SLUTTRAPPORT Boligsosialt utviklingsprogram Grunnleggende guide og rutiner

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Boligsosialt utviklingsprogram Grunnleggende guide og rutiner 1

2 Setter man bitene sammen utgjør det en helhet. Innhold 1. Innledning 3 2. Sammendrag 3 3. Bakgrunn for deltagelse 3 4. Programorganisering Involverte samarbeidsparter Brukermedvirkning Økonomi 4 5. Prosjektgjennomføring 4 DELPROSJEKTER Leie til Eie Bakgrunn: 5 Deltagelse: 5 Resultat: 5 Boligkarriereveiledning 5 REDUSERE BEGJÆRING OM FRAVIKELSER OG UTKASTELSER Bakgrunn: 5 Deltagelse: 5 Resultat: 5 KARTLEGGING AV TJENESTER GITT I BOLIG PÅ TVERS AV VIRKSOMHETER Bakgrunn: 5 Deltagelse: 5 Resultat: 5 6. Ambulerende team i psykisk helse 5 7. Hva har vi oppnådd i programperioden? Fremtidig boligsosialt arbeid i Nedre Eiker kommune 7 Besøksadresse: Nedre Eiker kommune Rådhusgata Mjøndalen Postadresse: Postboks C 3051 Mjøndalen Telefon: nedre-eiker.kommune.no 2

3 Innledning Nedre Eiker kommune ble invitert til å delta i programarbeidet og inngikk en samarbeidsavtale med Husbanken i Vedtaket om deltagelse ble behandlet politisk i utvalg for Helse og omsorg den Programleder ble ansatt Programmets varighet skulle være fra 3-5 år og i Nedre Eiker ble navnet BOSO Nedre Eiker. Overordnet mål for Husbankens Boligsosiale utviklingsprogrammet: 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunen 3. Økt boligsosial kompetanse i kommunen Nedre Eiker kommunen tilføyde et 4 punkt: 4. Realisere boligsosial handlingsplan KOMMUNENS MÅLSETTING: Redusere begjæringer om fravikelse til et minimum Minimere behovet for akutt botilbud Bidra til økt fremskaffelse av gode utleieboliger, både kommunalt eide og fra profesjonelle utleiere Utvikle tjenester som assisterer ved fremskaffelse og oppfølging av leietaker i boligen for å få varige boforhold Øke boligsosial kompetanse på tvers av virksomheter og etater Få på plass gode tverretatlige samhandlingsarenaer Gjennomføre vedtatte tiltak i boligsosial handlingsplan samt evaluere og rullere denne regelmessig Sluttrapporten vil gi en oversikt over hvilke tiltakt som er gjort i programperioden og hvilke resultater dette har gitt. Den vil også gi en oversikt over kommunens videre planer for det boligsosiale arbeidet. Sammendrag Det boligsosiale utviklingsprogrammet har helt klart vært med å øke fokus og kunnskap på og om det boligsosiale arbeidet i kommunen. Å ha en person (programleder) som kan bruke all sin tid på å mate, mase og koordinere dette arbeidet har ikke bare vært nyttig, men helt nødvendig. Vi tror de resultatene som er oppnådd og de planene som er lagt for fremtiden skylles muligheten av å ha kunnet holde kontinuerlig fokus på området over så lang tid som denne programperioden har vart. Deltagelse i Boligsosialt utviklingsprogram har bidratt til økt boligsosial kompetanse i store deler av kommune. Det har gitt ny arenaer og forståelsen av behovet for samhandling på tvers av etater, virksomhet og tjenestesteder. Fokuset deltagelsen har gitt har endret noen holdninger både administrativt og politisk som helt klart vil være en god plattform for videre boligsosialt arbeid. I programperioden har kommunen nådd mange av de målene vi satte oss ved oppstart. Det er også gjort organisatoriske endringer som gjør at bolig og boligsosialt arbeid også i tiden fremover vi ha et høyt fokus i Nedre Eiker kommune. Leie til Eie har gitt flere av kommunens leietakere muligheten til å bli eier av egen