaired and the measurement of caregiver satisfaction. Activities, Adaptation & Aging, 24(4), 51-64. Etters L, Goodall D & Harrison BE (2008). Caregiver burden among dementia patient caregivers: a review of the literature. Journal of the American Academy of Nurse Practitioners, 20(8), 423-428. Pearlin L, Mullan, J.T., Semple, S.J. & Skaff, M.M (1990). Caregiving and the stress process; an overview of concepts and theirs measures. The Gerontologist, 30, 583-591. Phillipson L & Jones SC (2012). Use of day centers for respite by help-seeking caregivers of individuals with dementia. Journal of gerontological nursing, 38(4), 24-34. Schulz R & Beach SR (1999). Caregiving as a risk factor for mortality: the Caregiver Health Effects Study. Journal of the American Medical Association, 282, 2215 2219. Tretteteig S, Vatne S & Rokstad AMM (2015). The influence of day care centres for people with dementia on family caregivers: An integrative review of the literature. Aging and Mental Health. In press WHO (2012). Dementia. A public health priority. United Kindom: Wold Health Organization Zank S & Schacke C (2002). Evaluation of geriatric day care units: effects on patients and caregivers. The journals of gerontology. Series B, Psychological sciences and social sciences, 57(4), 348-357.
Signe Tretteteig Ph.D Stipendiat Tlf. 33341973 Mobil: 90108938 E-post: Signe.tretteteig@aldringoghelse.no