Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01



Like dokumenter
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Vinterdriftsklasser i kontrakten

Utfordringer sett fra utfører siden

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300a Bruk av salt

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Vegseksjonen Stavanger

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Statens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok

Samferdsel Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Dato Datakatalog versjon Endringer

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Vegseksjonen Stavanger

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

D2-ID9300e Bruk av salt

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

2. Innhold og struktur

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

Visjoner og mål for vinterdrift

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

En vintersyklists drøm

Samfunnsøkonomisk analyse av drifts- og vedlikeholdstiltak for syklende og gående

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/34: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - OSLO & BÆRUM 1. INNLEDNING 2. OMFANGET AV VINTERDRIFTEN

Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/33: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - AKERSHUS SYD 1. INNLEDNING 2. OMFANGET AV VINTERDRIFTEN

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Standardkrav for vinterdrift på G/S-arealer i Norden

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Situasjon sykkel Hønefoss

Etatsprogrammet Salt SMART

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Vinterdriftsplanlegging. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Scandic Solsiden, Trondheim Torsdag 16.

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

0601 Numedal og 0602 Ringerike

Endringsliste 0602 Ringerike , pr

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen

Prosjekt ny driftskontrakt Orientering Drammen kommune 2014

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

Drift og vedlikehold for flere gående og syklende hele året!

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Kontraktsdokumenter Kap. C1, pkt Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Del 1

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

Ny driftskontrakt for Indre Sogn for perioden 1. september august Standard på drifts- og vedlikehaldsoppgåver

Opplæring i vinterdrift for operatører

Brøyting, snø og isrydding

VINTERPLANLEGGING. 12. april Kjell Otto Bragstad

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Saksbehandler: Truls Rieger Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Statens vegvesen. Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato:

Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak:

Transkript:

Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse DkB - lav... 5 6 Vinterdriftsklasse DkC... 6 7 Vinterdriftsklasse DkD... 7 8 Vinterdriftsklasse DkE... 8 9 Vinterdriftsklasse for sideanlegg (plasser)... 9 10 Vinterdriftsklasse GsA... 10 11 Vinterdriftsklasse GsB... 11

Statens vegvesen D2-S10-2 1 Generelt Vinterdrift skal gjennomføres etter valgt vinterdriftsklasse. Håndtering av driften i overgangen mellom vinterdriftsklasser skal samordnes med tanke på å redusere effekten av endring i standard langs vegen. samt krav til og krav til innsats ved for hver klasse er gitt nedenfor. 2 Vinterdriftsklasse DkA DkA Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. DkA Bar (våt/tørr) (gjelder område utenfor strøarealet) Mindre enn 2 cm Mindre enn 1,5 cm Innsats ved DkA 1,5 timer 1,5 timer Ved behov forhold til forventet ÅDT over 6 000: Bar kjørebane innen ÅDT under 6 000: Bart i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden innen Bar kjørebane innen 4 timer

Statens vegvesen D2-S10-3 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy DkB - høy i høyere vinterdriftsklasse er også Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. I perioder hvor salt ikke kan nyttes, skal det nyttes sand. DkB - høy Bar (våt/tørr) på strekninger med forsterket krav til friksjon ikke ønsket ikke ønsket ikke ønsket Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden. t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø tillatt utenom hjulspor i begrenset tidsrom i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Større enn 0,25 Større enn 0,25 Større enn 0,3 I hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Mindre enn 1,5 cm Mindre enn 2 cm ikke ønsket Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved DkB - høy Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet Bart i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: innen 2,5 timer Bar kjørebane: innen 24 timer

Statens vegvesen D2-S10-4 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels DkB - middels i høyere vinterdriftsklasse er også Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. I perioder hvor salt ikke kan nyttes, skal det nyttes sand. DkB - middels Bar (våt/tørr) på strekninger med forsterket krav til friksjon ikke ønsket ikke ønsket ikke ønsket Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden. t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø tillatt utenom hjulspor i begrenset tidsrom i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Større enn 0,25 Større enn 0,25 Større enn 0,3 I hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Mindre enn 1,5 cm Mindre enn 2 cm ikke ønsket Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved DkB - middels Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet Bart i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: innen 4 timer Bar kjørebane: innen 48 timer

Statens vegvesen D2-S10-5 5 Vinterdriftsklasse DkB - lav DkB - lav i høyere vinterdriftsklasse er også Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. I perioder hvor salt ikke kan nyttes, skal det nyttes sand. DkB - lav Bar (våt/tørr) på strekninger med forsterket krav til friksjon ikke ønsket ikke ønsket ikke ønsket Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden. t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø tillatt utenom hjulspor i begrenset tidsrom i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Større enn 0,25 Større enn 0,25 Større enn 0,3 I hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Mindre enn 1,5 cm Mindre enn 2 cm ikke ønsket Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved DkB - lav Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet Bart i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: innen 5 timer Bar kjørebane: innen 5 døgn

