Gruppesamansetting: 2 medarbeidarar frå kvar kommune? (Kompetanse innan økonomi, frå stab.)

Like dokumenter
5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Østre Agder Verktøykasse

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 37/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereforma. Utviklingsarbeid i kommunane

Veien mot en ny kommune. Veileder

Fylkesmannen har løyvd kr av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger. Anja Hjelseth, Gjøvik

Agenda møte

Skal vi slå oss sammen?

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Hvilke reelle valg har vi?

Kommunestrukturer på Helgeland

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Utredning Indre Agder kommunereform. Presentasjon til folkemøte og møte med tilsette våren 2015

Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf

Informasjonsnotat / orientering

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 036/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Kjetil Lie, Gudbrandsgard Hotell ( ) og Rica Dombås Hotell ( )

Kommunereform samanslåing av kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven. Kommunestyra i Vågsøy, Selje og Vanylven. Kommunestyra i dei deltakande kommunar

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Kommunestyra i dei deltakande kommunar

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

15/584-2/K1-002, K3-&23//HAR Ajourført

Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015

Program for prosess, organisering og framdrift Kommunereform Fase 1 og Fase 2

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Midtvegsrapport for kommunereforma Vanylven kommune sitt arbeid med. Tilråding:

Kommunesammenslåing og grensejusteringer. Anja Hjelseth, Jevnaker

Folkemøte Presentasjon av intensjonsavtalar Rådmann Oddbjørn Ese

Kommunestruktur i Lister

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014

Kommunestrukturer på Helgeland

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

OSTERØY KOMMUNE. Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune

Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten

PROSJEKTDIREKTIV. Om prosjektet

Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen

Kommunestyra i Eid, Selje, Vågsøy og Vanylven. Kommunestyra i dei deltakande kommunar

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

15/584-2/K1-002, K3-&23//HAR Ajourført

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune

Kommunereform Gran og Lunner Møter for ansatte 28. og 29. april 2015

Kommunereform i Finnmark

Kommunereforma. Forstudium

Fellesmøte for styringsgruppene

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 135/ Kommunestyret i Fræna 41/

Kommunikasjonsplan Februar 2016

Audnedal kommune SAKSFRAMLEGG. Strategisk plangruppe Kommunestyret

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver,

Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år?

Kommunane skal gjennomføre ein prosess mot ei eventuell større eining og førebu ei samanslåing.

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

MØTEINNKALLING-tilleggssak Formannskapet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

HVA ER EN INTENSJONSAVTALE?

Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS

Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

Finnøy framleis aleine?

MØTEINNKALLING. Kommunestyret

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.

Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Kommunereforma i Sunnfjord og Hafs. Status oktober 2015

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

INNKALLING TIL MØTE I JÆRRÅDET

Namdalseid ungdomsråd

Program for prosess, organisering og framdrift Kommunereform Fase 1 og Fase 2

Ny kommunelov NOU 2016:4. Sigrid Stokstad. Velferd, demokrati og offentlig forvaltning Forsker II.

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla

PROGRAM FOR PROSESS, ORGANISERING OG FRAMDRIFTSPLAN FOR KOMMUNEREFORM, FASE 1 OG 2

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Dialog med Malvik kommune om kommunereformen

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 052/ Time kommunestyre 041/

Nye Molde kommune. Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Nye Molde kommune

Transkript:

MANDAT OG GRUPPESAMANSETTING - utkast I felles kommunestyremøte for Sel og Vågå den 2.3.2015 ble det i sak 2/15 fatta vedtak om oppnevning av tre arbeidsgrupper i utgreiingsfasa i kommunereformarbeidet: 1. Demografi og økonomi 2. Tenesteyting og forvaltning 3. Samfunnsutvikling og demokrati 1.DEMOGRAFI OG ØKONOMI Mandat: Kartlegg og samanstill befolkningssamansetting og framskiving i Vågå og Sel i dag. Gje eigne tal for gruppa innvandrarar i befolkningen (inn- og utfløtting). Historiske tal, gjev og eit blikk bakover for å vise utviklingstrender. Beskriv busettingsmønster og arbeidspendling i dei to kommunane. Samanstill økonomiske nøkkeltal inklusive vesentlege balansetal for dei to kommunane. Korleis blir frie inntekter (skatt og rammeoverføring) påverka dersom Sel og Vågå etablerar ein ny kommune? Vil arbeidsgjevaravgift, landbrukstilskot, andre tilskot /øyremerka tilskott bli påverka? Kva er potensialet for innsparing for administrasjonskostnadar? Omfang av leiarar samt stab og støttetenester i ein ny og større organisasjon opp mot det kommunane har kvar for seg i dag. Kva vil det å etablere ein ny kommune bety for eigedomsskatt, kommunale avgifter og gebyr samt kraftinntekter? Interkommunale samarbeid omfang av samarbeida der Sel og Vågå deltek, kva vil det ved etablering av ein ny kommune likevel vere behov for å vidareføre? Gruppesamansetting: 2 medarbeidarar frå kvar kommune? (Kompetanse innan økonomi, frå stab.) 2.TENESTEYTING OG FORVALTNING Mandat: Beskriv omfang av tenester og organisering av desse i dei to kommunane. Beskriv omfang av fagmiljø som løyser forvaltningsoppgåver i dei to kommunane.

