Minstekrav for fagprosedyrer.



Like dokumenter
Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det?

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Prosedyreprosjektet. - et eksempel på bruk av. kunnskapsbasert praksis

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Hvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner?

Fagprosedyrer - nye tider?

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Kunnskapsbasert praksis

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Kvalitetsvurdering av faglige prosedyrer og retningslinjer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Kunnskapsbasert praksis

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer.

Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje eller fagprosedyre

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Skrevet av: Kjersti Solvåg. Metoderapport

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer?

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika.

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver.

AGREE metoderapport - VAP. - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser

Kunnskapsbasert praksis

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP)

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Kliniske oppslagsverk

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Postmenopausal blødning

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen

Veiledende behandlingsplan: Selvmord risiko for

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER

Nasjonale faglige retningslinjer. Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16.

Nasjonale strategier,-

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer.

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

hva virker, hvorfor og hvordan?

Kunnskapsbasert praksis

Transkript:

Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer. Karin Borgen

Klinikere trenger fagprosedyrer hver dag. Skal det være tilfeldig hvordan vi lager dem? Skal det være tilfeldig om vi bruker dem?

Prosedyre - definisjoner Prosedyre En angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller en prosess (ISO definisjonen som gjelder for mange fag og i mange land) Fagprosedyrer Prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter eller prosesser i helsetjenesten Flerfaglige prosedyrer Prosedyrer som ivaretar krav 4 i AGREE-instrumentet: Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen (prosedyren/behandlingslinjen) har med personer fra alle relevante faggrupper Styrende dokument Fellesbetegnelse for dokumenter som setter krav til, og gir retningslinjer for planlegging, organisering, gjennomføring og dokumentasjon av aktiviteter i en organisasjon: Instruks, retningslinje, prosedyre, mandat, stillingsbeskrivelse etc

Hva er deres pakke fagprosedyrer? Hvilke fagprosedyrer har flest avvik og klager knyttet til seg? Hvilke fagprosedyre skal flest pasienter gjennom? Hvilke fagprosedyre representerer høyeswt risiko for pasienten? Hvilke prosedyrer er mest ubehagelige? Hvilke prosedyrer er dyrest å utføre?

Deres prosedyrebank Hva heter deres viktigste prosedyrer? Hvordan ville dere rangere de viktigste prosedyrene? Hvordan kan dere fordele arbeidet i Norge? Hvem har tilsvarende avdelinger som din. Lag en liste. Hvem bør dere samarbeide med for å få flerfaglige prosedyrer? (AGREE krav 4)

En akvedukt for fagkunnskap gjennom koordinert innsats Vi kunne hatt en akvedukt for fagkunnskap Hvilken kunnskap til hvilken definert praksis i hvilken teknologi og felles språk i hvilke medier InternasjonaltNasjonalt Regional Lokal tilpasning og kunnskaps- definert tilpasning implementering grunnlag beste praksis Relevant, Råd for Definert Lokale Pasientmøtet Implemen- Evaluering pålitelig, hva som beste prosetering av praksis EPJ bevismateriale skal praksis dyrer Kvalitetsfra forskning gjøres Sammenholde gullstandard og praksis systemet (6S) Oversettelse Kompetanse i å bruke kunnskapen hos alle som trenger den og tilpasning Tilgang til kunnskapen for befolkningen i alle ledd Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Internasjonal Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular gullstandard Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

Aker Rikshospitalet EK EK ehaandbook Ullevål ehaandbook EK

Gap mellom hva vi bør gjøre og hva vi gjør 30-45% av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskaplig dokumentasjon 20-25% av all behandling er unødvendig eller kan være skadelig Grol R. 2001

Mengder med forskning vi kan basere fagprosedyrene på 75 kliniske forsøk og 11 systematiske oversikter publiseres hver dag Bastian et PLOS Med 2010

