STRATEGIPLAN FOR VESTBY KOMMUNE RESULTATOMRÅDE SKOLE

STRATEGIPLAN FOR VESTBY KOMMUNE RESULTATOMRÅDE SKOLE 2015-2018 Revidert dato: etter kommunestyrets behandling Side 1

FORMÅLET MED PLANEN: RO skoles strategiplan er en overordnet plan som skal være retningsgivende for utviklingsarbeidet i skolene. Planen blir vedtatt politisk og skal brukes som grunnlagsdokument for skolenes egne virksomhetsplaner. Strategiplanen imøtekommer krav og forskrifter fra sentrale myndigheter og kommunale prioriteringer til skolen vedtatt i handlingsprogram 2014 2017. KOMMUNALE OG STATLIGE STYRINGSSIGNALER: Vestby kommunes handlingsprogram I Handlingsprogram 2014 2017 for Vestby kommune, vedtatt 9. desember 2013, er det overordnede mål for RO skole formulert slik: Motiverte elever med gode kunnskaper og ferdigheter og som bidrar til et positivt læringsmiljø. Dette er forpliktende mål for arbeidet i Vestbyskolen, og legger føringer for våre prioriteringer. Læreplanverket for kunnskapsløftet Denne har tre hoveddeler: generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag. Vi ser dette i følgende perspektiver: Dannelsesperspektivet: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling. Kompetanseperspektivet, delt inn i ferdigheter og kunnskap: Ferdigheter: Det sentrale er grunnleggende ferdigheter som opplæringen skal gi elevene gjennom alle fag (K-06): Muntlige ferdigheter. Å kunne uttrykke seg skriftlig. Å kunne lese. Å kunne regne. Digitale ferdigheter. Kunnskapsløftets fem ferdigheter utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Kunnskaper: Læring er satt fokus på gjennom kompetansemål i alle fag. Kompetansemålene er definert etter 2,. 4., 7. og 10. trinn. Opplæringen skal gi elevene ferdigheter og kunnskaper sammen med dannelse for det videre liv, dvs. gjøre elevene kompetente. Side 2

Stortingsmeldinger/meldinger til stortinget. I tillegg til læreplanverket for grunnopplæringen (K-06) er det de siste årene gitt ut sentrale styringssignaler gjennom Stortingsmeldinger/Meldinger til Stortinget: St.meld.nr. 16 (2006-2007): og ingen sto igjen. (Tidlig innsats for livslang læring). St.meld.nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen. Meld.St. 18 (2010-2011): Læring og fellesskap. (For barn, unge og voksne med spesielle behov,) Meld.St. 22: (2010-2011): Motivasjon Mestring -. Muligheter. (Ungdomstrinnet). Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere. (Avtale mellom staten, KS, lærerorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner): En viktig forutsetning for læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere. Kompetanse for kvalitet skal bidra til bedre muligheter for etter- og videreutdanning for det pedagogiske personalet som et viktig ledd i å bedre kvaliteten i opplæringen. Målet er at en felles innsats for etter- og videreutdanning skal bidra til å styrke kvaliteten i skolen. Kommunale presiseringer: Skolesjefen har valgt ut noen sentrale momenter fra styringsdokumentene, noen gjennomgående og noen særskilt fra den enkelte melding, for å systematisere statlige forventninger vi står overfor. Disse er også i samsvar med målet for opplæringen i Vestby kommunes handlingsprogram, jfr. presisering over, og dekker det samfunnsmandat statlige styringsdokumenter fastsetter. Utfordringen vår er å fastholde og videreutvikle kvalitet i opplæringen gjennom å arbeide for en systematisk læringskultur der tidlig innsats, godt læringsmiljø med inkluderende læringsprosesser gjennom god klasseledelse, god vurderingspraksis med relevante tilbakemeldinger utøvd av kompetente klasseledere og tilpasset opplæring i et inkluderende fellesskap. Dette skal ligge til grunn for alle læringsaktiviteter. De kommunale presiseringer er visualisert i nedenstående skisse, og utdypet nærmere videre i teksten. Side 3

