Kompetanse for mangfold. Hva har prosjektet resultert i for Skeie skole?

Like dokumenter
Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Skolesystemet i Norge

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

Rutiner i Sandnes kommune, fra barnehage til skole. Fokus på foreldre som ressurs.

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Ellingsrudåsen skole

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Informasjon og praktiske råd om samarbeid med tospråklig lærer

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

21. februar Hvem kan det søkes timer til i grunnleggende norsk og morsmål?... 3

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Flerspråklig pedagogisk praksis

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Tospråklig avdeling. Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig fagstøtte i skolen. Nina Allum Porsgrunn Voksenopplæringssenter

Nygård skole, grunnskolen

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Last ned Inkludering av minoritetsspråklige elever i skolen - Maryann Jortveit. Last ned

Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre

Handlingsplan for skoleåret

Implementering av fagområdet i kommunen

Hvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018

Kompetanse for mangfold

Innhold. Forord... 11

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Handlingsplan for «Vurdering for læring»

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Plan for språkarbeidet i Gommerud barnehage

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

KOMPETANSE FOR MANGFOLD

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs

Månedsbrevet for April

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

23. mai Hvem kan det søkes timer til i grunnleggende norsk og morsmål?... 3

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

HØRINGSUTTALELSE NOU 2010:7, MANGFOLD OG MESTRING

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN I RENNESØY KOMMUNE

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Skoleåret

PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

Enkeltvedtak. Veilederkorpset IVL

Innhold. Forord Innledning... 13

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE

Brit Johanne Hoff ORKDAL KOMMUNE

Språkløftet i Harstad kommune

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Leselyst for ALLE i Kirkenes barnehage. Implementeringsplan for Språkløyper

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Minoritetsspråklige elever

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

PLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE-SKOLE/SFO RYGGE KOMMUNE

Rammer og krav for praksis i STM - 3D høsten 19

Skjema for egenvurdering

Prosjektbeskrivelse Aursmoen barnehage Vinner av Leseprisen 2019

Verdilinje. Minoritetsspråklige barn må snakke norsk i friminuttene.

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Vennesla kommune. Når. barnet. teller. Informasjon til foreldre/foresatte om samarbeid ved overgang fra barnehage til skole/sfo.

Ellingsrudåsen skole

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE

Mal for vurderingsbidrag

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Larvik læringssenter

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Hvorfor er det så mange ting i glemmekassen? Klasse 1C, Bekkestua barneskole, Bærum kommune, Akershus fylke

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse

Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole

Transkript:

Kompetanse for mangfold Hva har prosjektet resultert i for Skeie skole?

Problemstilling Hovedproblemstilling: Hvordan forbedre kommunikasjonen og samarbeidet med foresatte Problemstilling 2: Hvordan tilpasse undervisningen best mulig i hel klasse Problemstilling 3: Hvordan skape gode overganger fra innføringsskole til nærskole og fra barnehage til skole?

Skeie Skole Mål: Alle elevene på Skeie skole skal oppleve et læringstilbud med fokus på sosiale verdier og på læringsstrategier. Undervisningen tilpasses den enkelte slik at de oppnår lese, skrive og matematisk kompetanse. Arbeidet med elevene er preget av god vurderingspraksis.

Skeie skole Pr i dag ca. 350 elever fordelt 1-7 trinn Høst 2016 ca. 450 elever 50 ansatte Tidlig innsats Ca 40 språk Ca 50 land representert

Utgangspunktet var Lite system og struktur på SNO-undervisningen, materiell, litteratur og kompetanse Alle to timer i uken, men.. Behov for bedre foreldresamarbeid Behov for nye systemer, rammer, metoder, kartlegging Behov for nytt materiell Behov for kompetanse

Prosjektet har gitt oss muligheten til Frikjøp av lærere Tettere oppfølging fra Johannes læringssenter på klassenivå Veiledning fra Johannes læringssenter og UIS Samarbeid med andre skoler og barnehager Kompetanseheving via kurs på Johannes læringssenter og fra UIS Kompetanseheving av helt personale via nøkkelpersoner i prosjektet

Hva er gjort i forhold til 6.trinnet? Forrige skoleår kom det mange flerspråklige elever til dette trinnet. Gruppen består av elever som behersker norsk godt. Veileder utfordrer oss underveis, og har hjulpet til med å tenke helhet mellom SNO og klassen.

Hvordan er det gunstig å organisere SNO? På vår skole har vi hatt grupper fra de ulike trinnene. 1.-4.trinn er sammen 5. og 7.trinn 6.trinn Enklest med grupper fra samme trinn fra 5.-7.

Konkrete tiltak på 6.trinn Henge opp landplakater i klasserommet Ulike skjema som å utvikle førforståelsen Alfabetskjema Kolonneskjema Norsk Morsmål Setning på norsk Et skudd Å oppstå En årsak Evt. Bilde/tegni ng Verdensrommet A. Asteroide B. Big bang C. D. Den blå planet E.

Konkrete tiltak på 6. trinn Fått inn 5 begrep i forhold til ulike fag hver uke på ukeplanen og ukeprøver. Redigere, egenskap, kroppsspråk, entusiastisk, improvisere. - Høflighet er en fin.. - Vi bruker.. når vi snakker. Legge til rette for mest mulig samtale mellom elever.

Konkrete tiltak på 6. trinn Laget spill som presenteres og spilles i klasserommet.

Konkrete tiltak på 6. trinn Oppfordret elevene til å komme med enkle oppskrifter fra hjemlandet til en oppskriftsbok. Lånt bøker fra Folkebiblioteket på ulike språk.

Aktuell litteratur Vi har lagt opp årshjulet for 1.-4.trinn etter bildeboka «Klar, ferdig norsk!» av Åse Halvorsen og Astrid Madsen. «Hæ?! Norsk illustrert ordbok» Kunnskapsforlaget.

Aktuell litteratur «Foreldreboka for minoritetsspråklige foreldre» av Astrid Sundby gir gode tips med både tegninger og bilder til flerspråklige foreldre som har barn i norsk skole. I boka «Med språklige minoriteter i klasserommet» av Elisabeth Selj og Else Ryen(RED.) er det konkrete tips når en står overfor språklige og faglige utfordringer i klasserommet.

Hva har vi konkret fått ut av prosjektet? Hovedproblemstilling: Hvordan forbedre kommunikasjonen og samarbeidet med foresatte Skriv oversatt Bruke tolk Oppfordre til deltakelse

Hva har vi konkret fått ut av prosjektet? Problemstilling 2: Hvordan tilpasse undervisningen best mulig i hel klasse Sno organisert i gruppeundervisning Materiell sortert og samlet på en plass Ny kunnskap og kompetanse Større bevissthet både hos lærere og elever

Hva har vi konkret fått ut av prosjektet? Problemstilling 3: Hvordan skape gode overganger fra innføringsskole til nærskole og fra barnehage til skole? Samarbeidsmøte mellom skole og barnehage Skriv som tydelig viser hvilke språk barnet behersker Barnehagen oppfordrer foreldre til å delta