Konsultasjonsteamet i Vesterålen. Erfaringskonferanse Tromsø Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord

Transkript

1 Konsultasjonsteamet i Vesterålen Erfaringskonferanse Tromsø Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord

2 Oppstart Konsultasjonsteam des-07 Konsultasjonsteamet i Vesterålen kom i stand etter at BUP v/undertegnede tok kontakt med leder for Fagteam Sortland /BUF-etat Laila Krogh. Inspirert av Konsultasjonsteamerfaringer fra Helse Førde v/ Camilla Voss(BUP) og Anne K Kleiven (Bufetat) Begge instanser enige om at dette kunne være en viktig system-satsing i forhold til å komme inn så tidlig som mulig i saker der sped/småbarn er i risiko for utvikling av psyk.vansker og/eller lever i familier der det er alvorlig bekymring for om omsorgen er god nok

3 Hvem er vi? Fra BUP Vesterålen: Kristrun Sigurdardottir-klinisk pedagog Solveig Tjøtta-lege, speialist i barne-og ungdomspsykiatri Elsa Risjord-enhetsleder BUP Vesterålen og psykologspesialist

4 Forts. hvem er vi? Fra Fagteam Sortland : Laila Krogh- leder og sosionom Hege Tverrfjell- Rådgiver og cand.polit i pedagogikk Dag Erik Hovlund- rådgiver og cand.polit i spes.ped Alle i Konsultasjonsteamet har taushetsplikt

5 Hva gjorde vi først? Diskusjoner om hvordan vi skulle jobbe sammen. Utarbeidelse av brosjyre Hvem skulle være vår målgruppe/r? Informasjonsvirksomhet / intervju aviser etc Kursing til helsestasjoner, barnevern og barnehager om Tilknytning

6 Hva er Konsultasjonsteamet? Vi er et tilbud med siktemål å oppnå raskere og bedre koordinering av tiltak for barn i aldergruppen 0-6 år. Vi er et forum for råd, konsultasjon og drøfting av vanskelige sped-og småbarnssaker Konsultasjonsteamet gir sine vurderinger og anbefalinger skriftlig/referat

7 Forts. Vi ønsker å være et lavterskeltilbud til ansatte i hjelpeapparatet som kommer i kontakt med gravide, småbarnsforeldre og barn, der vi sammen kan drøfte spørsmål om barnets utvikling, helse, oppvekstvilkår, omsorgssituasjon og tiltak. Vi ønsker å ha en åpen og bred faglig tilnærming i sakene. Søkende instans får tilsendt referat med oppsummering og tilrådinger.

8 Hvem kan bruke Konsultasjonsteamet? Tilbudet gjelder etater og fagpersoner i 1.og 2.linjetjenesten som: Barneverntjenesten Helsestasjonen Kommunal psykiatritjeneste VOP/ DPS Habiliteringsteam

9 Forts. Kommunelegen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Flyktningetjenesten Sosialtjenesten Rustjenesten Familievernkontor barnelege

10

11

12 I tillegg Barnehage, politi og lignende kan melde saker sammen med barnevern eller helsestasjoner. Sakene diskuteres anonymt Konsultasjonsteamet vil oppfordre til at henvendelse blir samordnet internt i kommunen slik at flere instanser kan delta i drøftingene.

13 Organisering Bufetat v/leder koordinerer: tar imot henvendelser, setter opp møter, skriver referat Teamet møtes første fredag i hver mnd.fra kl saker hver gang. Faste roller /struktur

14 Prinsipp kom som du er Teamet skal være tilgjengelig Lav terskel-ingen krav til forarbeid Skape trygt arbeidsmiljø. Fokus på samordning mellom etatene og forvaltningsnivå

15 Hva har vært typiske problemstillinger? Hvordan skal vi vurdere det vi ser- hvor alvorlig er saken? Hvordan motivere familien til hjelp? Hva skal vi gjøre for å komme videre i saken? Hvordan kartlegge best mulig? Hvem bør ha ansvaret for saken/ roller? Hvordan samordne tjenestene og arbeide med konflikter/ulike syn på saken i hjelpeapparatet?

16 Hvordan jobber vi i Konsultasjonsteamet? Flere hoder tenker bedre enn ett, særlig i vanskelige og komplekse saker som det ofte er. Vi kartlegger og vurderer ; informasjonstilfang effekt av utprøvde tiltak barnets situasjon her-og nå, akutt fare?

17 Videre: Prøver vi å skreddersy tiltak Prognostiske overveielser Råd og prioriteringer Rollefordeling (arbeid og ansvar)

18

19 Antall saker fra saker (15) I Vesterålen er det 5 kommuner Hadsel søkt inn 3 saker Sortland 1 sak Bø 4 saker Andøy 3 saker Øksnes 1 sak I tillegg har Evenes og Lødingen kommune 1 sak hver

20 Hvem meldte? Barnevernet var hovedmelder i alle 14 sakene

21 Hvem møtte? Bufetat: 14 saker BUP : 14 saker Barnevern: 14 saker Kommunal psykiatritjeneste: 2 saker Andre innleide konsulenter b.v: 2 saker Helsestasjon 2 saker Barnehage 2 saker IBOS 2 saker

22 Alder på barna Ufødt : 3 saker 0-1 år : 3 saker 1-3 år : 3 saker 3-6 år : 5 saker Kjønn : 5 gutter og 6 jenter = ufødte = 14

