CAMPUS ÅLESUND: Maritime Møre sin rolle i utviklingen av et kraftsenter for kompetanse

Forfatter: Berit Kvalsvik Teige CAMPUS ÅLESUND: Maritime Møre sin rolle i utviklingen av et kraftsenter for kompetanse Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2013

Campus Ålesund 2 Utgiver: Norgesuniversitetet N-9037 Tromsø Tlf. 77 64 40 00 www.norgesuniversitetet.no Layout: Norgesuniversitetet Omslagsdesign: Huibert de Jong Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet i denne publikasjonen er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: navngivelse-delpåsammevilkår 3.0 norge, jf.: http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/. Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse: Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår: Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2013 ISBN nr. 978-82-91308-55-5

Innholdsfortengelse 3 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse.. 3 Introduksjon.. 5 Forord.... 7 Innledning. 9 Rapportens oppbygging 11 Del 1 Maritime Møre. Nåtid. Fortid. Nåtid 13 Nåtid i Maritime Møre.. 15 Fortid mot nåtid 17 Del II Hamskifte 27 Hamskifte. 29 Del III Campus Ålesund i støypeskeia 33 Begynnelsen.. 35 Del IV Oppsummering og drøfting 53 Oppsummert.. 55 Etterord.. 59 Om forfatteren... 61

Campus Ålesund 4

Introduksjon 5 Introduksjon Vi er glade for å presentere en historie som er nyskrevet for Norgesuniversitet: Hvorfor er vi så dårlige på det vi er best til? Dette var den motsetningsfylte og ettertenksomme tittelen på en publikasjon Norgesuniversitetet ga ut i 2010. Ekspertgruppen for samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning, med mandat fra Norgesuniversitet, gjorde opp status for arbeidet med en artikkelsamling.til da hadde gruppen lagt vekt på å finne fram til de gode eksemplene og lete etter tiltak som kunne være egnet for å styrke slikt samarbeid. Det var en reise i både det fremragende og det helt fraværende. Det fremragende var ofte drevet fram av dyktige lærere og forskere, båret fram av entusiasme og som oftest ekstern prosjektfinansiering. Problemet var ofte at samarbeidene var flyktige. De levde og døde med ildsjeler og tilførsel av frisk kapital. Noe av det vi så helt tydelig, var mangelen på et virkemiddelapparat, på incentiver for varig samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet.dette ble bekreftet gjennom de kontaktene vi fikk til de helt særegne suksesshistoriene. Hva var grunnlaget for at disse kunne lykkes, ikke bare med enkeltprosjekter, men som en institusjonalisert arbeidsform, som en godt forankret samarbeidskultur? Ikke overaskende var det rundt noen av våre National Centres of Expertice (NCE) at vi fant de mest spennende prosjektene. Her så vi hvordan et statlig virkemiddel skapte de rammebetingelsene som skulle til for å bygge samarbeid mellom lokale industriklynger og kompetansemiljøene. I andre fase av ekspertgruppens arbeid med å dokumentere og vise fram de gode eksemplene har vi lagt vekt på å gå dypere inn i noen av disse NCE-baserte samarbeidsrelasjonene. Vi ville bringe på det rene hva som har skjedd og hvordan det kunne skje. Vi har studert Industrimasteren på Kongsberg, Integrasjonen av innovasjon, utdanning og industriell nyskaping gjennom Oslo Cancer Cluster, Klyngesamarbeidet på Raufoss og i Grenland og NODE-klyngen i Agder Historien som fortelles her, er den om hvordan samarbeid mellom arbeids- og næringsliv og utdanningssektoren på nordvestlandet har bidratt til å skape et verdensledende miljø innenfor maritim sektor. Vi har valgt å fortelle denne historien i sin helhet, som en utviklingsprosess, skapt av mange aktører, og som til sammen fremstår som en av våre beste eksempler på suksess.

