FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

Transkript

1 FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR Røros, 23 januar 2015 PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

2 HVEM ER INNOMED? HVA GJØR INNOMED? HVOR GÅR VI? Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

3

4 Eg vil leve livet heile livet Nikka Myhren, 97 år fra Valldal

5 BÆREKRAFTIG HELSETJENESTE I dag går hver 6. elev fra ungdomsskolen inn i helse og omsorgsarbeid Med samme nivå på tjenestetilbudet, vil vi i 2025 ha behov for at hver 4. elev fra ungdomsskolen blir helse og sosialarbeider.. og i 2035 må hver 3. elev velge helse- og sosialfag utdanning

6 BÆREKRAFTIG HELSETJENESTE

7 HORIZON 2020: Forskning og innovasjon på helseområdet er satt i sentrum EU har pekt på helsesektoren som et av de viktigste områdene hvor det finnes grad challenges som må møtes gjennom økt innovasjon, forskning og internasjonalt samarbeid (*) Helsesektoren har fått en betydelig plass i EUs 8 rammeprogram (fra 2014) (*) Kilde: Europe 2020 Flagship Initiative, Innovation Union, EU-kommissionen, 2010

8 IKTPLUSS INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR: Følgende kriterier i prioritert rekkefølge er særlig viktige: 1. Innovasjonsgrad 2. Verdiskapingspotensial for partnerne, i offentlig sektor, for brukere og/eller andre målgrupper 3. Gjennomføringsevne 4. Forskningsgrad

9 Regionalt Nasjonalt Internasjonalt

10 InnoMed TROMSØ Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren TRONDHEIM BERGEN STAVANGER OSLO

11 InnoMed Eier: Helsedirektoratet Styringsgruppe: Helsedirektoratet, RHFene, Kommunesektoren, KS, NAV, Forskningsrådet, Innovasjon Norge Ledelse: SINTEF Innovasjonsrådgivere: Forsknings- og innovasjonsaktører: Norinnova, SINTEF, Innovest, Prekubator, Inven2 Samarbeidspartnere: Prosjektdeltakere

12 HelseOmsorg21 1. Økt brukermedvirkning 2. Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde 3. Kunnskapsløft for kommunene 4. Helsedata som nasjonalt fortrinn 5. Bedre klinisk behandling 6. Effektive og lærende tjenester 7. Møte de globale helseutfordringene 8. Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering 9. Utvikling av de menneskelige ressursene 10. Strategisk og kunnskapsbasert styring Tiltakene innenfor de ti satsingene skal bidra til HelseOmsorg21s visjon: Kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse Strategiprosessen er forankret i Topplederforumet, ledet av Bjørn Inge Larsen, departementsråd i HOD

13 InnoMed 4 bein å stå på Innovasjonskultur Møteplasser Innovasjonsprosjekter Kunnskapsutvikling og formidling

14 Fokus: InnoMed skal stimulere til innovasjonsprosjekter både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og i samhandling mellom 1. og 2. linje tjenesten InnoMed skal stimulere både til tjenesteutvikling og produktutvikling

15 1 Hva er behovsdrevet tjenesteinnovasjon? Behovsdrevet tjenesteinnovasjon handler om å kartlegge og forstå brukerens eksisterende og ikke-erkjente behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, prosesser og organisasjonsformer. - Brukeren er den viktigste kilden til inspirasjon!

16 2 Hva er behovsdrevet tjenesteinnovasjon? Hvem er brukeren? - Ulike brukere / aktører har ulike behov - Viktig å forstå kompleksiteten i offentlig sektor - Hva skal til for å skape en robust innovasjonsprosess?

17 Behovsdreven Innovasjonsprosess Innsikt Omdanne Verdi

18 Gjennomgang av mulig løsning med dagens system

19 3 10 kategorier for innovasjon Teknologi for et bedre samfunn

20 4 VIDEREFØRING HOVEDPROSJEKTER OFU-kontrakter Innovasjon Norge FoU-prosjekter - Forskningsråd/Horizon2020/RHF/RFF Anskaffelser - Egendrevet utvikling / implementering -

21 RUS - Rehabilitering "STINE" Ikke sosialt nettverk Ingen penger Ingen bolig Ingen jobb eller skole Gjeld Behov for et nytt miljø Hva gjør jeg?

22 Digital støttespiller Verktøy til sømløse tjenester i sårbare overgangsfaser Prosjekteier: St. Olavs Hospital, klinikk for rus og avhengighetsmedisin og Trondheim kommune v/ Stavne Arbeid og Kompetanse, KF Behovsområde: Pasientstøtte og rus

23 Legemiddelgjennomgang i sykehjem Prosjekteier: Hemne og Meldal kommuner, HMN, Sykehusapoteket Behovsområde: Legemidler - Feilmedisingering

24 BARN OG OVERVEKT VERKTØY FOR BEGEISTRING Prosjekteiere: St. Olavs Hospital HF og Overhalla kommune

25

26 Håndbok

27 Kartlegging av behov Metoder for tjenestedesign

28 Årlig Innovasjonskonferanse på Værnes: Den røde tråden innovasjonsprosessen Få innsikt Skap kultur Tenk nytt Skap verdi Fokus på sentrale tema og konkrete innovasjonshistorier Inspirere, engasjere, forankre og skape nettverk for økt satsing på forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren

29

30 Drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor HVA ER DE VIKTIGSTE DRIVERNE? En lang rekke studier viser at interne faktorer så som ledelse og medarbeidere utgjør de viktigste driverne for innovasjon i offentlig sektor. Deretter kommer politiske drivkrefter som budsjettforandringer, lovgivning og prioritering. Disse drivkreftene anses for viktigere for offentlig innovasjon enn bedriftenes (som leverandører og brukere) og borgernes adferd og etterspørsel. Ifølge en nordisk måling av offentlig innovasjon er det de samme drivkreftene som har størst betydning på tvers av de nordiske land. Teknologi for et bedre samfunn

31 Drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor HVA ER DE VIKTIGSTE DRIVERNE? Lederskap Medarbeiderskap God organisering av innovasjonsarbeidet Teknologi for et bedre samfunn

32 Drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor HVA ER DE VIKTIGSTE BARRIERENE? Realisering av offentlig innovasjoner i dag foregår alt for tilfeldig og personavhengig. Det er generelt stor usikkerhet om hvem som tar ansvar for offentlig innovasjon i Norge. Nullfeilkultur - Nytenking og innovasjon belønnes ikke - men mer kontroll og regelverk. Betingelsene for innovasjon er annerledes i offentlig sektor; i privat sektor får du konkurransefordeler, mens i offentlig sektor får du økte kostnader og økt risiko Offentlige aktører mangler interesse for innovasjon og forskerne har ikke interesse for offentlig sektor fordi det ikke gir incitamenter for publisering. Årlige budsjetter medfører kortsiktige innkjøpsprosser i offentlig sektor fordi man ønsker å kunne disponere og sette i gang innenfor samme budsjettår Det mangler aktører som kan sikre et generelt fokus og som tar ansvar for den tidlige fase i offentlige innkjøp, når innovasjonsbidraget skal planlegges Norge har særlige problemer med å sikre at bare noen av de mange pilotprosjekter i offentlig sektor også kan bli implementert Teknologi for et bedre samfunn

33

34 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

35 DET ER ETABLERT 2 VERKTØY FOR HELSESEKTOREN FOR Å FASILITERE INNOVASJON: TTOene kommersialisering av forskningsresultater InnoMed behovsdrevet innovasjon