Rapport andre halvår 2014 Kristiansand kommune

Transkript

1 Rapport andre halvår 2014 Kristiansand kommune

2 Halvårsrapportering for andre halvår 2014 Pr Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere. Rapporteringsmal Denne malen har bl.a. tatt utgangspunkt i skjemaet for påmelding til boligsosialt utviklingsprogram. Leveres og hvert år. 1. Formalia Kommunens navn: Kristiansand kommune Programleder: Knut Owing Programstart: November 2013 Rapporteringsdato: 19. desember 2014 Behandlet i styringsgruppen: 18. desember 2014 Utfylt av: Knut Owing Mobil: E-post: Knut.Owing@kristiansand.kommune.no 2. Bakgrunn for kommunens deltakelse Gi en kort oppsummering av kommunens behov og utfordringer slik de ble skissert ved oppstart. Kristiansand kommunes søknad er forankret i bystyret mars Kristiansand søkte deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram for å løse utfordringer med å utvikle tiltak som reduserer og forebygger bostedsløshet. Kommunen ønsker å ha en kunnskapsbasert utvikling på det boligsosiale feltet hvor man i større grad enn i dag lykkes med tiltak og kompetanseutvikling på tvers av enheter og sektorer. Hovedvirkemidlene i det boligsosiale arbeidet som helse- og sosialsektoren har ansvaret for er knyttet til individuelle behovsvurderinger og tildeling av tjenester og boliger til innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Kristiansand Boligselskap KF har ansvar for å skaffe og vedlikeholde boliger for utleie til vanskeligstilte. Teknisk sektor har ansvaret for den overordnede areal- og byplanleggingen. Gjennom deltakelse i Husbankens langsiktige utviklingsprogram ønsker kommunen å utvikle et bedre koordinert

3 boligsosialt arbeid på tvers av sektorene. Dette gjelder på et overordnet nivå, gjennom tiltaksutvikling og gjennom kompetanseutvikling. Samhandlingsreformen realiseres også på rus- og psykisk helsefeltet i løpet av kort tid, og dette vil stille krav til innovasjon på det boligsosiale feltet. Det vil gjelde både i forhold til kompetanse, i forhold til tiltaksutvikling og i forhold til samarbeidsutvikling mellom forvaltningsnivåene. Samarbeidet mellom kommunen og ideelle organisasjoner vil stå sentralt. Endringene som er foretatt i lovverket i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen gir kommunen noen nye redskaper for å ivareta folkehelsen i planarbeidet. Oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og utviklingstrekk som blant annet boligsituasjonen i de ulike lokalsamfunn skal nå inngå i grunnlaget for arbeidet med kommunal planstrategi. Kommunen har utfordringer med å utvikle et forebyggende boligsosialt arbeid som er bærekraftig ved å fremme befolkningens helse, motvirke sosiale og helsemessige forskjeller. I Folkehelseloven går denne såkalte venstreforskyvningen av innsatsen klart frem ved at bolig er nevnt som grunnleggende i dette arbeidet. Tradisjonelt har man hatt et sterkere reparerende enn forebyggende fokus i det boligsosiale arbeidet. Kommunen må fokusere også på det forebyggende gjennom utviklingsprogrammet og bidra til levekårsutjevning og gode bomiljøer. Når det gjelder kompetanseutvikling er det viktig for kommunen at det nære samarbeidet med UiA videreføres og utvikles på de områder som allerede er prioritert. Dette omfatter en del temaer som er relevante for det boligsosiale utviklingsarbeidet og en vil derfor ha ambisjoner om å øke effekten av disse i samarbeid med Husbanken og deres kompetansekapital. Kristiansand kommune har vært pådriver i interkommunalt utviklingsarbeid gjennom forpliktende samarbeid i Knutepunkt Sørlandet. Enkelte prosjekter vil ha betydning for arbeidet med å forebygge og redusere omfanget av bostedsløshet i regionen. Det er naturlig å se disse i sammenheng med kommunens deltakelse i Husbankens utviklingsprogram. Et eksempel er det regionale rehabiliterings- og kompetansesenteret Jegersberg gård, og her er allerede Husbanken en sentral samarbeidspartner. Velferdsteknologi er også et prioritert område for utviklingsarbeid, men det er viktig å være bevisst at vanskeligstilte på boligmarkedet er en krevende målgruppe der mange nok vil kreve mer oppfølgning enn det teknikk kan gi. 3. Mål for kommunens program Regjeringens visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo godt og trygt Nedenfor beskrives kommunens mål sett ut i fra programmets 3 hovedmål, og resultatoppnåelse så langt i programmet. De ulike delmålene skal beskrive ønsket resultat innenfor hvert hovedmål. Utvid tabellen dersom det er flere delmål. (Det kan også settes opp konkrete mål under hvert delmål hvis ønskelig.) Målene bør formuleres slik at en kan svare ja eller nei på om de er nådd.

