KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Aust Agder 26.05.2015 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND VEDLEGG 3 TIL PLANBESKRIVELSEN Risikovurdering Anders Martinsen fotografer AS

Risikovurdering Sykkelekspressveg Kristiansand; Dyreparken Andøya Vegkart; Registrerte sykkelulykker på strekningen i perioden 2005-15 30.januar 2015

Innhold 1 Bakgrunn for risikovurdering... 4 1.1 Bestilling... 5 1.2 Formål... 5 1.3 Metode... 6 1.4 Vurderingskriterier... 7 2 Beskrivelse av analyseobjekt... 8 2.1 Plannivå... 8 2.2 Planens innhold... 8 Forutsetning:... 8 2.3 Inndeling i analyseelementer... 8 3. Identifiserte sikkerhetsproblemer, vurdering av risiko og forslag til tiltak... 9 Generelt sikkerhetsproblem:... 9 3.1 Element 1 Dyreparken - rundkjøring Skjøringsmyra... 9 Sikkerhetsproblem... 10 Vurdering av risiko:... 11 Forslag til risikoreduserende tiltak... 11 Vurdering av risiko etter tiltak... 11 3.2 Element 2 Skjøringsmyra- rett før Timeneskrysset... 12 Sikkerhetsproblem... 13 Vurdering av risiko :... 13 Forslag til risikoreduserende tiltak... 13 Vurdering av risiko etter tiltak:... 13 3.3 Element 3 Timeneskrysset til Håneskrysset... 14 Sikkerhetsproblem... 15 Vurdering av risiko:... 15 Forslag til risikoreduserende tiltak... 15 Vurdering av risiko etter tiltak:... 15 3.4 Element 4 Håneskrysset - Nottangen... 16 Sikkerhetsproblem... 17 Vurdering av risiko:... 17 Forslag til risikoreduserende tiltak... 17 Vurdering av risiko etter tiltak:... 17

3.5 Element 5 Nottangen - Varoddbrua... 18... 18 Sikkerhetsproblem... 19 Vurdering av risiko:... 19 Forslag til risikoreduserende tiltak... 19 Risikovurdering etter tiltak:... 19 3.6 Element 6 Tordenskjoldsgate... 20 Sikkerhetsproblem... 21 Vurdering av risiko:... 21 Forslag til risikoreduserende tiltak... 22 Vudering av risiko etter tiltak:... 22 3.7 Element 7 Lumber-Auglandsbukta... 23 Sikkerhetsproblem... 24 Vurdering av risiko:... 24 Forslag til risikoreduserende tiltak... 24 Vurdering av risko etter tiltak:... 24 3.8 Element 8 Auglandsbukta-Kjos... 25 Sikkerhetsproblem... 26 Vurdering av risiko:... 26 Forslag til risikoreduserende tiltak alternativ 1... 27 Risikovurdering etter tiltak:... 27 3.9 Element 9 Kjoskrysset-Andøyakrysset... 28 Sikkerhetsproblem... 29 Vurdering av risiko:... 29 Forslag til risikoreduserende tiltak... 29 Risikovurdering etter tiltak:... 29 4. Oppsummert vurdering og anbefaling for videre arbeid... 30

1 Bakgrunn for risikovurdering Sykkelhåndboka (Hb V122) sier: «Høystandard sykkelveger (sykkelekspressveger) er tilrettelagt for rask og direkte sykling over lengre avstander mellom relevante mål (boligområder, konsentrasjon av arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og kollektivpunkter). Sykkelekspressvegen bør være sammenhengende uten hindringer som reduserer fremkommeligheten og bør planlegges slik at antall skarpe svinger, samt lange og bratte bakker reduseres. Antall kryss med motorisert trafikk bør reduseres til et absolutt minimum, og eventuelle kryss bør være planskilte, eller utformes slik at trafikk får vikeplikt for syklistene.» Følgende normaler setter krav til utforming av sykkelanlegg: Håndbok N100 Veg- og gateutforming Håndbok N500 Vegtunneler Håndbok N303 Trafikksignalanlegg Håndbok N302 Vegoppmerking Håndbok N300 Trafikkskilt Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder Løsninger for syklende skal oppleves trygge, gi god sikkerhet og fremkommelighet for å være attraktive. De fleste ulykker med syklister skjer i kryss, og det er derfor viktig med god utforming av kryssløsningene for at de skal bli sikrest mulig. Det er et nasjonalt mål om å øke sykkelandelen. For å nå dette målet er det viktig å bygge sammenhengende, enhetlige og gode løsninger over lengre strekninger/større områder. Etablering av sykkelparkering og god drift og vedlikehold av sykkelanlegg gjennom hele året vil også bidra til flere velger sykkelen som transportmiddel. Klimaforliket og Nasjonal transportplan 2014-2023 har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektiv, gåing og sykling. Det er interessemotsetninger om arealene i byene, og med forventet befolkningsvekst er det avgjørende å legge til rette for valg av miljøvennlig transport. Dette vil også bidra til mer levende byer, som er triveligere å bruke og ferdes i for alle. For Kristiansand med omegn er det et potensiale på 28000 fastboende innbyggere som kan bruke sykkel på transportetapper i sykkelekspress - området. I Vegnormalen N100 er det satt krav til vegbredder for gang- og sykkelveg med fortau, uten skulder:

