RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Forebygging av livsstilssykdommer Prosjektområde: Forebyggende helsearbeid i kommunesektoren Prosjekteier i HS: Randaberg Kommune Prosjektleder: Atle Riskedal, Prekubator TTO Dato: 24. januar 2011 Utarbeidet av: Atle Riskedal Status: OFU søknad godkjent. Hovedprosjektet innvilget 250 000 kr i regionale utviklingsmidler fra Rogaland Fylkeskommune og midler fra Forskningsrådets VRI program InnoMed, Helse Midt-Norge, MTFS, 7489 Trondheim Telefon: +47 93 00 88 78, Fax: +47 93 07 08 00, www.innomed.no
Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 OM LIVSTILSSYKDOMMER... 4 3 MÅLSETTING MED PROSJEKTET... 5 4 ORGANISERING... 6 4 FOKUS... 8 5 RESULTATER FRA PROSJEKTET... 10 6 KONKLUSJON... 14 Vi skal motivere til å bruke det friske i stedet for å fokusere på det syke, og det som ikke fungerer 2
1 Sammendrag Prosjektet er et konseptutviklingsprosjekt, hvor målet er å utvikle nye produkter, tjenester og/eller organiseringer i kommunesektoren som skal bidra til forebygging av livsstilssykdommer. Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som er et resultat av livsstil. Vanligvis snakker man om kostholds relaterte sykdommer som knyttes til livsstil, som fedme, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Prosjektet hadde som mål å formulere innovasjonsprosjekter som kan bidra til en bedre oversikt over helseutfordringer lokalt, samt en spissing inn mot området for forebygging av livsstilssykdommer og tiltak som gir dokumentert effekt. Det ble avholdt workshop med personer fra kommunesektoren, skolevesenet, NAV og en lokal bedrift i Randaberg Kommune. I tillegg har det kommet innspill fra en lang rekke andre aktører i prosessen; fylkeskommunen, kommuner, SUS v/lærings- og mestringssenteret og bedriftshelsetjenester. Ressursgruppen besto av 3 personer fra Randaberg Kommune og én representant fra Prekubator TTO. Det ble formulert to innovasjonsprosjekter som en videreføring av arbeidet: 1) Forebyggende everktøy: Det er godkjent et OFU-prosjekt knyttet til utvikling og testing av helsefremmende velferdsteknologi med fokus på forebygging. Web- og applikasjonsverktøyet vil eksempelvis kunne brukes inn i skolen, som et tiltak inn i kommunenes frisklivssentraler og til å ta ut løpende rapporter om kommunens helsetilstand. Følgende aktører er involvert i prosjektet: Randaberg Kommune, Klepp Kommune, Rogaland Fylkeskommune, KS, Randaberg VGS, Time VGS, IRIS, NKS Jæren DPS og Enforme AS. I tillegg følger Lyse Energi (Altibox) og SUS v/lærings- og mestringssenteret prosjektet tett med tanke på senere involvering. 2) Livsstilsendringsprogram: Livsstil Norge AS har utviklet og dokumentert effekten av et vekt- og livsstilsprogram som baserer seg på kognitiv terapi og mental trening. Programmet viser deltakeren hvordan han/hun kan oppnå positive, varige endringer i tanke- og handlingsmønster, som er nødvendig for å endre livsstil, slik at man kan opprettholde ønsket matinntak og aktivitetsnivå over tid. Resultatet fra dette programmet ønskes tilpasset og testet ut i et knippe kommuner, for deretter å kunne tilbys alle landets frisklivssentraler. 3
2 Om livsstilssykdommer Livsstilssykdommer Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som er et resultat av livsstil. Vanligvis snakker man om kostholds relaterte sykdommer som knyttes til livsstil, som fedme, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Omfang Av de sju viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer i Europa er 5 relatert til kosthold. Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet anslår at kostnader relatert til overvekt og fedme utgjør mellom 0,5 og 1 % av BNP. Aktualitet Samfunnet vil møte store utfordringer i årene framover. Flere blir gamle og trenger hjelp over lang tid. I tillegg lever folk lenger og stiller stadig høyere krav til helsesektoren. Dette vil resultere i betydelige kapasitetsutfordringer. Utviklingen vil ikke være bærekraftig uten at det tas nye grep. St. meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid sier at mye av veksten i ressurser må gå til å bygge opp gode tjenester med solid kompetanse der folk bor. I Samhandlingsreformen