Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Transkript

1 Plan for folkehelse i Flesberg kommune

2 Innhold 1. Innledning Folkehelsearbeid og nasjonale føringer Plan for folkehelse i Flesberg kommune Samfunns- og arealplanlegging Partnerskap for folkehelse Organisering av folkehelsearbeidet Valg av livsstil Kunnskap og kartlegging Tiltaksområder Vedlegg Handlingsplan for folkehelse i Flesberg kommune Konkrete tiltak 2

3 1. Innledning Plan for folkehelse i Flesberg kommune viser hvordan vi vil gjennomføre folkehelsearbeidet i vår kommune, og hvilke sentrale utfordringer og problemstillinger vi ønsker å ta utgangspunkt i. Vi har alle en helse å forholde oss til. Det er derfor ønskelig at enkeltpersoner, virksomheter og organisasjoner bidrar med sine synspunkter, forslag og meninger om hvordan vi i Flesberg skal jobbe for best mulig helse i befolkningen. Vi vil først si noe om begrepene helse, folkehelse og folkehelsearbeid. Helse kan defineres som det å ha overskudd i forhold til hverdagens krav (P. F. Hjort, 1982). Den som lever med en sykdom kan allikevel oppfatte egen helse som god. Folkehelse handler om befolkningens helse på gruppenivå, og påvirkes av levekår som bidrar til å fremme eller hemme god helse. Med levekår menes boligforhold, økonomi, utdannings- og arbeidsmuligheter, helse- og velferdstilbud, sosial tilhørighet, ytre miljø og levevaner (Strategi for folkehelse i Buskerud, ). Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler (St.meld. nr. 16 ( ); Resept for et sunnere Norge). Vi snakker derfor om både helsefremmende og forebyggende arbeid innen folkehelse. I folkehelsearbeidet retter strategiene seg mot hele befolkningen. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer. Folkehelsearbeidet er derfor sektorovergripende (St.meld. 47( ); Samhandlingsreformen). Målet med reformen er å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge og legge tilrette for en sunn livsstil som fremmer fellesskap, trygghet og medvirkning for den enkelte. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Formålet med denne planen er å bedre folkehelsen i Flesberg kommune. For å nå dette målet, må planen følges opp av alle som berøres i dette arbeidet. Det er også viktig at det utarbeides konkrete handlingsplaner for de enkelte aktørene, og at det finnes ressurser for å gjennomføre dem. Visjon for helse og omsorgsetaten og dermed for folkehelsearbeidet i Flesberg kommune er: Livskvalitet i alle livets faser 3

4 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge ( ) trekker opp hovedlinjene i norsk folkehelsearbeid. Den tar utgangspunkt i faktorene som påvirker helsen, i motsetning til tidligere meldinger som har hatt fokus på bestemte sykdommer. Det overordnede målet er flere leveår med god helse for hver enkelt. I denne meldingen ble også partnerskapsmodellen lansert. Det ble økt vekt på betydningen av å forankre folkehelsearbeidet politisk og i fylkes- og kommuneplaner. Resept for et sunnere Norge pekte ut fem hovedutfordringer i folkehelsearbeidet: Ernæring Fysisk aktivitet Tobakk Rusforebygging Psykisk helse Daværende helseminister Dagfinn Høybråten, skrev ut fire resepter for et sunnere Norge: Det skal bli enklere for den enkelte å ta ansvar for egen helse Det skal bygges brede allianser for folkehelse Helsetjenesten skal legge større vekt på forebygging 4