Thrombolytic Therapy Textbook/Review Recommendations 2.0 2 65 3 149 4 316 1960 1965 1970 1980 1985 1990 21 5 7 1793 KUNNSKAPSBASERT ARBEIDSMETODE 10 11 15 17 22 2544 2651 3311 3929 5452 23 5767 27 30 33 43 54 65 67 70 6125 6346 6571 21 059 22 051 47 185 47 531 48 154 Experimental 23 Rare/Never 1 Specific Pts Not Mentioned 1.0 Routine Cumulative Year RCTs 0.5 P<.01 1 10 1 2 2 8 7 8 1 P<.001 M 1 M P<.00001 M 5 2 M 15 8 6 1 M Odds Ratio (Log Scale) Favours Treatment Favours Control 1 M 12 8 7 2 4 3 1 1

Sentrale menn og..kvinner The conscientious, explicit and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients Dave Sackett 2001 How do you find current best evidence? Brian Haynes Januar 2010 14

What is evidence-based.. Evidence-based medicine is the integration of best research evidence with clinical expertise and patient values Dave Sackett 2000

Læringsmateriell i kunnskapsbasert praksis

Bli kjent med www.kunnskapsbasertpraksis.no 30.01.2012 19

Hjelpemidler for alle Mac Master Pluss for deres fagområde. Kvalitetsvurdert litteratur direkte inn på mail når det er ferskvare (gratis abon) Implementationscience.com. Kunnskapsbasert implementering rett inn på mail (gratis abon) www.kunnskapsbasertpraksis.no www.kunnskapsegget.no

Kurs og ekspertise i hvert HF Kurs om kunnskapsbasert praksis og kurs om Hvordan lage gode fagprosedyrer? etc Sykehusinterne worshops og veiledningsmuligheter Neste prosedyrekurs for alle: 8.3 i Kunnskapssenteret Holmsbu, forskning i fjæra, uke 21. Her danner vi egne grupper som kan forbedre sine kunnskaper om KBP og prosedyrearbeid. Ekspertgrupper i HF..eller som dere...egen avdeling

Implementering må inn som fokusområde Egne halvdagskurs om dette. Hva kan vi gjøre enkelt og greit... 1. Presentere prosedyrene på en læringseffektiv måte, finne barrierene for implementering og lære prosedyrene bort med å lage gode felles hjelpemidler som vedlegg til prosedyrene og drille prosedyrene inn i pasientsituasjoner ved bruk av feed back 2. Bruke gode nettsider om temaet Hvordan kan vi adoptere andres kunnskapsbaserte fagprosedyrer?

Metodiske hjelpemidler når du skal lage fagprosedyrer Kunnskapsbasert praksis å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon (Nordtvedt 2007). AGREE instrumentet. Et internasjonalt vurderingsverktøy beregnet på faglige retningslinjer. Kan brukes på fagprosedyrer, pasientinformasjon og behandlingslinjer (AGREE collaboration).

De internasjonale samlende prinsipper for KBP ( Sacett) Trinn 1 (spørsmål) PICO-skjema Trinn 2 Databasetabell, bibliotekarveiledet systematisk søk, dokumentasjon av søk (søk) Trinn 3 (vurdering) Trinn 4 (anvendelse) Trinn 5 (evaluering) Skjemaer for å vurdere ulike forskningsartikler. Samleskjema for artikler og funn Utarbeidelse av prosedyre/retningslinje. Utarbeider plan for innføring av prosedyren/retningslinjen. Forskningsbaserte implementeringsstrategier. Prosedyren/retningslinjen evalueres i klinisk praksis og litteratur evalueres kontinuerlig ved abonnering Minstekrav for fagprosedyrer

Minstekrav for fagprosedyrer 1: Sjekk om andre har gjort noe lignende. Se fellesside for nasjonalt nettverk for fagprosedyrer i Helsebiblioteket. Sjekk så www.helsebiblioteket/fagprosedyrer.no Snart ferdig. www.kunnskapssenteret.no www.helsedirektoratet.no Retningslinjedatabasene Relevante nasjonale kompetansesentra er kontaktet og sjekket mht lignende produkter, sentrale fagpersoner...i Norge Sjekk lovverk for en slik fagprosedyre 2: Opprett en gruppe med alle relevante faggrupper (husk lederforankring!).

Minstekrav for fagprosedyrer 3: Bruk PICO-skjema til å lage spørsmål. Sendt PICO skjema til bibliotekar samtidig som dere bestiller time til systematisk søk 4: Lag metodenrapporten ferdig: AGREE 1 7. 5: Gjør systematisk søk sammen med bibliotekar 6: Vurder litteraturen og bruk sjekklister, samleskjema, styrkeskjema 7: Formuler prosedyren og lag referanseliste etter f eks Vancovermodellen 8: Send prosedyren på høring og prøv den ut

Minstekrav for fagprosedyrer 9: Lag hele metoderapporten; AGREE 1 7 og 8,9,10,11,12,13,14,15,18,19,22,23 og legg ved PICO skjema, søkehistorikk, samleskjema og evt (som linker i metoderapporten) 10: Få prosedyren godkjent internt og implementer den 11: Sør for at prosedyren blir revidert og at dette inngår i ditt HF sitt kvalitetssystem 12: Del prosedyren med andre ved få den linket opp til prosedyresamlingen; www.fagprosedyrer.no

Fagprosedyre kan presenteres som tekst algoritme flytskjema (grafisk fremstilling av gangen i noe) video tegning (er) MÅTEN PROSEDYREN PRESENTERES PÅ SPRÅK, FREMSTILLING, WEB-DESIGN ETC betydning for rask læring og raske oppslag

Sedasjonsprosedyren Laget på 1 mnd Implementert på 1 mnd Lett å lære Flerfaglig Stor reduksjon i bruk av Fentanyl, kortere liggetid

Akutt Nyresvikt

Implementering må inn som fokusområde Egne halvdagskurs om dette. Hva kan vi gjøre enkelt og greit... 1. Presentere prosedyrene på en læringseffektiv måte, finne barrierene for implementering og lære prosedyrene bort med å lage gode felles hjelpemidler som vedlegg til prosedyrene og drille prosedyrene inn i pasientsituasjoner ved bruk av feed back, øvelse etc 2. Bruke gode nettsider om temaet Hvordan kan vi adoptere andres kunnskapsbaserte fagprosedyrer?

Implementering hva virker? Kartlegge barrierene og konsentrere deg om å fjerne barrierende sammen med lederen. Noe av implementeringen er personalarbeid Øvelse, feedback, workshop, diskusjon i pasientnære situasjoner En delt mental modell for prosedyren

Jeg fant... jeg fant... enkelte avdelinger hadde ikke prosedyrer eller hadde prosedyrer skrevet på papir eller som lå i permer like kliniske prosedyrer var svært ulike fra avdeling til avdeling kliniske prosedyrer hadde ikke referanser eller var ikke oppdatert på flere år kliniske prosedyrer hadde referanser men ved nøyere ettersyn var ikke referansene relevante kliniske prosedyrer var så lite tilgjengelige og hadde så mye tekst at de ikke ble brukt kliniske prosedyrer var ikke mulig å gjennomføre i praksis og hadde ikke vært til høring hos kliniske eksperter i praksis det var enorme mengder prosedyrer i alle slags valører

Undersøkelse sommer 2009 gjennomsnittlig 2382 fagprosedyrer pr helseforetak variasjoner fra 200 til 17007 fagprosedyrer pr helseforetak 11 foretak visste ikke hvor mange fagprosedyrer de hadde 80 % sier at de ikke koordinere fagprosedyrer med andre foretak flere HF` er koordinerer heller ikke prosedyrene internt, - de har ikke like prosedyrer på ulike avdelingen der det er relevant fagprosedyrene ligger i 90 % av tilfellene ikke på internett

Dagens medisin 26.11.2009

Ikke ta min prosedyre! Jeg vil selge min prosedyre! Jeg vil ikke dele med deg! Jeg vil lage min egen prosedyre!

Etter denne undersøkelsen begynte helseforetakene med prosedyrerydding Først skal vi rydde og så kan vi leke For å kunne leke må personell kurses i Hvordan lage gode fagprosedyrer? Fulltegnede kurs over hele landet siden 2009. Deling av produktene på www.fagprosedyrer.no

Nyyutdannende helsepersonell og kommende pasienter sjekker selv raskt hva den beste kunnskap er via nettet og ved å kritisk vurdere Da kan vi ikke la det gå flere 10år før vi tar i bruk ny forskning slik det skjedde med f eks trombolystisk behandling Helsepersonell i dag får bedre trening i god kunnskapshåndtering i legestudiet og på høyskolene. Men her er vi ikke i mål med forbedringsarbeid. Alt for høy produksjon av arbeider som må puttes i skuffen når det er ferdig fordi det er farlig å bruke på pasienter. Ordentlige søk, dokumenterte søk og kritisk vurdering mangler veldig ofte. Mye personell lærer om kritisk vurdering av forskningslitteratur via prosedyrekursene. Mange studerer kunnskapsbasert praksis.

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer - 2009. Samarbeide om fagprosedyrer Bedre kvalitet på fagprosedyrer Bruke internasjonale vurderingsverktøy for fagprosedyrer Gi helsepersonell verktøy og øvelse i å håndtere kunnskap Gjøre kliniske prosedyrer fritt tilgjengelig for helsepersonell Være mottrekk til den store bølgen med kunnskap... og prosedyrer

Råd for nasjonalt prosedyrenettverk : Sekretariat i Kunnskapssenteret (1 stilling) 15 HF er aktive deltagere i prosjektet IKT-gruppe Bibliotekargruppen Metode-gruppe

Nasjonalt prosedyreprosjekt - formål Nasjonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek Oppslagsverk Juridisk skillelinje mellom HF egenomsorg Primærhelsetjeneste Pasientforløp Spesialisthelsetjeneste r Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon EQS EK, EhÅNDBOK

Nasjonalt prosedyreprosjekt Najsonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek verifisering Pro.bank Oppslagsverk Juridisk skillelinje egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste r Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon Pasientforløp EQS

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring Sosial- og helsedirektoratet 2005: Virkningsfulle tiltak God kvalitet forutsetter at beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale tjenester baseres på pålitelighet kunnskap om effekt av tilltak.

30.01.2012

AGREE-kravene Omfang og formål 1. Fagprosedyrens overordnede mål er klart beskrevet. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er klart beskrevet. 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er klart beskrevet.

AGREE-kravene Involvering av interesser 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres). 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for er forsøkt inkludert. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren

AGREE-kravene Metodisk nøyaktighet 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er tydelige.

AGREE-kravene fortsetter: Metodisk nøyaktighet 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er klart beskrevet.

AGREE-kravene Klarhet og presentasjon 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren er klart beskrevet.

AGREE-kravene Anvendbarhet 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med? 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er tatt med i betraktning. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering er klart beskrevet.

AGREE-kravene Redaksjonell uavhengighet 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert.

Utarbeidelse av prosedyren på en brukervennlig måte Legge den inn i kvalitetssystemet/elektronisk håndbok i eget foretak Få den godkjent og implementt i eget HF Dele prosedyren med andre på www.fagprosedyrer.no Tilpasse til eget foretak og få den godkjent der før implementering

Bedømmingskriterier for fagprosedyrer til www.fagprosedyrer.no Demo

Hvordan kan dere gå i gang? Hvilken prosedyre skal dere velge? Hvem skal delta i gruppen? Hvordan skal dere planlegge arbeidet? Hvordan tenker dere at dere kan implementere fagprosedyren?