Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Transkript

1 Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Sikre en kunnskapsbasert og enhetlig fremgangsmåte for prikktesting med diagnostisk siktemål. Øke kunnskapen hos helsepersonell slik at prikktesting foregår på en forsvarlig og hensiktsmessig måte med redusert fare for potensielle komplikasjoner samt minimalt ubehag for pasienten. Legge grunnlag for løpende kvalitetskontroll av metoden som grunnlag for pålitelige prikktestresultater. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren for diagnostisk prikktest er: Hva er standard og kvalitetssikret basismetode? Hvilket utstyr brukes? Hvilke allergener og ekstrakter benyttes? 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: Metoden er primært beregnet på voksne pasienter som utredes i spesialisthelsetjenesten med spørsmål om allergisk sykdom forårsaket av IgE-antistoffer. Med noen modifikasjoner kan den også anvendes på barn. INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper: En arbeidsgruppe ved Seksjon for klinisk spesialallergologi (SKS) har arbeidet med revisjon av den opprinnelige prosedyren fra Den reviderte versjonen ble ferdigstilt og godkjent av seksjonsoverlege ved SKS, dr. med. Torgeir Storaas den Metoden er basert på internasjonale retningslinjer (European Academy of Allergy and Clinical Immunology - EAACI) og ment å se til at prikktesten er optimalisert, standardisert og

2 kvalitetssikret for de diagnostiske problemstillinger som utredes ved SKS/Regionalt senter for astma, allergi og annen overfølsomhet i Helse Vest. Arbeidsgruppen bestod av: Agnete Hvidsten, spesialsykepleier anestesi og prosjektkoordinator, SKS og Prosjekt regionalt allergisenter i Helse Vest Jakob Larsson, overlege, spesialist i barnesykdommer, SKS og Barneavdelingen Helse Førde. Erik Florvaag, fagkonsulent, prosjektleder, prof. em. allergologi, spesialist i indremedisin/lungesykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Prosjekt regionalt allergisenter i Helse Vest og Universitetet i Bergen. Etter dette ble arbeidsgruppen kontaktet av Fagprosedyrer.no som ønsket å bidra til publisering via Helsebiblioteket.no slik at prosedyren kunne deles med andre helseforetak i Norge. For å kunne tilfredsstille de kunnskapsbaserte metodekravene måtte det gjøres et systematisk litteratursøk og tilpassing av prosedyren til anbefalt mal. Dette medførte en kortversjon som er mer brukervennlig i klinisk praksis. Ferdig oppdatert og kunnskapsbasert utgave av prosedyren er godkjent av Torgeir Storaas, Seksjonsoverlege, Seksjon for klinisk spesialallergologi, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus. 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for: Det har ikke vært representanter for pasienter med i utarbeidelsen av prosedyren. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren: Leger og sykepleiere i spesialisthelsetjenesten som utfører prikktest i diagnostisk øyemed. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Det ble besluttet å forankre prosedyren i sykehusets relevante styrende dokumenter, erfaringskompetanse og forskning plassert høyest mulig i kunnskapshierarkiet. Systematiske litteratursøk er basert på PICO skjema og ble utført av bibliotekar på Universitetet i Bergen (UIB) og rådgiver i Nettverk for fagprosedyrer på Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet. Søkene er gjort i anerkjente og anbefalte oppslagsverk, medisinske databaser og retningslinjedatabaser; Fagprosedyrer.no, Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet, National Guideline Clearinghouse, Socialstyrelsens Nationella Riktlinjer, UpToDate, BMJ Best Practice, Cochrane Library og

3 Epistemonikos. Dokumentasjonsskjema for litteratursøk er fylt ut og vedlegges ferdig prosedyre. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: Å bruke forskningskunnskap fra kunnskapsbaserte retningslinjer, kliniske oppslagsverk, systematiske oversiktsartikler fremfor primærstudier, er vesentlig for å sikre gode beslutninger. Det ble derfor besluttet at litteratursøkene skulle gjøres høyest mulig i kunnskapshierarkiet/brian Haynes` kunnskapspyramide (S-pyramiden). Kunnskapsgrunnlaget skulle være av nyere dato. Men ettersom dette er det første systematiske litteratursøket som er gjort innen tema for denne fagprosedyren ble det besluttet å inkludere forskning f.o.m 1980 og frem til d.d. Kunnskap på norsk, engelsk og skandinavisk inkluderes. Kun forskning med tilgang til fulltekst inkluderes. Forskning med hovedfokus på praktisk gjennomføring, utstyrsvalg og dokumentasjon i spesialisthelsetjenesten inkluderes. Forskning som omhandlet intrakutan hudtest tas ikke med. Mulig relevant forskning funnet etter litteratursøkene ble kritisk vurdert ved hjelp av Kunnskapssenterets sjekklister. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Prosedyren bygger i hovedsak på internasjonale anbefalinger. Retningslinjer fra European Academy of Allergy and Clinical Immunology - EAACI ble valgt av prosjektgruppen som hovedkilde for anbefalinger i fagprosedyren. Kunnskapsgrunnlaget for disse retningslinjene er kvalitetsvurdert, anbefalingene for praksis er klare og tydelige og ble av arbeidsgruppen vurdert å være relevante og valide også i norsk klinisk praksis. Man fant etter gjennomgang av alle treff i det systematiske litteratursøket kunnskap som ikke ville rokke konklusjonene i basisdokumentet, men som ble ansett å kunne styrke anbefalingene i prosedyren. De ble derfor lagt til som referanser til allerede eksisterende anbefalinger der det var aktuelt. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: Metodebeskrivelsen ble første gang utarbeidet i 1996 (Erik Florvaag) til bruk ved Senter for yrkes- og miljøallergi (SYMA). Ved redigering i 2015 ble basisdokumentet supplert med en egen illustrert metodebeskrivelse og en videobasert veileder i praktisk utføring av prikktesten. I tillegg ble det utarbeidet en kort skriftlig orientering for pasienter som skal til utredning ved allergisenteret. Arbeidsgruppens medlemmer gikk gjennom alle funn gjort etter litteratursøkene for å finne de som var relevante. Anbefalingene er utformet og tilpasset norsk klinisk praksis og ressurstilgang i fellesskap av arbeidsgruppens medlemmer på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget.

4 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Fokuset er lagt på kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Anbefalingene skal vise fordeling av ansvar for forskjellige oppgaver mellom helsepersonell samt oversikt over anbefalt utstyr. Prosedyren er utarbeidet for å kunne brukes på sykehus med de ressurser det innebærer og slik at prosedyren utføres medisinsk forsvarlig og skånsomt for pasienten. Man håper også at fagprosedyren kan bidra til mindre engstelse og større forståelse blant personer som skal prikktestes gjennom pasientinformasjon/video som kan vises i forkant av prosedyren. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Ja. Anbefalingene har referanser i Vancouver-stil som viser til vedlagte referanseliste. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): Basismetoden har ikke vært lagt ut til formell ekstern vurdering, men har vært benyttet ved SYMA/SKS siden Internt ved Haukeland universitetssjukehus er metodens prinsipper adoptert ved de avdelinger som benytter diagnostisk prikktest i utredningen. Ved SYMA/SKS er det ansatt spesialister innen barnesykdommer, ØNH-sykdommer, indremedisin lungesykdommer/gastro-enterologi som daglig har benyttet metoden i sin diagnostiske virksomhet gjennom de siste 20 år. SYMA/SKS har etter avtale utført prikktest med aktuelle metode for avdelinger som selv ikke har etablert prikktest som metode, men som ved enkelte anledninger har behov for den ved sine utredninger (f. eks. Arbeidsmedisinsk seksjon, Yrkesmedisinsk avdeling og Lungeavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus). Sykepleiere og leger fra andre avdelinger og sykehus har gjennom årene hospitert ved SYMA/SKS for å lære metoden og etablere den ved eget arbeidssted. Den har vært beskrevet og markedsført ved universitetskurs og undervisning av spesialister innen fagfeltet astma, allergi og overfølsomhet ved utallige anledninger. Basismetoden har således vært omfattende testet i praktisk bruk av et stort antall spesialister og sykepleiere fra alle fagfelt som benytter prikktest i sin diagnostiske virksomhet både ved Haukeland universitetssjukehus og andre sykehus i landet. Etter kunnskapsbasering av metoden ble de aktuelle prikktestdokumenter også sendt på høring til lederne ved de tre øvrige Regionale sentra for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) i hhv. :

5 Helse Sør-Øst (leder: overlege Eva Stylianou, Lungemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF, Oslo), Helse Midt (leder: overlege Andres Tøndel, Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim) og Helse Nord (pt. leder: overlege Roald Bolle, Barneavdelingen og Avdeling for arbeidsog miljømedisin, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø) for kommentar og innspill. Ved fristens utløp var det ikke innkommet tilbakemeldinger. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren står som ansvarlig for fremtidig oppdatering. EK på Haukeland Universitetssjukehus sier at det skal være en årlig oppdatering av prosedyrer som blir lagt inn. Fagprosedyrer.no ber om oppdatering hvert tredje år. KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Ja. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert: Ja. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere: Ja. Anbefalingene er ordnet under egne forklarende overskrifter og hver anbefaling er markert med kulepunkt. Det er fokusert på brukervennlighet ved å gjøre tekst/anbefalinger kortest mulig, benytte Vancouver referansestil og ha en god lay-out med visuelle hjelpemidler i form av video og forklarende bilder som viser utførelse og utstyr i prosedyren. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren: Prosedyren har vært kjent og i bruk i Helse Vest siden Redigering og siste oppdatering i 2015 har ikke endret vesentlig på selve prosedyren, kun gjort den mer brukervennlig ved hjelp av illustrasjonsfoto, egen video og skriftlig pasientinformasjon. ANVENDBARHET

6 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: Illustrasjoner og video skal bidra til effektiv og pålitelig opplæring av prikktestkompetente leger og sykepleiere. Det er lagt vekt på å kunne foreta løpende kvalitetskontroll både av enkeltresultater og av hvordan testen utføres over tid, både generelt og av den enkelte prikktester ved senteret. Videoen vil også kunne brukes som informasjon til pasienter som kommer til utredning ved senteret. Skriftlig pasientinformasjon beskriver kort metoden og dens plass i utredningen samt hva pasienten må gjøre for å bli vurdert som testbar ved utredningen. Det er utarbeidet et dokument som beskriver de spesifikke kravene for å oppnå attestert godkjennelse som utfører av prikktest. Attestformular for oppnådd prikktestkompetanse er også laget. Begge er vedlegg til prosedyren. Videre er viktige prosedyreskritt (sjekkliste) og standardiserte registreringsskjema for luftveis- og matvarepanel utarbeidet og lagt som vedlegg til prosedyren. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Standardisert og kvalitetssikret utførelse av prikktest gir tryggere tolking av resultatet og mindre risiko for feilvurdering av den IgE-medierte immunmekanismens betydning for den sykdommen pasienten utredes for. Derved spares utredningsmessige ressurser og kliniske konsekvenser av usikker eller direkte feilaktig diagnostikk. Pr. allergen er diagnostikk med prikktest billigere, hurtigere og mer pedagogisk forståelig for pasienten en ved de alternative metodene som finnes. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: Det er samlet ca anonymiserte kopier av registreringsskjema fra utførte prikktester ved SYMA/SKS fra Gitt ressurser og prioritering gir det anledning til å evaluere ytelse og intern etterlevelse av metoden samt variasjon over tid og mellom prikktestoperatører. REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Nei 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert: Der er ingen interessekonflikter.