Campus Ålesund 6 Historien rommer alle ingredienser, men akkurat dette eksempelet er særlig interessant for å tydeliggjøre teknologiens rolle som brobygger mellom utdanningssektoren og næringslivet. Simulatorteknologien og kompetanse som er bygget opp i Ålesund er i seg selv et eksempel på gjensidig nytte av digitale læringsressurser. En historie som ikke har vært skrevet før, og som vi tror mange vil ha glede av både for å lære og la seg inspirere Tromsø, november 2013 Helge Halvorsen Seniorrådgiver NHO og Leder for Norgesuniversitetes ekspertgruppe for samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning

Forord 7 Forord NHO og Norgesuniversitetet har bestilt en populærvitenskapelig kortversjon om Maritime Møre sin rolle i utviklingen av Campus Ålesund. Implisitt i bestillingen ligger det et ønske fra oppdragsgiver om å få fram et godt eksempel på hvordan norsk arbeidsliv og utdannings- og virkemiddelapparatet/offentlig sektor jobber sammen for å få til kompetanseutvikling for næringslivet. Oppdragsgiver ønsker også at sentrale personers roller i historien framheves. Historien som skrives har mange fasetter, og kan sees fra flere ulike vinkler og perspektiv. Den er lokalt ankret, og fokuserer deler av det maritime miljøet på Møre. Flere mennesker og institusjoner har spilt en rolle for utviklingen av Campus Ålesund enn hva som har vært mulig å framstille i dette avgrensede oppdraget. Forfatteren har vokst opp i hjertet av og i en periode av livet vært en vesentlig del av miljøet som omtales. For å sikre tilstrekkelig objektivitet i framstillingen er rapporten blitt kvalitetssikret av respondenter, en egen redaksjonsgruppe i regi av oppdragsgiver og en ekstern forsker. Det er mange som skal takkes for at historien nå har fått en skriftlig form. Spesiell takk går til NHO og Norgesuniversitetet som er oppdragsgivere. Takk til redaksjonsgruppen som har gitt nyttige innspill i prosessen. En stor takk til min gode venn og kvalitetssikrer, forsker Torunn Kvinge. En stor takk går også til faglig kollega og venn, postdoktor Øyvind Strand ved Høgskolen i Ålesund, som har hjulpet meg med navn og innsikt i historien. En hjertelig takk går til alle dere som har delt sine historier med meg. Dette er fylkesordfører i Møre og Romsdal, Jon Aasen; fylkesrådmann i Møre og Romsdal, Ottar Brage Guttelvik; regional- og næringssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, Bergljot Landstad; professor Harald Yndestad, professor Norvald Kjerstad, professor Hans Petter Hildre alle Høgskolen i Ålesund; styrearbeider Anne Breiby; daglig leder ved NCE Maritime og Ålesund Kunnskapspark AS, Per Erik Dalen; Business Development Manager ved Rolls-Royce sitt europeiske opplæringssenter, Knut Johan Rønningen; tidligere direktør Høgskolen i Ålesund, Leon Aurdal; påtroppende direktør Høgskolen i Ålesund, Roar Tobro (nå daglig leder Møreforsking AS); rektor Fagskolen i Ålesund, Alf Furland; CEO Westre Invest AS/Managing Director NMK, Kaj Westre; Chaiman Lapas, Leif-Arne Langøy, rector ved Høgskolen i Ålesund, Marianne Synnes og tidligere opplæringsleder i Ulsteinkonsernet og nå daglig leder i Sande Næringsforum og Sewage Handling System AS, Jon Georg Larsen. I tillegg har jeg snakket med/hatt omvisning på OCS-senteret ved Arnfinn Tautra Nygaard (Sales and Marketing Manager) og Bjørn Aase Dimmen (Project Purchasing Manager).

Campus Ålesund 8 En stor takk går til Rolls-Royce for gjestfrihet og omvisning i bedriftens nyetablerte opplæringssenter/simulatorsenter på Campus Ålesund. Molde, april 2013 Berit Kvalsvik Teige

