Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42

God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi har liten tradisjon for å synliggjøre denne forskjellen. Direktør i Statens helsetilsyn sier: Liv er i fare på sykehus! De ansatte, og spesielt sykepleierne gjør at dette ikke går helt av skaftet (Aftenposten 03.03.08) 2 av 42

Søkningen til sykepleierutdanningen går ned på landsbasis. Trender i samfunnet sykepleie er ikke inn? Elendighetsbeskrivelser av helsevesenet i media? For mye fokus på lønnskamp? Ikke fokus på mangfold og muligheter i sykepleie? Har vi selv bidratt til å tegne et bilde ingen ønsker seg inn i? 3 av 42

Trenger vi flere sykepleiere? Sykepleie er viktig for mennesket fra vugge til grav Likevel er det vanskelig å beskrive som suksess kriterium Institusjoner som har gode resultater løfter ofte frem: Rutiner Pasientseleksjon God legedekning Tverrfaglighet Da er det ikke rart man tror det ikke er behov for flere sykepleiere.. 4 av 42

Pasientsituasjoner genererer oppgaver og kompetansekrav Lite tradisjon for å dokumentere behovet for sykepleie ut fra pasientsituasjoner. Vi som sykepleiere må ta ansvar for å dokumentere hvilke oppgaver vi faktisk har, og hva slags kompetanse vi trenger for å ivareta disse. 5 av 42

Størst endring i oppgaver i kommunehelsetjenesten Omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst går fort. Helseforetakene skal spare penger 80 90 prosent av behandlingen og oppfølgingen av pasienter skal skje i kommunene Nødvendig med en revurdering av finansieringsordningen for sykehusene? 6 av 42

Hvilke sykepleiefaglige behov har skrøpelige eldre som kommer til akuttmottaket? Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten Høgskolen i Vestfold NSF Vestfold 7 av 42

Prosjektdeltakere: Prosjektleder: Gro Næss, høgskolelektor Høgskolen i Vestfold Prosjektmedarbeidere: Hege Elisabeth Holtar, SIV Solveig Osland Sandvik, Fylkesleder NSF Vestfold 8 av 42

Skrøpelige gamle over 75 år som kommer til akuttmottaket fra hjemmesykepleie eller sykehjem 1. Hvilke behov for sykepleie identifiserer sykepleieren hos pasienten når han kommer til akuttmottaket? 2. Hvilke sykepleietiltak iverksettes 3. Hva er hensikten med innleggelsen 4. Er det ulikheter mellom pasienter fra sykehjem og hjemmesykepleie? 5. Hva mener sykepleier i kommunehelsetjenesten kjennetegner situasjoner der pasienten må til sykehus? 9 av 42

Sykepleiefaglige behov Ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov i tillegg til hans opplevelse og reaksjoner i situasjonen. Herunder kommer også de behov pasienten har som en konsekvens av sin sykdom og nødvendig behandling. 10 av 42

Skrøpelige gamle For å kalles skrøpelig må en eldre person ha tre eller flere av disse karakteristika: Lav fysisk aktivitet Muskelsvakhet (svekket gripestyrke) Langsom ganghastighet Tretthet eller lav utholdenhet Vekttap uten at det er villet 11 av 42

Forskningsfelt: Fase 1: Akuttmottaket SIV Fase2: Stokke, Horten og Sandefjord kommune 12 av 42

Forskningsetikk: Tilrådd av Regional komité for medisinsk forskningsetikk Meldt Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Ingen personidentifiserbare opplysninger 13 av 42

Bakgrunn for studien En pasientgruppe hvor det forventes økning av pleiebehovet på 60% i årene som kommer Pasientgruppen har hatt en økning på 23% i bruk av sykehustjenester på fem år Vi vet mye om innleggelsesdiagnoser og liggetid for pasientgruppen, men lite om hva slags helsehjelp/sykepleie de faktisk trenger Det foreligger svært lite forskning knyttet til eldres behov for helsehjelp 14 av 42