Utredningene i kommunedelplanen har tatt utgangspunkt i 4meter sykkelveg og 2,5meter fortau. Det er imidlertid vurdert hvilke bredder det er hensiktsmessig å bygge sykkelekspressvegen med, sett i forhold til terrengforhold, bystruktur og brukerpotensial. Minimumskravene til sykkelekspressvegen er satt til 3,5meter sykkelveg og 2 meter fortau. 1.1 Bestilling Innenfor oppmeldt planområde ligger det vedtatte reguleringsplaner, noen med sykkelekspressvegen innregulert, andre uten. Det er også planer under arbeid innenfor området, både reguleringsplaner og kommunedelplaner. Noen strekninger er også ferdig bygget med sykkelekspressveg. Risikovurderingen er utført for strekningene som ikke berøres av andre planer, se punkt 2.3. 1.2 Formål Risikovurderingen skal gi grunnlag for å vurdere om planskisse for sykkelekspressveg Dyreparken Andøya i Kristiansand har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Det er trafikantenes sikkerhet som skal vurderes. Vurderingen skal gi svar på hvilke elementer som bidrar til risiko, hvilke alternativer som er de sikreste og hvordan sikkerheten i alternativene kan forbedres. Generelt fokus for sykkeltrasèen: Konflikt mellom gående og syklende Konflikt med skoleveg Høy fart på syklistene Konflikt i påkoblingspunkt Fokus for hver strekning: Kryss Avkjørsler Kulverter Påkoblinger til/fra eksisterende g/s veger Kombinasjonsbruk traktor/sykkel Det skal gjennomføres et eget pilotprosjekt for å vurdere forkjørsregulering av sykkelekspressvegen. Pilotprosjektet skal gjelde fra Dyreparken til Andøykrysset, inkludert

ferdig bygde og planlagte strekninger. Piloten vil se på skilting, oppmerking, utforming av kryss og avkjørsler. Det vil også vurderes om sykkelekspressvegen skal ha sin egen signatur som synliggjør at den er hovedsykkelruta inn og ut av Kristiansand. Pilotprosjektet ferdigstilles i løpet av 2015 og legges inn i handlingsplanen for sykkelekspressvegen. Resultatet av denne risikovurderingen vil inngå som grunnlag i pilotprosjektet. 1.3 Metode Det ble gjennomført en bredt sammensatt HAZID-samling (HAzard IDentification) på Vegkontoret Kristiansand 15.januar 2015. På HAZID-samlingen ble det foretatt en identifisering av sikkerhetsproblemer, en vurdering og rangering av risiko ved disse, og en foreløpig prioritering av tiltak for å ivareta trafikksikkerheten. Dette tilsvarer trinn 2-4 i modellen under (figur 1). Figur 1: Generell metode for risikoanalyse av veg (Håndbok V721 Veileder for risikoanalyser av vegtrafikken, Vegdirektoratet, 2014)