Innledning 9 Innledning I Norgesuniversitetets Skriftserie nr. 2/2009 1 stiller Helge Halvorsen, NHO spørsmålet om hvorfor vi er så dårlige på samarbeidet mellom arbeidsliv og universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Halvorsen stiller også spørsmålene: Leverer UH-sektoren den kompetansen som norsk arbeidsliv trenger? Er norsk arbeidsliv tilstrekkelig engasjert og involvert i utviklingen og gjennomføringen av studieprogrammer? Hva er nødvendige betingelser for å utvikle et slikt samarbeid? Hvor finnes de gode eksemplene, og hvorfor lykkes enkelte? I det følgende skal vi i lys av historien om Maritime Møre sin rolle i utviklingen av Campus Ålesund prøve å svare på noen av de sentrale spørsmålene som Halvorsen stiller om enn i en noe annen rekkefølge: 1. Hvorfor er historien om Campus Ålesund et godt eksempel på at norsk arbeidsliv, UH-sektoren og virkemiddelapparatet/offentlig sektor ønsker og får til samspill om kompetanseutvikling for arbeidslivet? 2. Hva har vært nødvendige betingelser for å utvikle et slikt samarbeid? 3. Hvorfor har aktørene lykkes? Metode og datagrunnlag Rapporten er basert på et omfattende intervjumateriale, skriftlige kilder og observasjon gjennom flere besøk på Campus Ålesund. Data som brukes er delvis samlet inn som del av forfatterens doktorgradsarbeid i perioden 2001-2006. Mye av dette materialet er tidligere ikke publisert og danner i vesentlig grad bakteppet for første del av rapporten. I sammenheng med oppdraget er det dessuten gjennomført 19 nye intervjuer og en rekke uformelle samtaler med nøkkelpersoner. Intervjuene er kvalitetssikret med respondentene. Avgrensinger Møre og Romsdal sin maritime næring er spredd over hele fylket, men vi har valgt å avgrense denne spesifikke historien til verftsmiljøet i Ulsteinregionen og offshoremiljøet på Møre. Denne regionen er av flere sett på som selve kjernen i det verdensledende maritime clusteret i Møre og Romsdal 2. Når vi i det videre snakker om Maritime Møre, har vi også valgt å inkludere virkemiddelapparatet og private kapitalkrefter i dette bildet. Historien som utfolder seg nedenfor vil ikke være preget av dypdykk i definisjoner og teorier, da dette ikke var bestillingen fra oppdragsgiverne. 1 Halvorsen, H. (2011) Hvorfor er vi så dårlige på det vi er best til? Styrket samarbeid mellom norsk Tilgjengelig på: http://norgesuniversitetet.no/files/arbeidsplassen_som_campus_nuv_skrift_2-2009_.pdf 2 Jakobsen, E. W. og Bækken, J. (2008) Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion. MENON-publikasjon nr. 9. Oslo: Menon Business Economic. Tilgjengelig på:www.menon.no.

Campus Ålesund 10 For at leseren skal forstå lokaliseringen til Maritime Møre 3 og det maritime Clusteret på Møre, prøver vi å angi dette på kartet under. Kart over Møre og Romsdal med miljøet som omtales 3 Jeg har latt meg inspirere av Jakobsen og Bækken (2008) ved valg av begrepet Maritime Møre. I sin publikasjon fra 2008 (se referanse i fotnote 2) bruker de to forfatterne et tilnærmet likt begrep: Maritimt Møre.

Rapportens oppbygging 11 Rapportens oppbygging Rapporten vil bli delt inn i fire hoveddeler. Del I, som har tittelen Maritime Møre: Nåtid. Fortid. Nåtid starter med å presentere noe av bakteppet for dagens Maritime Møre, og da med spesielt fokus på noen av bedriftene og aktørene som vil være med oss gjennom historien, om enn i større eller mindre grad. Vil legger så ut på en utdanningsreise der fortid møter nåtid. Historien som rulles ut gir en kort oversikt over kompetanseutviklingen i det maritime miljøet på Søre-Sunnmøre fra tidlig på nittenhundre-tallet og fram til ca. tusenårsskiftet. Historien vil spinne rundt den legendariske interesseforeningen - Verkstedforeninga for Ulstein distrikt i dag MAFOSS 4 (Maritim Forening for Søre-Sunnmøre) og hvordan denne har vært en sentral motor for utviklingen av den nå verdensledende maritime klyngen på Møre. Dette historiske tilbakeblikket vil også vise hvordan spesielt Ulsteinkonsernet (i dag Ulstein Group) med sin tidligere eier og daglige leder gjennom mange ti-år, Idar Ulstein, har vært en vesentlig driver for kompetanseutviklingen så vel i egen bedrift som i og rundt miljøet til Verkstedforeninga eller rettere: I det maritime miljøet på Møre. Del II gir en kort statusrapport om Maritime Møre sin tunge nedtur og som jeg mener også førte til et hamskifte. Dette skjedde fra rundt tusenårsskiftet og fram til ca. 2005/2006. Denne perioden var dramatisk for spesielt verftsnæringen på Møre og medførte store omveltinger og mye nytenking og nyorientering noe som også resulterte i at Rolls-Royce Maritime, i tango med fflere offshore-redere på Møre, setter seil mot Ålesund og området som i dag omtales som Campus Ålesund. Del III, med tittel Campus Ålesund i støypeskeia, begynner med historien om et møte mellom en kvinnelig statssekretær og en fiskebåt- og offshorereder fra Fosnavåg. Dette er også historien om da Torger Reve brakte Porter til Norge og inspirerte et helt miljø til å tenke diamantmodell, kunnskapsoverføring, klyngedannelser, innovasjon og forsking. Ikke minst, dette er historien om hvorfor sentrale aktører, som Kunnskapsparken Ålesund AS, NCE Maritime (National Centre of Expertise Maritime) og NMK (Norsk Maritimt Kompetansesenter) med Rolls-Royce som hoved-leietaker, flyttet inn på Campus Ålesund. Del IV summerer opp og drøfter spørsmålene som stilles innledningsvis. 4 For spesielt interesserte henviser vi til www.mafoss.no for mer informasjon.