bolig. Vi har fått større turnover i de kommunale boligene og flere får råd og veiledning om veien videre i boligmarkedet som en del av oppfølgingen i kommunale gjennomgangsboliger. Antall begjæringer om fravikelse og gjennomførte utkastelser er sterkt redusert. Det er kommet på plass gode samarbeidsrutiner mellom NAV, Eiendomsavdelingen og Namsmannen for å kunne forebygge og redusere dette også i fremtiden. Tjenester gitt av kommunens virksomheter i og i forhold til boliger er kartlagt og det er etablert et ambulerende team i psykisk helse. Kommunen har fra opprettet en boligtjeneste. Tjenesten inneholder flere av tjenestene som tidligere var organisert i ulike kommunale virksomheter. Målet er at brukere, pårørende, samarbeidspartnere og andre har ett sted å henvende seg når det gjelder bolig og boligrelaterte spørsmål. Dette gjelder blant annet søknad om kommunalt tildelt bolig, Startlån og/eller tilskudd samt råd og veiledning i forhold til bolig, leie, kjøp og tilpasning. Bakgrunn for deltagelse i programmet Bakgrunnen for kommunens deltagelse var kommunens store utfordringer på det boligsosiale området. Deltagelse i programmet ville gi kommunen mulighet til å utvikle seg, styrke og etablere et langsiktig og faglig godt arbeid. Deltagelse ville gi bedre kompetanse og et godt nettverk med andre kommuner med tilsvarende utfordringer. Deltagelse ville også gi en plattform for å realisere det boligsosiale arbeidet i et strategisk og langsiktig perspektiv. Programmet hadde som mål å sette et tverretatlig fokus på boliger og tjenester til vanskeligstilte grupper i kommunen. Et program som går over en så lang tidsperiode ville være svært nyttig og et godt redskap til å videreutvikle gode tjenester, og gi økt kompetanse på feltet boligsosialt arbeid i det kommunale tjenesteapparatet, hos administrativ og politisk ledelse. Ved å prøve og feile, ville vi finne arbeidsmåter og metoder som på sikt ville gi varige resultater og bedre boforhold for de som trenger bistand til dette. Vi ønsket at de gode løsningene vi kom frem til i programperioden implementeres så langt som mulig i daglig drift etter at programperioden er over. MÅL Økt kompetanse på boligsosialt arbeid Øke aktivitet på boligsosialt arbeid Forebygge og bekjempe bostedsløshet Realisere boligsosial handlingsplan FØRINGER FOR FREMTIDIG BOLIGSOSIALT ARBEID Kommunen må til enhver tid ha oversikt over hvem er boligsøkerne nå? Hva er behovet i dag? Spre kunnskap om og øke bruken av Husbankens virkemidler Koordinere og samordne det boligsosiale arbeidet på tvers av kommunens etater og mellom stat og kommune. Programorganisering Boligsosialt utviklingsprogram i Nedre Eiker har vært organisert med Rådmannens ledergruppe som styringsgruppe og sekretær for styringsgruppen har vært programleder Torunn K. Braaten. Det har vært en tverretatlig prosjektgruppe ledet av programleder Torunn K. Braaten. Prosjektgruppens deltagere har vært: Torunn K. Braaten (Programleder og leder av prosjektgruppen) Eva Baustad, tjenesteleder NAV Anne Sofie R. Andersen, virksomhetsleder for Helse Elisabeth Petersen (erstatter Beate Hovden) boligforvalter i Eiendomsavdelingen 3