Deltakere på HAZID-samlingen: Navn Rolle Siri Skagestein Ressursavdelingen, planleder Bård Skeie Ressursavdelingen planlegger Inger Egeland Fylkesavdelingen Vest Agder Vibeke Schau Veg og transportavdelingen, samfunnsseksjonen, TS Kjell Stangborli Plan og forvaltning, Vest Agder, TS-koordinator Henning Mikkelsen Trafikant og kjøretøy, Trafikkstasjonen Kristiansand Lars Versland Trafikant og kjøretøy, Trafikkstasjonen Flekkefjord Henrik Duus Veg og transportavdelingen, samfunnsseksjonen sykkelkoordinator Signe Gunn Myhre Veg og transportavdelingen, samfunnsseksjonen, sykkel Terje Nygård byggeleder for sykkelanlegg, Vest Agder Arild Nærum Veg og transportavdelingen, samfunnsseksjonen, prosessleder Laila Felix Veg og transportavdelingen, samfunnsseksjonen, rapportskriver Gruppen representerer fagkompetanse innenfor trafikant og kjøretøy, planlegging, bygging, sykkel og trafikksikkerhet. 1.4 Vurderingskriterier Løsningene vurderes i forhold til vegnormaler og veiledninger og nullvisjonens krav til sikre veger. Et vegsystem som ikke skal føre til drepte eller varig skade må utformes på menneskets premisser; ta hensyn til at mennesker gjør feil og har begrenset tåleevne for fysiske krefter. Vegens utforming skal lede til sikker atferd. Løsningene skal være logiske og lettleste for trafikantene og redusere sannsynligheten for feilhandlinger. Vegmiljøet skal være informativt og ukomplisert. Vegen skal invitere til sikker fart gjennom utforming og fartsgrenser. Kort sagt skal det være lett å handle riktig og vanskelig å handle feil. Vegens utforming skal beskytte mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger. Vegen skal ha beskyttende barrierer og et fartsnivå tilpasset vegens sikkerhetsnivå og menneskets tåleevne. Risikoen for de ulike elementene gis en vurdering i henhold til tabellen nedenfor. Løsningen er forbudet med høy risiko, tiltak må gjennomføres Løsningen er forbudet med middels risiko, tiltak skal vurderes Løsningen er forbudet med en viss risiko, tiltak bør vurderes Løsningen er forbudet med lav risiko, løsningen har et akseptabelt risikonivå

2 Beskrivelse av analyseobjekt 2.1 Plannivå Kommunedelplan 2.2 Planens innhold Det er kryssløsninger som fokuseres, samt påkoplingspunkter med eksisterende g/s-veg. Forutsetning: Hele strekningen sikres god/egen belysning inkludert alle underganger. 2.3 Inndeling i analyseelementer Element 1: Dyreparken Skjøringsmyra Element 2: Skjøringsmyra Timenes Element 3: Timeneskrysset Håneskrysset Element 4: Håneskrysset - Nottingen Element 5: Nottingen Varoddbrua Element 6: Tordenskjoldsgate, Kvadraturen Element 7: Lumber Auglandsbukta Element 8: Auglandsbukta - Kjos Element 9: Kjoskysset - Andøyakrysset

3. Identifiserte sikkerhetsproblemer, vurdering av risiko og forslag til tiltak Generelt sikkerhetsproblem: Sykkelekspressveg med gul midtlinje gir signal om overordnet veg. Generelt høyere fartsnivå må hensyntas. Gående som krysser sykkelvegen 3.1 Element 1 Dyreparken - rundkjøring Skjøringsmyra Strekning 1 Dyreparken- Skjøringsmyra Beskrivelse Sykkelekspressvegen starter ved undergang ved Quality hotel og følger trasè for dagens gs-veg frem til Barselvannet. Undergang under Barstølvegen utvides til sykkelveg med fortau og gis bedre kurvatur. Rampe fra avenyen føres inn på sykkelekspressvegen på østsiden av undergangen. Sykkelekspressvegen stiger bratt opp mot parkeringsplass ved Sørlandssenteret og videreføres mellom parkeringsplassen og E18. Der Barstølvegen krysser E18 i vestre ende er sykkelekspressvegen koblet sammen med gs-veg fra Sørlandssenteret. Under brua er sykkelveg og fortau vist på hver sin side av søyler. Strekningen avsluttes ved rundkjøring ved Skjøringsmyra og krysser ny adkomst til Lauvåsen planskilt.