4 Programmets hovedmål 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Tilsvarer kommunens mål: «Alle har et egnet sted å bo» Beskrivelse av mål Resultat (og status) Varighet (ferdig når) Delmål 1 Kommunen overholder sine forpliktelser om nødovernatting/midlertidig botilbud etter Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Etablering av nødovernattingstilbud til kvinner i aktiv rus i regi av Kirkens bymisjon, 4-6 plasser Ferdig: Babettes hus etablert høsten 2014 Midlertidige brakkeboliger i Marvika nedlegges og nye boliger skal stå klare på Rodeneset Ut av boligsosialt utviklingsprogram: Byggeprosjektet pågår Delmål 2 Kommunen har et tilpasset tilbud om botrening til ungdom Det er etablert et arbeid som ser på hvordan E-40, et botilbud til 5 ungdommer skal utvikles i tråd med behovet Ut av boligsosialt utviklingsprogram: Se hovedmål 1 delmål 9. Vurdering av behov knyttet til utbedring av bygningsmasse og botilbud må sees i helhetlig perspektiv. Inngår i rullering av boligsosial handlingsplan Delmål 3 Prosjekt boligbehovsplan - Et samarbeid mellom Teknisk sektor og Helse- og sosialsektoren Forprosjekt for å vurdere hvordan kommunen best kan ivareta det tverrsektorielle strategiske arbeidet på boligfeltet Utgår her: Videreføres som hovedmål 3 delmål 5 Delmål 4 Anskaffelse av private utleieboliger for bosetting av flyktninger overføres fra Virksomhet NAV til Boligavdelingen som et ledd i å samle bolig- og tjenestetildeling og se helhetlig på boligtilbud til alle målgrupper Ansettelse av saksbehandler (50%) i Boligavdelingen Overføring av anskaffelser fra NAV til Boligavdeling Ferdig: Saksbehandleren er ansatt og i arbeid Ferdig: Utøvelsen ivaretas av nevnte saksbehandler Delmål 5 Flere eier sin egen bolig. Arbeidsgruppe som ser på mulighetsrom knyttet til etablering av leie-til-eie tiltak Erfaringer er innhentet gjennom besøk med programgruppen til Drammen kommune 16. oktober Videre forarbeider i januar Behandles som sak på programgruppemøte 4. februar 2014 med sikte på å definere dette som ett eller flere prosjekter

5 Delmål 6 Delmål 7 Delmål 8 Delmål 9 Bedre og mer strategisk utnyttelse av Husbankens individrettede tilskuddsmidler. Egen arbeidsgruppe som ser på muligheter og behov for tydeligere målretting ved tildeling av startlån Utvikle bedre kartleggings- og registreringssystemer for bolig- og tjenestebehov blant vanskeligstilte på boligmarkedet Det er utfordrende å sikre rask hjelp til familier som har barn. Det gjelder særskilt store barnefamilier. Opprette arbeidsgruppe som utformer delprosjekt barnefamilier Arbeidsgruppe som utformer delprosjekt ungdomstjenester med fokus på bolig som en del av et kvalifiseringsløp, utrede behov for «boligskole», boligkarriere for ungdom, overgang barnevern andre tjenester inkl. enslige mindreårige flyktninger Sees i sammenheng med delmålet ovenfor. Sees også i sammenheng med øvrige statlige låne- og tilskuddsordninger Sees i sammenheng med hovedmål 2 delmål 5. Eget dataverktøy vurderes, blant annet GoBo som brukes av Oslo kommune. Forundersøkelser påbegynnes i januar 2015 med sikte på å opprette dette som et prosjekt Ansettelsen av saksbehandler i Boligavdelingen for å skaffe private utleieboliger (hovedmål 1 delmål 4) har resultert i bedre tilgang på store boliger. Det er likevel fortsatt aktuelt å opprette et eget prosjekt senere Barn og unge er en prioritert målgruppe. I første omgang vurderes dette i en helhetlig sammenheng under hovedmål 3 delmål 9 og 10. Deretter er det aktuelt å opprette et eget prosjekt. Delmål 10 Prosjekt «gjennomgang av serviceboliger» fra 2013 fortsettes og kommer med anbefalinger for evt. videreføring, omdisponering eller salg Gjennomføres i sammenheng med rulleringen av boligsosial handlingsplan Gjennomføres i løpet av 2015