Er det «smådriftsulempar» og/eller sårbarheit i nokre av desse tenestene/fagmiljøa i dag? Stikkord kompetanse, kapasitet, leiarkraft i mindre tenesteområde. Kartlegg om det finst brukarundersøkingar og medarbeidarundersøkingar i dei to kommunane som kan samanstillast for informasjon om verksemnda i dag. Finst det data over kompetanse for tilsette opp mot krav til kompetanse i grupper av stillingar i dei to kommunane? Korleis er erfaringane med rekruttering til ulike stillingskategoriar i dei to kommunane? Utsikter framover? Beskriv kommunanes rolle som forvaltar og utøving av myndigheit. Stikkord: saksbehandlingskompetanse, saksbehandlingstid, habilitet, rettstryggleik for innbyggjarane. Digital kompetanse, endring i åtferd mellom innbyggjarar og kommune. Korleis påverkar dette organisering, samhandling, behov (både investering og drift) no og framover? Gruppesamansetting: 2 medarbeidarar frå kvar kommune og 1 HTV frå kvar kommune? (Kommunestyresaka omtalte 3 i staden for 2 frå kvar kommune, men rådmennene meiner 2 + 1 tillitsvald er nok). 3.SAMFUNNSUTVIKLING OG DEMOKRATI Mandat: (Mykje er henta frå Telemarksforskning sin rapport frå Vinje kommune) Korleis fungerer lokaldemokratiet i dag, og kva for utfordringar har kommunen i samband med dette? Kva opplevingar har ein av det økonomiske og politiske handlingsrommet? I kva grad opplever ein i dag at kommunen har regional tyngde og slagkraft, og korleis kan etablering av ein ny kommune påverke dette? Korleis er dei politiske tilhøva på tvers av kommunegrensene, og kva konsekvensar vil etablering av ei ny kommune kunne få i høve til dei politiske partia sitt arbeid med utforming av framtidig politikk? På kva måte kan ei kommunesamanslåing bidra til å styrkje eller svekke lokaldemokratiet, og kva er dei viktigaste faktorane som eventuelt vil vere utslagsgjevande? Kva er fordelar og ulemper med kommunesamanslåing og interkommunalt samarbeid i høve til lokaldemokrati? Kva kjenneteiknar næringsutviklinga i kommunane og kva er utfordringane? I kva grad kan etablering av ein ny kommune føre til at kommunane spelar ei sterkare og meir slagkraftig rolle som utviklingsaktør? Forsøk å vise til døme i arbeidet. I kva grad kan ei kommunesamanslåing føre til meir heilskapleg og langsiktig planlegging og utvikling som kjem heile regionen til gode?

Gruppesamansetting: Ordførarane foreslår: 3 frå kvar kommune i tillegg til ordførarane - nærare definert til gruppeleiar frå dei største gruppene i kommunestyret. Dvs frå Vågå gruppeleiarane frå Ap, SP og BL. Frå Sel gruppeleiarane frå Ap, H og SP. Føring frå felles kommunestyre: «Opposisjonen skal vere representert frå båe kommunane.» Plan og næringskompetanse var omtalt. Rådmennene kjem med forslag på ein frå kvar av kommunane. Nedanfor er Gran og Lunners føringar referert som bakteppe for moglege andre punkt til utkastet over: «Demografi er et gjennomgående tema som påvirker de øvrige temaene. Følgende bør som et minimum kartlegges/sammenstilles: Befolkningssammensetning og framskrivninger i dagens kommuner? Resultater fra Folkehelseundersøkelsen for Gran og Lunner kommuner Bosettingsmønster Når det gjelder arbeidet med økonomiske konsekvensene vil en ta utgangspunkt i følgende problemstillinger: Hva er situasjonen i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Balansegjennomgang vil være det viktigste Hvordan vil rammeoverføringene påvirkes dersom Gran kommune og Lunner kommune etablerer en ny kommune? Tall hentes gjennom bruk av NY KOMMUNE. Hva er innsparingspotensialet i forhold til administrasjonskostnader? Hva vil det å etablere en ny kommune innebære i forhold til eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer? Vil en større organisasjon medføre mer byråkrati? Utredningsarbeidet vil ta utgangspunkt i følgende problemstilling: Tjenesteyting: Hva er sterke og svake sider ved de kommunene som tjenesteyter i dag? Hvilke utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Hva er utfordringene i forhold til forventet demografisk utvikling fram mot 2040? Hva er erfaringene med interkommunalt tjenestesamarbeid? På hvilken måte kan en ny kommune skape et bedre tjenestetilbud? Hva vil det etablering av en større kommune ha å si for innbyggernes tilgjengelighet og nærhet til de ulike tjenestene? I en større kommune vil mange få lenger avstand til kommunesenteret. Hva vil det bety for tilgang til tjenester? Vil en større og mer kompleks organisasjon gjøre det vanskeligere å finne fram til «rette vedkommende»?