Overordnet perspektiv: Kvalitet i skolen. Godt læringsmiljø og en mobbefri skole. Kvalitet kan oppsummeres i tittelen på St.Meld.nr. 31: Kvalitet i skolen. Innledningsvis i denne meldingen stilles spørsmålet: Hva er kvalitet? Svaret gis slik: Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres. Mandatet til grunnopplæringen konkretiseres i formålsparagrafen, den øvrige delen av opplæringsloven og forskriftene, herunder læreplanens generelle del, prinsippene for opplæringen og læreplanene i fag. Jfr. Overordnet mål i Handlingsprogram 2014-2017. Godt læringsmiljø og en mobbefri skole: Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når man jobber med å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø: (Jfr. Udir.no Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold. 12.04.2014.) 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer. 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. 4. Godt samarbeid skole og hjem. 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Disse fem forhold vil resultere i et godt læringsmiljø og lite eller ingen mobbing. Grunnprinsipper: Tidlig innsats og Tilpasset og inkluderende undervisning. Dette er bakenforliggende prinsipper man må ha med seg i de satsningsområdene som fremmer kvalitet i opplæringen. Tidlig innsats: (St.meld.nr. 16 s 10, St.Meld.nr. 31 s. 9 og Meld.St.nr. 18 s. 8 og 11ff)) Tidlig innsats innebærer både forsterket innsats tidlig i barnets liv og å ta raskt tak i problemene uansett når de oppstår. Dette er en forutsetning for adekvat utvikling; den tidligere vente og se holdningen er ikke akseptabel. Dette gjelder både grunnleggende ferdigheter og læringsmiljø (eks. mobbing). Fange opp/kartlegge, identifisere. Følge opp/iverksette tiltak. Samarbeid med foresatte og andre faginstanser. Tilpasset og inkluderende undervisning: (Meld.St.nr. 18.s. 69-70.) Dette betyr at opplæringen skal ta utgangspunkt i elevenes forutsetninger, intellektuelt og sosialt, og at alle elever blir inkludert i et lærende felleskap. Tilpasset opplæring er de tiltak skolen setter inn for å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Tiltak kan være knyttet til organisering av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon. I St.Meld.nr. 31 Kvalitet i skolen presiserer departementet at tilpasset opplæring ikke innebærer at hver enkelt elev har krav på individuell plan for opplæringen, eller at skolen i større grad bør legge opp til individuelt arbeid. Skolen er primært en fellesskapsarena, og det er departementets syn at tilpasset opplæring først og fremst handler om å skape en god balanse mellom individ- og fellesskapsløsninger. Balansen skapes gjennom læringsmiljøer Side 4

med variasjon og bevissthet knyttet til arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering. Dette forutsetter at skolen løpende vurderer, varierer og endrer egen praksis. Meld.St.18, s. 10: Departementet understreker i meldingen at spesialundervisningen må ha realistiske mål for hver enkelt elev, konkrete tiltak, evaluering av resultater og at den ikke må vare lenger enn nødvendig. De statlige føringer innebærer at spesialundervisningen skal ha som resultat at elevene oppnår faglig utvikling, og at spesialundervisning ikke skal være et permanent tiltak for de fleste elevene. Det er dog noen elever som har behov for spesialundervisning gjennom hele skoleløpet, men disse utgjør en mindre andel av den gruppen som i dag har spesialundervisning. Prioriterte områder for å bedre kvaliteten: Jfr. kommunens