Arendal kommune juni 2014

Like dokumenter
Arendal kommune desember 2014

Skjema for halvårsrapportering

Skjema for halvårsrapportering

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Årsrapport 2012 BASIS ARENDAL KOMMUNE. En oppsummering av kommunens boligsosiale aktiviteter 2012 og planer for 2013

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE

Mandal kommune desember 2013

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

Mandal kommune juni 2015

Nedre Eiker kommune desember 2013

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. juni 2013

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune juni 2015

BASIS ARENDAL Årsrapport

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Nedre Eiker kommune juni 2014

Mandal kommune desember 2014

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. juni 2014

Sandefjord kommune desember 2013

HALVÅRSRAPPORTERING RAPPORTERING BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM. 15. desember 2011

Mandal kommune juni 2014

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20. desember 2013

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

Kristiansand kommune juni 2014

Boligsosialt utviklingsprogram ( ) Sluttrapport

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Kristiansund kommune

Årsrapport. BASIS prosjektet

UTVIKLINGSPROGRAM BOLIGSOSIALT ARBEID

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

HALVÅRSRAPPORTERING 2013 Porsgrunn kommune

Boligsosialt utviklingsprogram SLUTTRAPPORT. Sandefjord kommune

ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE. 31. januar 2012

Frokostmøte Husbanken Sør

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 13. februar 2012

Sluttrapport «Prosjekt utvikling og gjennomføring av boligsosiale tiltak i Haugesund kommune»

SKIEN KOMMUNE DES. 2012

Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør

ÅRSRAPPORTERING 2012 Porsgrunn kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Survey blant norske kommuner om organisering av boligsosialt arbeid

PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE

Helhetlig planlegging og bolig Byggeløfte. Alta kommune

I I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap

SLUTTRAPPORT Boligsosialt utviklingsprogram Grunnleggende guide og rutiner

Stillingikommunen: Rådgiver, leder Ressursbasen Adresse: Postut tak, 7129 Brekstad.

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 27. august 2012

Søknad om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Presentasjon for Husbanken 10. mars 2010

Langsiktig arbeid og planlegging

Skjema for halvårsrapportering

Rapport andre halvår 2014 Kristiansand kommune

Skjema for halvårsrapportering

Resultatrapport Status måloppnåelse

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Prosjektrapport "Veien fram"

HALVÅRSRAPPORT 2012 SARPSBORG KOMMUNE

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 31. august 2011

Skjema for års- og halvårsrapportering

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken

Halvårsrapportering Holmestrand kommune, desember 2013

Samarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Halden Kommune. (heretter kalt kommunen) Husbanken Region øst

Samarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Fredrikstad kommune (heretter kalt kommunen)

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING

HALVÅRSRAPPORTERING E T R O P A K V L I S O G O FREDRIKSTAD KOMMUNE. 31. august 2012

u REGION ØST MOSS KOMMUNE

Seminar Integrerings- og fattigdomsutvalget

z Husbanken REG1ON ØST ELVERUM KOMMUNE

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

Rapport første halvår 2015 Kristiansand kommune

Arendal Hvordan kan vi bruke foranalysen, for å få mest mulig ut av analysen i det praktiske arbeidet

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 31. august 2011

ÅRS - OG HALVÅRSRAPPORTERING. 1. februar 2012

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosial handlingsplan

KBL konferansen Miljøvaktmester i Alta kommune Turid, psykiatri og rustjenesten, Trine, NAV Alta

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING

RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester

Regionalt samarbeid? Alle skal bo godt og trygt

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste

Alle skal bo godt og trygt

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Kantina - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter

FRA LEIE TIL EIE -et prosjekt i Søgne kommune

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år

Samarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Sarpsborg Kommune (heretter kalt kommunen)

Transkript:

Arendal kommune juni 2014

Skjema for halvårsrapportering mal pr.13.02.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere. Rapporteringsmal 1. Formalia Kommunens navn: Arendal kommune Programleder: Gøril Onarheim Programstart: 01.08.2009 Rapporteringsdato: 20.06.2014 Utfylt av: Gøril Onarheim Telefon: 91 78 63 67 E-post: goril.onarheim.christiansen@nav.no