Studien har to faser: Fase 1: Kartlegging av sykepleiefaglige behov hos pasienter som kommer til akuttmottaket i løpet av en måned. Gjennomført mai 2006. Fase 2: Intervju av sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleie. Gjennomføres vår/høst 2007. 15 av 42

Datainnsamling: 16 av 42

Datamateriale Pilotstudie Data fra 83 pasienter innlagt i løpet av en måned i 2006 Strukturert intervju av 10 sykepleiere i hjemmesykepleie og sykehjem 17 av 42

Pasienten innlegges fra: Hjemmet: 60 % Sykehjem: 28 % Annen institusjon: 7 % Ikke besvart: 5% 18 av 42

Transport til sykehus Privat: 13 % Drosje: 6 % Ambulanse: 78% Ikke besvart: 3% 19 av 42

Innleggende instans Fastlege: 37% Institusjonslege: 17% Legevakt: 18% Annet: 3% Ikke besvart: 26% 20 av 42

Foreløpige hovedfunn I Samsvar mellom kommunesykepleierens oppfatning av når pasienten må til sykehus og innleggelsesdiagnoser Kommunesykepleierne ga på generell basis et samlet bilde som stemte med innleggelsesdiagnosene vi kartla 21 av 42

Diagnoser Innleggelses diagnose Senere diagnose Brystsmerter: 13 10 Redusert alm.tilstand: 13 9 Dehydrering: 7 5 Pneumoni/dyspnoe: 13 10 Atrieflimmer/hjertesvikt: 7 6 22 av 42

Diagnoser Innleggelses diagnose Senere diagnose Syncope: 5 3 UVI/annen infeksjon: 5 4 Nedsatt Hb 4 5 Hypo/hyperglucemi 3 6 Forvirring/uklar 4 0 23 av 42

Foreløpige hovedfunn II Ikke samsvar mellom kommunesykepleierens vurdering av pasientens behov for sykepleie og sykepleiebehovet som dokumenteres ved innkomst Kommunesykepleiere sier: Stort behov for medisinsk behandling, pleie og omsorg Redusert funksjonsnivå Urolige pasienter 24 av 42

Behov for sykepleie dokumentert i akuttmottaket I 59% har tilfredsstillende respirasjon 31% trenger observasjon 56% har tilfredsstillende sirkulasjon 44% trenger observasjon 41% ivaretar egen ernæring 40% trenger hjelp til matlaging 25 av 42

Behov for sykepleie dokumentert i akuttmottaket II 45% ivaretar egen eliminasjon 28% trenger hjelp ifht inkontinens 23% ivaretar egen fysisk aktivitet 33% trenger hjelp til å gå, og 39% trenger hjelp til påkledning. 26 av 42

Behov for sykepleie dokumentert i akuttmottaket III 39 % ivaretar egen hygiene, 23% trenger noe assistanse, og 25 % trenger omfattende hjelp 39 % har ikke behov for hjelp knyttet til velvære/smerte, 23 % akutt smerte og 25 % kronisk smerte 27 av 42

Behov for sykepleie dokumentert i akuttmottaket IV 53 % har ingen behov knyttet til kognitiv svikt, 18% trenger hjelp til orientering og 12 % trenger hjelp til å mestre uro 75% har ingen behov knyttet til psykiske behov 80% har ingen behov knyttet til livssyn og verdi 28 av 42

Følgedokumentasjon Fra lege: 54% Fra sykepleier: 15% Annet( fra AMK): 31% Ingen dokumentasjon 7% Det betyr at bare noen få (6%) hadde med seg dokumentasjon fra lege og sykepleier 29 av 42

Kommunikasjon mellom kommuneog spesialisthelsetjeneste? Garåsen fant i sin studie at innleggelsesskrivene som fulgte gamle fra kommunen til sykehus var så mangelfulle at de representerte en helserisiko for pasienten I bare 4 av 10 var sykehistorie, funn og medikamenter godt beskrevet I Trondheim innføres kjernejournal for eldre pasienter der hjemmesykepleie, fastlege, legevakt og sykehus vil ha tilgang til digital informasjon dersom pasienten godkjenner det. 30 av 42