5 Tiltakene skal bli mer kunnskapsbaserte Disse reseptene baseres på at vi i det moderne samfunnet lever for stillesittende og spiser oss til sykdom og tidligere død. Livsstilsrelaterte sykdommer har enorme kostnader for den enkelte i form av redusert livskvalitet og tapte leveår, og kostnadene for samfunnet bare øker. Regelmessig fysisk aktivitet og et riktig sammensatt kosthold kan redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer, redusere forekomsten av kreft med en tredjepart og forhindre økningen i overvekt og diabetes type 2. Stortingsmelding nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller understreker betydningen av å redusere sosial ulikhet. Grunnleggende sosiale forhold som utdanning, arbeid og bo- og nærmiljø, påvirker valget av levevaner som kosthold, tobakk, rus og fysisk aktivitet. Dette er utslagsgivende faktorer i folkehelsen for hver enkelt. I henhold til Stortingsmelding nr. 47 (2009); Samhandlingsreformen, skal folkehelse, livsstil og forebygging være fundamentet for hele helsetjenesten. Ved å bruke ressurser på å legge om livsstil og forebygge sykdom, kan kommunene redusere økningen av helsekostnadene. Dette er en stor helsereform hvor folkehelse får et helt annet fokus enn tidigere. Å forebygge sykdom blir en del av fremtidens metode for å mestre stadig økende utfordringer i helse- og omsorgssektoren: Vi blir stadig eldre Vi er på vei inn i en stor eldrebølge Vi utvikler stadig bedre teknologi og kan lege flere skader og sykdomstyper Kravene til helsetjenester blir stadig større Det blir færre hender i helsevesenet For å mestre fremtidens utfordringer, må vi aller først snu den negative utviklingen i folkehelsen. Det må først og fremst skje ved å gi den enkelte kunnskap og vilje til å ta vare på sin egen helse, og på den måten forebygge sykdom. Samhandlingsreformen stiller også store krav til interkommunalt samarbeid, samhandling mellom faggrupper, forvaltningsnivå og mellom frivillige, kommuner og helseforetak. Samhandling skaper nye muligheter. Små kommuner har små ressurser, og kan få større muligheter ved å samle felles ressurser i et gjensidig samarbeid. 5

6 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune 3.1 Samfunns- og arealplanlegging God helse i befolkningen er en forutsetning for en positiv samfunnsutvikling. Her har kommunen en viktig rolle. Det er i kommunene mennesker bor, arbeider, går i barnehage og på skole. Her utøver de frivillige organisasjonene sine aktiviteter, og det offentlige utfører sin service ovenfor innbyggerne. Vi i kommunen kan gjøre grep for å endre vesentlige forutsetninger for innbyggernes fremtidige helse. Flesberg kommune tar folkehelsen på alvor og har lagt den inn som grunnlaget for visjonen og hovedmålet i kommunens arealplan. På den måten er helse en del av styringsverktøyet i samfunns- og arealplanleggingen. I Regional planstrategi for Buskerud fylke ( ) er folkehelse valgt som ett av åtte satsingsområder. Planstrategien har følgende mål for folkehelsen: Bedre den sosiale tryggheten og god helse for innbyggerne i Buskerud Bedre kvaliteten på sosial- og helsetjenester Redusere forskjellen i helse og levekår Fremme faktorer som gir god helse, bl.a. friluftsliv Bedre grunnlaget for sosial inkludering for alle 6

