Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Like dokumenter
Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering

Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Trafikkberedskap. Kurs i Drift og vedlikehold, april Thor-Anders Amundsen Seksjon for trafikkstyring Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS og areal-ros

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Trafikkinformasjon og trafikkdirigering ved flom og skred

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Kapittel 15 Beredskap

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

Møre og Romsdal Kjell Haukeberg fagkoordinator D&V vegavd i M&R

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Beredskapsetaten. Beredskap i Oslo kommune

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Sårbarhet og forebygging

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

Plan for helsemessig og sosial beredskap

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Hva gjør Statens vegvesen for å sikre at vegnettet er framkommelig? v/ Trafikkdirektør Kjell Bjørvig Statens vegvesen

Dialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

Geodata i kommunens beredskapsarbeid

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

REGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Øvingsseminar

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen

Overordnet IT beredskapsplan

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

VegROS i et moderne klima

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Nasjonal CBRNEstrategi

Transkript:

Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Samfunnssikkerhet og beredskap Hvem er avhengige av vegnettet? Kritisk infrastruktur: Elektrisk kraft Elektronisk kommunikasjon Vann og avløp Transport Olje og gass Kritiske samfunnsfunksjoner Bank og finans Matforsyning Helse, sosial- og trygdetjenester Politi Nød- og redningstjeneste Kriseledelse Kilde: NOU2006:6 Infrastrukturutvalget

26.03.2015 Samfunnssikkerhet og fremkommelighet

Samfunnssikkerhet og fremkommelighet Er dette samfunns-u-sikkerhet? 2013 Kilde: adressa.no

Samfunnssikkerhet og fremkommelighet

Samfunnssikkerhet og fremkommelighet Mulige hendelser

System for krisehåndtering Hendelser de siste årene 2013 -Tunnelbranner -Bombetrussel -Ekstremvær, ekstremvær.. -Flom, flom, flom.. -Skred, skred, skred -Stort snøfall.. -Brann i bygninger nær vegen -Bru-kollaps -Data på avveie System for krisehåndtering tatt i bruk på 47 steder i 2013 2014 -Økt terrorberedskap -Flom, flom -Skred/utglidning -Brann i bygninger nær vegen -Sprengningsulykke System for krisehåndtering tatt i bruk på 26 steder i 2014 2015 - Mons, Nina og Ole - Skjeggestad bru E18

2013 Risikoforståelse og situasjonsvurdering Samfunnssikkerhet i Statens vegvesen

System for krisehåndtering - stabsmetodikk Beslutningstaking under usikkerhet 26.03.2015 Ref. Morgan Grindheim

Samfunnssikkerhet og fremkommelighet Refleksjonsøvelse For deg, hva er en Hendelse Ulykke Krise Katastrofe

System for krisehåndtering - rammeverk Instruks for Statens vegvesen Pkt 3 Arbeidsoppgaver Vegdirektoratet og regionene; ha oversikt over risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet for vegnettet, samt arbeide tverrsektorielt med beredskapsplanlegging sørge for nødvendig beredskap for å sikre best mulig fremkommelighet på det viktigste vegnettet under ulike påkjenninger 26.03.2015

Kobling mot NS5814/ISO 31000 Verdikjeden for samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering i Statens vegvesen Læring Kartlegge Planlegge / gjennomføre Risikohåndtering Evaluering/ rapportering Vurdere og analysere Anbefale og iverksette tiltak Planlegge og forberede Krisehåndtering Normalisere Kartlegging - Verdier - Trusler - Risiko Risiko- og Planlegging og iverksettelse av forebyggende tiltak Planlegging og iverksetting av sårbarhetsanalyse skadebegrensende Håndtering av restrisiko Beredskapsplanlegging Operasjonalisering av planverk Opplæring Øvelse og trening Varsling Mobilisering Situasjonsforståelse Ledelse Informasjonsflyt Skadebegrensning Håndtering av konsekvenser og skadevirkninger Skadeoppretting Forberede overgang til normal drift Informasjonsflyt Evaluere Lære tiltak Dokumentasjon, kommunikasjon og informasjon

SAMROS Veg - mål SAMROS Veg skal bidra til å synliggjøre vegnettets risiko og sårbarhet. SAMROS Veg skal synliggjøre sårbarheter i dagens beredskap og identifisere tiltak for å styrke virksomhetenes evne til å ivareta ansvar og oppgaver. SAMROS Veg skal danne grunnlag for handlings- og tiltaksplaner, for å redusere risiko- og sårbarheten til veginfrastrukturen.

SAMROS Veg Hendelsesliste Bilberging(Vogntog) Brann(i objekter på/nær veien) Bru stengt Dreneringssvikt Dambrudd Farlig gods ulykke Ferge/fergekai ute av drift Flom Fundamenteringssvikt Høyde lengde- bredde vekt(spesialtransport/disp.) Knutepunkt stengt Skred jord Skred leire Skred snø Skred stein Stormflo Strømbrudd Tilsiktede hendelser Tunnel stengt Ulykkespunkt/-strekning (ts) Utglidning Vind Værrelaterte hendelser Tenk fremkommelighet, omkjøringsvegnett, og eventuelle kritiske objekter 2013 versjon 20140306

Risikobilde for vegnettet Her ligger de forskjellige hendelsene oppramset, og risikovurderingene tilknyttet stedene vises i farger pr hendelse til høyre, fordelt på dagens risiko, risiko etter eksisterende tiltak og risiko etter nye, foreslåtte, tiltak 20

Samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsplaner i Statens vegvesen