pekes det blant annet på følgende utfordringer: - Pasientenes behov for koordinerte tjenester er ikke tilfredsstillende; - Det er få initiativ som sikter på å begrense og forebygge sykdom. Samhandlingsreformen uttrykker at det med utgangspunkt i de fremtidige helseutfordringene er behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Målsetningen vil være å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker risiko for funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv, og som påvirker individets egenmestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Forebyggende helsearbeid skal styrkes i kommunene gjennom å: - Få bedre oversikt over helseutfordringer lokalt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer på god, henholdsvis dårlig helse, er grunnleggende for å kunne prioritere og målrette tiltak effektivt. - Spisse forebyggingsinnsatsen inn mot områder og tiltak som gir dokumentert effekt. Dette vil kreve et bedre opplegg for identifisering av og oppfølging av personer med høy risiko for utvikling av sykdommer. Forebygging Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at 80 % av førekomsten av hjerteinfarkt, 90 % av diabetes type-2 og 30 % av forekomsten av kreft kan forebygges med bedre kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykestopp. 4
3 Målsetting med prosjektet Prosjektet er et konseptutviklingsprosjekt, hvor målet er å utvikle nye produkter, tjenester og/eller organiseringer i kommunesektoren som kan bidra til forebygging av livsstilssykdommer. Det er spesielt fokusert på konsepter som kan hjelpe kommunene til å foreta en screening av personer som er i risikosonen for å utvikle livsstilssykdommer, gi et oppfølgingstilbud til personer i risikogruppen, samt bruke ny teknologi til å gi forebyggende informasjon. Prosjektet hadde som mål å formulere innovasjonsprosjekter som kan bidra til en bedre oversikt over helseutfordringer lokalt, samt en spissing inn mot området for forebygging av livsstilssykdommer og tiltak som gir dokumentert effekt. Bilder fra workshop 5
4 Organisering Prosjektgruppe Torhild Lende Fjermestad Grete Lind Berit Immerstein Atle Riskedal Randaberg Kommune Randaberg Kommune Randaberg Kommune Prekubator TTO Andre involverte ressurspersoner Sigurd Vik Sonja Osmundsen Dagfinn Wåge Gunnar Crawford Stian Larsen Eirik Henningsen Erik Rosen Pål Kraft Kirsten Ree Jensen Liv Berit Erland Signe Helvik Anne Rita Johannesen Anne Grødem Tor Harestad Per Haukali Anlaug R Mesfin Anne Reidun Garpestad Marianne Sund Enforme AS Enforme AS Altibox AS Altibox AS Raft klinikken AS Landsbytrippelen AS Changetech AS Changetech AS Randaberg Videregående Skole Time Videregående Skole Time Videregående Skole Time Videregående Skole Randaberg Kommune Randaberg Kommune Randaberg Kommune Time Kommune Time Kommune Time Kommune 6
Gry Kirsti Sirevåg Ragnhild Ånestad Kari Sjursen Agnes Lea Tvedt Ingvild Kristiansen Asle Torland Brita Gjerstad Kari Fredriksen Kurt Michal Veland Katrine Vetlesen Time Kommune Klepp Kommune Hå Kommune Jærrådet (samarbeid mellom Time, Klepp, Hå og Gjesdal kommune) Jæren DPS Jæren DPS / direktør IRIS (International Research Institute Stavanger) / forsker SUS v/lærings- og mestringssenteret Folkepulsen Prekubator / forretningsutvikler og innovasjonsrådgiver 7
5 Fokus Prosessen Prosjektet har blitt gjennomført i fire faser: Fase 1 handlet om å få innspill fra primærkildene i prosjektet, blant annet gjennom en workshop gjennomført av industridesignselskapet SLIP. Fase 2 var den kreative fasen hvor man på bakgrunn av informasjonen fra workshopen utformet et knippe prosjekter man ønsket å gå videre med. Fase 3 handler om å konkretisere ideene, kvalitetssikre dem opp mot potensielle aktører og velge hvilke konsepter man ville gå videre med. Fase 4 handlet om å «selge» konseptene inn til aktuelle aktører og starte en forankringsprosess med tanke på videreføring av hovedprosjekt. Tidlig i prosjektet ble det gjennomført en workshop med todelt hensikt: 1) kartlegge hvordan en kommune tilnærmer seg forebygging av livsstilssykdommer 2) idemyldring knyttet til hvordan kommunen kan drive målrettet forebyggingsarbeid Workshopen satte fokus på