6 Programmets hovedmål 2: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Tilsvarer kommunens mål: «Kommunen har god boligsosial kompetanse» Beskrivelse av mål Resultat (og status) Varighet (ferdig når) Delmål 1 Foranalyse av det boligsosiale arbeidet i Kristiansand kommune Intervjuer av ansatte og samarbeidspartnere/ brukerorganisasjoner Workshops med fokus på samarbeid omkring boligplanlegging Ferdig: Endelig sluttrapport godkjent av styringsgruppen 18. desember i år. Foranalyse foreligger Delmål 2 Rullering av boligsosial handlingsplan Prosjektdirektiv og mandat vedtatt i Helseog sosialstyret Oppstart rulleringsarbeid etter at rapporten fra foranalysen foreligger Politisk behandling av Boligsosial handlingsplan Forarbeider i løpet av januar 2015 Prosjekter defineres av programgruppen 4. februar 2015 Frist tiltak som har budsjettkonsekvens i 2016: Juni 2015 Styringsgruppens behandling av planforslaget: 15. oktober 2015 Delmål 3 Boliggruppen og andre involverte i programmet deltar på seminarer og kurs som øker deres kompetanse på boligsosialt arbeid Deltakelse på: Programledersamling Fevik KBL-konferansen Lanseringsseminar ny boligsosial strategi KickOff boligsosial strategi Erfaringskonferanse områdeløft Boligsosial konferanse fylkesmannen Programkonferanse avholdt i Kristiansand 18. og 19. november 2014 der 96 % av deltakerne var fornøyde eller svært fornøyde med konferansen totalt sett. Det var 30 påmeldte deltakere fra Kristiansand. Pågående kompetanseutviklingstiltak

7 Delmål 4 Kristiansand kommune etablerer utviklingsrettet samarbeid med Odense kommune i Danmark på det boligsosiale feltet: Inspirert av Housing Firstmetodikk Kristiansand kommune har hatt besøk av Odense kommune Planlagt oppstart av værested og utvikling av tjenestetilbudet og arbeidsmetodikk tilsvarende FACT for personer med alvorlige og langvarige lidelser knyttet til rus og psykiatri. Ut av boligsosialt utviklingsprogram: Dette er nå et selvstendig prosjekt, men prosjektene i Boligsosialt utviklingsprogram vil hente erfaringer herfra og vurdere egne prosjekter knyttet til Housing First-metodikken Delmål 5 Praxis Sør-samarbeid omkring boligsosialt arbeid, UiA, Mandal kommune, Arendal kommune og Husbanken Samarbeidet har resultert i et eget prosjekt der de nevnte samarbeidspartnerne utvikler et kompetanseutviklingsopplegg ut fra konseptet kunnskapende nettverk. Opplegget vil gi 10 studiepoeng for de som kvalifiserer seg til og ønsker dette. Planlagt gjennomføring 2015/2016 Delmål 6 Kristiansand kommune deltar i storbyrettet forskning og spiller inn tema som har relevans for det boligsosiale arbeidet Kristiansand er prosjektførende by for prosjekt om "eldre og boligbehov". By- og samfunns-enheten i Teknisk sektor har prosjektansvaret. Programleder Boligsosialt utviklingsprogram inngår i kommunens prosjektgruppe og medvirker til kompetansespredning i kommunen. Pågående kompetanseutviklingstiltak Delmål 7 Gjennomgang og utarbeidelse av kriterier og prioriteringer for tildeling av kommunale boliger Innledende vurderinger pågår i Boligavdelingen. Vil bli løftet som eget prosjekt. Sees i sammenheng med rulleringen av boligsosial handlingsplan. For øvrig løpende utviklingstiltak etter hvert som mulighetene og rammebetingelsene endrer seg ut fra øvrige prosjekter Første gjennomgang i løpet av Delmål 8 Gjennomgang av kompetansebehov og eksisterende nettverk tilknyttet de ulike nivåene i det boligsosiale arbeidet. Prosessutvikling for å bedre kompetansen hos de ulike enhetene Løpende driftsoppgaver og framtidig helhetlig boligsosialt kompetanseutviklingstiltak