2. Bakgrunn for kommunens deltakelse 1. Rullering av boligsosial handlingsplan Kommunens vedtatte boligsosiale handlingsplane er fra 2003, og må rulleres. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planarbeid, og sees i sammenheng med plan for tidlig innsats sein omsorg, som vil erstatte flere av dagens planer. Dette planarbeidet er tenkt startet opp høsten 2012. 2. Kompetanseheving BOkart Det er avdekket manglende rutiner og kompetanse på kartlegging og registrering, og dette viser et klart behov for økt kompetanse og kvalitetssikring av kommunens registreringer i BOkart. 3. Samarbeidsrutiner kommune/kf Kommunen har utfordringer knyttet til opprettelse av kommunalt foretak for eiendom mht kompetanse på bestiller-utfører modellen. Bestiller her er medarbeidere som skal ha god kompetanse på boligsosiale utfordringer og boligsosialt arbeid på system- og individnivå. I tillegg fordrer en slik organisering gode systemer på kommunikasjon og samhandling. 4. Optimalisere bruk av tilgjengelige virkemidler gjennom Husbanken og andre aktører Det skal settes større fokus på bruk av tilgjengelige virkemidler både lokalt og gjennom Husbanken, for å forebygge og avskaffe bostedsløshet. 5. Økonomisk rådgivning og veiledning ved kjøp/salg Høyt prisnivå på boliger gjør at mange brukere ikke klarer å benytte seg av det lån/tilskudd de har fått innvilget fra kommunen. Det er her behov for individuell veiledning. Videre er det knyttet behov til både inntektssikring for den enkelte og eventuell gjeldsordning der det er nødvendig. 6. Brukermedvirkning Kommunen ønsker å videreutvikle og systematisere samarbeid med brukere/pårørende og frivillige organisasjoner. Vi ønsker å se BASIS i sammenheng med allerede eksisterende arbeid på dette området, og eventuelt videreutvikle dette spesifikt i vårt boligsosiale arbeid. 3. Mål for kommunens program Visjonen er: Alle skal kunne bo godt og trygt Nedenfor beskrives kommunen mål sett ut i fra programmets 3 hovedmål, og resultatoppnåelse så langt i programmet. De ulike delmålene skal beskrive ønsket resultat innenfor hvert hovedmål. Utvid tabellen dersom det er flere delmål. (Det kan også settes opp konkrete mål under hvert delmål hvis ønskelig.) Målene bør formuleres slik at en kan svare ja eller nei på om de er nådd. Programmets hovedmål 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål 1 Utvikling av boligskolekonsept for ungdom 18 25 år. Opprette arbeidsgrupper + samarbeid med Jfr årsrapport 2012 var det planlagt å videreføre boligskolen i 2013, etter å ha avholdt to testgrupper. Etter en evaluering ble tiltaket istedenfor overført i

Delmål 2 Delmål 3 Delmål 4 Drammen som jobber med det samme. Samarbeide med barnevern, flerkultur og kriminalomsorg m.fl. Servicetorg ved Nye Torbjørnsbu, tilgjengelighet, brukermedvirkning Øke antall bostøttemottagere gjennom samarbeid/kompetansehevin g/kvalitetssikring av rutiner. Videreutvikle system/rutiner for bruk av døgnovernatting/akuttboliger driftsorganisasjonen (NAV) da man anså at det ikke var nok brukere til å kunne opprette tilfredsstillende store grupper. Kost ble større enn nytten. Nærmere beskrivelse av vurderingen følger i rapporten. Som et delprosjekt prøves det nå ut servicetorg ved Torbjørnsbu fast to timer hver onsdag Nærmere beskrevet i rapporten. Delmål er påbegynt og vil fortsette i 1 halvår 2014. Det er innhentet grunnlagsdata og laget en opplæringspakke som skal implementeres i de team som har brukertilknytning. Det er samtidig utviklet ferdige standardbrev som kan sendes brukere som bær søke bostøtte. Det legges opp til at BASIS gjennom service skal bistå brukerne som ønsker hjelp til å søke bostøtte BASIS følger opp bruken av døgnovernatting og har også tilsyn med kommunens 8 akuttboliger. Løpende samarbeid med Blåkors September 2014 Løpende 2014 Programmets hovedmål 2: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål 1 Delmål 2 Økt kompetanse gjennom kurs/konferanser innen boligsosialt tema. Synliggjøring av prosjektets kompetanse gjennom samarbeid med andre kommuner. Kommunen ønsker å bli best på Agder, og være et senter for samarbeid om boligsosial kompetanse på Sørlandet Utvikle digital boligsosial håndbok for ansatte, med rutinebeskrivelser, samarbeidskontrakter Ansatte i kommunen og NAV har deltatt på bl.a KBLs boligkonferanse, flere av Husbankens konferanser og fagdager. I tillegg har leder av BØK team deltatt på programlederkonferanse sammen med prosjektleder. Grunnet omorganisering og opprattelse av BØK team, har man avventet publisering av bolighåndbok. Denne vil Kompetansehev ing er høyt prioritert i 2014