Campus Ålesund 12

Del 1 Maritime Møre Nåtid. Fortid.Nåtid 13 DEL 1 Maritime Møre: Nåtid. Fortid. Nåtid

Campus Ålesund 14

Nåtid i Maritime Møre 15 Nåtid i Maritime Møre Maritime Møre 5 utgjør en vesentlig del av den maritime næringen i Norge, og kan isolert sett regnes som en egen, maritim klynge 6. Per dato sysselsettes mer enn 20.000 mennesker, og omsetningen var per 2012 på mer en 50 milliarder kroner. I Møre og Romsdal er det totalt registrert 14 skipsverft, 15 skipskonsulenter, 19 offshorerederier og 165 leverandører av utstyr og bedrifter 7. I følge Reve og Sasson (2012:102) 8 er kjernen i den maritime klyngen på Møre de offshorebaserte rederiene, og den maritime industrien bestående av verft og utstyrsprodusenter. Spesielt gjelder dette innfor segmentene bygging av offshorefartøy og fiskebåter. Utviklingen av en sterk klyngefølelse og samarbeid om viktigheten av kompetansebygging og kunnskapsoverføring, har, sier de to forfatterne, forsterket bildet av en suksesshistorie. Rederiene både innen offshore og fiskeri er viktige drivere i samarbeidet mellom de ulike aktørene. Den økonomiske utviklingen i rederiene har vært av stor betydning for aktiviteten som er utviklet og utvikles i klyngen 9. I Maritime Møre er flere av rederiene blant de største i verden 10. I klyngen finnes også flere verdensledende designmiljø, verft og utstyrsleverandører og der design, bygging og utstyr til offshorefartøy i inn- og utland er en vesentlig del av porteføljen 11. For å få innsikt i hvorfor Maritime Møre har utviklet seg til et verdensledende miljø vil jeg først ta leseren med på en reise bak i tid. 5 I den grad det ikke vises til spesifikk referanse, stammer informasjonen fra intervjuer og samtaler som forfatteren hadde med Idar Ulstein og Jon Kleven i perioden 1993- og 2006. 6 Jakobsen, E. W. og Bækken, J. (2009) Maritimt Møre - en integrert kunnskapsregion. MENON-publikasjon nr. 9. Oslo: MENON Business Economics. 7 Hervik, A. og Oterhals, O. (2012) NCE Maritime Klyngeanalysen 2012. Scenarioer for 2020. Foredrag på Høgskolen i Ålesund, 25. September 2012. 8 Reve, T. og Sasson, A. (2012) Et kunnskapsbasert Norge. Oslo: Universitetsforlaget. 9 Norges Rederiforbund (2012) Maritim nyskaping. Felles satsing gir felles fortjeneste. Ikke datert notat. Norges Rederiforbund. Se: www.rederi.no/nrweb/cms.nsf 10 Her kan nevnes det helnorske, men internasjonale, Farstad-rederiet i Ålesund (hovedkontor i Ålesund); det fransk-baserte Bourbon Offshore Norway med hovedkontor i Fosnavåg; Havila ASA, som har hovedkontor i Fosnavåg, og med Per Sævik og familie som majoritetseiere. I Fosnavåg finner vi også Olympic Shipping AS med hovedaksjonær Stig Remøy som primus motor og majoritetseier. Rem-Offshore, som også er lokalisert i Fosnavåg, er driftet av Åge Remøy (som også er hovedaksjonær). I Ulsteinvik finner vi Island Offshore, som er bygget opp av deler av Ulsteinfamilien etter salget av Ulsteinkonsernet i 1999, jf. Jakobsen og Bækken (2009 fotnote 6). 11 Viktige aktører her er Rolls-Royce Marine, Ulstein Group, Kleven Group, STX OSV Norway, jf. Reve og Sasson (2012 fotnote 8).