overordnede mål i Handlingsprogram 2014-2017. Grunnleggende ferdigheter: Stortingsmelding 16 (2006-2007) og ingen sto igjen, presiserer: Å ha gode kunnskaper og grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing, skriving, regning og IKT er avgjørende for å kunne delta i et moderne arbeids- og samfunnsliv. Uttrykke seg muntlig, skriftlig og kunne lese og forstå Resultatene fra de nasjonale prøver og PISA - undersøkelsene viser at norske elever bør utvikle sine lese- og skriveferdigheter. Vestby kommune har de siste årene resultater som ligger på landsgjennomsnittet. I 2013, siste resultat per i dag, var resultatene på 5. trinn 2,0 i alle grunnleggende ferdigheter, likt med nasjonalt nivå. På 8. trinn hadde Vestby i engelsk 3,1 mot 3,0 nasjonalt nivå, lesing 3,1, likt med nasjonalt nivå. På 9. trinn er det ikke nasjonale prøver i engelsk. Vestby hadde i lesing 3,4, likt med nasjonalt nivå. Trenden med likt eller marginalt over nasjonalt nivå er derfor relativt stabilt. Kommunen ønsker å videreutvikle opplæringen i grunnleggende ferdigheter ved å heve kompetansen hos den enkelte lærer på hver skole innen området. De fleste av skolene har en plan for å øke leselysten blant elevene i barneskolen. Lærere fra ungdomskolen og barneskolen skal kurses i grunnleggende ferdigheter i kommunal eller fylkeskommunal regi. Mål Vestby kommune har som mål at lese- og skriveferdighetene skal ligge over landsgjennomsnittet 1. Elevene får gode opplevelser med å lese, lytte, fortelle og skrive. 2. Elevene kan uttrykke seg muntlig om hvordan de tenker når de løser oppgaver. 3. Elevene har gode lese- og skrivestrategier. 4. Elevene har evne til å lese, å forstå, analysere, reflektere og resonnere. 5. Elevene har evne til muntlig presentasjon. 6. Elevene har lært å lese og skrive for ulike formål. Side 5

Tiltak Heve lærerens kompetanse gjennom kursing, nettverk og erfaringsdeling. Samarbeide med hjemmet om lesestimulering. Satse på begynneropplæring. Lese, skrive og læringsstrategier skal være en del av alle fag. Kunne regne I PISA - undersøkelsen legges det vekt på praktiske oppgaver fra dagliglivet. Det viser seg at de nasjonale resultatene fra prøvene er under OECD-snitt. Vestby ligger over år på nasjonalt nivå eller marginalt over på nasjonale prøver. Høsten 2013, siste måling per dato hadde Vestby på 5. trinn 2,0, likt med nasjonalt nivå. På 8. trinn hadde Vestby 3,2 mot 3,1 nasjonalt nivå. På 9. trinn hadde Vestby 3,5 mot 3,4 nasjonalt nivå. Å kunne regne og ha tallforståelse er nyttig for å løse ulike oppgaver i dagliglivet, men det er også nødvendig å utvikle matematisk språk hos elevene. Lærerne i Vestby kommune må utfordres til å trekke inn matematiske problemstillinger i alle fag. Det er opprettet en ressursgruppe med en deltaker fra hver av barneskolene. De har fått kompetanseheving, utarbeidet lokal plan for matematikk på barnetrinnet, og vil framover kurse lærere på egen skole. I Vestby kommune arbeides det for å utvikle et didaktisk/metodisk nettverk spesielt innen områdene vurdering, overgangene mellom skoleslag. Lærere fra ungdomskolen og barneskolen skal kurses i grunnleggende ferdigheter i kommunal eller fylkeskommunal regi. Mål Vestby kommune har som mål at regneferdighetene skal ligge over landsgjennomsnittet. 1. Elevene gjør utforskende aktiviteter. 2. Elevene vet hvilke læringsmål de arbeider mot når de løser oppgaver. 3. Elevene mestrer grunnleggende matematiske begreper. 4. Elevene løser matematiske oppgaver innenfor hvert emne på ulike måter. 