4 Anne Berit Hoel Dahl (erstatter Gro Anita Hvamstad Isachsen) fra Tjenestekontoret Astrid Krangnes som tillitsvalgtes representant I tillegg har disse deltatt ved behov: Snorre Opsahl, NAV leder Nedre Eiker Erik Mathiassen, virksomhetsleder for Eiendomsavdelingen Kontaktperson og veileder fra Husbanken har vært Stein Roger Westbye. Involverte samarbeidspartnere Brukermedvirkning Deltagelse fra brukergrupper, ansatte og politisk nivå i arbeidet med foranalysen. Informasjonsmøter og enkeltsamtaler med brukergrupper og deres pårørende er avholdt med gode tilbakemeldinger og mye å lære. Dette har gitt utgangspunkt for videre arbeid. Med økende tilgang på boliger både kommunale og private er muligheten for å kunne ønske bosted tilstede for første gang for flere grupper enn de som flytter inn i omsorgsboliger noe som igjen gir økt brukermedvirkning. Tabellen under gi en oversikt over hvilke faginstanser og aktører som har deltatt og på hvilken måte de har vært involvert. Brukermedvirkningen er jo også en stor del av arbeidet i Leie til Eie. Erfaringen fra dette arbeidet har vist at det er ikke alltid som vi tror!! INVOLVERTE SAMARBEIDSPARTNERE Tabellen under gi en oversikt over hvilke faginstanser og aktører som har deltatt og på hvilken måte de har vært involvert. FORMELL DELTAKELSE AKTIV DELTAKELSE BLIR INFORMERT Kommunalt baserte Sentraladministrasjon Planseksjon Boligforvaltning/Eiendomsavdeling Ansvarlig Husbankens virkemidler INGEN DELTAKELSE Psykiatritjeneste Rustjeneste Barneverntjeneste Helsetjeneste Sosialtjeneste/NAV Andre: Oppfølgingstjenesten Helseforetak rus Helseforetak psykiatri Namsmyndighet Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner Boligbyggelag Private utleiere Andre; Prosjektgjennomføring Det har i prosjektperioden vært jobbet mye med å markedsføre boligsosialt arbeid. Programleder og prosjektgruppen har vært ute i organisasjonen og fortalt om programmet, fått tilbakemeldinger og bidratt til økt forståelse av betydningen alle skal bo trygt og godt. ØKONOMI Samarbeid med private aktører for fremskaffelse av flere typer utleieboliger med god standard har vært ett viktig område som det også vil jobbes mye med i fremtiden. Troen på at flere gode utleieboliger til de som ikke ønsker eller har mulighet til å eie må på plass er sterk. Det har vært gjennomført 3 (4) delprosjekter. Alle delprosjektene har hatt representanter fra flere fagfelt noe som har gitt spennende utfordringer og mye faglig påfyll Tilsagn om kompetansetilskudd Utbetalt beløp Ikke utbetalt Kommunal egenfinansiering Totalt forbruk per dato Ikke utbetalt 4

5 Delprosjekter Leie til Eie Dette delprosjektet kom nok først og fremst i gang grunnet erfaringer som andre kommuner før oss, bla Drammen, hadde gjort. Mange leietakere i kommunale utleieboliger ble boende lenge. Det ble stadig søkt om forlengelse av leieavtalen noe som oftest ble innvilget. Enten fordi de ikke kunne finne noe på det private markedet eller at barna var etablert med venner, barnehage og skole i området etc. Den økonomiske situasjonen til leietaker ble ikke vurdert opp mot andre alternativer og i hvert fall ikke mot muligheten for at de kunne få lån og kjøpe egen bolig. Når andre kommuner kunne få dette til så hvorfor ikke vi? Hvorfor ikke selge boligen leietaker bodde i om de hadde evne og vilje til å kjøpe? Flere ville eie egen bolig og kommunen ville få en mulighet til fornyelse i sin boligmasse. Saken ble behandlet politisk og Nedre Eiker kunne derved vurdere sine boligbyggelagsboliger for salg til leietaker med evne og vilje til å kjøpe boligen de bodde i. Kommunen kunne bruke midlene fra salg sammen med tilskudd fra Husbanken til anskaffelse av nye utleieboliger. Leietakere som bodde i andre kommunalt tildelte boliger fikk samme råd og veiledning, men måtte kjøpe bolig på det private markedet. DELTAGELSE Prosjektgruppen for Leie til Eie : har bestått av representanter fra: NAV, Eiendom, Tjenestekontoret og Ergo/fysioterapi tjenesten. RESULTAT Leie til Eie er nå implementert i driften og leietakere i kommunale boliger får, om de ønsker, vurdert denne muligheten nå eller senere. Alle andre som ønsker får også råd og veiledning om veien til egen bolig. 