i) a) g) b) c) og d) e) f) Busstopp Dyreparken Avkjørsel barnehage Kurvert under rundkjøring og påkoplingspunkt Under E18 søyler Sikkerhetsproblem a) Syklister har høy hastighet ned mot undergangen pga bratt bakke. b) Kryss like utenfor kulvert etterfulgt av kurve. Fare for glatt veg like ved vann (rimdannelse). Siktproblematikk? c) Fare for møteulykke i kurve på østsiden av undergangen d) Høy hastighet også ned fra sideveg. Siktproblemer. e) Avkjørsel til barnehage, uklare vikepliktsforhold f) Busstopp ved Quality Hotell Dyreparken langs Rv420, fotgjengere må krysse sykkelveg. g) Kryss sykkelekspressveg og lokal gs-veg fra Sørlandssenteret, uklare vikepliktsforhold. h) Bytte av side for fortau på strekningen. Fortau må skifte side på strekningen mellom Sørlandssenteret og kryss under E18. i) Fare for påkjørsel av brusøyler hvis sykkelveg og fortau splittes. Søylene hindrer sikt.

Vurdering av risiko: Viss risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem a) Syklister har høy hastighet ned mot undergangen pga bratt bakke. b) Kryss like utenfor kulvert etterfulgt av kurve. Fare for glatt veg like ved vann (rimdannelse). Siktproblematikk? c) Fare for møteulykke i kurve på østsiden av undergangen d) Høy hastighet også ned fra sideveg. Siktproblemer. e) Avkjørsel til barnehage, uklare vikepliktsforhold f) Busstopp ved Quality Hotell Dyreparken langs Rv420, fotgjengere må krysse sykkelveg. Forslag til tiltak Fjerne rampe fra avenyen. Påkobling flyttes lenger nord. Mykt sideterreng i ytterkurve. Sørge for god sikt inklusive belysning. g) Kryss sykkelekspressveg og lokal gsveg fra Sørlandssenteret, uklare vikepliktsforhold. h) Bytte av side for fortau på strekningen. Fortau må skifte side på strekningen mellom Sørlandssenteret og kryss under E18. i) Fare for påkjørsel av brusøyler hvis sykkelveg og fortau splittes. Søylene hindrer sikt. Sykkelrundkjøring i kryss gs fra Sørlandssenteret. Fortau også langs den trasèen. Holde både sykkelveg og fortau foran søyler, eventuelt må søylene beskyttes. Vurdering av risiko etter tiltak: Forutsatt at alle tiltak gjennomføres mener gruppa at risikoen kan reduseres til lav.

3.2 Element 2 Skjøringsmyra- rett før Timeneskrysset Element Strekning Beskrivelse 2 Skjøringsmyra- Timeneskrysset Sykkelekspresvegen faller med 6,5% ned mot Timeneskrysset. Planskilt under avkjøring til Lauvåsen. Kryss med gs-veg til Lauvåsen øst for kulvert. 3 T-kryss inn til næringsområde med hovedsakelig kontor krysses i plan. På sikt forventes økt trafikk mellom Sørlandssenteret og Lauvåsen. a)b)c) og e) d)

Næringsområdet ved E18 Lauvåsen Sikkerhetsproblem a) Lang stigning/fall (600m) slitne og ustøe syklister opp, raske syklister ned, fare for møteulykke. b) Høy hastighet på syklister som krysser avkjøring/kryss til 3 næringsområder. c) Konflikt mellom gående og syklende som skal til Lauvåsen eller næringsområdet. Syklister må krysse fortau. d) Gående t/f busstopp for busstopp for Lauvåsen må krysse sykkelveg med syklister i høy hastighet. e) I reguleringsplanen er sikt regulert for avkjørsel, hvilket betyr at det er syklisten som har vikeplikt. For dårlig regulert sikt. Vurdering av risiko : Middels risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem a) Lang stigning/fall (600m) slitne og ustøe syklister opp, raske syklister ned, fare for møteulykke. b) Høy hastighet på syklister som krysser avkjøring/kryss til 3 næringsområder. c) Konflikt mellom gående og syklende som skal til Lauvåsen eller næringsområdet. Syklister må krysse fortau. d) Gående t/f busstopp må krysse sykkelveg med syklister i høy hastighet. e) I reguleringsplanen er sikt regulert for avkjørsel, hvilket betyr at det er syklisten som har vikeplikt. For dårlig regulert sikt. Forslag til tiltak Bredere felt for syklister oppover bakken enn de som kjører ned. Vurdere flytting av sykkelekspressveg til andre siden av lokalvegen. Redusere antall avkjørsler Tydeliggjøre vikepliktsforholdene. Forkjørsregulering vurderes som del av pilotprosjektet. Vurdering av risiko etter tiltak: Gruppa var usikker på effekten av en eventuell flytting av sykkelekspressvegen, da dette kan gi andre ulemper men mener det bør vurderes. Dersom en flytting gir andre store ulemper bør det vurderes forkjørsregulering av sykkelekspressvegen. På grunn av den bratte bakken vil det uansett alltid være tilstede vil gruppa ikke vurdere løsningen til bedre enn en viss risiko.