5. Elevene har utviklet god tall og mengdeforståelse og gode regnestrategier. Tiltak Heve lærernes kompetanse gjennom kurs, nettverk og erfaringsdeling. Samarbeidstiltak mellom skolene. Bruke matematiske begreper i ulike fag. Arbeide grundig med hvert tema for å sikre grunnleggende forståelse. Bygge opp samlinger med læremidler, konkretiseringsmateriell og idébank for gode problemløsningsoppgaver/praktiske eksempler. Foreldre skal bevisstgjøres til å arbeide med matematiske problemstillinger i hverdagen. Gi elever digital dannelse og kompetanse i tråd med mål i Kunnskapsløftet. Den digitale kompetansen hos elever, lærere og assistenter må styrkes, ved at de har digitale ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i skolehverdagen og for å kunne fungere optimalt i kunnskapssamfunnet. Side 6

RO skole har IKT-rådgiver tilknyttet skolesjefens kontor, som har som hovedoppgave å gi lærere kompetanseheving på dette området. Det vises til sak K-98/13: IKT-PLAN SKOLE 2014 2017. Det er et stort behov for utskifting av elevmaskiner. Tynne klienter, Wyser, som vi har hatt i bruk ca åtte år, har windows XP, og de blir ikke vedlikeholdt og må skiftes ut. 240 pc-er ble innkjøpt i forbindelse med regnskapsavslutning 2013. Det er bevilget 1,2 mill i investeringer for 2014, og hoveddelen av dette går til utskifting av pc til elevbruk. Mål 1. Elevene kan bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig, kreativ og reflektert måte i tråd med mål i Kunnskapsløftet. 2. Elevene har et bevisst forhold til IKT som verktøy ved at de mestrer å søke, sortere, bearbeide, reflektere over og bruke informasjon for egen læring og i samarbeid med andre i tråd med kompetansemål i Kunnskapsløftet. 3. Elevene har digital kompetanse ved at de har kunnskap om og kan anvende ulike former for nettvett, kildekritikk, personvern og opphavsrettigheter i en digital tid. Tiltak Heve IKT-kompetansen til pedagogisk personale, både grunnleggende IKTkompetanse og pedagogisk bruk av IKT i en digitalisert skolehverdag i tråd med mål i Kunnskapsløftet, årlige IKT-planer for Resultatområde Skole og skolenes årlige virksomhetsplaner. Ha tilstrekkelig, hensiktsmessig og alltid fungerende læremidler og utstyr med en grønn profil, som gjør at skolene kan gi alle elever en opplæring i tråd med mål i Kunnskapsløftet tilpasset deres behov. Videreutvikle og bruke læringsplattformen som en viktig læringsarena og samarbeidsressurs for skole, elever og foresatte. Vurdering for læring: (St.Meld.nr. 31 s. 30.) jfr. Vurderingsforskrift til Opplæringsloven. Underveisvurdering har til hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler sin kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Tilbakemelding underveis som er støttende, spesifikk og blir gitt mens arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidler for å fremme elevenes læring. Gode tilbakemelding identifiserer svakheter og styrker i elevenes arbeid og gir grunnlag for bedre læring. U-dir: Vurdering, en veiledning: For at slike tilbakemeldinger skal motivere elevene til videre læring, må de gis i form av tydelige beskrivelser av hva elevene mestrer og hva de bør jobbe videre med. For at tilbakemeldingene skal være adekvate, må det være felles forståelse hos lærer og elev hva som er kjennetegn på måloppnåelse av kompetansemål. Arbeid med å etablere felles forståelse av kjennetegn på måloppnåelse av kompetansemål blir derfor en vesentlig forutsetning for god vurderingspraksis. Elevenes refleksjon over egen læring og bevissthet om hvordan en lærer best i ulike situasjoner og fag, gir stor effekt på læringsresultatet. Dette innebærer at det bør legges vekt på å trekke elevene aktivt med i vurderingsarbeidet. Elevenes læringskultur: Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene innebærer at elevene: Side 7