7 Målene er store og omfattende, og i 2010 ble det for første gang utformet en strategi for folkehelse i Buskerud. Strategi for folkehelse i Buskerud (2010) har valgt å konsentrere innsatsen om tre utviklingsområder: Folkehelse på dagsorden politisk og administrativ oppmerksomhet om folkehelse Oversikt over helsetilstanden i Buskerud og faktorer som påvirker denne Tiltak for aldersgruppen år 3.2 Partnerskap for folkehelse Alle kommunene i Buskerud har egne partnerskapsavtaler med Buskerud fylkeskommune. Flesberg kommune undertegnet sin partnerskapsavtale i 2008 og i mars 2009 ble det ansatt en folkehelsekoordinator i 50 % stilling. Partnerskapsavtalen skal fornyes i 2011 og det kan derfor bli nye innsatsformer og samarbeidsområder å forholde seg til. Folkehelsekoordinatoren skal kartlegge kommunen og folkehelsearbeidet som er gjort så langt. Målet er å skape bevissthet om folkehelse blant kommunens innbyggere og bidra til at etablerte tiltak videreføres. Ved å kartlegge situasjonen, skal koordinatoren også utarbeide nye, helsefremmende tiltak. Vi har mange ildsjeler i kommunen vår. Et godt eksempel er at engasjerte frivillige sørget for at alle elevene i barneskolene i Flesberg fikk gratis frukt og grønnsaker mange år før det ble moderne og politisk korrekt. Disse ildsjelene må få oppfølging i sitt arbeid slik at de har motivasjon til å fortsette med sine viktige bidrag. Helse blir mitt, ditt og samfunnets ansvar. Når helse blir alles ansvar, kan det lett bli ingens ansvar (J. Djupvik, Folkehelsearbeid, 2000). Dette er vår store utfordring. For å lykkes må vi alle arbeide sammen mot felles mål. 3.3 Organisering av folkehelsearbeidet Folks helse påvirkes av mange faktorer i samfunnet. Arbeidet med folkehelse berører derfor et mangfold av aktører, sektorer og fagfelt. Ulike fagprofesjoner og kulturer må utfordres på hvordan de samhandler med hverandre i arbeidet mot felles mål. Det er dessuten behov for å avklare ansvars- og oppgavefordeling mellom de ulike deltakerne i helsesamarbeidet. Det er også viktig å finne felles mål og hvordan vi best kan nå disse målene. Folkehelseprogrammet for Buskerud (2004) peker ut tre felles mål: Å øke folks kunnskap om folkehelse At arbeidet med folkehelse skjer på tvers av alle kommunens sektorer At folkehelsearbeidet skal være en positiv pådriver for å utvikle en helsefremmende livsstil blant kommunens innbyggere 7

8 I Flesberg kommune er folkehelsekoordinatoren ansatt i staben til helse- og omsorgssjefen. Hovedintensjonen for stillingen er å legge til rette for samhandling. I tillegg skal koordinatoren være orientert om det folkehelsearbeid som pågår nasjonalt, i fylket og i andre kommuner. En annen viktig funksjon er å være en aktiv og synlig aktør for folkehelsearbeidet i Flesberg kommune og iverksette gode, helsefremmende tiltak. I januar 2010 ble det etablert en tverretatlig kommunal arbeidsgruppe for folkehelse. Dette var forpliktet i partnerskapsavtalen om folkehelse mellom Buskerud fylkeskommune og Flesberg kommune ( ). Arbeidsgruppa består av: Folkehelsekoordinator: Elin Tormodsgard Helse- og omsorgssjef: Helen Cuenoud Varaordfører: Pia Øberg Oppvekst- og kultursjef: Ragnhild Vihovde Kaldestad Driftssjef for Teknikk, plan og ressurs: Erik Hole Personalsjef: Svein Foss Frivillige organisasjoner vil bli brukt som høringsorgan for nytt utkast av folkehelseplanen. Folkehelseplanen legges frem i Komitéen for livsløp og kultur i løpet av høsten De prioriterte områdene vil vurderes årlig. 3.4 Valg av livsstil Alle valg som den enkelte foretar for seg selv og andre, har konsekvenser for helsen. Forskning på konsekvenser av livsstilsvalg og offentlige kampanjer har som mål å legge til rette for at hver enkelt skal velge en sunn livsstil for seg og sine. Folkehelseprogrammet for Buskerud (2004) valgte ut fire innsatsområder med vekt på livsstil: Fysisk aktivitet Ernæring Tobakk og rus Psykisk helse Kommunene har utarbeidet forskjellige modeller i folkehelsearbeidet. I Buskerud har 15 kommuner etablert frisklivssentraler. Det er et lavterskeltilbud innen livsstilsendring som hjelper til med økt fysisk aktivitet, endret kosthold og røykeslutt. Tilbudet gis til innbyggere som har risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Modellen er relativt ressurskrevende for små kommuner, og kan derfor egne seg til interkommunalt samarbeid. 8

