Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Like dokumenter
LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Kollektiv kompetanseutvikling

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl

Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet.

ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Om modell og resultater. Narvik

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

Hvor er nøklene i arbeidet med endring og utvikling i skolen?

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Vurdering for læring i organisasjonen

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Skolens strategiske plan

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

PPTs rolle i utviklingsarbeid

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

ilj betydning i skolen

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen. LP-modellen. Evaluering av LP-modellen

Kvalitetssikring av praksis

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Trivsel + læring = sant

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

Soma-Stangeland skole

Implementering av LP-modellen

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Prosjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017.

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Haugesundskolen. Strategiplan

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

RAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS

HANDLINGSPLAN 2011/12

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

LP i Røyken Implementering fra

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Strategi for fagfornyelsen

Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering sjekkpkt. desember 2013

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Gratulerer med dagen

En forskningsbasert modell

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Forskning om digitalisering - en innledning

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte.

4. Utviklingsplan

Transkript:

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009

Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre kultur for læring i skolen. Normaltilstanden i dagens skole er utvikling. Når samfunnet utvikler seg må skolen følge med. MEN, må vi hoppe på alt? Målet er å gjøre skolen i stand til å være i kontinuerlig utvikling i møte med nye krav og direktiver, uten samtidig å ende opp som det Tom Tiller kaller en kenguruskole. imøtekomme utfordringer skolen har videreutvikle allerede god praksis

Konklusjon på evalueringen av implementering av LP-modellen 2006-2008 (Nordahl et. al. 2009) Det er god grunn til at tro at det er klar sammenheng mellom kvaliteten på implementeringsarbeidet og det resultatet skoler oppnår med sine utviklingsarbeid. Vi kan si at utviklingsarbeid aldri blir bedre enn den måten det blir anvendt på i den enkelte skole. Derfor framstår anvendelse av kunnskap om hele innovasjonsprosessen som helt avgjørende for de resultater skoler oppnår. Utviklingsarbeid må følges opp langt mer systematisk av skoleeier, skoleledere og lærere, først da vil alle skoler kunne nå målet om endring og utvikling av etablert praksis.

Utviklingsarbeid må ses som en innovasjonsprosess Initiering Implementering Institusjonalisering

Initieringsfase Det er vesentlig å kartlegge og analysere skolens organisatoriske forutsetninger for endring. Definere skolens behov for og nytte av utviklingsarbeidet. Analyse av skolens etablerte praksis Det må sikres en bred tilslutning fra lærerne. Motstand er naturlig, men hvor lenge? Beslutningen om deltakelse fattes i samarbeid med lærerne Ledelsen må være villig til å foreta nødvendige prioriteringer knyttet til ressursbruk, intern organisering, planlegging og støtte til lærerne. Hva må bort slik at ikke dette blir et tillegg? Sørve personalet Foreldrene bør informeres og engasjeres i utviklingsarbeidet. Ledelsen må i denne fasen være klar på hvordan utviklingsarbeidet skal implementeres og institusjonaliseres/videreføres.

Implementeringsfase Skolens ledelse må kontinuerlig prioritere arbeidet og støtte aktivt opp om det. Det må utvikles en kollektiv og samarbeidsorientert kultur i skolen. Utviklingsarbeid handler om kulturendring!! Det er nødvendig med opplæring og kompetanseutvikling av alle lærere og skoleledere. Husk nyansatte. Det må lages en implementeringsplan slik at det kan utvikles en felles forståelse og felles språk. Den må være dynamisk. Bruk av lærergrupper for pedagogiske drøftinger og refleksjon omkring utfordringer i skolen. Det er avgjørende for resultatet at lojalitet til å gjennomføre utviklingsarbeidet er høy. Lokal tilpasning vil kunne være nødvendig, men må balanseres opp mot lojalitet.

Institusjonalisering/videreføringsfase Etablere interne evalueringsrutiner. Evaluere gjennomføringen (underveis og ved prosjektslutt) hva er gjort og hvordan? Evaluere effekter virker det vi har satt i gang? (underveis og ved prosjektslutt) Etablere vedlikeholdsrutiner. Opprettholde og videreføre læring og kompetanseutvikling blant lærerne. Opprettholde og videreføre opplæringsstrategier for nye ansatte. Arbeidet med institusjonalisering av utviklingsarbeidet må starte allerede i initieringsfasen. Hva gjør vi med kunnskapen vi har ervervet? Hvordan møte nye krav/prosjekter i lys av det bestående? Prosjektperiode Det må legges til rette for systematisk arbeid over tid, minimum to til tre år:

Strategi for implementering Lokal plan for implementering Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet på alle nivå Utviklingsarbeid ---------------- Veiledning -------------------- Læringsutbytte Utvikling av skolen kultur Tilpasning til lokal kontekst Forankring og legitimitet hos fylke, kommune- og skoleledelse

Konkretisering av strategi for implementering En viktig forutsetning for å skulle lykkes i alle utviklingsarbeid er at det blir gjennomført på en systematisk og målrettet måte. Det må kartlegges hvilket behov det er for opplæringen av alle ansatte. Opplever alle ansatte at de i dag har fått kompetanseheving eller hva bør eventuelt settes i gang? Er det laget en plan for hurtig opplæring av nyansatte? Det må utarbeides en implementeringsplan for hele utviklingsarbeidet i starten av prosjektperioden. Denne planen viser hvordan skolen har tenkt å gjennomføre arbeidet i de enkelte fasene i innovasjonsprosessen. Den skal være dynamisk, et arbeidsredskap som vil måtte endres. Planen nedfelles i skolens planverk og gjøres tilgjengelig for ansatte og foreldre? Husk jevnlig evaluering! Det er viktig at alle parter forplikter seg til å arbeide slik det er planlagt innenfor de enkelte områdene. Dette er avgjørende for et godt resultat. Tilpasning til lokal kontekst vil ofte være aktuelt fordi skoler er forskjellig og klasserom er forskjellig. Tilpasningen må likevel vurderes opp mot lojalitet til det som er bestemt ellers vil en fort kunne tilpasse seg tilbake til gammel praksis. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Konkretisering fortsetter Forankring av utviklingsarbeidet skal ligge hos skoleledelse, men lærerne må oppleve både et behovet for og et eierskap til utviklingsarbeidet. NB! Skoleeier Utvikling av skolens kultur mot en samarbeidende skolekultur er av betydning for et godt resultat med utviklingsarbeidet. Felles språk, felles forståelse. Utviklingsarbeid handler om kulturutvikling! Endring av innhold i skolekulturen krever endring i måten vi er sammen på, kommuniserer på, hvilke verdier og holdninger vi har til elever, foreldre, læring osv. Evalueringsrutiner som synliggjør arbeid som er gjort og resultat. Viktig å jevnlig se tilbake på hva en har fått til, spesielt når det er tunge perioder. Veiledning eller refleksjon i lærergrupper eller kollegabasert veiledning. Husk forstyrrelse (spørsmål, metakommunikasjon)dersom samtalen blir symmetrisk. Bruk gjerne observasjon eller video som utgangspunkt for refleksjon. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Oppsummering Ønsket endring skjer ikke av seg selv og forutsetter strategier for initiering, implementering og institusjonaliseringen. Manglende resultater i endringsarbeid i skolen skyldes først og fremst lite systematiske og gjennomtenkte strategier for hele innovasjonsprosessen. Forskning indikerer at et vellykket resultat skyldes 25 % tiltaket eller ideen og 75 % implementering og gjennomføring.