Har en kultur for læring og et læringsfellesskap. Blant elevene er det positivt å være aktiv og interessert, det eksiterer ikke negativt gruppepress mot å gjøre sitt beste på skolen. Aksepterer ulikheter og at det er greit å være flink og å ha utfordringer faglig og sosialt. Samarbeider og har felles opplevelser. Opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert. Forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som er etterspurt og verdsatt. Opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger. (Jfr. Udir.no Et godt læringsmiljø og fm grunnleggende forhold. 12.04.2014) Konklusjon: Overordnet perspektiv: I Vestbyskolen har vi som det overordnede perspektiv: Kvalitet i skolen. Kvalitet i opplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres. Godt læringsmiljø og en mobbefri skole. Et godt læringsmiljø fører til ingen eller redusert mobbing. Grunnprinsipper: Tidlig innsats. Tilpasset og inkluderende undervisning. Opplæringen tar utgangspunkt i elevenes forutsetninger, intellektuelt og sosialt, og at alle elever blir inkludert i et lærende fellesskap. Dette oppnås gjennom tiltak på følgende prioriterte områder i kommende fireårsperiode: Grunnleggende ferdigheter. Vurdering for læring. Elevenes læringskultur. De prioriterte områdene griper over i og utfyller hverandre. Alle områder må derfor tas med i virksomhetsplanen. I tillegg til de tre prioriterte områdene fra skolesjefen, står skolene fritt til å vektlegge andre områder ut fra eget behov. Disse vil supplere de kommunale områdene som er obligatoriske. UTVIKLINGSMÅL, PRINSIPPER, STRATEGIER OG ELEVVURDERING 1.1 Utviklingsmål I Vestby kommune skal vi ha motiverte elever med gode kunnskaper og ferdigheter og som bidrar til et positivt læringsmiljø, jf overordnet mål i handlingsprogram 2014 2017. For å realisere dette må de få tilpasset undervisning, veiledning og hjelp av godt kvalifisert pedagogisk personale. For å nå målene må vi ha: Side 8

Rektorer som er tydelige ledere. Gode økonomiske og administrative forutsetninger på hver enkelt skole. Utstyr, infrastruktur og læremidler som er oppdatert og i tråd med læreplanens krav. Lærere som er tydelige ledere. Lærere med god faglig tygde og trygghet. Arbeidstidsavtaler som ivaretar en god faglig opplæring. Undervisning som ivaretar tilpasset opplæring. Elevsamtaler som rettleder eleven i deres arbeid. Tid og ressurser til skoleledere til å være ledere. Kompetanseutviklingsplaner. Et godt samarbeid mellom skole og hjem. Elevmedvirkning. Skolevurderingsverktøy. Gode fysiske og psykiske arbeidsforhold for elever og personalet. 1.2 Prinsipper for opplæringen Tilpasset og inkluderende opplæring Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i skolenes virksomhet. Undervisningen skal legges til rette slik at hver enkelt elev opplever gleden ved å nå sine mål. Undervisningen skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og nivå, fordi elever er ulike og må få ulike utfordringer. Alle elever skal få oppgaver som gir dem muligheter for læring, mestring og utvikling. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse. Det er et mål for kommunen å forebygge og redusere behovet for spesialundervisning ved at elevene får en best mulig tilpasset opplæring. Tidlig innsats er vesentlig faktor i dette arbeidet. Elever skal inkluderes i et lærende fellesskap. Spesialundervisning Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær/tilpasset opplæring eller ikke er i stand til å nå læreplanens mål i de ulike fag, vil eleven ha rett til spesialundervisning ( 5.1 Opplæringsloven), etter sakskyndig vurdering fra PPT. Vestby kommune