10 leietakere i kommenalt tildelt bolig er innvilget startlån og evt. tilskudd. 3 leietakere med familie har kjøpt boligen de leide av kommunen 3 leietakere med familie i kommenalt tildelt bolig har fått assistanse til å kjøpe boliger privat Flere av kommunens nåværende leietakere følges opp for å mulig kjøpe bolig senere. Vi ser imidlertid at ikke alle bør eller skal eie, men skal fortsatt ha et godt sted å bo så gode utleieboliger er like viktig. Boligkarriereveiledning Sammen med prosjektgruppen for Leie til Eie økte vi fokus på oppfølging av våre leietakere. Gjennomstrømming i kommunalt tildelte boliger er liten og det ser ut til at veien videre ut av disse leieforholdene er tung og vanskelig for mange. Kontakten med private utleiere med telefoner, visninger etc. kan være en utfordring både grunnet språk og tidligere erfaring. Boligsosialt vanskeligstilte er ikke de som står først i køen i et stamt leiemarked. I programperioden har vi brukt mye ressurser og testet ut tettere oppfølging og mer bistand i denne prosessen noe som gir gode resultater. Dette er imidlertid arbeid som er meget tidkrevende og det er ikke prioritert å avsette ressurser til dette arbeidet nå. Redusere antall begjæringer om fravikelse av boliger og utkastelser Antall utkastelser som igjen genererte en ny søknad om bolig og/eller en akuttplassering i midlertidig bolig for bostedløse gjorde at dette var en av tingene vi ville ha fokus på i vårt programarbeid. De menneskelige og de økonomiske konsekvensene av denne runddansen var høy, frustrerende og meget tidkrevende. Kunne vi finnen bedre samarbeidsmåter for å løse, evt. bidra til å ungå at misslighold av leieforhold ble så alvorlig at leietaker ble kastet ut av boligen? Var det andre og forebyggende tiltak vi kunne igangsette i fellesskap? Da vi var enige om at alle må ha et sted å bo måtte vi sammen finne metoder for å unngå begjæring om fravikelse av bolig eller i verste fall at det ble gjennomført en utkastelse. DELTAGELSE Prosjektgruppen har bestått av representanter fra: NAV, Eiendom og Namsmannen RESULTAT Antallet begjæringer er redusert til et minimum og det samme er gjennomførte utkastelser. Prosjektgruppen har jobbet frem og innarbeidet gode samhandlingsrutiner som nå er en del av daglig drift. Kartlegging av tjenester gitt i bolig på tvers av virksomheter Mange tjenesteområdet jobbet uavhengig av hverandre, med ulike dataprogram og med liten kontakt. Vi mistenkte derfor at kommunale tjenester i og i forhold til bolig ble gitt av flere uten at noen så dette i sammenheng. Dette ville da bety at ingen koordinerte hverken brukers behov, kommunes ressursbruk eller så helheten. Mistanken var at vi eide våre egne brukere. Boligsosial handlingsplan sa også: Kraftsatsing på booppfølging og boveiledning: Rett tjeneste til rett person til rett tid. DELTAGELSE Prosjektgruppen har bestått av representanter fra: Eiendom, NAV, Tjenestekontoret, Programleder og Team for psykisk helse. 5