forholdene i Randaberg kommune og både ansatte fra kommunen, Nav, personer fra skolevesenet og en lokal bedrift/helsesenter var representer. Nedenfor følger en illustrasjon over temaområder som ble foreslått (skriftstørrelsen indikerer hvilken prioritet temaområdene ble gitt). Forslagene fra workshopen ble tatt med videre inn i konseptutviklingsfasen. Visualisering av resultater fra workshop Identifiserte utfordringer - Få kommuner har gode verktøy for å hjelpe innbyggerne til en bevisstgjøring knyttet til egen livsstil, samt verktøykassen til å klare gjør noe med livsstilen. - Det er lite fokus i kommunene på tiltak som gir dokumentert effekt - Det er utfordrende for kommuner å foreta en screening ned på personnivå blant innbyggere for å identifisere hvem som er i risikosonen for å utvikle livsstilssykdommer - Personlig oppfølging er ikke kostnadseffektivt. Den ideelle løsningen om å tilby alle personer i risikosonen for utvikling av livsstilssykdommer, er for kostbar for den enkelte kommunes økonomi. 8
- Det eksisterer en jungel av gode råd forbundet med helse som er vanskelig å holde seg oppdatert på både for enkeltpersoner og kommuner. - Det er kostbart for samfunnet at alle 430 kommuner i Norge skal utvikle egne systemer og metoder for forebygging av livsstilssykdommer og selv ta stilling til hva som gir dokumentert effekt. «Bærebjelker» i konseptutviklingen Nedenfor områder som har stått sentralt gjennom konseptutviklingen: 9
6 Resultater Hovedprosjekter Det ble i hovedsak formulert to innovasjonsprosjekter for å videreføre arbeidet: 1) Hovedprosjekt knyttet til forebyggende everktøy: Det er godkjent et OFU-prosjekt knyttet til utvikling og testing av helsefremmende velferdsteknologi med fokus på forebygging. Rogaland Fylkeskommune har bevilget 250 000 kr i regionale utviklingsmidler til hovedprosjektet. I forbindelse med etableringen av hovedprosjektet ble det også gitt en bevilgning på 76 500 kr fra Forskningsrådets VRI program: Organisasjon Randaberg Kommune Klepp Kommune Rogaland Fylkeskommune (inkl. Time VGS og Randaberg VGS) NKS Jæren DPS Enforme AS KS IRIS Rolle Krevende kunde Krevende kunde Uttesting Krevende kunde Leverandørbedrift Kvalitetssikring Evaluering Om everktøyet Egenscreeningen gjennomføres ved at brukere besvarer livsstilsrelaterte spørsmål. Verktøyet vil kartlegge motivasjon for å gjøre livsstilsendringer, individuelle erfaringer knyttet til tidligere forsøk på livsstilsendring, helsetilstand, kostholdsvaner, aktivitetsnivå og bruk av nikotin. Individuell tilpasset tilbakemelding med råd om endring basert på Helsedirektoratets anbefalinger gis umiddelbart. Med utgangspunkt i stadiemodellen, som er omtalt i Helsedirektoratets aktivitetshåndbok, antas dette everktøyet å være mest effektivt med tanke på å bringe folk fra og ikke overveie livsstilsendring til å overveie endring og fra å overveie livsstilsendring til å forberede endringen. Når det kommer til handlingsstadiet og opprettelse av en vane, anses atferds- og aktivitetsrettede virkemidler som mest effektive. Det er av denne grunn viktig at everktøyet peker i retning av slike atferds- og aktivitetsrettede tiltak, enten dette er lokale tiltak eller web- og applikasjonsbaserte tiltak. Lokale tiltak kan regnes som tilbudet i den testpersonens kommune, nærmeste frisklivssentral eller lokale lag og organisasjoner. Målsettinger - Utvikle og teste ut helsefremmende velferdsteknologi rettet mot forebygging av livsstilssykdommer - Utvikle et verktøy som kan brukes av kommuner og fylkeskommunen - Koble på forskning for å dokumentere effekt - Utvikle et verktøy som kan gi informasjon/rapporter om helsetilstanden i eksempelvis en kommune - Utvikle en løsning som gir individuell tilbakemelding og lyst til endring Anvendelsesområde Nye medier og ny teknologi (internett, mobiltelefon, smartphones, ipad og digital-tv), muliggjør utvikling av nye løsninger med tanke på forebygging av livsstilssykdommer. Disse mediene kan treffe folk der de er og når det passer dem. Når tjenesten først er utviklet, har denne type teknologi store skaleringsmuligheter; man kan nå svært mange mennesker med meget små kostnader per nye bruker. 10