har utarbeidet prosedyrer og søknadsskjemaer vedrørende spesialundervisning. Skolene utarbeider individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever med rett til spesialundervisning. Det skal skrives rapport/vurdering på bakgrunn av IOP hvert halvår, om måloppnåelse i forhold til kompetansemål. Opplæring av minoritetsspråklige elever I Vestby kommune er det et kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold. Dette mangfoldet gir oss mange spennende mulighet og utfordringer i skolen. En av våre utfordringer er å skape en flerkulturell skole som sikrer at alle elever får tilpasset og likeverdig opplæring. Statlig mottak ble nedlagt i mars 2014. Nå er det primært arbeidsinnvandring. Helhetlig opplæring De ulike nasjonale styringsdokumenter peker mot innsats for livslang læring. Det skal være en rød tråd gjennom hele skoleløpet. Av den grunn vil Vestby kommune arbeide for at Side 9

overgangene mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole blir et helhetlig løp. Vestby kommune har samarbeid mellom barnehagene og barneskolene. Det er også samarbeid mellom barneskolene og ungdomskolene sør og nord i kommunen slik at overgangen blir best mulig. I forbindelse med gjennomføringen av utdanningsvalg og annet fremmedspråk, samarbeider ungdomsskolen med videregående skoler i distriktet. Gnist Gnist er et femårig samarbeidsprosjekt mellom partene i skolearbeidslivet. Gnist er navnet på en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Gnist jobber for å øke statusen til lærere og rekruttere flere gode lærere for fremtiden. Melding til Stortinget 22, (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter for Ungdomstrinnet og Gnist strategiplan legger føringer for arbeidet. Vestby kommunes ungdomsskoler skal få veiledning/etterutdanning over en periode i temaene klasseledelse, grunnleggende ferdigheter i regning og/eller lesing/skriving. Det er Universitet og høyskoler som skal stå for kompetansehevingen etter at skolen har gitt tilbakemelding om skolen spesielle behov. 1.3 Strategier for kompetanseheving og skolevurdering For at skolene skal være i stand til å møte alle utfordringene som er i skolen, kreves det en kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving av skolens personale. I Utdanningsdirektoratets skriv Kompetanse for kvalitet - Videreutdanning for lærere beskrives finansiering av ordningen på følgende måte: Tar en lærer videreutdanning med 30 studiepoeng over et år, vil arbeidsbelastningen tilsvare en halv stilling. Tilskuddsordningen fra staten gjeldende fra 2012 var at staten skulle dekke 50 % og arbeidsgiver (kommunen) 25 % av kostnadene til vikar. Resterende 25 % er lærerens bidrag som bruk av egen tid. Det er ikke tildelt studieplasser for 2015-2016 ennå det skjer i juni 2015. Det er nye tilskuddordninger fra skoleåret 2014 2015 og staten skal dekke 60 % og arbeidsgiver (kommunen) 15 % av kostnadene til vikar. Resterende 25 % er lærerens bidrag som bruk av egen tid. Vestby kommune har etter nye tilskuddsregler anledning til å sende 12 lærere på videreutdanning kommende skoleår. I tillegg har en søkt rektorskolen og PPT-leder har søkt videreutdanning i ledelse av PPT. Begge disse blir prioritert fra Vestby kommune. Statens økonomiske satsing på etterutdanning reduseres til kr 0 i overføringer. Dette er en reduksjon på over kr 450 000 i forhold til for få år siden. Det presiseres fra Fylkesmannen at etterutdanning er kommunens ansvar. Kompetanseheving er ikke bare etter- og videreutdanning. Kompetanseheving foregår på egen skole eller i samhandling med andre skoler eller etater i kommunen. Kompetansekartlegging gjennomføres og kompetanseplaner utarbeides for å sikre kvalitet i opplæringen i forhold til skolenes behov. Nye kompetanseplaner utvikles av skolene og skolekontoret hvert år. Skolekontoret mener det er viktig å etterutdanne ledelsen ved hver enkelt skole. I 2012 ble det gjennomført et 6 dagers ledelsesutviklingskurs av skoleledelsen med temaene økonomi/administrasjon, pedagogisk ledelse og rektor som leder. Skoleåret 2013 2014 deltok skoleledelsen på KS (Kommunenes sentralforbund) effektiviseringsnettverk. Side 10

