FRA CHRISTIANIA TIL STOR-OSLO DEN NYE REGULERINGSPLAN Reguleringschef Osl. Frslaget Hals er trykt har fremlagt i en str, et smukt frslagutstyrt til reguleringsplan bk på Asche fr hug & C.s frlag under titelen «F r a Christiania til Str-Osl», g er således tilgjengelig fr det stre, interesserte publikum. Det var å ønske at de interesserte vilde gjøre sig bekjent med frslaget g si fra i tide, m ngen har innvendinger å gjøre. En slik ny reguleringsplan griper inn i så mange frhld, ikke bare de øknmiske interesser hs de grunneiere, sm må avstå større eller mindre arealer til gateutvidelser, trv g plasser, eller hvis eiendmmers belig genhet i frhld til de nyskapte trafikkårer blir frrykket, planen med fører større eller mindre mlegninger av reguleringslinjen i mere enn 180 gater. M.en planen tar j først g fremst sikte på å regulere trafikken med trikk g buss g bil, g da spørs det m de sm förestår drift av disse befrdringsmidler, g det stre publikum sm bruker dem fr sin persn eller til gdstransprt, er tilfreds med reguleringen. Videre har planen bud til dem sm er interessert i trvhandelen g i vilkårene fr utviklingen av frretningslivet g industrien, til dem sm er sprtsinteressert, til dem sm har sans fr byens utseende. s. v. Og endelig er det j til syvende g sist et avgjørende spørsmål m planen er øknmisk gjennemførlig i en rimelig tid. Der ligger et strt g inngående arbeide til grunn fr denne nye regu leringsplan, g der er gjrt utførlig rede fr de frutsetninger sm planen er bygget på. Når det sm her er nødvendig å danne sig en frestilling m fremtidens behv, møter man en rekke usikre faktrer, sm man er nødt til å ta med i beregnmgen, g sm der kan være meget delte me ninger m. Dette gjelder f. eks. vurderingen av beflkningstilveksten. 5 - St. Hallvard. VIII. 65
bra Christiania til Str-Osl. De beregninger sm blev fretatt i 1899 g 1912 har sviktet, visstnk vesentlig sm følge av det synkende fødselsantall. Senere verslag, deri blandt gså Hals's, regner med en langsmmere tilvekst, g synes å måtte være meget nøkterne. Det bygger ikke så meget på fødselsverskudd sm på øket innflytning fra landdistriktene. En slik innflytning må i lengden kmme til å ber på mulighetene fr utviklingen av næringsvirk smheten her, fr før eller senere må j innflytning til frsørgelse bringes til å phøre. En økning av den prduktive virksmhet her avhenger av mange frhld, ikke minst beskatning g trafikkregulering. Det er ingen givet å si, hvrdan disse frhld vil utvikle sig, men når man skal fast slå en endelig byplan fr et Str-Osl, er det neppe försvarlig å se mindre ptimistisk på utviklingen enn Hals her gjør, g hvis man kan frutsette at tilveksten i beflkningstallet skriver sig fra innflytning på grunn av økning av næringsvirksmheten, må man gså gå ut fra at tra fikken vil stige raskere enn m tilveksten i flketall skrev sig fra fødsels verskudd. Det er en strstilet plan reguleringschefen har fremlagt, men når man tenker på at denne byplan må kunne tilfredsstille århundrers vksende g vekslende krav, gir den neppe anledning til str prutningsmnn, Sam menlignet med gjennemførelsen av nyreguleringer av andre gamle byan legg kan den heller ikke sies å bli avskrekkende kstbar. Det er åpen bart at de øknmiske hensyn har fått gjøre sig sterkt gjeldende ved utarbeidelsen av planen, g at der er funnet mange heldige løsninger i så henseende. Det kunde naturligvis ha vært fristende å lage et «smile bånd» av Akerselven, så meget mere sm fabrikkanleggene her ikke kan gjøre regning på å behlde den rå vannkraft sm drivkraft strt lengere g således ikke vil være bundet til elvens