Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene? 19. september 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
19.09.2014
Disposisjon 1) Styring i norsk utdanningssektor 2) Skoleeiers styring og ledelse 3) Unngå husblindhet 4) Årlig tilstandsrapport: En mulighet! 5) Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre!
STYRING I NORSK UTDANNINGSSEKTOR
Fast system Obligatorisk EVU Strategier Satsinger Nettverk Frivillig Læreplan Lov- og regelverk Kvalitetsvurdering Punktinnsatser Lokaldemokrati Egne satsinger Kommunale vedtak, mål og planer Kvalitetsvurdering
Kunnskapsløftet gir kommunene og skolene et stort handlingsrom! Ny læreplantype innenfor en ny styringsform Kompetansemål som elevene skal oppnå. Hvordan hver kommune, skole og lærer skal jobbe for at elevene skal nå målene, velger de selv. Dette åpner for en skole med varierte metoder og arbeidsmåter, der det lokale særpreget kan utnyttes slik at læring kan kombineres med utvikling av lokal identitet. Økt handlingsrom medfører et større lokalt resultatansvar
Samfunnsoppdraget Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. (Fra Generell del av læreplanen)
Opplæringslovens krav til skoleeier og skoleleder, et utvalg: 13-1: Kommunen skal ha skolefagleg kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået. 9-1: Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. 13-10: Forsvarleg system. [Skoleeigar] skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. [Skoleeigar] skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar [ ] Forskriftens 2-1: Skolebasert vurdering.
Utviklingsarbeid Kvalitetsutvikling Regelverk
SKOLEEIERS STYRING OG LEDELSE
Udir-rapport (2012): Statlige midler til kompetanseutvikling og andre utviklingstiltak analyse og vurdering God ledelse på skole og skoleeiernivå er avgjørende for å lykkes med skoleutvikling. Skoleeier må ta ansvar for styringen av skoleutvikling. Skoleeier må ha regien og være en aktiv pådriver i skoleutviklingsarbeidet i kommunen. God dialog mellom skole og skoleeier er avgjørende for å lykkes. Det forutsetter gode systemer og prosesser for dialog, at skoleleder og skoleeier møtes for å klargjøre roller og forventninger. Både politisk og administrativt nivå hos skoleeier må involveres og samhandle om skoleutvikling.
OECD om «Vurdering for læring»- satsingen (rapport okt 2013) Kommuner som lyktes med Vurdering for læring kjennetegnes av: God kommunikasjon mellom styringsnivåene og stor tillit mellom de involverte Implementeringsstrategien basert på en tydelig forståelse av målet med satsingen Lærende nettverk mellom skoler har bidratt til utveksling av kunnskap og kollegastøtte i implementeringsprosessen
Mulighetsrommet (Skolverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004, St.meld. nr. 16 (2006-2007)) De viktigste faktorene ved skoler som lykkes i med å løfte elevene er: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn) Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling
Mulighetsrommet forts. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv Dette må en faglig oppegående skoleeier kjenne til, som et grunnlag for sin eierstyring! Disse funnene gjelder uavhengig av skole- og kommunestørrelse!
(Roald, 2010)
Skoleeiers styring Kjerneområder for en kommunes eierstyring kan sentrere rundt hovedstikkordene: 1. Hvor vil vi? Om betydningen av felles mål. 2. På hvilken måte skal vi komme dit? Om kulturbygging og relasjoner. 3. Hvilke verktøy og redskaper vil gjøre det enklere for oss å nå fram? Om bygging av dynamiske strukturer og system. 4. Hvordan vet vi om vi lykkes? Om evaluering og analyse
19.09.2014
UNNGÅ HUSBLINDHET
Nettverk Veilederkorps Tilsyn Lærerstudenter UHsektoren Media Ståstedsanalyse Forskning og litteratur KOSTRA Ekstern vurdering Effektiviseringsnettverk Org.- analysen NKVS
Skolens ledelse Elever Kolleger PPT Kontroll -utvalg/ Internrevisjon Kulturetat Barnehager Andre skoler Rådmann Kommunestyret Foresatte Helsestasjon Barnevern
ÅRLIG TILSTANDSRAPPORT: EN MULIGHET!