I skoleåret 2014 2015 gjennomfører vi 6 dagers ledelseskurs med hovedtema kvalitet i skolen. Skolenes virksomhetsplaner, RO-skoles strategiplan og resultater fra nasjonale prøver vil være viktige dokumenter i lederskoleringen. Vi har engasjert dosent Knut Roald fra Høyskolen i Sogn og Fjordane. Han regnes som en av de fremste forskerne på området. Lederutdanningen dekkes gjennom tilskudd fra KS. Skolekontoret vil oppfordre og hjelpe hver enkelt skole/lærer til å søke/delta i internasjonale prosjekter som en del av kommunens kompetansehevingstiltak. I mars 2014 sendte Oasen Alternativ skoletiltak inn en prosjektsøknad til Nordplus med tittelen Alternativ opplæring en pedagogisk utfordring. Her skal det samarbeides med en skole i Århus og en skole i Helsingfors. Prosjektet skal gå over 3 år og har en total kostnadsramme på nærmere nkr. 1, 5 mill. Prosjektet skal ledes av Vestby kommune. 1.4 Skolevurdering Rektorene i kommunen har fått skolering i skolevurderingsformen skolevandring. Alle rektorene gjennomfører skolevanding. Skolevandring skal gjøre rektorene kjent med hva som skjer inne i klasserommet pedagogisk og organisatorisk, slik at tiltak kan settes inn der det er behov. Andre obligatoriske vurderingstyper som skolen skal delta på hvert år, er elevundersøkelsen, sentralt gitte kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamener. Skolenes virksomhetsplaner med vurdering er et viktig bidrag til skolevurderingen. Skolevurderingen kvalitetssikres gjennom skolesjefens ledersamtaler med rektorene. For å sikre elevenes læringsmiljø er det utarbeidet en kommunal plan. Hvert år legges Tilstandsrapport for grunnopplæringen i Vestby kommune fram til politisk behandling, og det vises til denne. Intern skolevurdering Et mål for Vestbys skoler er å utvikle gode systemer for vurdering av egen virksomhet. Skolen som en lærende organisasjon må kontinuerlig vurdere sine sterke og svake sider, som igjen gir grunnlag for ulike tiltaksplaner. Skolene skal foreta lokale kartlegginger minimum innen lesing, skriving og matematikk. Kartleggingene skal gjennomføres hver høst og gjentas på våren. Resultatene av kartleggingene skal ligge til grunn for handlingsplaner på individnivå. 1.5 Skolenes virksomhetsplan Skolesjefen har utarbeidet en ny mal for skolenes virksomhetsplaner. Malen til virksomhetsplan tar utgangspunkt i ulike statlige Stortingsmeldinger og rundskriv, samt Vestby kommunes handlingsprogram. Del II: Prioriterte utviklingsområder 2015-2018. Hovedhensikten med utviklingstiltak i skolen er å bedre elevenes læring i fag. Elevene skal utvikle gode strategier for læring, og de skal lære grunnleggende ferdigheter. I perioden 2015-2018 vil Vestby kommune prioritere videreutdanning i forhold til strategiplanen Kompetanse for kvalitet samt etterutdanning innen grunnleggende ferdigheter. Side 11

