Hva gjør vi i Nord-Trøndelag?

Like dokumenter
Helhetlig blikk på oppvekst. Anders Bjøru Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag

Overgang grunnskole videregående skole Årshjul

Den ideelle matematikkøkta

1. «Arbeidsløypa» innarbeides som fast system i Frøya, Hitra og Snillfjord kommune fra og med høsten Ansvar: Enhetsleder 2.

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

God opplæring for alle

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv

Eksplosiv økning i spesialundervisning - symptom og/eller strategi? Dag Thomas Gisholt Stjørdal, 3. januar 2013

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Frydenberg skole

- Strategi for ungdomstrinnet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Rødtvet skole

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

Vest-Agder fylkeskommune

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ila skole

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

ELEV SJEKKLISTE FOR TILPASSET OPPLÆRING (TPO)

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Lørenskog kommune. TEMA: Dysleksikonferansen LØRENSKOG KOMMUNE TAR DYSLEKSI PÅ ALVOR

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Fysisk aktivitet i skolen - hvorfor og hvordan? Østfold

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Den gode gjennomføringen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fet sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Høringsuttalelse om plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid

Fra ung ufør til føre var Haugesund

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

Kvalifiseringstjenestens pedagogiske rapport ved henvisning til PPT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

Hvordan utvikle et godt samarbeid i Trøndelag?

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy

Velkommen til Osloskolen

Strategisk plan Garnes skule

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Frydenberg skole

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Godeset skole KVALITETSPLAN

Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

Prosedyre for samarbeidet mellom skole og PPT for å ivareta god tilpasset opplæring for alle i videregående opplæring i Oppland

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Verdal kommune Sakspapir

Ungdomstrinn i Utvikling

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

I Trysil skal vi være stavtaket foran

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Prinsdal skole

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019.

I Barneombudets fagrapport «Uten mål og mening» fra 2017 uttaler ombudet noen bekymringer:

Evalueringsrapport - Tolærermodellen i Øyer

Retningslinjer for spesialundervisning

DREIEBOK. En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon.

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

Transkript:

Hva gjør vi i Nord-Trøndelag? 9.9.2015

Nord-Trøndelag 135 000 innbyggere. 23 kommuner (480 23 000). 17 000 elever i grunnskole. 105 grunnskoler. Dårlige resultater over tid. Store forskjeller. Lavt utdanningsnivå. Litt mer uføre. Tjener under snittet. Litt lykkeligere!

Hovedmål Gjennomføring: Flere gjennom videregående opplæring. Videre studier. Yrkeskompetanse.

Frafall Faglig utgangspunkt Sluttet Motivasjon Psykisk helse Over normert tid Frafall Ikke bestått Feilvalg Fravær Ikke ferdig Trivsel Spill Rus

Sammenheng Ledelse - Basert på viten! - Systemisk - Langsiktig Generelle forhold - 1-3/ 5-1 - Psykisk helse - Fysisk helse - Kosthold Skoleferdigheter - Lesing - Skriving - Regning - Etc. Høy kvalitet for alle!

14 5-1 2010-14 Alle trinn 12 10 8 6 4 2 0 Stjørdal Steinkjer Namsos Levanger Verdal

Lærertetthet 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Stjørdal Steinkjer Namsos Levanger Verdal 2010 2011 2012 2013 2014

Prosent av timer 30 25 20 15 10 5 0 Stjørdal Steinkjer Namsos Levanger Verdal 2010 2011 2012 2013 2014

Organisering Mange elever i Nord-Trøndelag har tilrådning om lavt timetall. Generelt lite spesialpedagogisk kompetanse på skolene. Vanlig praksis: Ofte organisert i heterogene grupper (4-6 elever). Tilrådd timetall fordelt på 38 uker. Tradisjonell undervisning. Bedre praksis: La elevene være i klassen. Intensiv opplæring. Spesialundervisning.

Nei!

Essunga kommune 2007: Dårligst i Sverige. 2010: Best i Sverige. Tre faktorer: Holdninger. Hvis eleven ikke lykkes er det skolens problem. Refleksjon. Organisering.

Levanger kommune NÅR TILTAK - MÅL SENTRALE ROLLER Februar 2014 april 2015 Oppstart forprosjekt Forberedende arbeid April - mai 2015 Konkret igangsetting av utviklingsprosess Skoleåret 2015-2016 Planlegging - søknad Studietur 6 rektormøter 4 fagdager 1 spes.ped.-nettverk Internmøter i PPT siste år Tallstatus spesped Felles forståelse og målsettinger Organisering og plan for arbeidet videre Etablere prosjektgruppe Arbeid med utviklingsprosess ved skolene og i PPT Oppfølging fra prosjektet Rektorer Spes.ped.-rådgivere PPT-ansatte Spesped-koordinatorer Rektorer Spes.ped.-rådgivere Spesped-koordinatorer Avdelingsledere PPT-ansatte Rektorer Spes.ped.-rådgivere Spesped-koordinatorer Avdelingsledere Lærere PPT-ansatte

Levanger kommune 2013-15 Forstudie 2015 Etablering 2015-17 Implementering 2018 Drift Status, ideer, Erfaringer fra andre Felles forståelse Organisering av prosjekt Informasjon og samarbeid i ulike fora på tvers av nivå og fag Evaluering

Levanger kommune Redusert behov for spesialundervisning gjennom mer tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen. Det betyr: Økt samhandling mellom PPT og skole. Bedre samstemthet mellom PPT og skole. Tidlig innsats tidlig i skoleløpet og når utfordringer er avdekket. Videreutdanning av og bruk av ressurslærere. Felles rådgiving. Utnytte felles kompetanse bedre i kunnskapsdeling.