3.3 Element 3 Timeneskrysset til Håneskrysset Element Strekning Beskrivelse 3 Timenes til Håneskrysset Sykkelekspressveg på ny bru over Rv41 koples mot gs-veg langs Rv41. Sykkelekspressvegen er trukket noe lenger unna undergangen under E18 enn i dagens løsning. Dagens gs-veg og undergang under E18 blir brukt av landbruksmaskiner. e) d) a)b) Kobling mellom bru og gs-veg til Hamresanden Undergang under E18 mellom Timenes og Hånes.

Sikkerhetsproblem a) Kurvatur mot undergang tilsier kutting av sving og noe dårligere siktforhold. b) Høy hastighet ned mot undergang fra øst. c) Gående t/f busslomme må krysse sykkelveg. d) Kryss mellom sykkelekspressveg og gs-veg fra Rv41, uklare vikepliktsforhold. e) Landbruksmaskiner bruker gs-veg og undergang Vurdering av risiko: Viss risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem a) Kurvatur mot undergang tilsier kutting av sving og noe dårligere siktforhold. b) Høy hastighet ned mot undergang fra øst. c) Gående t/f busslomme må krysse sykkelveg. d) Kryss mellom sykkelekspressveg og gs-veg fra Rv41, uklare vikepliktsforhold e) Landbruksmaskiner bruker gs-veg og undergang Forslag til tiltak Rette ut kurve inn mot undergang Klargjøre vikepliktsforhold arm fra Timenes og undergang. Sørge for gode siktforhold ved bru Bruke T-kryss prinsipp Grunneiere i området har i dag rettigheter til å anvende landbruksmaskiner på gs-veg. Dette må håndteres i neste planfase. Vurdering av risiko etter tiltak: Lav risiko

3.4 Element 4 Håneskrysset - Nottangen Element Strekning Type kryss, beskrivelse 4 Håneskrysset Nottangen bru Sykkelekspressvegen er vist koblet mot gs-veg fra Strømsheia mot undergang til Strømsdalen føres i ny bru under E18 ved Rona og kobles mot eksisterende gs-veg fra Fv401 og ny bussterminal. Nytt boligområde på Strømsheia vil gi betydelig økning i gs trafikk herfra. Sykkelekspressvegen faller med 5,5% ned mot Rona. c) a) b)

Rv401 kobling mellom sykkelekspressveg og lokal GS-veg til Strømsheia Kryss mellom sykkelekspressveg og gs-veg til Strømsdalen Sikkerhetsproblem a) Siktforhold i kryss fra Strømsheia b) Siktforhold ved undergang mot Strømsdalen c) Utfordring med sikt i nytt kryss i Rona d) Gående må krysse sykkelveg i alle påkoblingspunktene Vurdering av risiko: Middels risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem a) Siktforhold i kryss fra Strømsheia b) Siktforhold ved undergang mot Strømsdalen c) Utfordring med sikt i nytt kryss i Rona d) Gående må krysse sykkelveg i alle påkoblingspunktene Forslag til tiltak Alternativ 1: Bygge sykkelekspressveg høyere oppi skråningen, i buffersonen mellom E18 og eksisterende gs-veg. Eksisterende gs-veg beholdes som lokal gs-veg (to parallelle gs-veger) Alternativ 2: Tydeliggjøre vikepliktsforhold og bedre kryssutforming og siktforhold Vurdering av risiko etter tiltak: Forutsatt ny trasè for sykkelekspressveg vurderes risikonivået til lav risiko. Gruppa ser det som vanskelig å redusere risikoen fra middels risiko med andre tiltak.