8 Delmål 9 Etablere samhandlingsarenaer Utviklingsarbeidet integreres i hovedmål 3 tiltak 9 og 10 Delmål 10 Arrangere felles fagdager innen boligsosialt arbeid for alle relevante parter i kommunen Pågående kompetanseutviklingstiltak Pågående kompetanseutviklingstiltak Programmets hovedmål 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunene Tilsvarer kommunens mål: «Kommunens boligsosiale innsats er effektiv med god samhandling» Beskrivelse av mål Resultat (og status) Varighet (ferdig når) Delmål 1 Økt antall permanente boenheter tilrettelagt for mennesker med rusrelatert problematikk som er ekskludert fra det ordinære boligmarkedet 20 beboere flyttet inn i Topdalsveien Aktivitet: Samarbeidsavtale bilvask for avdelinger i Hjemmetjenesten Øst Ferdig: Boligene er ferdigstilt, beboerne er flyttet inn og aktivitetene pågår. Prosjektet er gått over i ordinær drift. Ytterligere utvikling av aktiviteter Delmål 2 Jegersberg Gård Rehabiliteringsog kompetansesenter for rusmiddelavhengige er etablert som et interkommunalt samarbeid i regionen 6 beboere flyttet inn Aktiviteter: Utleie av stallplasser, dagpass av hunder, vedhogst og dyrestell Evaluering av tiltaket er gjennomført, skal politisk behandles Ut av boligsosialt utviklingsprogram: Prosjektet for nåværende bygninger er gått over i ordinær drift. Det pågår også en utvidelsesprosess der basisorganisasjonen har det koordinerende ansvaret Delmål 3 Etablering av permanent botilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblematikk: Tandem Utredes i forhold til behov og størrelse (antall boenheter), om det skal bygges nytt eller om eksisterende boligmasse skal bygges om Ut av boligsosialt utviklingsprogram: Dette er nå et selvstendig prosjekt, men prosjektene i Boligsosialt utviklingsprogram vil hente erfaringer herfra Delmål 4 Gjennomgang av boligmassen som brukes til service- og omsorgsboliger er utført og vurdert også for boligsosiale formål Eksisterende boligmasse er vurdert i april 2013 for alle tilfeller hvor boligsosiale tiltak krever endringer/ omlegginger Utgår her: Videreføres som hovedmål 1 delmål 10 Avgjørelser om salg/ ombygging: Tas videre i forbindelse med rullering av boligsosial handlingsplan

9 Delmål 5 Deltakelse i tverrsektorielt forprosjekt «boligbehovsplan» som vurderer hvordan kommunen best kan ivareta det tverrsektorielle strategiske arbeidet på boligfeltet Gjennomføres i løpet av 2015 i forbindelse med rulleringen av boligsosial handlingsplan og som del av hovedmål 3 delmål 10 Delmål 6 Oversikt over status innen boligsosialt arbeid i kommunen Foranalysen er gjennomført og brukerundersøkelser, datasystemer og rutiner vil bli innført for å opparbeide og kommunisere boligsosial styringsinformasjon Foranalysen godkjent 18. desember 2014 For øvrig pågående tiltak og utgangspunkt for framtidige prosjekter Delmål 7 Prioriterte satsingsområder for boligsosialt utviklingsprogram er utredet og prosjektgrupper for delprosjekt er definert Programdirektiv for Boligsosialt utviklingsprogram vedtatt av styringsgruppen 21. november Anbefalingene i foranalysen er integrert. Satsingsområdene er definert og prosjekter og delprosjekter vil utgjøre dynamikken i programmet Pågående utviklingstiltak Delmål 8 Boligavdelingen satt bedre i stand til å koordinere og være pådriver for strategier som er beskrevet i boligsosial handlingsplan Ny leder for Boligavdelingen tiltrådte september Det pågår løpende forbedringstiltak og denne lederen er tett integrert i Boligsosialt utviklingsprogram Pågående utviklingstiltak Delmål 9 Prosjekt om oppfølging. Mandat er under utforming og prosjektgruppen vil starte arbeidet med det aller første Gjennomføres i løpet av 2015 Delmål 10 Prosjekt om samhandling. Mandat er under utforming og prosjektgruppen vil starte arbeidet med det aller første Gjennomføres i løpet av Organisering Beskriv måten programarbeidet er organisert på med et organisasjonskart som viser de ulike delprosjektene og rapporteringsvei. Roller og oppgaver beskrives kort. Oppdragsgiver Rådmannen er oppdragsgiver. Oppdragsgiver er bestiller av programmet og leder av styringsgruppen.