Namsos Namsos kommune. Utgangspunkt i rundskriv F-04-13: Plikt til å vurdere utbytte av opplæringa før henvisning til PPT. Konkluderte med at Namsos har for mange oppmeldinger til PPT, og at for få elever får god tilpasset opplæring. Samarbeid mellom oppvekstsjef, rektorer, PPT og Utdanningsforbundet.

Namsos Endringer 2014-15: Gjennomgang alle elever med PPT. Mange elever med lavt tilrådd timetall. Mye atferdsrelatert. Mye helserelatert. Avsluttet tiltak som ikke har fungert! Bedre tilpasset opplæring og færre oppmeldinger til PPT. PPT mer aktive i skolene. Styrket ressurs til spesialpedagogiske koordinatorer på skolene. Koordinering mot andre etater.

Namsos Organisering av spesialundervisningen. Intensive perioder. Lesekurs. Tolærersystem vurderes der det er hensiktsmessig. Ikke lavere ressursbruk!

Namsos Andel elever i 5-1: 2013-14: 11,9 % 2014-15: 6,1 % 2015-16: Ca. 6 %

Stjørdal «Bedre tilpasset opplæring. Økt styrking av ordinær undervisning.» Vurdert som suksessfaktorer: Politikere som satser modig og stort på oppvekstområdet. Eierrollen. Tett samarbeid mellom oppvekstområdet, barnevern, psykiatritjeneste og PP-tjeneste. Tverretatlig. Systemisk. Kunnskaps- og forskningsbasert arbeid. Viten.

Mandat revidert 3.9.2015 Sette opp en tidsplan med rapporteringstidspunkt til etatsjef Månedlige møter. Etatsjef orienteres gjennom referat. Mandag 28.9 12-15.30 Mandag 26.10 9-12 Mandag 30.11 9-12 Mandag 14.12 9-12 Mandag 25.1 9-12 Mandag 15.2 9-12 Mandag 14.3 9-12 Torsdag og fredag 21-22.4. Todagers skrivesamling. 29.4. Ferdigstilling Innhente og bearbeide relevante data fra den enkelte barnehage og skole om: Tidlig innsats Tilpasset opplæring Spesialpedagogisk praksis ( 5-1 og 5-7) Systemtiltak Lage en veileder for å bedre innholdet i barnehage og skole Avgrense og tydeliggjøre begrepene tidlig innsats, tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Definere tiltak for tilpasset opplæring og spesialpedagogisk praksis for barnehage og skole Utarbeide konkrete tiltak for å involvere foreldre/foresatte Foreslå en plan for implementering Forslag til endret fordelingsnøkkel av spesialundervisningsressursen og tildeling av ressurser til spesialpedagogisk hjelp utsettes til arbeid med veileder er ferdigstilt. 20

Akershus fylkeskommune Prinsipper for ledelse av den gode økten: Læreren starter presis. Læreren klargjør målene og sikrer at elevene forstår hva han/hun skal lære. Læreren viser positive forventninger til alle elever. Læreren viser at han/hun bryr seg om den enkelte elev. Læreren etablerer og bevarer nødvendig arbeidsro. Læreren presenterer lærestoffet på en motiverende og relevant måte. Læreren stiler tydelige arbeidskrav til elevene. Læreren tilpasser arbeidsmåter, lærestoff og oppgaver til elevenes nivå og læreforutsetninger. Læreren gir elevene tilbakemeldinger som gir retning for videre arbeid. Læreren legger til rette for å utvikle elevenes læringsstrategier. Læreren hjelper elevene til refleksjon over egen læring i løpet av eller etter økten. Læreren oppsummerer og avslutter tydelig og klargjør forventninger til neste økt.

Oppvekstprogrammet Kvalitetsutvikling: Kunnskap om tilstand. Kunnskap om tiltak. Kunnskap om effekt av tiltak.

Siste ord Mange har lyktes med å redusere andel elever med rett til spesialundervisning over kort tid, men få over lang tid. Hvordan skape varig endring?

Kollektivt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling Drift (3) Informasjonsutveksling Koordineringsmøter Informasjonsmøter (4) Utvikle felles mål Finnes felles løsninger og rutiner Felles planlegging, evaluering og utvikling Utvikling (1) Egen undervisning, retting, forberedelser Løpende oppgaver (2) Effektivisere eget arbeid Utvikle seg pedagogisk og faglig Rom for individuelle driftsoppgaver Rom for individuell utvikling Individuelt

Takk for oppmerksomheten!