3.5 Element 5 Nottangen - Varoddbrua Element Strekning Beskrivelse 5 Nottangen - Varoddbrua Sykkelekspressvegen følger dagens trasè langs Fv3 og krysser trafikk til båthavn og Torviksvegen, samt en avkjørsel til regulert institusjon i plan. Vegen faller med 6,5% mellom institusjon og båthavna(250m) På grunn av trangt profil foreslår planen at grøft mellom dagens gs-veg og kjøreveg fjernes og erstattes med rekkverk. a) e) b) f) FV3 avkjørsel til båthavn Fv3 Avkjørsel til institusjon Fv 3 Kryss ned til Torsvikveien

Sikkerhetsproblem a) Syklister fra Varoddbrua vil ha høy hastighet østover ned mot Torsvikvegen. Denne kommer bratt opp med vanskelige siktforhold. b) En del store (kranbiler med båt) og lange kjøretøy inn og ut av båthavnen (bil med båthenger) c) Problemer med rekkverk mellom veg og sykkelveg, påkjørsel av rekkverket d) Vanskelig å lagre snø fra to brede veger mhp siktforhold e) Generelt usikre vikepliktsforhold. Syklistene med stor hastighet fra «feil» side (til høyre for bilene fra sideveg). f) Veldig utflytende og dårlig sikt til båthavn med sykkelveg tett opp til veg (biler bruker sykkelveg til å svinge inn på veg til båthavn, lite oppmerksomhet rettet mot syklist) Vurdering av risiko: Middels risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem a) Syklister fra Varoddbrua vil ha høy hastighet østover ned mot Torsvikvegen. Denne kommer bratt opp med vanskelige siktforhold. b) En del store (kranbiler med båt) og lange kjøretøy inn og ut av båthavnen (bil med båthenger) c) Problemer med å erstatte grøft med rekkverk mellom veg og sykkelveg, påkjørsel av rekkverket d) Vanskelig å lagre snø fra to brede veger mhp siktforhold. e) Generelt usikre vikepliktsforhold. Syklistene med stor hastighet fra «feil» side (til høyre for bilene fra sideveg). f) Veldig utflytende og dårlig sikt til båthavn med sykkelveg tett opp til veg (biler bruker sykkelveg til å svinge inn på veg til båthavn, lite oppmerksomhet rettet mot syklist) Forslag til tiltak Det bør vurderes andre løsninger enn å fjerne grøft for å få plass til sykkelekspressveg, for eksempel flytte vegen eller envegsregulere biltrafikken. Vikepliktsforholdene må tydeliggjøres. Risikovurdering etter tiltak: Middels risiko blir uendret. Det er vanskelig å redusere risikoforhold innenfor eksisterende forutsetninger, må jobbes videre med. I etterkant av Hazidsamlingen er det vurdert å flytte kjørevegen mot syd og fortsatt beholde grøft mellom vegen og sykkelekspressvegen. En slik løsning kan risikoen reduseres til viss.

3.6 Element 6 Tordenskjolds gate Element Strekning Beskrivelse 6 Tordenskjoldsgate Kvadraturen Denne strekningen er vist med sykkelfelt som går over til sykkelveg med fortau i begge ender av vegen. Det er planlagt ny bru for sykkelekspressvegen over Otra. Sykkelfelt krysser Festninggt i signalregulert kryss. Store deler av vegen mellom Elvegt og Festninggt har i tillegg gs-veg. Tordenskjolds gate er ikke forkjørsregulert. Sykkelveg med fortau fra Grim kommer ned Kirkegata og må kobles mot sykkelfeltløsningen i Tordenskjolds gate. a) b) e) g) f)