Eksempler fra Sør-Trøndelag «Vedtak i Kommunestyret - 10.12.2013: Tilstandsrapporten for grunnskolene i... kommune skoleåret 2012-2013 tas til orientering.» «Det er gode faglige utfordringer for elevene i... kommune ved siste måling.» «Resultatene fra regning på 9. trinn er ikke fullt så gode som tidligere år.» Mål: «Elevdemokratiet skal ivaretas og videreutvikles.» «Fortsatt fokus på mobbing.»
Tilstandsrapporter - betraktninger Primærmålgruppe er Kommunestyret. Mottakerbevissthet! Kvalitet i skolen består av både målbare og ikkemålbare elementer «Vi har gode skoler»: Hva er kommunenes lokale overordnede mål for skolen? Fotavtrykk og egenart «Landsgjennomsnitt» som spøkelse Ikke skyld på elevene! Medvirkningsprosessen før og etter kommunestyrebehandlingen er helt avgjørende, skolene må være påkoblet!
Resultat nasjonale prøver Hvordan gjenskape gode resultater?
Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning (grunnskole) 20 % 6 % Definert som en sikringsmekanisme Ingen sammenheng med sosioøkonomiske forhold Ressursbruk
Kravet om årlig tilstandsrapport (oppl.l 13-10) Utdanningsspeilet 2013: «Ein årleg tilstandsrapport som gir godt grunnlag for skoleutvikling, har desse kjenneteikna: er forankra hos politikarane, utdanningsadministrasjonen og skoleleiinga i kommunen og fylkeskommunen. er resultatet av ein felles prosess. analyserer resultata frå skolane i lys av lokale føresetnader. I innleiinga til rapporten kan særtrekka ved kommunen kommenterast for å setje resultata inn i ein kontekst. gir gode og utfyllande vurderingar av resultata ved skolane.
Kravet om årlig tilstandsrapport (oppl.l 13-10) legg fram data og informasjon på ein lettfatteleg og forståeleg måte. formulerer mål og tiltak som er funderte i lokale føresetnader, eller viser til andre planar i kommunen/fylkeskommunen der det er utforma mål og tiltak som er relevante for rapporten. argumenterer for kva som er relevante tiltak ut frå resultata som ligg føre, og ut frå forsking og faglitteratur på områda. konkretiserer og prioriterer tiltak, slik at det blir lettare å behandle rapporten politisk og følgje han opp etter at vedtak er gjorde i kommunestyret/fylkestinget.»
MAN TRENGER IKKE VÆRE DÅRLIG FOR Å BLI BEDRE!
Tips til kommuner Utnytt det store handlingsrommet til å skape egenart. Tenk merkevarebygging, tør å sette særpreg Solid fag- og lederkompetanse på skolenivå og ikke minst på rådmannsnivå Etabler borettslag! En samhandlingskultur mellom skoler/skoleledere og mellom skoler og kommune Strategi for å rekruttere og beholde pedagoger Veiledning av nyutdannede Kompetanseutviklingsprogram Bygging av kollektive skolekulturer Tilby et fagmiljø
Tips til kommuner Sørg for gode, operative og oppdaterte system på skole- og skoleeiernivå Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i tjenestetilbudet. Det er de samme barna! Jobb forskningsbasert Tenk langsiktig Langsiktige overordnede mål, som resultat av en inkluderende prosess, gjerne som del av kommuneplanarbeidet Hva gagner dagens OG morgendagens lokalsamfunn som helhet? Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i lokalsamfunnet i dag?
Richard Elmore, Harvard University: Før du har flyttet møblene på innsiden av hodet til den enkelte, har du ikke endret noe som helst! Endring kan kun skje via fokus på kultur. Kultur bygges via repetisjon og repetisjon.
«Får man til en felles retning, skaper man ny energi og da blir det lettere å ta gode valg og å få til noe sammen.» (Rennebu kommune i lokalavisa Opdalingen, 10.09.14)
TAKK FOR MEG!