Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Transkript

1 Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre oppstart av behandling for pasienter med obstruktiv søvnapnésyndrom (OSAS). 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hvilken effekt har behandling med CPAP eller behandling med bittskinne på pasienter med søvnapné? Prosedyren svarer på følgende underspørsmål: 1. Effekt av CPAP sammenlignet med ingen/placebo hos pasienter med OSAS med AHI mellom 5-15 (mild OSAS) ut fra AHI, ODI, morbiditet, mortalitet og livskvalitet. 2. Effekt av CPAP sammenlignet med ingen/placebobehandling hos pasienter med OSAS med AHI >15 (moderat til alvorlig) ut fra AHI, ODI, morbiditet, mortalitet og livskvalitet. 3. Effekt av CPAP sammenlignet med apnéskinne hos pasienter med OSAS med AHI mellom 5-15 ut fra AHI, ODI, morbiditet, mortalitet og livskvalitet. 4. Effekt av CPAP sammenlignet med apnéskinne hos pasienter med OSAS med AHI >15 ut fra AHI, ODI, morbiditet, mortalitet og livskvalitet. 5. Effekt av apnéskinne sammenlignet med ingen/placebo hos pasienter med OSAS med AHI mellom 5-15 ut fra AHI, ODI, morbiditet, mortalitet og livskvalitet. 6. Effekt av apnéskinne sammenlignet med ingen/placebo hos pasienter med OSAS med AHI >15 ut fra AHI, ODI, morbiditet, mortalitet og livskvalitet. 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: Voksne som utredes og behandles for søvnapné i spesialisthelsetjenesten. INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): Kjetil Roth, overlege, med.avd., Ålesund sykehus, HMR Øyvind Yksnøy, konst.overlege, med.avd., Ålesund sykehus, HMR

2 Odd Frode Aasen, overlege, med.avd., Volda sykehus, HMR Dag Lyngve Sunde, overlege, ØNH avd., Molde sykehus, HMR Jan Erik Angeltveit, LIS lege, med.avd., Ålesund sykehus, HMR Merete Austnes, sykepleier, lungepol.klin., Ålesund sykehus, HMR Hege Humberset, sykepleier, med.avd., Ålesund sykehus, HMR Trond Are Johnsen, bibliotekar, FoU seksjonen, HMR Turid Rimereit Aarønes, kvalitetsrådgiver, Fagavd., HMR Marit Kjersem, helsefaglig rådgiver, Fagavd., HMR 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for: Prosedyren skal sendes på høring til brukerutvalget i HMR. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren: Helsepersonell som har ansvar for behandling og oppfølging av pasienter med søvnapnè. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Arbeidsgruppen har benyttet metoden til Nasjonalt fagprosedyrenettverk med tilhørende verktøy i den utstrekning det har vært praktisk mulig. Lungeleger i gruppen brukte sine nettverk for å finne aktuell litteratur om temaet. Lungesykepleiere fant fram til aktuelt materiale til pasientinformasjon på samme måten. Det ble ellers brukt bibliotekar til å utføre litteratursøkene. Utført PICO søk ved bibliotekar, etter gjeldende prosedyrer for litteratursøk og dokumentasjon av søk. Det ble søkt i perioden i følgende databaser: UpToDate, BMJ, NGC, NICE, Socialstyrelsen Nationella riktlinjer, Sundhetsstyrelsen, Cochrane. Se vedleggene «PICO skjema Søvnapné behandling», «Dokumentasjon av litteratursøk», samt «Søketreff». 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: Ifølge kunnskapsbaserte prinsipper er det hensiktsmessig å velge kunnskapsgrunnlag så høyt oppe i kunnskapspyramiden som mulig. Metodene som brukes i behandling av søvnapné i dag er i stor grad de samme ved alle sykehusene i HMR-HF, men det er ikke kjent hvor solid kunnskapsgrunnlaget er for de ulike metodene. Helsepersonell erkjenner at praksis varierer fra sykehus til sykehus, og det er et ønske at prosedyren skal bidra til mer enhetlig praksis for behandling av søvnapné. Utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er gjort med utgangspunkt i hvor godt det svarer på helsespørsmålene. Av praktiske hensyn ble det først og fremst søkt

3 etter internasjonale retningslinjer, samt systematiske oversikter, på skandinaviske språk og engelsk. Se flytskjema for selektering av søketreff: 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Det er en styrke at kunnskapsgrunnlaget til anbefalingene kun bygger på internasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer og systematiske oversikter. Det er en svakhet at det finnes lite evidens for flere av utfallsvariablene.

