PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE

Transkript

1 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE 21. mai 2012

2 2 Leserveiledning Del 1 Programplan Programplanen beskriver hva kommunen vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et 3-5 års perspektiv, og hvordan kommunen skal jobbe for å nå målene. Programplanen er et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram. Programplanen med hovedmål og delmål utarbeides for hele perioden kommunen er med i programmet, men kan justeres dersom kommunen ser behovet for det i tråd med kunnskapsutvikling, nye satsninger og styringssignaler. Programplanen er et grunnlag for det som kan innarbeides av føringer og prioriteringer på det boligsosiale området i kommunens langsiktige planverk. Del 2- Årlig aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad om tilskudd vise til årlige aktiviteter knyttet til programplanen. Aktivitetsplanen beskriver planlagte og pågående aktiviteter som inngår i kommunens utviklingsprogram. Aktivitetsplanen danner grunnlag for søknad om finansiering fra Husbanken. Dette er førsteversjon som kun omfatter prosjekter som bør starte snarest i Fullstendig program og aktivitetsplan vil foreligge høsten 2012.

3 3 Del 1 Programplan 1. Sammendrag 2. Innledning Formål med foreløpig programplan er å starte utviklingsarbeidet annet halvår 2012 uten å vente på fullstendig programplan som vil foreligge høsten Bakgrunn Foreslåtte tiltak i foreløpig programplan baserer seg på kommunens boligsosiale årsplan 2012 og prosessen i arbeidet med boligsosialt utviklingsarbeid. 3. Prioriterte tiltak i første fase av gjennomføringsfasen. Gjennomføringsfasen i boligsosialt utviklingsprogram kan starte høsten Med utgangspunkt i at det i budsjettet for 2012 er avsatt kr. 25 mill til investeringer i boligsosiale formål og de utfordringer som er framkommet i prosessen med boligsosialt utviklingsprogram, er det grunnlag for å foreslå at tre utviklingsarbeider startes opp så snart det er praktisk mulig. På denne måten kan vi ta i bruk tilgjengelige utviklingsmidler fra Husbanken, operere innenfor tilgjengelig kapasitet i egen organisasjon til å ivareta utviklingsoppgaver og benytte avsatte budsjettmidler til å komme i gang med utviklingsarbeidet på det boligsosiale området. Prosessen med utforming av boligpolitikken og det boligsosiale utviklingsprogrammet har tatt utgangspunkt i fem fokusområder: - Boligpolitikk - Sammenheng boligpolitikk og boligsosiale utvikling - Utvikling på det boligsosiale området - Kompetanse og organisering - Brukerperspektiver Prosessen har pekt på utviklingsmuligheter på alle områdene. Utviklingsmulighetene må følges opp både i utforming av en boligpolitikk og i det treårige boligsosiale handlingsprogrammet. Dette arbeidet trenger imidlertid noe mer tid, slik det tidligere er antydet, og kan fremmes høsten Likevel er det noen satsinger som kan identifiseres nå, og som det kan være svært hensiktsmessig å komme i gang med. For det første er det opplagt behov for både økt kapasitet og større variasjon i boligtilbudet til vanskeligstilte. Dette kan ivaretas ved å benytte budsjetterte midler til formålet for 2012, jf. Boligsosial årsplan, kombinert med å gjennomføre byggeprosessen på en måte som ivaretar viktige hensyn framkommet i utviklingsprosessen.

4 4 Det må gjøres en vurdering av hvordan de boligsosiale tjenestene skal legges opp for å bli mindre komplekse og fragmenterte. For å komme fram til gode løsninger for tjenestene bør det legges til grunn en presis beskrivelse og utforming av tjenestene. Dette berører mange organisatoriske enheter og kompetansegrupper i kommunen. Det er behov for å se på tjenestene med en ny innfallsvinkel. En mer målrettet bruk av Husbankens økonomiske midler er også i kjernen av den boligsosiale utviklingen. For mange av brukerne av de boligsosiale tjenestene er det sammenhengen mellom å få tilgang på en bolig og de oppfølgingstjenestene som gis i tillegg til boligen, som synes å være avgjørende for om det oppnås en bedring i livssituasjonen. På dette området trengs det en systematisering av eksisterende kunnskap, evaluering av hva som fungerer og en tilnærming med nye innfallsvinkler. Østfoldbyene sammen med Husbanken og Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en prosjektbeskrivelse for et slikt utviklingsarbeid som allerede har fått tilsagn om støtte fra statsetatene. Det foreslås derfor at det boligsosiale handlingsprogrammet for 2012 bør bestå av følgende tre tiltak: Boligetablering med brukermedvirkning I boligsosial årsplan 2012 legges det opp til å etablere 5 nye småhus til bostedsløse. Dette tiltaket kan suppleres med innspill fra arbeidsprosessen med boligsosialt utviklingsprogram. Det er behov for varierte botilbud til brukergruppa. Flere eksempler på vellykkede prosjekter viser til stor grad av brukermedvirkning i byggeprosessen fram til innflytting. For å komme fra leie til eie er det behov for opparbeiding av egenkapitel, som både kan være oppsparte økonomiske midler men også egeninnsats. Samtidig vil enkelte brukere ha behov for å tilegne seg en kompetanse for eventuelt å bli kvalifisert for arbeidsmarkedet. Det anbefales derfor å starte et arbeid for å definere rammene for hvordan etableringen av nye boenheter kan gjøres slik at det ivaretar flest mulig av følgende hensyn: - Brukermedvirkning - Egenkapitaloppbygging (sparing, egeninnsats) - Kompetanseutvikling - Styrket eierfølelse til kommende bolig Når rammene er nærmere definert, må etableringen gjennomføres. Det er behov for en stilling til å gjennomføre dette arbeidet antatt til å vare i to år fra oppstart høst Et årsverk med noe driftsmidler budsjetteres til kr pr. år totalt kr fordelt over årene 2012, 2013 og Tjenesteutforming for boligsosialt arbeid. I alle kommuner beskrives boligsosialt arbeid som kompleks og fragmentert virksomhet, og det foreslås omorganiseringer. Sarpsborg kommune har samlet mye av det boligsosiale arbeidet i team bolig, mens tjenesten fortsatt betegnes som kompleks og fragmentert (jf skisse s. 11).Det er svært vanskelig å se hvilke organisatoriske grep som skal ivareta alle hensyn som vil gi en strømlinjeformet boligsosial tjeneste. Dette skyldes bl.a. at tjenesten ikke er entydig definert eller utformet, men avhengig av stor grad av skjønn fra flere yrkesgrupper og tjenesteområder. Boligsosiale tjenester må være individuelt tilpasset og varierer over tid fordi livssituasjon endrer seg. Det kan synes uhensiktsmessig å ta utgangspunkt i både definisjon av brukergrupper og tjenesteområder når mål og handlingsplaner skal legges opp for boligsosial innsats. Det foreslås derfor å ta tak i tjenestens fragmenterte og komplekse karakter ved å starte et arbeid for å utvikle og beskrive tjenesten med utgangspunkt i den enkelte bruker der individuelle utviklingsplaner legges til grunn for innstas fra ulike faggrupper og tjenesteområder. Dette arbeidet bør gjennomføres ved bruk av ekstern kompetanse som kan foreslå en framtidig utforming av tjenesten uavhengig av nåværende strukturer.