Mulige anvendelsesområder til everktøyet: - Tiltak inn i frisklivssentralene - Bruk i undervisningssammenheng i videregående skole hvor alle elever har egen PC. På grunnlag av den individuelle tilbakemeldingen og Helsedirektoratets råd setter den enkelte elev opp en aktivitets og kostholdsplan. Elevene kan gjennomføre testen årlig og det kan forskes på resultatene - Tilbud i alle offentlige venterom på lesebrett - Webløsningen kan gjøres tilgjengelig til alle kommunens innbyggere i en gitt aldersgruppe - Løsningen kan brukes inn i digital-tv, eksempelvis rettet mot Altibox sine 170 000 kunder og deres familier - Kommunen kan ta ut rapporter på helsetilstanden i kommunen og følge utviklingen over tid - Tilbud til nybakte foreldre gjennom kommunale helsestasjoner Suksesskriterier - Intuitivt og brukervennlig design - Tilfredsstille Datatilsynets krav - Verktøyet må bygges på positiv psykologi og ikke virke moraliserende - Må oppleves som nyttig for brukeren - Kvalitetssikring opp mot Helsedirektoratets anbefalinger - Kommunene må ha betalingsvilje for denne type forebyggende tjenester - Løsningen må gi verdi nok for kunde til å utløse betalingsvilje OFU partnere Følgende aktører er involvert i prosjektet: Randaberg Kommune, Klepp Kommune, Randaberg VGS, Time VGS, Rogaland Fylkeskommune, KS, IRIS, NKS Jæren DPS og Enforme AS. I tillegg følger Altibox og SUS v/lærings- og mestringssenteret prosjektet tett med tanke på senere involvering. Visualisering: Helsefremmende velferdsteknologi innen forebygging 11
2) Hovedprosjekt knyttet til livsstilsendringsprogram Livsstil Norge AS har utviklet, og sammen med Psykologisk fakultet v/ntnu, forsket på effekten av et livsstilsendringsprogram basert på teknikker fra kognitiv adferdsterapi og oppmerksomhetstrening. Programmet ønskes i et hovedprosjekt tilpasset og testet ut i et knippe kommuner, for deretter å kunne tilbys alle landets frisklivssentraler. Bruk av web og smarttelefoner vil mest sannsynlig være sentralt også her for å på en mest mulig effektiv måte skal kunne oppskaleres. Det arbeides med å få etablert et hovedprosjekt tilknyttet å: 1) Teste livsstilsprogrammet i kommuner, eksempelvis i frisklivssentralene. Det er dialog med Helsedirektoratet knyttet til hvilke kommuner det kan være hensiktsmessig å teste ut livsstilsprogrammet. 2) Tilpasse og teste ut livsstilsprogrammet i bedrifter. Om livsstilsendringsprogrammet Programmet er en form for hjelp til selvhjelp, slik at man blir styrket til å ivareta ansvar for egen livsstilsendring. Det tas utgangspunkt i de erfaringer og (u)vaner de som opplever vekten som et tilbakevendende problem ofte deler. Denne formen for veiledet selvhjelp kan defineres som metoder, ferdigheter og strategier som er forskningsmessig dokumentert og som administreres av personen selv for egne problemer. (Berge & Repål 2011). En rapport fra (Cochrane, 2005) konkluderer med at tradisjonell livsstils behandling av overvekt og fedme, ofte kan vise til gode korttidsresultat, og vesentlige helseeffekter kan oppnås med 5-10 % vektreduksjon (Shaw et al., 2006). Kognitiv terapi i kombinasjon med fysisk aktivitet og redusert energiinntak har vist seg å gi enda bedre effekt (Shaw et al., 2005). Studie gjennomført av Livsstil Norge og Psykologisk fakultet v/ntnu i Trondheim viser at et og et halvt år etter å ha gjennomført et 7 ukers veiledet selvhjelpsprogram, har deltakerne i studien, i gjennomsnitt en vektreduksjon på 8.8 %. Forskning viser at en vektreduksjon på 5 10 % gir vesentlige helseeffekter. Det viser at man ikke behøver å følge en spesiell diett for å gå ned vekt, så lenge man tar utgangspunkt i den enkeltes erfaringer. Deltakerne laget egen kostholdsplan, basert på deres kunnskap om hva som er et sunt og normalt kosthold. Dette er helt i tråd med forskning som viser at der hvor det legges opp til individuell frihet med hensyn til inntak av mat, samt et bevisst forhold til egne valg, har bedre effekt over tid enn restriktive dietter. Andre resultater Helhetlig forebyggingstilbud Frisklivssentraler blir stadig mer utbredt i kommunene og det er i dag ca. 135 av dem spredt rundt i Norge. Det ble i prosjektet raskt klart at et helhetlig