Hensikt med innleggelsen Hensikt med innleggelse er likt fordelt mellom behandling og behov for utredning 38 pasienter innlegges med tidligere kjent diagnose 45 pasienter innlegges med ny diagnose 31 av 42

Nye eller kjente behov? Sykehjemmene legger oftest inn med spørsmål om en ny diagnose (74 % av innleggelsene fra sykehjem) Hjemmesykepleien legger oftest inn med forverring av en kjent situasjon (55 % av innleggelsene fra hjemmesykepleie) 32 av 42

Hva påvirker innleggelse fra sykehjem? Variasjon ifht innleggelse i sykehus fra sykehjemmene ser ut til å henge sammen med pasientbelegg personalsituasjonen rutiner legedekning 33 av 42

Hva påvirker innleggelse fra hjemmesykepleie? rutiner personalsituasjonen tilgang til kontakt med lege ser ut til å påvirke innleggelse fra hjemmesykepleien 34 av 42

Hva påvirker om pasienten legges inn i sykehus generelt? (1) Avklarhet i pasientsituasjonen ser ut til å virke inn ifht innleggelse i sykehus fra hele kommunehelsetjenesten 35 av 42

Hva påvirker om pasienten legges inn i sykehus generelt? (2) Lite samarbeid mellom lege og sykepleier knyttet til vurdering av endring i pasientens tilstand medfører sykehusinnleggelse både fra sykehjem og hjemmet 36 av 42

Kontakt med lege Sykepleier: -Ikke ubetinget enkelt å få kontakt med lege. Vi må jobbe for å få det til. En annen måte å organisere på ville hjulpet, det er ikke godt nok. -Vi trenger kontakt med en lege som har tid, kunnskap og er interessert. Ringer i 100 år mange ganger for å få kontakt! 37 av 42

Når er pasienten for syk til å være hjemme? Sykepleier: -Sånn som det er nå, er mange pasienter for syke til sykehjem. Sykehjem vil ikke ha dem fra sykehuset fordi de er for syke. Da kommer de hjem, og vi må ta imot dem. Det finnes ikke grenser for hva vi skal imot! Ofte legges de da inn i sykehuset igjen. De kan ikke være hjemme! 38 av 42

Sekundær funn - følgedokumentasjon Pasienten mangler ofte dokumentasjon fra lege og sykepleier ved innleggelse i sykehus. Det gjør at det kan ta lang tid før pasienten får den hjelp han trenger. 39 av 42

Sykepleiefaglige utfordringer Større ansvar for å vurdere pasientens medisinske tilstand og behov for helsehjelp Vurdering av situasjonen er komplisert: Allmennsymptomer er ofte er dominerende Spesifikke organsymptomer kamufleres Sykehistorien er sammensatt Kommunikasjon med pasienten kan være vanskelig Kravet til sykepleiernes vurderingskompetanse er omfattende og økende 40 av 42

Sykepleiedokumentasjon Sykepleierens vurdering av pasientens funksjonsnivå, eventuelle endringer, symptomer og nye problem/behov må følge pasienten til sykehus Det er like viktig som legens henvisning for at pasienten skal få god helsehjelp i sykehuset 41 av 42

Behov for videre forskning Hvilke vurderinger har sykepleierne i kommunehelsetjenesten ansvar for? Hvilken vurderingskompetanse har sykepleieren behov for? Hvordan kan vurderingskompetansen styrkes i utdanningen og i praksis? Hvordan kan samarbeid mellom lege og sykepleier utvikles og kvalitetssikres? Hvordan kan samarbeid mellom 1. linjetjeneste og spesialisttjeneste utvikles for å sikre pasienten helsehjelp? Hvilke verktøy og rutiner kan sikre følgedokumentasjon ved innleggelse i sykehus? 42 av 42