23 Sivil status på foreldre : Tenåringsmødre : 2 Enslige : 5 Par : 6 Skilt/samværssak: 1

24 Risikofaktorer foreldre Egen barnevernhistorie : 6 saker Rusmisbruk : 7 saker Alvorlig psykiatri : 4 saker Omsorgssvikt : 5 saker Umodne : 6 saker Relasjonsvansker/tilkn : 4 saker Utøvd vold : 2 saker Flyktninger /asylanter : 4 saker Traumatisert : 4 saker

25 Hvor mange foreldre hadde flere risikofaktorer? 1 hadde 1 risikofaktor 3 hadde 2 risikofaktorer 2 hadde 3 risikofaktorer 1 hadde 4 risikofaktorer 1 hadde 5 risikofaktorer 3 hadde 6 risikofaktorer

26 Vansker hos barna Ikke kartlagt : 3 saker Alvorlig samspillsvansker: 3 saker Tilknytningsvansker : 3 saker Ingen særlig påfallende vansker: 2 saker 3 ufødte

27 Anbefalte tiltak: Foreldre-barn 1 sak Sakkyndig 3 saker Fosterhjem 2 saker Komm.tiltak 6 saker Tiltak andre fam.medl: 2 saker Henvist BUP 5 saker Innleggelse psykiatri mor: 1 sak IBOS 2 sak

28 Iverksatte tiltak : Hva har skjedd med barnet? Vet ikke: 7 saker Ansvarsgruppe: 2 saker Fosterhjem /fylkesnemd: 3 saker Akuttplassering : 2 saker

29 Risikofaktorer Sårbarhet hos barnet,nevrologisk og psykisk Sårbarhet hos foreldre. Psykiske og psykososiale problemer som rusmisbruk og psykisk sykdom, traumatiske opplevelser Dårlig match mellom barn og foreldre dvs problemer i samspillet

30 ACE-studien (Adversive Childhood Experiences Viser at opphopning av risikofaktorer gir dramatisk økt sjanse for psykisk og fysisk dårlig helse og tidlig død. Barnevernsbarn har 7 ganger!!!!!! så høy risiko for å dø tidlig som andre barn (NIBR)

31 Antall stressorer er viktigere enn enkeltfaktorer 3 eller flere stressorer reduserer antall trygt tilknyttede barn til halvparten Mestringsfaktorer og støtte kan redusere negativ effekt av stress

32 Hva er risiko? På individnivå kan risiko defineres som resultat av barnets genetikk, erfaringer i fosterlivet, sårbarhet fra fødsel av og hvordan miljøet bidrar til at denne sårbarheten kommer til uttrykk Barnet står i fare for å mislykkes senere i livet med skole. Sosialt, arbeid etc

33 Resiliens og risikoperspektiv Resiliens er et vanlig menneskelig tilpasningssystem som om det beskyttes og fungerer bra, kan sikre positiv utvikling også når småbarn utsettes for alvorlig motgang. Hvis systemene skades blir risiko for dårlig tilpasning økt, særlig hvis motgangen også varer over tid.

34 Beskyttelsesfaktorer: Det finnes ikke usårlige barn, men beskyttelsesfaktorer som barnets intelligens, foreldrenes følelsesmessige tilgjengelighet / sensitivitet, trygg tilknytning og foreldrenes sosiale relasjoner og sosioøkonomiske forhold har også betydning for hvordan det går.

35 Hva bringer foreldrene med seg i møtet med barnet? Det viktigste er ikke hva foreldre har opplevd, men hva slags forhold de har til sine erfaringer.- Det å være i stand til å kunne fortelle en sammenhengende historie om seg selv /sitt liv.

36 Forekomst av tilknytningsvansker I et normalutvalg er det ca 15 % som har desorganisert tilknytningsmønster (D). I riskikoutvalg kan så mye som % bli klassifisert som D kategori Reaktiv tilknytningsforstyrrelse blir anslått å forkomme hos ca 1 % av barne-og ungdomsbefolkningen.

37 Overordnede føringer (Haag- domstolen/fn-konvensjonen, Lov om barneverntjenester Barnevernet-skal legge stor vekt på forebyggende tiltak til en samlet familie før plassering utenfor hjemmet/ omsorgsovertagelse.

38 Vet vi nok? Ofte vet vi som jobber i hjelpeapparatet hvem de mest sårbare barna er allerede før de er født, men det tar vanligvis mange år før de får den hjelpen de trenger om de i det hele tatt får den. Hjelpen kommer sent, er oppdelt mellom mange instanser som ikke alltid samarbeider like godt.

39 Starte jobbing allerede i svangerskapet Spedbarn som lever med foreldre med psykiske lidelser og /eller rusproblemer er en spesielt sårbar gruppe fordi de er totalt avhengige av sine omsorgspersoner 24 t i døgnet. For å hindre neg. Utv. Bør oppfølging starte rett etter fødsel-og helst i svangerskapet.

40 Hva etter Konsultasjonsteamet? Ofte velges tradisjonelle, tilgjengelige løsninger uten påvist effekt (Kvello, NTNU) Utfordring- den profesjonelle sine ulike roller i små kommuner Små, sårbare fagmiljø Mer enn en konsultasjon-behov for kontinuerlig rådgiving og oppfølging? Sjekke opp etter en tid: hvordan gikk det med barna, hva gjorde faktisk barnevernet?

41 Positivt å jobbe sammen Får til mye mer Tilbakemeldingene fra barnevernsarbeidere har vært udelt positive.