Tordenskjoldsgt overgang mellom sykkelveg med fortau og sykkelfelt i vegen og parallell gs-veg Tordenskjolds gate Festningsgata Tordenskjoldsgt siktproblematikk Tordenskjolds gate Markens gate Blandet trafikk Sikkerhetsproblem a) Uforutsigbart kjøremønster for samtlige trafikanter. Spesielt uoversiktlig for gående. Både sykkelfelt og gs-veg langs deler av Tordenskjoldsgt. b) Sykkelveg med fortau fra Eg leder syklister videre på gs-veg. c) Uklare vikepliktsforhold pga at Tordenskjoldsgt ikke er forkjørsregulert. d) Dårlige siktforhold i mange kryss og avkjørsler. e) Systemet gjennom lyskrysset er uklart og skaper usikkerhet. Skal krysse over 5 felt, syklister kan kvie seg for å krysse, og derfor uforutsigbar atferd. Ingen egne signaler for venstresving. Venstresvingende bil generelt i konflikt med syklist rett fram f) Vanskelige siktforhold i Tordenskjoldsgt x Kirkegt. Kryss mellom to sykkeltraseer. g) Sykkelekspressveg føres gjennom vrimleområde ved Markens gate Vurdering av risiko: Viss risiko Merk: Gruppen gjør denne vurderingen på bakgrunn av at man er inne i et tett byområde, der det må forventes «myldrende» kjøreforhold.

Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem a) Uforutsigbart kjøremønster for samtlige trafikanter. Spesielt uoversiktlig for gående. Både sykkelfelt og gs-veg langs deler av Tordenskjoldsgt. b) Sykkelveg med fortau fra Eg leder syklister videre på gs-veg. c) Uklare vikepliktsforhold pga at Tordenskjoldsgt ikke er forkjørsregulert. d) Dårlige siktforhold i mange kryss og avkjørsler. e) Systemet gjennom lyskrysset er uklart og skaper usikkerhet. Skal krysse over 5 felt, syklister kan kvie seg for å krysse, og derfor uforutsigbar atferd. Ingen egne signaler for venstresving. Venstresvingende bil generelt i konflikt med syklist rett fram f) Vanskelige siktforhold i Tordenskjoldsgt x Kirkegt. Kryss mellom to sykkeltraseer. g) Sykkelekspressveg føres gjennom vrimleområde ved Markens gate Forslag til tiltak Gs veg på nordsiden gjøres om til fortau Syklister fra Eg/ ny bru over Otra, må ledes ut i sykkelfeltene. Sykkelrundkjøring bør vurderes Tordenskjoldsgt forkjørsreguleres Mer sykkelvennlig signalregulering av krysset Siktutbedring, spesielt krysset Kirkegt Gatebruksplan med 30km/t Vudering av risiko etter tiltak: Lav risiko

3.7 Element 7 Lumber-Auglandsbukta Element Navn Beskrivelse 7 Lumber - Auglandsbukta Vågsbygdvn t.o.m. Lumber har sykkelveg med fortau med bredde 3.5m+1.5m. Planen viser en utbedring av kulvert under Lumbervegen, bedring av kurvatur og stigningsforhold ved å fjerne et hus. Sykkelekspressvegen kobles mot eksisterende undergang ved Skyllingsheia. Vegen faller med 10 % ned mot Auglandsbukta og krysser Jaktodden i plan. Planen forutsetter riving av flere hus mellom Skyllingsheia og Jaktodden.

b) c) Sikkerhetsproblem a) Flere avkjørsler med dårlig sikt i bratt bakke b) Skyllingsheia faller ned mot gs-veg. Dårlig sikt. c) Sykkelekspressvegen faller 10 % ned mot Jaktodden (båthavna) og krysser i plan. Vurdering av risiko: Høy risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem a) Flere avkjørsler med dårlig sikt i bratt bakke b) Skyllingsheia faller ned mot gs-veg. Dårlig sikt. c) Sykkelekspressvegen faller 10 % ned mot Jaktodden (båthavna) og krysser i plan. Forslag til tiltak Parallellveg for bil fra Skyllingsheia til Jaktodden reduserer avkjørsler i konflikt med sykkelekspressveg Planskilt kryssing løsning med bru over Jaktodden Vurdering av risko etter tiltak: Bruløsning reduserer til viss risiko Bru kombinert med parallellveg reduserer risikoen til lav.