6 RESULTAT Prosjektgruppen foretok en gjennomgang av hvilke tilbud og tjenester som hvert tjenesteområde ga. Var mange hos samme bruker uten å vite om hverandre? Samhandlet vi om brukers behov der vi viste at flere var innom? Våre antagelser stemte, men ikke i like stor grad som vi hadde trodd. Vi burde også i denne kartleggingsperioden har involvert hjemmetjenesten noe som vil bli gjort i det fremtidige arbeidet med tjenester tilknyttet bolig. Kartleggingen har ført til økt fokus på behovet og økt ressurs på NAV i forhold til bostedløse og/eller personer som står i ferd med å miste bolig. Det er etablert et ambulerende team innenfor psykisk helse. Ambulerende team i psykisk helse Teamet skal jobbe med og ivareta de dårligste brukerne. De skal fokusere på å jobbe målrettet og oppsøkende. Teamet er i oppstartfasen og vurderer kontinuerlig behovet for ressursbruk og samhandling med andre både fra 1 og 2 linje tjenesten. Hva har vi oppnådd i programperioden? Begjæringer om fravikelser er redusert til et minimum og det er kommet på plass gode samarbeidsrutiner mellom Eiendomsavdelingen, NAV og Namsmannen Det er oppført 4 små boliger for enslige samt innleid en 1 større bolig til familie for midlertidig/akutt bosetting Liste over alle boligsøkere er gjennomgått og alle nye blir nå kartlagt for å se på alternative muligheter til å skaffe seg bolig Kommunens boligmasse er gjennomgått for å se på om boligene brukes på best mulig måte. Hva har vi og hva trenger vi? Kommunen har kjøpt 5 boliger til vanskeligstilte. Kommune vil bygge 4 forsterkede småhus i (2 er påbegynt) Samarbeidet med private utbyggere har økt og vil fortsette. Kommunen har i perioden fått tildelingsrett på 7 nye boenheter hvorav 6 er beregnet for familier. Kommunen er i dialog med utbyggere om totalt 16 boenheter med tildelingsrett fra Det er inngått avtale med private utleiere for framleie til flyktninger. Det er utarbeidet nye retningslinjer for Startlån og tilskudd og låneutvalget (politisk) er avviklet. Informasjon om statlige og kommunale ordninger presenteres regelmessig til tjenestestedene internt i kommunen og publikum har til enhver tid kunnet kontakte programleder for en samtale. Etter tar boligtjenesten seg av disse henvendelsene. Fra etableres det en boligtjeneste bestående av en rådgiver/koordinator som fagansvarlig, en saksbehandler på Startlån og tilskudd og en saksbehandler med ansvar for boligsøknader, kartlegging og kontakt med søker, pårørende og utleiere. Boligtjenesten vil jobb tett med NAV, Tjenestekontoret, Helse og Eiendomsavdelingen. Programmets prosjektgruppe består som en faglig og rådgivende kompetansegruppe. Leie til Eie har kommet for å bli og er nå implementert i arbeidet med veien videre for våre leietakere. Noen har kjøpt boligen de har leid av kommunen og noen leietakere har fått hjelp til å kjøpe annen bolig på det private markedet. 6

7 Fremtidig boligsosialt arbeid i Nedre Eiker kommune Programarbeidet sammen med foranalyse, intervjuer og kartlegging har bekreftet det vi trodde. Prosjektgruppen har utarbeidet og lagt frem et forslag til videreføring av boligpolitisk/boligsosialt arbeid. Forslaget er nå godkjent av styringsgruppen og fra opprettes det en Boligtjeneste i Nedre Eiker kommune. Fremtidig organisering blir presentert under. Opprette en boligtjeneste bestående av: 1 boligpolitisk/boligsosial koordinator (ny stilling) 1 saksbehandler startlån (overføre fra NAV) 1 saksbehandler boligtildeling/kartlegging og med ansvar for boligtildelingsutvalget (overføre fra Tjenestekontoret) Hvilke utfordringer har vi og