forebyggingstilbud med fordel kan ses i sammenheng med tilbudet i frisklivssentralene. Frisklivssentralene gir et rammeverk som kommunene kan putte ulike forebyggingstiltak inn i. Samtidig er det slik at legen har en sentral rolle i frisklivssentralene og tilbudet retter seg i hovedsak mot dem som allerede har utfordringer knyttet til egen helse. I dette prosjektet har det vært viktig å rette hovedfokus mot fortsatt friske mennesker som ennå ikke har gått til legen med helseutfordringene sine. Konseptene som utvikles i dette prosjektet har som målsetting å kunne inngå som tilbud i frisklivssentralene, men på et tidligere tidspunkt enn hovedvekten av dagens tilbud. Etter prosjektslutt vil det være naturlig at også Randaberg Kommune starter prosessen med å etablere en frisklivssentral, som er tenkt lokalisert i et kommunalt helsehus som er under planlegging. 12
Prosjektet har bidratt til en erkjennelse om at både Randaberg, som mange andre kommuner med dem, pr. dags dato har et stort forbedringspotensial når det kommer til forebygging av livsstilssykdommer. Forbedringspotensialet er både knyttet til kommunikasjon av eksisterende tilbud, økt fokus på tiltak som gir dokumentert effekt samt design av et helhetlig tilbud som favner om aktivitet, kosthold, psykisk helse og tobakk. Randaberg Kommune i prosjektperioden satt seg som målsetting å bli en foregangskommune nasjonalt når det kommer til forebygging. Det er et uttrykt ønske om å utvikle et helhetlig forebyggingstilbud, tilrettelagt for videreføring til andre kommuner uavhengig av om disse har frisklivssentraler eller ikke. Illustrasjon: satsningsområder i Randaberg Kommune i 2012 Velferdsteknologi prosjekt eldre Pr. i dag har Randaberg kommune et godt utbygd aktivitetstilbud for eldre. I tillegg planlegger Randaberg Kommune å bygge ut en rekke eldreboliger de neste årene. Det er ønske om å fylle eldreboligene med teknologi som gir brukeren en tryggere og bedre bolig som ogå muliggjør bedre samhandling mellom kommune og beboer. Stimulering av aktivitet, trening og mulighet for individuell oppfølging gjennom TVen er områder som vurderes inn i disse boligene. Dette, i kombinasjon med at Randaberg Kommune er en av de kommunene i landet med best utbygd fibernett, gjorde det interessant med en kobling inn mot Lyse og Altibox. Det viste seg at Lyse og Altibox allerede planla et velferdsteknologiprosjekt sammen med Stavanger Kommune. Gjennom InnoMed prosjektet ble Randaberg Kommune koblet på dette prosjektet. Deltakere i velferdsteknologiprosjektet rettet mot eldre: 13
6 Konklusjon Identifisering av samarbeidspartnere med vilje og evne til å forankre og realisere planlagte hovedprosjekter har vært en langt mer omfattende og tidkrevende jobb enn først antatt. Dette har på den ene siden i stor grad bidratt til at prosjektet er forsinket. På den andre siden har man oppnådd god forankring i flere organisasjoner, spesielt tilknyttet hovedprosjektet prosjektet innen forebyggende everktøy. Viktige suksessfaktorer i dette prosjektet har vært: - en engasjert person/«bærer» av prosjektet i Randaberg Kommune fra begynnelse til slutt. - tidlig dialog med og stor grad av involvering av aktuelle samarbeidsbedrifter - fleksibilitet fra Helsedirektoratet og Innovasjon Norge med tanke på tidsoverskridelser Hovedprosjekt er etablert: - everktøy for forebyggende helse til bruk i kommuner/skoler/bedrifter. OFU-prosjekt er godkjent og Rogaland Fylkeskommune har innvilget 250 000 i regionale utviklingsmidler til prosjektet. Det arbeides videre med etableringen av følgende hovedprosjekt: - Ta i bruk Livsstilsendringsprogrammet i kommuner/frisklivssentraler og bedrifter. OFU prosjekt er under planlegging i samarbeid med Rogaland Fylkeskommune, KS og kommuner i Rogaland. I tillegg har prosjektet medført: - en ambisiøs satsning på forebygging av livsstilssykdommer i Randaberg Kommune - at Randaberg Kommune er involvert i et velferdsteknologiprosjekt med en testbolig i kommunen som vil kunne åpne for mange forebyggingsmuligheter i nær fremtid - bevilgning fra Forskningsrådets VRI program gjennom Rogaland Fylkeskommune for å etablere hovedprosjektet everktøy for forebyggende helse. 14