9 Eikerkommunene har gått sammen om tiltaket Aktiv Eiker og har som mål å være ledene innen arbeidet mot barn og unge. Modum kommune har over ti års erfaring med sin frisklivssentral. Deres modell har blitt landsomfattende og svært anerkjent. Flesberg kommune vil bruke disse, og andres erfaringer, for å utforme et tilbud som er tilpasset våre lokale forhold Kunnskap og kartlegging Kunnskap er viktig for å lykkes i arbeidet med folkehelsen. Dette arbeidet skal bidra til å fremme og bevare helse, i tillegg til å forebygge sykdom på en effektiv og vellykket måte. Alle som jobber med mennesker, eller med planlegging og tilrettelegging av arealer og systemer som mennesker skal bruke, trenger forståelse for hva som påvirker helsen. Sykdom og dårlig helse er en utfordring både for den enkelte og for samfunnet. Det er viktig at politikere som prioriterer, og aktører som planlegger og setter i verk tiltak, har forståelse for hvordan man møter disse utfordringene. Også her er kunnskapen om helsefremmende arbeid grunnlaget for hva vi kan oppnå gjennom dette arbeidet. I det helsefremmende arbeidet betraktes ikke befolkningen som en målgruppe, men som aktive deltagere. Den enkelte innbygger har synspunkter og kunnskap om hva som påvirker helse. Det er viktig at de fortsetter som opinionsdannere og bidragsytere i folkehelsearbeidet. Vi vet mye om helsetilstanden generelt i Norge. Ifølge en barne- og ungdomshelseundersøkelse fra 2008, kommer det frem at % av landets 9 åringer og 13 % av landes 15 åringer er overvektige eller fete. Dessuten sitter hver 5. gutt på 15 år rundt 5 timer pr dag foran pc/tv skjerm (Helsedirektoratet/Norgeshelsa). For at Flesberg kommune skal gjøre de riktige satsningene innen folkehelse, må vi ta med denne og tilsvarende nasjonale forskningsresultater i arbeidet. I tillegg ønsker vi å kartlegge egen kommune. Vi vet en del om helsen til barn fra fødsel og oppover i skolealder. Både jordmor og helsesøster følger godt opp på helsestasjonen. Mye forebygging kan legges i de tidlige leveårene, og med ytterligere kartleggingstiltak kan oppfølgingen bli enda bedre. Når kartleggingen er gjennomført, vil vi vite mer om hvilke konkrete tiltak som bør prioriteres. Samtidig må vi jobbe målrettet for at ansatte i Flesberg kommune samarbeider for brukernes beste. Folkehelse er alle etater og alle faggruppers ansvar og vi må dele hverandres kunnskap. På den måten kan vi utnytte vår samlede kunnskap til glede for alle innbyggere. Det skal bli enklere for den enkelte å ta ansvar for egen helse (St.meld. 25). 9

10 4. Tiltaksområder Flesberg er som kjent en MOT kommune. Dette vedtok kommunestyret den MOT er en landsomfattende stiftelse som jobber for å skape et varmere og tryggere oppvekstmijø for barn og unge. Det foregår derfor mye positivt, forebyggende arbeid for og med barn og unge. Folkehelsearbeidet i Flesberg har også som mål å prioritere eldre hjemmeboende. I Rollag kommune ble det for tre år siden opprettet et forebyggende team, hvor intensjonen er å formidle kunnskap og informasjon til de eldre om kommunens tjenester og kartlegge eventuelle behov. Dette er noe vi ønsker å få til i Flesberg, og vi er derfor i startgropa av et interkommunalt samarbeid. De ulike tiltaksområdene utarbeides i en egen handlingsplan. Folkehelsekoordinatoren er hovedansvarlig for dette arbeidet, med støtte og bidrag fra arbeidsgruppa for folkehelse. Frivillige aktører spiller også en stor rolle for å få gjennomført tiltakene. Vi har valgt oss ut tre mål for folkehelseplanen i Flesberg, i perioden , som vi mener vil bidra til å utarbeide ulike helsefremmende tiltak: Fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge Øke aktiviteten i befolkningen Ivareta helsen til de eldre hjemmeboende I vedleggene Handlingsplan for Folkehelse i Flesberg kommune og Konkrete tiltak finnes det mer informasjon om de konkrete tiltakene vi ønsker å prioritere i folkehelsearbeidet. 10