5 5 En prosess for tjenesteutforming/tjenestedesign med bruk av ekstern kompetanse bør kunne gjennomføres innenfor en ramme på kr hovedsakelig gjennomført i 2012 med oppstart til høsten. Fra leie til eie. For å få til en overgang der flere brukere av boligsosiale tjenester går fra å leie til å eie egen bolig, er det i samarbeid mellom Østfoldbyene utformet et samarbeidsprosjekt med Husbanken og Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne effektive former for å kombinere startlån med oppfølgingstjenester i bolig. Dette er i tråd med Husbankens prioriteringer for bruk av ordningen og mål for det boligsosiale arbeidet slik det trekkes opp i NOU Rom for alle. En mer aktiv bruk av startlån kan også bidra til større gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Mer målrettet bruk av startlån er også en utviklingsretning NOVA foreslår for Sarpsborg kommune og som komite for samfunnsutvikling mente burde videreføres som utviklingsområde. En samlet satsing i Østfoldbyene vil kunne gi gode faglige innspill til en målrettet tilnærming til denne utfordringen, og gode løsninger vil kunne ha overføringsverdi også til andre byer.

6 6 Del 2 Årlig aktivitetsplan 8. Aktivitetsliste Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Aktivitet 1 Boligetablering med brukermedvirkning Definere rammene for etablering av nye boenheter slik at flest mulig av følgende hensyn ivaretas: - Brukermedvirkning - Egenkapitaloppbygging (sparing, egeninnsats) - Kompetanseutvikling - Styrket eierfølelse til kommende bolig Gjennomføre etableringen når rammene er nærmere definert,. Et årsverk med noe driftsmidler budsjetteres. Nytt boltilbud: 5 nye boliger realisert med brukermedvirkning Kostnadsestimat: 1.5 mill Finansieringskilde: Husbanken Sarpsborg kommune

7 7 Aktivitet 2 Tjenesteutforming for boligsosialt arbeid. Engasjere ekstern kompetanse for å beskrive og utvikle de boligsosiale tjenestene med utgangspunkt i den enkelte bruker der individuelle utviklingsplaner legges til grunn for innstas fra ulike faggrupper og tjenesteområder Utarbeide forslag til en framtidig utforming av tjenesten uavhengig av nåværende strukturer. Brukerfokuserte boligsosiale tjenester beskrevet og utformet for mest mulig målrettet ressursbruk Kostnadsestimat: Finansieringskilde: Husbanken Aktivitet 3 Fra leie til eie. Gjennomføre prosjekt Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting i samarbeid mellom Østfoldbyene, Husbanken og Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne effektive former for å kombinere startlån med oppfølgingstjenester i bolig. Kombinasjon av startlån og oppfølgingstjenester slik at flere blir i stand til å bo i egen bolig Finansieringskilde: Sarpsborg kommune Moss kommune Halden kommune Fredrikstad kommune Arbeids- og velferdsdirektoratet Husbanken

8 8 9. Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene Budsjett Finansiering År Aktivitet Totalt budsjetterte kostnader per aktivitet Tilskudd fra HB Tilskudd fra kommunen Andre tilskuddsmidler Overførte disponible midler fra året før 1 ( ) Aktivitet 1 - Programledelse og kunnskapsutvikling Aktivitet 2 Boligetablering med brukermedvirkning Aktivitet 3 Tjenesteutforming for boligsosialt arbeid Aktivitet 4 Fra leie til eie Sum budsjetterte kostnader og finansiering Aktivitet 1 - Programledelse og kunnskapsutvikling

9 9 2 ( ) Aktivitet 2 Boligetablering med brukermedvirkning Aktivitet Aktivitet 4. Sum budsjetterte kostnader og finansiering