og eksterne linker til lovverk, samarbeidspartnere og fagmateriell. justering av (trygdetrekk husleie, transport bostøtte etc.) komme i 2014, etter at nye rutiner er ferdig utviklet ved NAV og i kommunen. Programmets hovedmål 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunene Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål 1 Delmål 2 Delmål 4 Utvikling av boligsosial handlingsplan som en del av kommunens satsning på en helhetlig plan hvor man ser at tidlig forebygging gir behov for offentlig omsorg på et senere tidspunkt i livet. Det skal utvikles en operativ plan hvor både rus, psykiatri og bolig sees i sammenheng men annen helseforebygging. «Leie til eie» delprosjekt, bistand ved kjøp av bolig med startlån/tilskudd. Kommunen jobber med et Levekårsprosjekt hvor boligsosialt fagfelt skal integreres i en kommunedelsplan. BASIS er med i arbeidsgruppen og skal blant annet skaffe grunnlagsstatistikk for å kunne fatte riktige beslutninger på det boligsosiale området. Bolig blir en viktig del av helhetstenkningen i levekårsplanen. Det er i dag ikke aktuelt å gjennomføre et eget delprosjekt fra leie til eie. Gjennom opprettelsen av BØK team har man samlet de som jobber med både lån, tilskudd og økonomisk rådgivning. Saker blir vurdert enkeltvis, også i samarbeid med Arendal eiendom KF Arbeidet vil pågå i hele 2014

4. Organisering BASIS prosjektet har per i dag 1,4 årsverk. Prosjektleder 100 % stilling, og miljøvaktmester 40 % stilling. Øverste beslutningsorgan er styringsgruppen, med mandat gitt i vedtak fra bystyret i sak 08/9624. Styringsgruppen møter fast hver 3 måned. Som et ledd i kommunens videre satsning på det boligsosiale arbeidet ble det 1. januar 2013 opprettet et bolig- og økonomi team (BØK) ved NAV. Dette teamet skal samle den boligsosiale og økonomiske kompetansen og være en leverandør med spisskompetanse ut mot de som jobber med brukerne. Samtidig vil BASIS bli en del av dette teamet. Man ser klare fordeler med å samle bolig- og økonomi kompetansen i ett team, og som leverandør av spisskompetanse til resten av organisasjonen er det et mål å kunne øke det tverrfaglige samarbeidet. Det har gjennom året blitt opprettet ulike viktige samarbeidsfora som et resultat av den nye organiseringen, og BØK teamet har felles møter og fagmøter hver 14 dag. 5. Samarbeidspartnere og aktører Gi en oversikt over hvilke faginstanser og aktører som deltar og på hvilken måte er de involvert. Sett kryss i ruten der det passer. Formell deltakelse Aktiv deltakelse Kommunalt baserte Sentraladministrasjon Planseksjon Boligforvaltning Ansvarlig Husbankens virkemidler Psykiatritjeneste Rustjeneste Barneverntjeneste Helsetjeneste Sosialtjeneste/NAV Utekontakt e.l. Andre Oppfølgingstjenesten Helseforetak rus Helseforetak psykiatri Namsmyndighet Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner Boligbyggelag Private utleiere Andre; Blir informert Ingen deltakelse 6. Brukermedvirkning Som et videre ledd i oppfølging og brukermedvirkning ved Torbjørnsbu, prøves det nå ut servicetorg ukentlig. Her kan leietagere komme (kommunen har kontorer) og ta opp saker, få hjelp til å fylle ut søknader, eller bare slå av en prat. Mye dreier seg og forhold med økonomi/husleie, inkassoregninger