bredder. Men en rasering av disse anlegg vilde dg bli ufrhldsmessig kstbar i frhld til øiemedet, g reguleringschefen har i riktig erkjennelse av dette innskrenket sig til å regulere grønnanlegg på de steder ved elven hvr erhvervelse av grunnen endnu er frhldsvis billig. Nedenfr Trndhjemsveien er den tidligere byplans reguleringslinje fr elven i det vesentlige bibehldt, g breddene frbehldt trafikken, hvad der synes å stemme ganske gdt med Werge lands syn på denne del av Akerselven i hans «Frstædernes Klagesang ver Kristiania», hvr det heter : 66
Bra Christiania lit Str-Os t. Studenterlunden sm del av det samlede strøks regulering. 67
Fr a Christiania til St r-osl. Grønlands.trv efter utvidelsen. Trvballen til høire. Til venstre den utvidede Lakkegate. «Men giv s dens Bredder fri; vi fatte dem ind I Qyader da Skite skal seile frbi langt ind i vre Gader.» Omkstningene ved gjennemførelse av planen i alle dens detaljer er det ikke mulig ä beregne fr tiden, fr det første frdi gjennemførelsen må strekke sig ver et langt tidsrum, sm kan medføre uanede frandnnger i priser g verdier, fr det annet frdi priser fr privat eiendm, ulempe erstatmnger m. v. fastsettes ved skjønn, når erhvervelsen ikke bar kunnet fregå ved frivillig verenskmst mellem kmmunen g grunneierne. Den refusjn, sm kmmunen kan få fr utlegg til grunnerhvervelser g p arbeidelse av gater g flfentlige plasser, fastsettes gså ved skjønn g ei vanskelig å beregne på frhånd. Men reguleringscbefen har stillet p en pgave ver de nuværende skattetakster på de eiendmmer med påstående bygninger sm kmmunen må erhverve fr å kunne gjennemføre de vik tigste regulennger i de centrale bydeler. Det samlede beløp utgjøi vel 27 mill. krner, Hvis kmmunen må gå til eksprpriasjn fr å få fatt i den nødvendige grunn, må man nk regne med at skjønnet vil sette ver- 68
» S 8 f 1 si. _. änwi <> ä' in»'! j~.. [4._i_ ] I 1 T"i _.J $? jrl-lri: TIT J TI ~ [* L ~*%\r - N ;!:>d A j -i- - _ ~r~4 t r ' H >f~ * -pr f ; -* f-» * Il 111 1- Il ; II 1..1 ;l. LJ J. yuij/aiww--i/ -=- 11l 8 1 - - ~ t r r l- 0 S.. 01 \ -I -fl ;js Lf l. '
Fra Christiania tit St r- Osl. Industriell bebjggelse på Akerselvens østside. fasade. Elvebreddens brisntallinjer går igjen i bugningens Grefsenåsen avslutter gatebilledet. dien av eiendmmene høiere enn skattetaksten, la ss si en tredjepart høi ere, hvrved beløpet vil stige til 06 mill., g enda er heri ikke medtatt verdien av kmmunens egne eiendmmer, sm går med til reguleringen, g heller ikke de skades- g ulempeerstatninger, sm kan pstå. Således må man vel være frberedt pä å yde sprveien erstatning, hvis den skal fjernes fra centrum, det vil si fra Karl Jhans gate, Strgaten til Br gaten. Prinsens gate g Drnningens gate. Og til disse übestemmelige utgifter kmmer endelig mkstningene med å sette de nyregulerte gatestrekninger i driftsmessig stand. Endel av kmmunens utgifter ved grunnerhvervelse g gateparbeidelse kan j ventes refundert i tidens løp ved pførelse av n3re bygninger ide regulerte strøk. Men kmmunen vil altså, få et ganske betydelig utlegg allerede ved gjennemførelsen av reguleringsplanen fr de centrale deler av byen. 70
Fr a Christiania Lit St r- Osl. M.en det er neppe ngen vei utenm. Osl, 17. februar 1930. Det er ikke nk å vedta regule ringsplanen g verlate til det private initiativ å gjennemføre den stykke vis g delt. Det kunde nk tenkes å skje fr enkelte strøk g efter spesiallver sm fr Piperviken. JVlen det stre løft må kmmunen ta, g j før j bedre. Utsettelse betyr ikke bare større utgifter, men fr sinket fremgang fr byens næringsliv g arbeidsvirksmhet. Jakb Høe 7 1