hva må til? Forutsetter at tverretatlig/tverrfaglig gruppe består. Midler til økt stillingsressurs. ( 100% stilling) 1 stilling flyttes fra NAV (100%) 1 stilling flyttes fra tjenestekontoret (100%) Myndighet Boligsosial koordinator har en virksomhetsovergripende funksjon og plasseres i linje hos Etatssjef i helse og omsorg. Oppgaver: Koordinere tverrfaglig samarbeid der det er behov for det. Ansvar for boligpolitisk og boligsosial handlingsplan oppfølging, evaluering og rullering. Ha dialog og følge opp innmeldte boligrelaterte behov med andre etater og virksomheter. Oversikt over status, fremdrift og boligstrategi. Ansvar for rapportering til administrativt og politisk nivå Boligtjenesten må koordinere informasjon og kunnskap om søkernes boligbehov. Rett bolig og riktig tjeneste til rett person. Organisering er fortsatt noe fragmentert. Eiendomsavdelingen har ansvar for fremskaffer boliger ved å bygge, kjøpe selv eller i samarbeid med private utbyggere. Arbeidet må være et tett samarbeid med boligtjenesten og det må avklares hvem som gjør hva. Bostøtte blir på NAV. Kartlegging av boligsøkerne foretas av tjenestestedene i samarbeid med boligtjenesten. (jfr. innstilling fra prosjekt riktige tjenester) Unngå at taushetsplikt er til hinder for samarbeid. Bidra til kunnskapsflyt om boligpolitisk/boligsosialt arbeid både internt og eksternt. Tjenesten skal innhente kartlegging av boligsøkere og ha ansvar for tildeling av boliger. Skal lede tildelingsutvalget. Skal bidra til at kartlegging og kunnskap brukes til boligpolitisk/ boligsosial fremtidsplanlegging. Skal gi råd og veiledning internt og eksternt. Skal ha oppdatert kunnskap på området. Skal ivareta kontakten og oppfølging av interne og eksterne utleiere. (kommunen eier kun ca 130 av de 490 boligene kommunen har tildelingsrett på) Skal organisere råd og veiledning til leietakerne for å få bedre gjennomstrømming i boligene. Dette arbeidet gjøres i tett samarbeid med eiendomsavdelingen og andre utleiere hvor det er tidsbestemte leiekontrakter. Skal ha ansvar for å koordinere arbeidet med Leie til Eie. Skal saksbehandle Startlån og tilskudd. Skal være kontaktenhet mot Husbanken. Det utføres mye bra boligsosialt arbeid av mange i kommunen, men arbeidet og organiseringen er fortsatt noe fragmentert. Denne organiseringen vil imidlertid gi et større fagmiljø og muligheter for utvikling og forbedring av arbeidet. Boligsosialt/ politisk arbeid er ikke noe vi gjør oss ferdig med, men det må hele tiden ha fokus og kunnskap må holdes ved like. Vi må til enhver tid være oppdatert på hvem, hva og hvor. Vi må være villige til å tenke nytt og være kreative for å finne løsninger som er gode for våre innbyggere, men også økonomisk håndterbare for kommunen. Ved deltagelse på kurs og konferanser har vi skaffet oss et nettverk utenfor egen kommune og kan derfor også lettere få tilgang til andres gode og dårlige erfaringer. Det har gitt oss som jobber med feltet, en trygghet og kompetanse som gjør at det er lettere å stå i det. Til tider kan det føles både tungt, ensomt og at ting tar for lang tid når man føler at resultatet burde vær ferdig i går. Husbanken har vært og vil forhåpentlig også i fremtiden være en ressurs på faglig kompetanse og kunnskap om gode eksempler. Et samarbeid mellom stat og kommune vil alltid være nyttig for begge parter. 7

8 Besøksadresse: Nedre Eiker kommune Rådhusgata Mjøndalen Postadresse: Postboks C 3051 Mjøndalen Telefon: nedre-eiker.kommune.no 8