Myndighetsutøvelse: Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen i de to kommunene i dag? Hva er omfanget av klager, og hvordan fordeler disse seg på kommunene og de ulike forvaltningsområder? Hvordan er saksbehandlingstidene? Kartlegge praksis i forhold til dispensasjoner og delegering Har kommunen gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse? Hvilke utfordringer er avdekket gjennom statlige tilsyn? I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Muligheter for å etablere gode systemer for egenkontroll. Vil større avstand og mindre lokalkunnskap hos kommunal myndighet skape problemer? Vil det bli vanskeligere å finne «rette vedkommende» i en sak, og vil beslutningsfatteren bli mindre tilgjengelig? Vil det bli mer tidkrevende for den enkelte å legge fram «sin sak» for rette vedkommende? Vil rapporterings- og beslutningsgang bli lengre og mer tungrodd? Samfunnsutvikling Utredningsarbeidet tar utgangspunkt i følgende problemstillinger: Lokal tilhørighet, identitet og kultur/historie Kartlegging av inn- og utpendlingsmønster. Hva kjennetegner næringsutviklingen, innovasjon og utvikling i kommunene og hva er utfordringene? I hvilken grad kan en ny kommune føre til at kommunene spiller en sterkere og mer slagkraftig rolle som utviklingsaktør? I hvilken grad kan en ny kommune føre til mer helhetlig og langsiktig planlegging og utvikling? Behov for justering av grenser mot andre kommuner. Vedtak om dette fattes av kommunestyrene i egen sak men følges opp av arbeidsgruppe for samfunnsutvikling. Betydningen av bompenger på ny rv4? Kontakt mot dep. med utgangspunkt i stortingets vedtak. I hvilken grad vil en større kommune overkjøre lokale ønsker og behov? Vil etablering av en større kommune, med ett rådhus, føre til økt kjøring med bil og således ha en negativ konsekvens for klima og miljø? Det utredes hvilken region en mulig ny kommune skal tilhøre i fremtiden. Demokrati Utredningsarbeidet vil at utgangspunkt i følgende problemstillinger: Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag? Hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene og rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Hvordan er valgdeltakelsen? I hvilken grad opplever en at kommunene har tyngde og får gjennomslag hos overordnet myndighet? Hvordan er det politiske samarbeidet på tvers av kommunegrensene? Bl.a. om regionråd og interkommunalt samarbeid sett i et demokratiperspektiv. I hvilken grad kan etablering av en kommune bidra til mer helhetlig og direkte styring av utviklingen. En kommunesammenslåing vil som regel gi færre kommunestyrerepresentanter enn for de tidligere kommunene samlet. Hvordan kan en likevel klare å:

- ivareta ombudsrollen. - få innbyggermedvirkning i beslutningsprosessen - rekruttere gode politikere. Hvordan vil en større kommune påvirke det lokale engasjementet? Hvordan vil større avstand fra den enkelte til politikeren/beslutningstakeren påvirke oppslutningen om lokaldemokratiet? Vil den valgte representanten fortsatt bli oppfattet som «en av oss»? Denne arbeidsgruppen vil legge fram forslag til hvordan innbyggerne skal høres. Styringsgruppa vil ta stilling til dette og oversende anbefaling til kommunestyrene i løpet av vinteren. Departementet har i veilederen sagt at de vil utarbeide forslag til opplegg for innbyggerundersøkelsen som kommunene ev. kan bruke i høring av innbyggerne.» 2014/1140