Campus Ålesund 16

Fortid mot nåtid 17 Fortid mot nåtid Oppspillet 12 Året er 1917. Det er krig i Europa. Mange fra Sunnmøre seiler langs kysten; de er på fiske i nære og fjerne farvann, de seiler i frakt og i utenriksfart. Bygging av båter til erstatning for de som går tapt under krigens herjinger og et stort behov for fornying av fiskeflåten, motiverer mange langs kyststripa av Norge og på Mørekysten til å starte egne skips- og reparasjonsverksteder. I Ulsteinvik på Søre Sunnmøre legges grunnlaget for det som i vår tid er ett av flaggskipene i Maritime Møre; Ulstein Mek. Verksted (i dag Ulstein Group). Grunnleggere er Martin Ulstein og Andreas Flø. I 1939 etableres det som kan beskrives som et annet historisk flaggskip i regionen; Kleven Mek. Verksted (i dag Kleven Group). Grunnleggeren Marius Kleven tok med seg kunnskapen som han hadde fått gjennom læretida på Ulstein Mek. Verksted og, flyttet bokstavelig talt rett over fjorden fra Ulstein til Dimna der han startet for seg selv. Arbeidsstokken på de to lokale verftene eller snarere smiene er beskjeden. Dette er menn med livets skole. Fisker-bonden som de gjerne omtales som, er kjent for sin store innsikt i fiskeri, i drift av fiskebåter og gjerne også i husbygging og gårdsdrift. Arbeidsmoralen står høyt hos både eier og arbeider. Troa på Gud, på nøysomhet og lojalitet er andre viktige faktorer som preger det tette og nære arbeidsmiljøet. Som Thorset skriver: Noko av det særeigne med industriverksemdene som kom til på Sunnmøre i tida mellom dei to krigane og like etter, er at opptaket (tilsetting av arbeidskraft vår input) vart gjort av folk med lite utdanning 13. Fiskebåtrederne og verftseierne på Sunnmøre går gjennom tøffe år både i mellomkrigsti den og under andre verdenskrig. Igjen er det krigens herjinger som skal danne grunnlaget for videre vekst og utvikling av det da skjøre skipsindustrimiljøet på Sunnmøre. Og med den yngre garde ved roret ekspanderer både Ulstein Mek og Kleven gjennom hele 50- og 60-tallet. Begge verftene ser mot nye markeder utenfor Norges grenser. På Kleven er det de fire Kleven-brødrene som utmerker seg med både utdanning (brevkurs gjennom Norsk korrespondanseskole og maskinistutdanning fra Ålesund) og innovative løsninger 14. På andre siden av fjorden hadde grunnleggeren av Ulstein Mek. gått bort i ung alder, og sønnene og kona Inga tar over ansvaret for et verft i stadig utvikling og vekst. En av sønnene, Idar Ulstein - som hadde tatt ingeniørutdanning på universitetet i Trondheim 12 Denne delen av historien er i stor grad basert på arbeid av Teige, B. K. (2006) Development and Implementation of the Norwegian Competence Reform Program. Rhetoric and Reality. PhD-thesis. Leeds: The University of Leeds, United Kingdom samt de mange samtalene og intervjuene forfatteren hadde med blant andre Idar Ulstein og Jon Kleven i perioden 1993-2006. 13 Thorseth, H. (1992) Frå smie til skipsverft. Ulsteinvik: Jubileumsbok for Kleven Verft. 14 Ibid.

Campus Ålesund 18 vender tilbake til hjembygda med både høy kompetanse og nettverk i bagasjen. I sin tid som student hadde han skaffet seg nære kontakter på flere områder. I samarbeid med noen av disse begynner han å planlegge utvidelse og en strategi for verftet, som i lokalmiljøet på Sunnmøre representerer helt nye tanker. De to nabo-verftene satser bredt og bygger alt fra ferger, fiskebåter, cruisebåter til fraktebåter. Vi ser to verft, som tross lokalisering i et lite miljø på den ytterste nakne ø, utviser stor fleksibilitet. De er kreative og driver en utstrakt virksomhet og kunderelasjonsbygging mot ulike markedssegmenter, både innen fiskeri og frakt og i så vel innland som utland. På folkemunne ble de to verftene kjent for og snu seg på femøringen. I dette lå det også en erkjennelse av at verftseierne, i den grad det var mulig, prøvde å spesialtilpasse byggeprosjektene etter kundenes ønsker. For begge bedriftene skaper det utfordringer å få stadig mer krevende kunder. Nye ståltyper og materialer til bygging av skipene skaper også sine utfordringer. Ikke minst skal verftene oppfylle strengere krav til sveiseteknologi, sveisemetoder og krav til formell sveisesertifisering som begynner å dukke opp på 50-tallet. Dette gjorde at behovet for sveisere og stålarbeidere var bortimot umettelig. Likeså var det et omfattende arbeid for bedriftene å oppgradere kompetansen i eksisterende arbeidsstokk. Det er liten tilgang på offentlig opplæring i denne perioden (50-60-tallet). For å kompensere på det store behovet for blant annet å få sertifiserte sveisere 15, opprettes det en egen sveisekole på Ulstein Mek (rundt 1965). Sveiseskolen som den blir hetende, etableres som egen datterbedrift og driver gjennom flere ti-år både med sveiseopplæring og kurs/opplæringsløp av ulikt slag. Det å være ekspansive bedrifter i et heller lite geografisk område, og der en må konkurrere med et også ekspansivt fiskerimiljø, skaper store utfordringer med å skaffe nok lokal arbeidskraft. Dette gjør sitt til at Idar Ulstein i 1969 tar initiativet til å etablere en felles interesseforening, der formålet skal være å samordne opplæringsbehovene for den maritime næringen i region Søre-Sunnmøre. Verkstedforeninga Dette initiativet resulterer i etableringen av Verkstedforeninga for Søre Sunnmøre høsten 1969. Idar Ulstein blir foreningens første styreleder. Idar sin filosofi er at en gjennom samarbeid om rekruttering av arbeidskraft, og det å drive med felles kompetanseutvikling, vil fremme næringen sin konkurranseevne. Formålsparagrafen som utformes for foreningen avspeiler også denne holdningen: Verkstedforeningen har til oppgåve å fremje skipsbyggingsindustrien sine interesser i regionen og å finne fram til samarbeidsformer som kan tene til å styrke medlemsverksemdene sine konkurranseevner. Ved medlemsmøter og samvær elles, vil foreninga også legge vekt på det personlege fellesskapet mellom 15 De første kravene om sertifisering av sveisere kom på 50-tallet. Intervju med Idar Ulstein, 2003.

Fortid mot nåtid 19 medlemane og slik være med å fremje eit betre rekrutteringsdyktig, fagleg miljø I regionen 16. Foreningen bestod i 1969 av 12 medlemsbedrifter alle skipsverft i regionen. De tre første sakene som behandles på stiftelsesmøtet handler om utdannings- og kompetansebygging og hvordan foreningen kan få til samarbeid med blant annet daværende Herøy Yrkesskole (nå Herøy vidaregåande skule) 17. I foreningens første møte blir det opprettet et eget Opplæringsutval som får i oppdrag å kartlegge det totale opplæringsbehovet i medlemsbedriftene. Målsettingen med kartleggingen var å utforme en felles og samlet opplæringsplan for alle medlemsbedriftene. Nordsjøoljen Etableringen av Verkstedforeninga skjer samtidig med de første oljefunnene i Nordsjøen. I et nasjonalt perspektiv er dette en heller vanskelig periode for norsk skipsbygging. Deler av industrien ekspanderer, mens andre har store problemer med å tilpasse seg en tilspisset internasjonal konkurranse, der blant andre Sverige, Japan og andre asiatiske land er på full frammarsj. Ulstein og Kleven viser, imidlertid, sin evne til omstilling og nese for nye marked. For Ulstein sin del skjer det en eventyrlig og ekspansiv utvikling. Konkurstrua veft i nabolaget kjøpes opp. Ulstein Propeller, en ny merkevare for verftet, etableres i 1965. Både for å øke kapasiteten, og for å lære opp arbeidere til å bygge skipspropeller, opererer bedriften i en periode med to arbeidsskift. Ulstein Propeller gir Ulstein Veft et viktig ben å stå på i konkurransen om de mange og teknologisk utfordrende mulighetene som kommer i kjølevannet av oppblomstringen av oljeindustrien i Nordsjøen. Verftet gjør seg også bemerket på andre områder. Med sitt eget designselskap Ulstein Trading starter Ulstein i denne perioden et designeventyr som få trodde var mulig. Med bakgrunn i mangeårig kompetanse på bygging av fiskebåter og på det å samhandle tett med fiskere, redere og byggere, blir det etter hvert så viktige og suksessrike UT-704 designet født. I følge Grytten (1992) 18 traff Ulstein markedet med rett produkt til rett tid. - Og kontraheringene kom på rekke og rad. Det ble så stor etterspørsel etter UT-båter at mange oppdrag måtte settes ut til andre verft - blant annet Kleven. I perioden 1977-1987 ekspanderer Ulstein ytterligere, nye typer UT-båter utformes og det etableres salgskontor og verksted i Europa, Asia og i USA. Selv om Kleven ikke ekspanderer like fort og mye som naboen Ulstein, greier verftet å holde oppe full sysselsetting takket være den nære kontakten til framsynte rederi. En annen grunn til bedriftens suksess er Kleven-arbeideren sine holdninger nemlig at det er en æressak å gjøre godt arbeid 19. 16 Verkstedforeninga i Ulstein distrikt (1999) Verkstedforeninga i Ulstein distrikt 1969-1999: Tilbakeblikk over Verkstedforeninga sine 30 første år. 17 De kom ikke i stand noe formelt samarbeid med daværende Herøy yrkesskule før tidlig på 80-tallet. 18 Grytten, H. (1992) Maskiners arbeid og henders verk. Ulstein 1917 1992. Ulsteinvik: Ulsteingruppen. 19 Thorseth, H. (1992) Frå smie til skipsverft. Ulsteinvik: Jubileumsbok for Kleven Verft.

Campus Ålesund 20 Eventyret med Ulstein og Kleven skaper ringvirkninger lokalt. Flere lokale fiskere og redere ser mulighetene som vokser fram i Nordsjøen. Noen tar sats og etablerer de første offshorerederiene på Møre. Den første båten av typen UT-704 blir kontrahert av Sverre Farstad i Ålesund 20. En annen lokal investor som begynner å berede grunnen til sitt kommende familieimperium innen offshore er Sævik-familien 21 i Fosnavåg. Den kritiske kompetansen På 70- og 80 tallet skjer det en rivende utvikling i lokalsamfunnet på Søre Sunnmøre, og konkurransen om den lokale arbeidskraften tilspisser seg ytterligere. Dersom en ser tilbake på årsmeldingene for Verkstedforeninga i denne perioden 22, omtales rekrutteringsvanskene i de fleste meldingene. Det skrives også om det store behovet for opplæring blant så vel arbeidere som ledelse. Spesielt er det behov for kompetanseutvikling innen språk, salg og markedsføring, ledelse, design, økonomi og regnskap. Det er omfattende behov for kompetanse i nye sveiseteknologier, i innredning av skip, i utviklingen av nye typer design. Elektromontører skal skoleres, det skal gjennomføres røykdykkerkurs, truck-førerkurs, kurs i maling og overflatebehandling mm. Verkstedforeninga inviterer også inn forskere fra SINTEF (1981) for å fokusere på kvalitetssikring og kvalitetssirkler. For å få gjennomført alle presserende opplæringstiltak etableres det tett samarbeid med Herøy Yrkesskule (i dag Herøy vidaregåande skule) med rektor Gudmund Solstad 23 som ivrig medspiller. I tillegg engasjeres Møre og Romsdal Ingeniørhøgskule og de lokale arbeidsmarkedsmyndighetene til å samarbeide om opplæring. Disse tre offentlige aktørene strekker seg langt i å tenke skreddersøm, fleksibilitet og det å legge til rette for opplæring av nødvendig, anvendbar kompetanse. I mange tilfeller handlet det også om å legge til rette for opplæring nærmest mulig arbeidsplassen. Læreren reiser ofte ut til provisoriske klasserom rundt om i Ulsteinvik og driver undervisning på både kveld- og helgebasis. Verkstedforeninga engasjerer i denne perioden også andre opplæringsaktører, som for eksempel Friundervisningen, Norges Korrespondanseskole, Norges Innkjøpsskole, Ulstein ungdomsskole og Ulstein Gymnas (språk) til å bistå i kursgjennomføringen. Bransjeforeninger som TBL (Teknologibedriftenes Landsforening) bidrar med direkte støtte til opplæringstiltakene som settes i gang. Engasjementet til Verkstedforeninga stopper ikke med dette. En egen samarbeidsavtale med fokus på samarbeid skole - arbeidsliv inngås med rektorene ved Møre og Romsdal Tekniske Skole og Distriktshøgskulen i Volda (nå Høgskulen i Volda), og der de to utdanningsinstitusjonene forplikter seg å levere opplæring innen markedsføring og 20 For den spesielt interesserte leser vil en finne mer informasjon her: www.farstdredriet.no 21 Se: www.havila.no for mer informasjon. 22 Verkstedforeninga i Ulstein distrikt (1999) Tilbakeblikk over Verkstedforeninga sine 30 første år 1969-1999. Ført i pennen av Einar Grimstad. Ulsteinvik: Verkstedforeninga i Ulstein Distrikt. 23 Gudmund Solstad, som var rektor på Herøy vidareåande skule i en årerekke, er sett på som en foregangsmann i forhold til å utvikle samarbeid mellom skole-næringsliv på Søre-Sunnmøre.