10 Styringsgruppe Styringsgruppen har ansvar for å sikre prosjektets måloppnåelse, for å fatte vedtak i prosjektet innenfor prosjektoppdragets rammer og for å begrense programmet om nødvendig. Styringsgruppen rapporterer til oppdragsgiver. Programansvarlig Programleder er programansvarlig. Programansvarlig har operativt ansvar for gjennomføring av programmet ved å sørge for fremdrift og oppfølgning av mandatet. Programansvarlig leder programgruppen og det daglige arbeidet i programmet. Programansvarlig rapporterer til styringsgruppen. Programgruppe Programgruppen har sammen med programansvarlig et overordnet ansvar for programområdene og for å levere i henhold til programdirektiv og framdriftsplaner. Programgruppen medvirker til videre utforming av programområder og oppretter og avvikler prosjekter. Videre skal programgruppen sikre oversikt, forankring og sammenheng i programområdene, sørge for at temaer blir belyst og utredet tilstrekkelig for videre anbefalinger og valg. Programgruppen rapporterer til programansvarlig. Referansegruppe Referansegruppen har medlemmer fra bruker- og pårørendeorganisasjonene og vil gi viktige innspill til programarbeidet. Det er helt vesentlig at programmet greier å fange opp brukernes behov. Prosjekter Programmet vil omfatte flere prosjekter og aktiviteter som har til hensikt å utvikle en mer helhetlig, samkjørt og målrettet kjede av boligpolitiske og boligsosiale virkemidler. Noen aktiviteter vil være en direkte følge av anbefalinger i foranalysen, andre vil være lokalt initiert. Møter i styringsgruppen 2014: Opprettelse av styringsgruppen i møte i rådmannens ledergruppe 12.februar. Styringsgruppemøter: 12.mai, 10. juni, 21. november og 18. desember. Styringsgruppe Programleder Referansegruppe Programgruppe Prosjekt v/prosjektleder Prosjekt v/prosjektleder Prosjekt v/prosjektleder Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe

11 5. Samarbeidspartnere og aktører Gi en oversikt over hvilke faginstanser og aktører som deltar og på hvilken måte er de involvert. Sett kryss i ruten der det passer. Kommunalt baserte Sentraladministrasjon Planseksjon Boligforvaltning Ansvarlig Husbankens virkemidler Psykiatritjeneste Rustjeneste Barneverntjeneste Helsetjeneste Sosialtjeneste/NAV Utekontakt e.l. Andre Oppfølgingstjenesten Helseforetak rus Helseforetak psykiatri Namsmyndighet Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner Boligbyggelag Private utleiere Andre; Formell deltakelse Aktiv deltakelse Blir informert Ingen deltakelse 6. Brukermedvirkning Beskriv hvem som er brukere (målgrupper) og beskriv hvordan dere involverer disse i programmet og delprosjektene. Brukerne er indirekte involvert gjennom referansegruppen for bruker- og pårørendeorganisasjonene der LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse), A-larm, Wayback, Mental Helse og en representant for flyktningene er med. Brukerne vil også bli involvert gjennom brukerundersøkelser og direkte kontakt der det er naturlig.

12 7. Ressursbruk Beløp i NOK (2010) (2011) (2012) Tilsagn om kompetansetilskudd * Utbetalt beløp Kommunal egenfinansiering Totalt årlig forbruk per rapporteringsdato Ca ** *Inkludert NOK øremerket kostnader i forbindelse med Programkonferansen 2014 **Inkludert honoraret for ekstern foranalyse 8. Suksesshistorier Formidling av erfaringer gjennom gode eksempler kan illustrere hvilke resultater og effekter som oppnås. Beskriv en eller to suksesshistorier fra siste halvår i en slik form at teksten kan publiseres på våre nettsider og presenteres til programmets oppdragsgivere. Finnes gode eksempler på hvordan kommunen har jobbet som dere vil løfte fram? Eksemplene skal vise oppnådde resultater fra programmet i siste halvår, sett ut i fra programmets 3 hovedmål. Dersom erfaringene allerede er publisert, husk å legge inn en lenke. Fortell ett eller to gode eksempler og bruk maks én side til sammen: