Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Like dokumenter
Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

De første 1001 dagers betydning for psykisk helse

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program

Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden

Har mor-barn studien gitt svar på sjømat og helseeffekter

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

ADBB Alarm Distress Baby Scale

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker

Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT

The Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?

PPT for Ytre Nordmøre

Skolevegring -Kjennetegn

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

Oppfordring til handling

Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Psykisk helse og kognisjon

Barns utviklingsbetingelser

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland

Folkehelsen i Norge er generelt god

Foreldre-administrert fysioterapi til for tidlig fødte barn fra uke 34. Tordis Ustad, PhD, spesialist i barne og ungdomsfysioterapi MNFF

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Barnepleierkonferanse 2013

Konsultasjonsteamet i Vesterålen. Erfaringskonferanse Tromsø Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

Kan ikke brukes i undervisning eller i skriftlig arbeid

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010

Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway.

Tiltakskatalog helsestasjon

Progesteron for å forebygge preterm fødsel. Liv Ellingsen Perinataldagen 2018

Veileder til Startsamtale

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

Kjønn og mental helse - Pubmed

Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord

ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis

Hvem skal trøste knøttet?

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi?

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Vold i svangerskapet

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Last ned Snakk om angst og depresjon - Karen Glistrup. Last ned

Resultater fra Prematurprosjektet,

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr

Tidig upptäckt av barns behov av stöd

Mødre med innvandrerbakgrunn

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Klinefelters syndrom. Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole. Spesialpedagog David Bahr

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)

I trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Preventive School-Based Interventions to Promote the Mental Wellbeing of Refugee and Migrant Adolescents. (RefugeesWellSchool)

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer

Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede

Transkript:

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID

Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt fødte barn og deres psykiske helse etter en for tidlig fødsel og betydningen for barnets utvikling? o Hva har kommet fram i mitt doktorgradsprosjekt? o Hva vet vi om hvordan tilknytning og samspill utvikler seg mellom foreldre og barn etter for tidlig fødsel? o Hvilke hjelpetiltak kan det være behov for? o Oppsummering/konklusjon

Mitt fokus oikke fokus på alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, alvorlig depresjon og alvorlige personlighetsforstyrrelser. ofokus på premature barna som er født mer enn 2 måneder for tidlig og deres foreldre. ohovedfokus på premature barns utvikling i de første leveårene og på den tidlige foreldre-barn interaksjonen. Mors og fars psykiske helse for det premature barnets utvikling er av betydning fordi vi vet at mødre og fedre har vist seg å ha betydelig høyere symptomer på psykiske plager etter for tidlig fødsel enn det foreldre til barns som fødes til termin har. Man antar er at et velfungerende tidlig foreldre-barn forhold kan forebygge og reparere mange problemer i et prematurt barns utvikling (Nordhov et al 2010 og 2012).

Å føde for tidlig Å føde for tidlig, er det et psykologisk traume? Overgangen til foreldreskapet skjer for tidlig når fødselen starter for tidlig. Fødselen er ofte akutt og dramatisk for både mor og barn med hensyn til overlevelse. Mange prematurt fødte barn er i behov av kvalifisert medisinsk pleie og overvåkning. Det å ha sitt barn på en Nyfødt Intensiv avdeling kan gjøre foreldrenes kontakt med barnet vanskeligere og øke foreldrenes psykiske belastning. Foreldrenes psykiske belastning etter for tidlig fødsel kan oppleves som angst, depresjon og/eller traumereaksjoner.

Eller slik:

Avklaring av sentrale begreper Prematur Et prematurt barn er født før uke 37 i svangerskapet (<37 GA) Svangerskapsuke = gestasjons alder (GA) Barn født før uke 32 (<32 GA) er meget prematurt født Født ca 2 måneder for tidlig Barn født før uke 28 (<28 GA) er ekstremt premature barn Født ca 3 måneder for tidlig

Prematuritet Forekomst: 6 % fødes prematurt (<37 GA) i Norge. 1.5% har lavere fødselsvekt enn 1000 gram. 15-20% er flerlinge fødsler Kilde :Markestad, T. Klinisk Pediatri 2016 :Goldenberg, R.L. et al. Epidemologi and causes of preterm brith. The Lancet 2008. 371 (9606) p.75-84.

Hva påvirker premature barns utvikling? Barns utvikling generelt (gjelder også prematurt fødte) bestemmes av en rekke forhold: Genetikk og epigenetiske prosesser Sykdomsbelastning Psykososiale forhold Beskyttelsesfaktorer vs. Risikofaktorer Den tidlige interaksjonen med viktige andre som mor eller far vurderes som sentral for barns utvikling i moderne utviklingspsykologi. Vi antar at et velfungerende tidlig foreldre-barn forhold kan forebygge og reparere mange problemer i et prematurt barns utvikling (Nordhov et al. 2010 og 2012)

Hvordan går det med barna? Vi vet at for tidlig fødte har økt risiko for senere problemer av utviklingsmessig art. I den nyeste utgaven av Klinisk Pediatri (2016) er det en tabell med oversikt over hvilke problemer premature barn utvikler når de kommer opp i skolealder. Selv om de fleste for tidlig fødte barn skårer innenfor normalområdet for intelligens ser vi i slike tabeller at gjennomsnittet er lavere enn for barn født til termin. For tidlige fødte kan også ha forsinket språkutvikling og i skolealder ser vi at lærevansker varierer fra 15-50%. Det betyr at minst 50% ikke har lærevansker. Vi ser også at for tidlig fødte rammes relativt hyppig av oppmerksomhets problemer og hyperaktivitet som ADHD/ADD. Husk at forskning på hvordan det går med barna er retrospektiv og at medisinske framskritt kan ha en positiv innvirkning på hvordan det går med barna som fødes for tidlig i dag.

Hvordan går det med foreldrene til det for tidlig fødte barnet? Mors psykiske helse sammenlignet med mødre som føder til termin (Treyvaud 2014): Signifikant høyere stressnivå. Signifikant mer deprimerte. Betydelig høyere nivå av posttraumatiske reaksjoner. Fars psykiske helse: En norsk studie har undersøkt stress hos fedre og fant at fedre til premature barn var betydelig mer stresset enn fedre til et barn som er født til termin (Ravn et al. 2011) Studier av fedres psykisk belastning etter for tidlig fødsel er små og få og viser (Binder et al. 2011): høye nivåer av psykisk belastning. lavere nivåer av posttraumatiske reaksjoner enn mor i starten, men en studie fant høyere nivå enn hos mor 4 måneder etter fødsel.

Prematuritet og «bånding» «Bånding» som begrep brukes innen evolusjonsteori og evolusjons forskning. Å utvikle et hengivent foreldre-barn «bånd» er betydningsfullt for spedbarnets overlevelse og utvikling (Hoffenkamp et al. 2012) Båndet utvikles ikke av seg selv, avhengig av at spedbarnet signaliserer at det har overlevelses potensiale, og at foreldrene har tilgang til tilstrekkelige ressurser til å ivareta barnet. I land med tilgang på tilstrekkelige ressurser (i-land) finner forskerne at «båndet» mellom premature barn og deres foreldre er sterkere enn mellom foreldre og barn født til termin (ref Hoffenkamp et al. 2012 der 200 mødre og 193 fedre deltok i studien i Nederland).

Å etablere et bånd og kommunisere med et prematurt barn er mulig tidlig.

Griperefleksen hos nyfødte barn er viktig for overlevelse og å skape «bånd»

Hva vet vi om hvordan tilknytning og samspill utvikler seg mellom foreldre og barn etter for tidlig fødsel? Innvirkningen av depresjon på mor-barn relasjonen etter for tidlig fødsel har blitt undersøkt (Korja et al. 2008). Hun fant at depresjon var assosiert med problemer i mor-barn interaksjon. Andre har funnet at mødre kompenserer for barnets manglende sosiale interaksjonsferdigheter. De tilpasser seg barnet og kompenserer for barnets umodenhet (Goldberg og DiVitto 2002). Noen studier har rapportert at de ikke finner forskjeller mellom premature og termin dyader. Noen har rapportert at mødre som føder for tidlig kan være mindre sensitive enn mødre som føder til termin (Müller-Nix et al. 2004, Forcada-Guex et al. 2006, Minde et el. 1985) I en annen studie fant man at en prematur fødsel økte morens sensitivitet overfor barnet når hun hadde et trygt tilknytningsmønster, sammenlignet med mødre som fødte til termin og også hadde et trygt tilknytningsmønster (Coppola et al. 2007).

Sammenhengen mellom mors posttraumatiske reaksjoner og tidlig samspill med meget premature barn (Muller-Nix et al. 2004, Pierrehumbert et al. 2003, Misund et al. 2016) Muller-Nix et al. 2004 fant at mødre (n=47) til premature barn (<34 GA) var: mer kontrollerende og mindre sensitive og mer stresset enn termin mødre (n=25) ved 6 måneder korrigert alder. og at mors posttraumatiske reaksjoner hadde sammenheng med kvaliteten på mor-barn interaksjonen. Pierrehumbert et al. 2003 studerte betydningen av foreldres (n=50) posttraumatiske reaksjoner for det premature barnets (<33 GA) spise og søvnvansker. intensiteten i foreldrenes posttraumatiske reaksjoner predikerte barnas søvn og spisevansker

A NORWEGIAN PROSPECTIVE STUDY OF PRETERM MOTHER-INFANT INTERACTIONS AT SIX AND 18 MONTHS AND THE IMPACT OF MATERNAL MENTAL HEALTH PROBLEMS, PREGNANCY AND BIRTH COMPLICATIONS (BMJOpen 2016;6) Aud R. Misund Stein Bråten Per Nerdrum Are Hugo Pripp Trond H. Diseth I denne studien av 33 for tidlig fødte mor-barn dyader (<33 GA) fant vi at mødrene med de høyeste nivå av traumereaksjoner rett etter fødsel utviklet de mest positive mor-barn forholdene ved 18 måneders korrigert alder.

Hva fant vi? o Vi fant en signifikant assosiasjon mellom svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, mødrenes psykologiske belastninger etter fødsel (52% posttraumatisk stress 2 uker etter fødsel og 23% ved 18 mnd korrigert alder) og kvaliteten på mor-barn interaksjonen. o Blødninger tidlig i svangerskapet hadde en signifikant sammenheng med en noe lavere kvalitet på morbarn interaksjonen. o Det ble funnet en signifikant sammenheng mellom høy grad av psykisk belastning etter fødsel og en høyere kvalitet på mor-barn interaksjonen ved 6 og 18 måneder korrigert alder.

Hvordan kan vi forstå funnene? o Funnene var uventede og i motstrid til studier som har fokusert på depresjon. o PTSD etter fødsel kan skille seg fra PTSD etter andre traumatiske hendelser, da det å føde et nytt individ inn i verden er en veldig positiv hendelse. o Flere studier har rapportert om at mange opplever psykologisk vekst etter en traumatisk opplevelse o Våre funn kan bety at posttraumatisk stress etter for tidlig fødsel kan bidra til at mor fokuserer sin oppmerksomhet. Dette hjelper henne til å håndtere en ekstremt stressende situasjon og å stimulere et prematurt født barn til en sunn utvikling. Aktivering av ekstra omsorg for barnet Aktivering av ønske om å beskytte barnet o Betydningen av «tilknytning» til det ufødte barnet er interessant i denne sammenhengen men det undersøkte vi ikke.

Hva kan være aktuell hjelp etter en prematur fødsel? ohjelp med å bearbeide følelsene etter fødsel, gå igjennom hendelsesforløpet og følelsene knyttet til det, eksempelvis etter fødsel samtale. oadekvate hjelpetilbud både under innleggelsen og etter utskrivelse: o Depresjon o Traumereaksjoner o Når man lammes av angst og ikke klarer å slippe angsten for at barnet kan dø. o Tilknytningsproblematikk

Oppsummering/konklusjon ovi tenger mer kunnskap om hvordan begge foreldrenes psykiske belastninger påvirker utviklingen til barnet, og hvordan det går med barna over tid. osøk hjelp i tide.

Takk for oppmerksomheten!