Fortid mot nåtid 21 økonomi. Det blir også gjort forsøk på å få Distriktshøgskulen i Volda på banen med opplæring I organisasjon og ledelse. Dette går ikke i boks, og er noe av bakgrunnen for at Verkstedforeninga oppretter Møreprosjektet, som blir forløperen for stiftelsen Nordvest Forum (1988). Nordvest Forum driver per dags dato med lederopplæring på høyt nivå for sine eiere 24. Noen mener at Nordvest Forum har vært en særdeles viktig møteplass, idémyldringsplass og opplæringsarena for ledere og mellomledere i det maritime miljøet i regionen 25. Utenom kurs- og opplæringsaktivitetene har Verkstedforeninga også vært svært aktive i å drive rekrutterings- og opplysningsarbeid, og ikke minst politisk påvirkningsarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt. Flere merkesteiner kan nevnes i denne sammenhengen, blant annet opprettelsen av et eget, lokalt valgfag innen skipsbygging ved ungdomsskolen i Ulsteinvik i 1982 26. Helt siden 70-tallet har foreningen drevet samarbeid og skolering av lærere og skolerådgivere om verkstedindustrien, om yrkesmulighetene, om arbeidsvilkårene og arbeids- og lønnsforhold. Fra Verkstedforeninga sin side har dette vært en klar strategisk satsing for å få skolene i regionen til å bli mer aktivt deltakende i å markedsføre næringen som en sikker og trygg framtidig arbeidsplass for ungdommer. Verkstedforeninga har også operert som arbeidsformidler. For å prøve å avhjelpe den vanskelige situasjonen som mange av medlemsbedriftene i Verkstedforeninga hadde opplevd gjennom flere år, beslutter styret i 1981 å opprette et eget system for utveksling av arbeidskraft mellom skips- og verkstedindustrien i hele Møre og Romsdal (1981). Dette var en ikke-inntektsbringende ordning som eksisterte og fungerte godt i mange år inntil Aetat på 90-tallet satte ned foten. Næringen får tydelig beskjed om at arbeidsformidling er et offentlig anliggende. I 1987 ansettes en egen prosjektleder som skal arbeide med rekrutteringstiltak. Egen bok med oversikt over alle yrker som finnes i næringen, og infoavisen Kva no? blir synlige bevis på denne storsatsingen. Prosjektlederen er også pådriver for å få utarbeidet lokale læreplaner med fokus på Arbeidslivskunnskap på de fire, lokale ungdomsskolene i distriktet. Fagarbeideren Status på slutten av 80-tallet er at selv med iherdig innsats over flere år, makter ikke verftsnæringen å tiltrekke seg kritisk arbeidskraft. Det er små ungdomskull i regionen, og den lokale ungdommen trekkes mot høyere utdanningsinstitusjoner som vokser seg livskraftige i de store byene. Den maritime næringen erkjenner også at mange foresatte, 24 Se www.nordvestforum.no for flere opplysninger. 25 Samtale med Roar Tobro, direktør for Møreforsking AS, februar 2013. 26 Verkstedforeninga i Ulstein distrikt (1999) Tilbakeblikk over Verkstedforeninga sine 30 første år 1969-1999. Ført i pennen av Einar Grimstad. Ulsteinvik: Verkstedforeninga i Ulstein Distrikt.