Behandlingslinjer Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet Sven Simonsen Seksjonsoverlege,barneavdelingen,Sykehuset Østfold,Fredrikstad
Generelt om behandlingslinjer Et eksempel (Behandlingslinje Nyoppdaget diabetes ) Hva kan vi vinne?
Hva er en behandlingslinje? En klinisk behandlingslinje er definert som en behandlingsprosess designet for å øke sannsynligheten av positive resultater basert på effektiv og nyttig bruk av tilgjengelige ressurser.
Mål for behandlingslinjer: Opprettholde eller forbedre kvaliteten Unngå unødig variasjon i behandlingen Forbedre utnyttelsen av ressursene Redusere avstanden mellom kunnskap og praksis Etablere tverrfaglige systemer i behandlingskjeden Maksimere cost-effectiveness
Utvikling og bruk av behandlingslinjer: Er innført i Sykehuset Østfold Er forankret i sykehusledelsen Inkluderer stab- og støttefunksjoner God metodikk Kontinuerlig prosess med jevnlig evaluering,dokumentasjon og evt.forbedring Tilgjengelig på sykehusets intranett
Grunnleggende Forutsetninger Arbeidet forankret i sykehusledelsen. Avdelingene velges ut av div.dir. Diagnosene velges av avdelingene. Kontrakter (Tidsbruk). Behandlingslinjeteam. Støtteapparat.
Prosessen i avdelingen Valg av diagnose Teamleder og Behandlingslinjeteam Støtteapparatet Tverrfaglig samarbeid Planlegging Implementering Evaluering og revidering
Valg av diagnose Føringer fra ledelsen Store pasientgrupper Store kostnader Variasjon i behandling/pleie Mange aktører
Behandlingslinjeteamet Tverrfaglig Felles mål Gjensidig respekt Faglig og arbeidsmessig aksept Verdsette hverandres kompetanse Ansvarsfordeling
Teamleder Faglig tyngde Gjennomslagskraft Entusiastisk Believer Ha oversikten Være samlende
Tverrfaglig samarbeid Med andre enheter på sykehuset Med andre behandlingslinjeteam I egen avdeling Med andre avdelinger Med andre nivåer i helsetjenesten
Støtteapparatet FOU Analyseavdelingen KPP Web designer (AR)
Planlegging Framdriftsplan Fordeling av oppgaver Referater/dagbok Litteratursøk Søk etter best practice
Litteratursøk/andres erfaringer: Kunnskapsbasert medisin Best praksis Opprette ansvarlige for litteratursøk/innsamling/fordeling (lege,sykepleier,fysioterapeut) Sykehusets fagbibliotek
Litteratursøk/andres erfaringer Kunnskapsbasert Best praksis
Generelt om behandlingslinjer Et eksempel (Behandlingslinje Nyoppdaget diabetes ) Hva kan vi vinne?
Nyoppdaget diabetes - behandlingslinje Sven Simonsen barneavdelingen Sykehuset Østfold HF
Raskere og mer presis diagnostisering og behandling i akuttfasen
Generelt om behandlingslinjer Et eksempel (Behandlingslinje Nyoppdaget diabetes ) Hva kan vi vinne?
Er det noe å vinne ved en Behandlingslinje? Samarbeide med statistikker Samarbeide med økonomiavdelingen
Antall utskrevne pasienter per måned
Alder i dager
Innlagt dag
Innlagt klokken
Behandlingslinjen er klar,- Hva nå? Implementering Oppfølging Evaluering Revidering
Implementering Godt arbeidsmiljø Felles mål Tilgjengelighet Brukervennlig Informasjon Champions
Champions Believers Være tilgjengelige Etterspørre I hver profesjon Oppfølging/evaluering Målbare indikatorer Bruk av behandlingslinjen Pasienttilfredshet Avdelingens tilfredshet Analyse/Økonomi/KPP /KPK
BEHANDLINGSLINJER-BRONKIOLITT RESULTATER År N=pasient er Gj.snitt liggetid Kostnad per pasient Inntekt per pasient Resultat per opphold 2002 157 3,5 dager 21 931,- 18 527,- - 3 404,- 2003 86 3,1 dager 19 218,- 18 582,- - 636,- 2004 175 2,6 dager 17 681,- 20 611,- + 2 930,-
Hva Har Vi Lært? Ressurskrevende Tidkrevende Kommunikasjonsutvikling Pasientfokus,ikke profesjon. Hva er best for pasienten? Se helhet,synliggjøre ansvar og skape kontinuitet i behandlingen
Kritiske suksessfaktorer: Synlig og tydelig ledelse Champions (Leger og sykepleiere) Tverrfaglige team Rutinemessig pålitelig tilbakemelding om resultater Kultur: Åpenhet for endringer Alle spørsmål er legitime Tillit til prosessen
Hva får pasienten? Planlagt og forutsigbar behandling Ensartet informasjon Behandling basert på beste praksis og dokumenterte metoder Medvirkning og samtykkekompetanse Helsepersonell med trygghet for at helsehjelpen holder høy kvalitet
BMJ 1999;318:527-530 ( 20 February ) Education and debate Clinical guidelines Potential benefits, limitations, and harms of clinical guidelines This is the first in a series of four articles on issues in the development and use of clinical guidelines Steven H Woolf, professor of family medicine, a Richard Grol, director, b Allen Hutchinson, professor of public health, c Martin Eccles, professor of clinical effectiveness, d Jeremy Grimshaw, professor of public health. e a Department of Family Practice, Virginia Commonwealth University, Fairfax, Virginia 22033, USA, b Center for Quality of Care Research, University of Nijmegen, PO Box 9101, 6500 HB Nijmegen, Netherlands, c School of Health and
Education and debate Developing clinical guidelines: a challenge to current methods Rosalind Raine, MRC clinician scientist, Colin Sanderson, reader in health services research, Nick Black, professor in health services research Health Services Research Unit, London School of Hygiene and Tropical Medicine, London WC1E 7HT Correspondence to: R Raine rosalind.raine@lshtm.ac.uk Current methods for producing clinical guidelines are cumbersome and not always reliable. Could a more streamlined approach improve coverage and make decisions more transparent? BMJ 2005;331:631-633(17 september)