og behov for hjelp til praktiske ting som å opprette autogiro, kontakte kreditorer og lignende. NAV Arendal har alle disse tjenestene, men som en prøve ønsker man å tilby service der hvor brukeren er og i deres omgivelser. Man ser klart at de strukturerer papirene sine, møter til avtalt tid og klarer å utføre oppgaver med litt råd og veiledning. Servicetorget er også en mulighet for å få tilbakemeldinger på om beboerne trives, utfordringer de opplever og ønsker de måtte ha. Det er tillitsbyggende at det er faste dager og faste folk som sitter på servicetorget. Torbjørnsbu har nå hatt sitt første driftsår, og vel så det. I den forbindelse har prosjektleder bedt Miljøarbeidertjenesten (MAT) å skrive noen ord som en oppsummering på erfaringer og utfordringer i samarbeid mellom MAT og Blåkors. Rutiner/Samarbeid med Blå Kors (Siri Ohrvik, leder MAT) Alle beboere skal som et utgangspunkt ha vedtak på tjenester fra miljøarbeidertjenesten. Styringsdokumentene skisserer at Blå Kors med sine boveiledere skal følge opp den enkelte beboer på Torbjørnsbu i sine leiligheter. Miljøarbeidertjenesten skal ha oppfølgingen som skjer på utsiden av Torbjørnsbu, så som handling og følge til offentlige kontorer. Videre er det Miljøarbeidertjenesten som har koordinatorfunksjonen på de beboere som har vedtak på individuell plan. I oppstarten og etableringen av Torbjørnsbu, ble ikke vedtak forandret slik intensjonen var. Dette fordi Blå Kors skulle få anledning til å etablere seg i huset, samt få på plass egne rutiner. Blå Kors kommer til å overta den daglige oppfølging i leilighetene, bortsett fra hos beboere som er ressurskrevende og hvor Blå Kors og Miljøarbeidertjenesten har inngått et samarbeid om den daglige oppfølging. Ved kontraktskriving har representanter fra Blå Kors, Miljøarbeidertjenesten og eiendom deltatt. Leietaker har fått presentert en samarbeidsavtale, hvor de ulike tjenester blir presentert. Utfordringer når Miljøarbeidertjenesten har vært inne med så mange tjenester, også i den enkeltes leilighet, har vært rolleavklaring i forhold til Blå Kors sine boveiledere. Spørsmålet har da blitt hvem gjør hva? Dette er en utfordring vi antar vil løse seg, når Miljøarbeidertjenesten og Blå Kors fordeler oppgavene ut fra de gjeldende styringsdokumenter. En annen utfordring vi ser er arbeidstidene til personalet på Torbjørnsbu. Det er kun ett personal på helger noe som betyr at oppfølging i den enkeltes leilighet som oftest ikke forekommer lørdag og søndag. Om vi til sist skal ha noen betraktninger over effekten av Torbjørnsbu, er konklusjonen at våre brukere har fått et godt tilrettelagt botilbud. Tilbakemeldinger fra beboere er stort sett positive, og det blir uttalt at flere føler seg tryggere på Torbjørnsbu. 7. Ressursbruk 2010 2011 2012 2013 2014 Tilsagn om 1,5 mill 1,5 mill 1,5 mill 1,3 mill 900 000 kr kompetansetilskudd Utbetalt beløp 750 000 1 389 984 1 612 521 700 000 0 Kommunal 644 000 764 000 764 000 764 000 764 000 egenfinansiering Totalt forbruk per dato Endringer i delmål og omorganisering av BASIS prosjektet: Man har nå hatt «ny» organsiering i ett år og ser tydelige gevinster av omorgansieringen. Brukergruppen er i stor grad allerede knyttet til NAV og det forenkler det tverrfaglige samarbeidet hvis man er organisert i samme enhet. Nærhet til andre som arbeider boligsosialt og muligheten for å tilegne seg ny kunnskap er også viktig. Utviklingen av BØK teamet fortsetter og BASIS vil være en del av dette til prosjektet avsluttes. Delmål øke antall bostøttemottagere vil ha første prioritet resten

av prosjektperioden. I tillegg vi servicetorg på Torbjørnsbu testes ut videre og evalueres i løpet av høsten. 8. Suksesshistorier Det har nå vært prøvd ut servicetorg i 4 mnd, hvor BASIS (2 stk) er tilstede hver onsdag fra 11-13. Vi er at leietagerne benytter seg av tilbudet, de avtaler tid på forhånd, finner frem papirer og møter stort sett til avtalt tid. BASIS har et kommunalt kontor hvor det er tilgang til datasystemer som gjør det enklere å kunne svare leietagerne. I noen tilfeller får leietager hjelp med konkrete ting, i andre bistår vi med å ta i mot søknader og videreformidler disse. Den første tiden var det stort sett samme brukere, men vi ser nå at flere benytter seg av tilbudet. Bolig- og økonomiteam (BØK) tverrfaglig samarbeid Synergieffekten av å opprette BØK team kommer frem i en del saker. Nærhet til kolleger, felles faglige fora og teammøter bygger opp teamets styrke innen bolig og økonomi. En bruker kontaktet BASIS i forbindelse med råd og veiledning når det gjaldt hans leide bolig. Bruker var funksjonshemmet og leiligheten hadde gjennom årene blitt tilpasset hans funksjonsnivå. Eier av boligen ønsket å selge og bruker ønsket hjelp til å skaffe ny leid bolig. Konsulent for startlån/tilskudd og prosjektleder foretok et hjemmebesøk hvor det ble gitt råd og veiledning i forhold til kjøp av den aktuelle boligen. Bruker fikk hjelp til å søke lån/tilskudd og per i dag forhandles det med eier av bolig slik at bruker kan kjøpe denne. Det sparer ham for belastning med å flytte, leiligheten er allerede tilpasset hans funksjonshemminger og han går fra å være leietager til eier. Utmåling av tilskudd gjør også at bokostnadene ikke øker. Arendal 19.06.2014 Gøril Onarheim Prosjektleder NAV - Arendal