Samfunnssikkerhet og beredskap Krav og føringer ift beredskap I kontraktene mellom Statens vegvesen og driftsentreprenørene skal følgende være avklart: Entreprenøren skal sørge for at vegnettet er framkommelig for trafikantene gjennom hele året. Entreprenøren må på eget initiativ planlegge, identifisere behov og iverksette tiltak. Entreprenøren skal selv sørge for at han har tilgjengelig utstyr, mannskap, kompetanse og informasjon som er nødvendig for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten. Tilpasse inspeksjoner og kontroll når f.eks. værforhold og skredfare tilsier behov for dette (driftskontrakt kapittel C3 avsnitt 8.3.1). Ref. kap 15.4 Beredskapsplaner Lærebok Drift og vedlikehold av veger

Samfunnssikkerhet og beredskap Krav og føringer ift beredskap Entreprenøren skal innenfor kontraktens krav selv velge metode, tiltak og ressurser. Entreprenøren må selv følge med på værutviklingen og kontrollere relevans, gyldighet og kvalitet på informasjonen. Byggherren skal sørge for tilgjengelige værdata og gi entreprenøren opplæring i bruken av disse. Entreprenøren plikter umiddelbart å varsle byggherren dersom han mener at det er ekstraordinære værforhold, og når den ekstraordinære situasjonen opphører. Inntil kravene i kontrakten igjen kan oppnås, skal entreprenørens innsats være det maksimale av hva som er mulig med de ressurser som entreprenøren har tilgjengelig. Bistå politiet med sikring av skadested inntil innsattsleder frigir skadestedet Ref. kap 15.4 Beredskapsplaner Lærebok Drift og vedlikehold av veger

Beredskap i Statens vegvesen Operativ beredskap 24/7 - Linjeledelse (inkl. byggherre og medievakt) - VTS (trafikkstyring, -informasjon og koord.) - Entreprenører (fysisk håndtering) System for krisehåndtering Ensartet system og prosess på alle organisasjonsnivåer

Fra normal drift til krisehåndtering i Statens vegvesen Eksempel på hendelser Vanlig trafikkberedskap Normal drift Obs./MET-varsler Flomvarsler Vinterberedskap Ulykker buss, ADR IKT-hendelser Flom, skred Arbeidsulykker Skape proaktivitet i forhold til større hendelser IKT- hendelser Større flom, skredsituasjoner Kriminalitet/Sabotasje Større samfunnsmessige konsekvenser Større organisatoriske konsekvenser System for håndtering av kriser og alvorlige hendelser i Statens vegvesen Normal situasjon Økt beredskap Observasjonsfase Kriseledelse Tjenestemann i beredskap (TIB) og grunnberedskapsgruppe region/vegdirektoratet Byggherrevakt/myndighetsvakt - vegavdelingene Vanlig organisasjon Tilpasset organisasjon Kriseorganisasjon Eks. trafikkberedskap Ekstraordinære hendelser Kriser Godkjent Sikkerhetsforum januar 2013

Samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser og trening Det gjennomføres øvelser for alle krisestabene; På vegavdelingene På regionene I Vegdirektoratet Nødetater Fylkeskommuner/kommuner NVE, JBV, DSB Trafikverket Viktig å øve internt, men Viktig også samøve å øve internt, men også samøve Entreprenørene Entreprenørene Viktig å lære av og evaluere øvelsene Viktig å lære av og evaluere øvelsene

elv med gode planer kan det bli kriser Veikledalen i Nord-Fron Fv 419. Pinsen 2011

Beredskapsplanenes virkeområde Lokale kriseplaner Kriseplanenes virkeområde Normal situasjon Økt beredskap Observasjonsfase Krisehåndtering

Samfunnssikkerhet og beredskap Krisestab i Statens vegvesen

Mer «ekstremvær» gjør god krisehåndtering enda viktigere E6 i Rosten Pinsen 2011 E6 i Rosten Pinsen 2011

System for krisehåndtering Aktørkart et eksempel

Samfunnssikkerhet og beredskap

System for krisehåndtering i Statens vegvesen Vegens levetid og samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhetsperspektivet bør med i alle ledd for å legge til rette for et godt sikkerhetsfokus i hele vegens levetid, akkurat som trafikksikkerhet og HMS også planlegges for og ivaretas. 26.03.2015

Skred Todalen 31.7.13 2013 Heimevernet 24.0.13

Samfunnssikkerhet og beredskap Øvelse. Spill videoklipp 1

Samfunnssikkerhet og beredskap Før hendelsen Din gruppe skal nå sette opp en fremdriftsplan som beskriver de momenter som skal utføres i forhold til innslaget på Vestlandsnytt. Hva gjør vi nå? Hvilke hjelpemidler/varsler har vi? Hvem jobber vi sammen med? Hva gjør jeg som byggherre? Hva gjør jeg som entreprenør? Er det andre ressurser som skal tilkalles? Beskriv håndteringen av andre aktører slik som bilister, media, publikum osv.

Spill videoklipp 2

Under hendelsen Din gruppe skal nå sette opp en fremdriftsplan som beskriver de momenter som skal utføres i forhold til innslaget på Vestlandsnytt. Hvem varsler/blir varslet av hvem? Hva trenger vi for å starte gjenoppretting? - er det bare på sette i gang? Beskriv håndteringen av andre aktører slik som bilister, media, publikum osv. Hva gjør jeg som byggherre? Hva gjør jeg som entreprenør? Er det andre ressurser som skal tilkalles? Fokus på når kan vegen(e) åpnes?