Statens vegvesen D2-S10-6 6 Vinterdriftsklasse DkC DkC Sand skal nyttes på snø- og isdekke, også som preventivt tiltak. Salt skal nyttes preventivt for å forhindre glatt veg forårsaket av tynt dekke eller rim. I perioder uten snønedbør skal det benyttes salt for å opprettholde bar veg. Så lenge det er dekke på deler av vegbanen, skal salt kun benyttes når dekketemperaturen er over 3 o C, ellers skal det brukes sand som strømiddel. i høyere vinterdriftsklasse er også på strekninger med forsterket krav til friksjon ikke ønsket ikke ønsket ikke ønsket Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) DkC I periode med lite nedbør/rimdannelse eller temperatur rundt 0 o C: Bar (våt/tørr) t og jevnt snø- og isdekke med maks 2 cm løs snø i kald periode Større enn 0,25 Større enn 0,3 Mindre enn 2 cm ikke ønsket Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved med hensyn til tykkelse og ujevnhet på hard DkC 2,5 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet 24 timer

Statens vegvesen D2-S10-7 7 Vinterdriftsklasse DkD DkD i høyere vinterdriftsklasse er også på strekninger med forsterket krav til friksjon Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) Sand skal nyttes på snø- og isdekke, også som preventivt tiltak. Salt skal kun nyttes i henhold til beskrivelse i kap. D2- ID9300a, for å forhindre glatt veg forårsaket av tynn is og rim. DkD t og jevnt snø- og isdekke med maks 2 cm løs snø større enn 0,25 større enn 0,30 mindre enn 3 cm mindre enn 2,5 cm Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved med hensyn til tykkelse og ujevnhet på hard DkD 4 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet 4 timer 48 timer

Statens vegvesen D2-S10-8 8 Vinterdriftsklasse DkE DkE i høyere vinterdriftsklasse er også på strekninger med forsterket krav til friksjon Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) Sand skal nyttes på snø- og isdekke, også som preventivt tiltak. Salt skal kun nyttes i henhold til beskrivelse i kap. D2- ID9300a, for å forhindre glatt veg forårsaket av tynn is og rim. DkE t og jevnt snø- og isdekke med maks 3 cm løs snø større enn 0,20 større enn 0,25 mindre enn 3 cm mindre enn 2,5 cm Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved med hensyn til tykkelse og ujevnhet på hard DkE 4 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet 4 timer 7

Statens vegvesen D2-S10-9 9 Vinterdriftsklasse for sideanlegg (plasser) Trafikkareal på sideanlegg omfatter kjøreareal, parkeringsareal, skulder, samt ferdselsareal for gående og syklende. Kravene her gjelder for sideanleggsarealer der det ikke er definert annen vinterdriftsklasse. Godkjent føreforhold Føreforhold Kjøre- og parkeringsarealer t og jevnt snø- og isdekke med maksimalt 2 cm løs snø Ferdselsareal for gående og syklende t og jevnt snø- og isdekke med maksimalt 2 cm løs snø Ferdselsareal med indikatorer: Snø- og isfritt (bart) areal større enn 0,3 større enn 0,3 Tverrfall Snø/isdekke Tverrfall skal opprettholdes som på bart areal mindre enn 3 cm mindre enn 2 cm mindre enn 2 cm Innsats ved Snødybden skal ikke bli større enn: /strøing Tidskrav for gjenopprettet godkjent føreforhold etter Kjøre- og parkeringsarealer Ferdselsareal for gående og syklende 6 cm 6 cm Start ved forventet friksjon mindre enn 0,30 + i forhold til krav på tilliggende veg Start ved forventet friksjon mindre enn 0,30 + i forhold til krav på tilliggende veg Brøyting skal utføres ut til kanten av trafikkarealet. Strøing skal utføres ut til 0,5 meter fra kanten av kjøre- og parkeringsarealet og ut til kanten av ferdselsarealet for gående og syklende.

Statens vegvesen D2-S10-10 10 Vinterdriftsklasse GsA GsA Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. Brøyting og kosting skal nyttes før salting for å oppnå bar veg. Sand, eventuelt i tillegg til salt, skal nyttes når vær/temperaturforhold medfører at bar veg ikke kan oppnås med salting, brøyting og kosting. mellom kl 06:00 og kl 23:00 gir ønsket GsA ikke gir ønsket t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø Ferdselsareal med indikatorer: på 90 % av ferdselsarealet mellom kl 06:00 og kl 23:00 Større enn 0,3 : mindre enn 2 cm : Tverrfall Tverrfall skal opprettholdes lik bar veg Innsats ved : GsA Ved forventet friksjon lavere enn krav til. Preventiv strøing skal starte tidsnok til at strøingen kan avsluttes og gi effekt i forhold til forventet

Statens vegvesen D2-S10-11 11 Vinterdriftsklasse GsB GsB Sand skal nyttes. Salt kan nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg på ferdselsareal med indikatorer. i vinterdriftsklasse GsA er også mellom kl 06:00 og kl 23:00 GsB t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø Ferdselsareal med indikatorer: på 90 % av ferdselsarealet mellom kl 06:00 og kl 23:00 Større enn 0,3 : mindre enn 2 cm : Tverrfall Tverrfall skal opprettholdes lik bar veg Innsats : GsB Ved forventet friksjon lavere enn krav til. Preventiv strøing skal starte tidsnok til at strøingen kan avsluttes og gi effekt i forhold til forventet