4 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: Prosjektleder og medlemmer av prosjektgruppen med lungemedisinsk kompetanse gikk gjennom treffene etter litteratursøkene. Aktuell litteratur ble nøye gjennomgått før utkast til anbefalinger ble laget. Utkast til anbefalinger ble forelagt og diskutert i gruppen, og deretter laget prosjektleder et forslag til prosedyre. Arbeidsgruppen har valgt å bruke betegnelsene «Sterk anbefaling» og «Svak anbefaling» basert på styrken i kunnskapsgrunnlaget (Kilde: Helsedirektoratet Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer 10/2012). Se forklaring under: Implikasjoner av en sterk anbefaling vil for de ulike aktører være: Pasienter: De fleste pasienter vil ønske det anbefalte tiltaket, og kun få vil ikke ønske det. Helsepersonell vil mene at de fleste pasienter bør få det anbefalte tiltaket. Beslutningstakere vil mene at anbefalingen kan tilpasses som rutine i de fleste situasjoner, og at mål på om anbefalingen følges bør brukes som kvalitetsindikator. Implikasjoner av en betinget/svak anbefaling vil være: Pasienter: De fleste pasienter vil ønske det anbefalte tiltaket, men mange vil ikke ønske det. Helsepersonell bør anerkjenne at ulike valg vil være riktig for ulike pasienter og at de må hjelpe pasienter til å ta en avgjørelse i samsvar med pasientens egne verdier og preferanser. Verktøy for beslutningsstøtte kan være nyttig. Beslutningstakere vil kunne mene at det er behov for debatt og involvering av interessenter, og at bruk av anbefalingen som kvalitetsindikator bør ta høyde for variasjon, blant annet basert på pasientverdier og preferanser. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Følgende helsegevinster er vurdert: Søvnighet, hypertensjon, mortalitet, livskvalitet. Når det gjelder bivirkninger er kun mortalitet vurdert. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Hver anbefaling har referanse til kunnskapsgrunnlaget, se tabell i retningslinjen. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): Prosedyren er sendt til høring til relevante kliniske miljø i eget foretak, samt til relevante eksterne aktører. Se liste under: Bjørn Jakobsen, overlege, Medisinsk avd. Molde, HMR, Bjorn.Jakobsen@helse-mr.no Kjersti Torgersen, seksjonsoverlege, Medisinsk avd. Molde, HMR, Kjersti.Torgersen@helse-mr.no Ellen Melsom, overlege, Medisinsk avd., Kristiansund, HMR, Ellen.J.Melsom@helse-mr.no

5 Lars Friedrich Duwe, avd.sjef, ØNH leger, Molde, HMR, Odd Arvid Lange, avd.sjef, ØNH avd., Ålesund, HMR, Sverre Lehman, overlege, klinikk for søvnmed./lunge, Haukeland Hildegunn Rotnes, lungesykepleier, Medisinsk avd., Volda, HMR, Mariann Gammelsæther, med.fagl. sjef, HMR-HF, Sigurd Loe Steinshamn, Seksj.overlege lungesykd., St.Olav Atle Tangen, Brukarutvalet HMR-HF, Bjørn Ruland, Søvnforeningen Møre og Romsdal, Thomas Berge, spes.spl./ass seksj.leder, lungepol.klin. og dagbeh. Haukeland, Marit Aschehoug, Søvnforeningen, Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Randi Sudbø Brandsegg, overlege, HNT, Per Arne Oppegård, overlege, HNT, Mottatte høringssvar fra eget foretak samt fra Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer er vurdert, og tatt med i endelig utforming av retningslinjen. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: Prosedyren skal oppdateres høsten Ansvarlig for oppdatering er Kjetil Roth, Kjetil.Roth@helse-mr.no KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Anbefalingene er utformet slik at det kommer tydelig frem hvilken behandling som bør velges. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert: Anbefalingene er utformet slik at det går tydelig frem når den ene behandlingsmetoden er å foretrekke fremfor den andre. Se tabell «Kunnskapsbaserte anbefalinger for behandling» i retningslinjen. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere: Retningslinjen har to anbefalinger som kommer tydelig frem i egen tabell. De er ordnet slik at det skal være lett å se hvilken behandlingsmetode som er anbefalt ut fra pasientens tilstand. Hver anbefaling er merket med styrke på anbefalingen, samt referanser til kunnskapsgrunnlaget. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren:

6 Faktorer som kan hemme bruk: CPAP håndteres noen steder av lungeleger, og andre steder av ØNH leger. De ulike yrkesgruppene kan ha ulike tilnærming til pasientene. Faktorer som kan fremme bruk: Anbefalingene bygger på internasjonale retningslinjer. Det er nettopp kommet nye forskrifter til førerkort, mye usikkerhet rundt dette. En prosedyre som gir føringer for håndtering av de nye forskriftene er ønskelig. En har valgt å legge anbefalinger utarbeidet i HMR vedrørende førerkort og søvnapné som vedlegg til retningslinjen da dette ikke var med i omfanget av retningslinjen opprinnelig. ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: Det er utarbeidet en egen pasientinformasjonsbrosjyre. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Forenklet system for tilpasning og kontroll av CPAP vil spare sykepleieressurser. Det er diskusjon på landsbasis om bruk av apnéskinne (bittskinne) og CPAP for pasienter med AHI under 15. Åpning for å gi behandling til denne pasientgruppen vil kunne medføre økt ressursbruk. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: Det er ikke satt opp spesifikke punkter som skal evalueres. Denne prosedyren er laget for å kunne drive evidensbasert oppstart av behandling for søvnapné. REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Arbeidsgruppen har utarbeidet anbefalingene uavhengig av finansielle eller redaksjonelle instanser. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert: Det er ikke oppgitt noen interessekonflikter blant arbeidsgruppens medlemmer.