Videreutdanningsmidlene Vestby kommune har bevilget for 2015 til RO-skole, vil i hovedsak gå til videreutdanning innen studier i regning/matematikk, norsk og engelsk for ungdomstrinnet og barnetrinnet. 2.1 Grunnleggende ferdigheter Stortingsmelding 16 (2006-2007) og ingen sto igjen, presiserer: Å ha gode kunnskaper og grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing, skriving, regning og IKT er avgjørende for å kunne delta i et moderne arbeids- og samfunnsliv. 2.2 Læringsmiljø Alle Vestby kommunes skoler skal utvikle sitt læringsmiljø jfr. Overordnet perspektiv. 2.3 Vurdering for læring Lærerplanene for fag i Kunnskapsløftet inneholder kompetansemål som beskriver det elevene skal kunne etter 4., 7. og 10. trinn. I enkelte fag er det også kompetansemål etter 2. trinn. Det er viktig at kompetansemålene blir brutt ned til konkrete læringsmål i alle fag. Mål 1. Alle elever arbeider etter klare læringsmål 2. Elever og foreldre kjenner læringsmålene 3. Elevene deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av eget arbeid 4. Elever og foreldre får gode, beskrivende og læringsfremmende tilbakemeldinger. 5. Elevene har god kompetanse i egenvurdering. 6. Elevene skal bruke mappemetodikk som en av vurderingsformene. Tiltak Heve lærernes kompetanse i vurdering gjennom nettverk, utprøving og erfaringsdeling. Lage tydelig læringsmål i elevenes planer. Ha gode læringsstrategier for elevene. Ha forpliktende rutiner for vurdering. Godt samarbeid mellom skole og hjem. Godt samarbeid mellom skole og næringsliv. 2.4 Læreplaner Reviderte læreplaner i de fleste fag er tatt i bruk fra august 2013. Vesentlig endring er en sterk vektlegging av de grunnleggende ferdigheter. Sju nye valgfag er vedtatt slik at det er 15 nasjonale valgfag. Vestby kommune har tilbudt 6 forskjellige valgfag i 2013-2014. fra august 2014 blir det valgfag på alle trinn i ungdomsskolen. Arbeidslivsfag blir obligatorisk fra august 2015. det blir et tilbud for elever som ikke velger annet fremmedspråk. 2.5 Drop-outs Det er stort frafall i videregående skole. Hovedårsaken er manglende kompetanse og ferdigheter i fag og sosial kompetanse. Høyt fravær er første tegn på fare for å ende opp med frafall. Side 12

Vestby kommune har som mål at elevene skal utvikle faglig kompetanse og ferdigheter og sosial kompetanse slik at de er best mulig rustet for videregående skolegang. Arbeid med oppfølging av fravær i grunnskolen er viktig for å sikre en forståelse for at skole er viktig. 2.6 Opplæring spesielt organisert for voksne. Rett til grunnskoleopplæring for voksne. Vestby kommune ivaretar retten til grunnskoleopplæring for voksne gjennom kjøp av plasser ved Grunnskoleavdelingen (16 20) i Ski. Dette er et tilbud for flyktninger og innvandrere over 16 år som ikke har grunnskole eller tilsvarende fra hjemlandet. Skolen gir et eksamensrettet grunnskoletilbud. Det undervises i fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Grunnskoleavdelingen i Ski ønsker å gi elevene en god start i livet i Norge! Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Voksenopplæringen i Vestby kommune har en elevgruppe med store sammensatte vansker. Undervisningen er lokalisert i Rådhuset. Alle elever har enkeltvedtak for spesialundervisning med varighet inntil 3 år. 1. Voksenopplæringen skal delta i Vestby kommunes Nettverk for spesialundervisning 2. Voksenopplæringen kan ha samarbeid med lærere i grunnskolen som har elever med lignende profiler. 3. Voksenopplæringen skal bruke de samme skjemaer for søknad og vurdering som skolene i Vestby kommune. 2.7 Barn som fylkesbarnevernet har ansvar for Vestby kommunes skoler har de siste årene sett en markant økning av barn som er underlagt fylkesbarnevernet. Disse bor i private barneverninstitusjoner. Denne økningen medfører høyere press på hver enkelt skole både pedagogisk og rommessig, samt en sterk øking av oppgaver i skoleadministrasjonen. Fylkeskommunen finansierer ordningen. Side 13