3.8 Element 8 Auglandsbukta-Kjos Element Navn Beskrivelse 8 Auglandsbukta - Kjos Naturreservat i Kjosbukta må hensyn tas. Planen viser to alternative løsninger på strekningen. Alternativ 1: Benytte dagens undergang og trasè frem til Hundebakken, krysser Hundebakken og fortsetter på nordsiden forbi parkeringsplass til ny barnehage. Atkomst til parkeringsplass er vist direkte fra Vågsbygd Ringveg. Sykkelekspressveg følger idrettanlegg i samme nivå frem til Kjos. Alternativ 2: Langs Vågsbygdvegen, ny planskilt krysning i Auglandsbukta, 2 avkjørsler krysses i plan, kobles til ny reguleringsplan i Kjosbukta.

a) c) b) Undergang ved rundkjøring Auglandsbukta Kryss mellom Vågsbygd Ringvei og Hunderdalen Sikkerhetsproblem Alternativ 1: a) Flere avkjørsler krysses i området ved ny barnehage b) Dårlig kryss mellom gs-veg Vågsbygd Ringveg og sykkelekspressvegen. c) Uheldig med direkte avkjørsel i bakke over gs-veg langs Vågsbygd Ringveg. Syklister holder høy hastighet ned Vågsbygd Ringveg. Alternativ 2: Ingen spesielle sikkerhetsproblemer da dagens konflikt med avkjørsler vil bli redusert fordi tiltaket vil kreve innløsing av eiendommer. Vurdering av risiko: Alternativ 1: Viss risiko. Alternativ 2: Lav risiko

Forslag til risikoreduserende tiltak alternativ 1 a) Flere avkjørsler krysses i området ved ny barnehage b) Dårlig kryss mellom gs-veg Vågsbygd Ringveg og sykkelekspressvegen. c) Uheldig med direkte avkjørsel i bakke over gs-veg langs Vågsbygd Ringveg. Syklister holder høy hastighet ned Vågsbygd Ringveg. Sykkelekspressveg flyttes til andre siden av vegen ved barnehagen. Atkomst P-plass fra Hundebakken Risikovurdering etter tiltak: Alternativ 1: Lav risiko Alternativ 2: Lav risiko

3.9 Element 9 Kjoskrysset-Andøyakrysset Element Navn Beskrivelse 9 Kjoskrysset - Andøyakrysset Sykkelekspressveg kobler seg på reguleringsplan for Kjoskrysset og følger dagens trasè til Andøya. Planen forutsetter ny avkjørsel til hus i Andøyvegen 1. Krysset er et knutepunkt g/s-trafikanter over på buss. a) b) Ved Voiekroa(helsesenter) Ved Andøyakrysset

Sikkerhetsproblem a) Utflytende avkjørsel til Voie kro(helsesenter) b) Kryss bratt opp mot sykkelekspressveg. Dårlige siktforhold. c) Kryssing fra busslomme over sykkelveg. d) Mye kryssing flere steder i kryssområdet, uklare kryssforhold. Vurdering av risiko: Viss risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem a) Utflytende avkjørsel til Voie kro(helsesenter) b) Kryss bratt opp mot sykkelekspressveg. Dårlige siktforhold. c) Kryssing fra busslomme over sykkelveg. d) Mye kryssing flere steder i kryssområdet, uklare kryssforhold. Forslag til tiltak Rive næringsbygg utbedring av kryss Risikovurdering etter tiltak: Lav risiko kan oppnås forutsatt at bygg rives og endring av avkjørsler.

4. Oppsummert vurdering og anbefaling for videre arbeid Tabellen nedenfor viser en oppsummering av gruppas vurdering av risiko før og etter tiltak for de ulike elementene. Element Strekning Vurdering av risiko Vurdering risiko etter tiltak 1 Dyreparken-Skjøringsmyra 2 Skjøringsmyra-Timenes 3 Timeneskrysset- Håneskrysset 4 Håneskrysset-Nottangen bru 5 Nottangen bru-varoddbrua 6 Tordenskjoldsgt Kvadraturen 7 Lumber - Auglandsbukta 8-1 Auglandsbukta Kjos Alt 1 8-2 Auglandsbukta Kjos Alt 2 9 Kjoskrysset - Andøyakrysset Liten risiko En viss risiko Middels risiko Høy risiko Skala for grovvurdering av risiko Element 5 kan reduseres til enn viss risiko forutsatt flytting av kjøreveg slik at grøft mellom kjøreveg og sykkelekspressveg kan opprettholdes. Element 7 kan reduseres til en viss risiko forutsatt planskilt løsning ved Jaktodden. Dersom avkjørsler i tillegg kan legges om kan risikoen reduseres til lav. I påfølgende planfase må de ses på hvordan stigningsforhold, siktforhold og kryssløsninger skal håndteres for å oppnå best mulig forhold for syklistene.

Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen