Gran kommune v/rådmannen Rådhusvegen 39 2770 Jaren FORELØPIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Gran kommune Fredheim skole 1
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Gram kommune Fredheim skole... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4 2.2 Tema for tilsynet... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 5 3.1 Rettslige krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 7 3.3 Fylkesmannens vurderinger... 7 3.4 Fylkesmannens konklusjon... 7 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte... 8 4.1 Rettslige krav... 8 4.2 Fylkesmannens undersøkelser...10 4.3 Fylkesmannens vurderinger...10 4.4 Fylkesmannens konklusjon...10 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning...11 5.1 Rettslige krav...11 5.2 Fylkesmannens undersøkelser...12 5.3 Fylkesmannens vurderinger...12 5.4 Fylkesmannens konklusjon...12 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring...13 6.1 Rettslige krav...13 6.2 Fylkesmannens undersøkelser...13 6.3 Fylkesmannens vurderinger...13 6.4 Fylkesmannens konklusjon...14 7. Forhåndsvarsel om pålegg om endring...14 8. Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport...15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...16 2
Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, herunder opplæringen i fag, underveisvurdering for å øke læringsutbyttet, underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Gjennomføring Varselbrev ble sendt ut 20. januar 2015. Dokumentasjon ble oversendt Fylkesmannen innen fristen 13. februar 2015, hovedsakelig gjennom RefLex. Det ble gjennomført intervjuer med rektor og seks lærere på skolen 13. mars 2015. Avdekkede lovbrudd Det er avdekket følgende lovbrudd gjennom dette tilsynet med Gran kommune Fredheim skole: Gran kommune må sørge for at Fredheim skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8, og må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring. Pålegg om retting varsles i kap. 7 i denne foreløpige rapporten. Status på rapporten og veien videre Dette er en foreløpig tilsynsrapport med frist for Gran kommune og Fredheim skole til å gi uttalelse innen 1. juni 2015. 3
1. Innledning Fylkesmannen åpnet 20. januar 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Fredheim skole i Gran kommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket lovbrudd. Denne foreløpige tilsynsrapporten gir et forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av lovbruddet, jf. forvaltningsloven 16. I den endelige tilsynsrapporten får Gran kommune rimelig frist til å rette lovbruddet før vi eventuelt vedtar pålegg om retting. Gran kommune har rett til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven 16. Frist for tilbakemelding er 1. juni 2015. Etter utløp av fristen for tilbakemelding, vil Fylkesmannen utarbeide en endelig tilsynsrapport. 2. Om tilsynet med Gran kommune Fredheim skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/ 4
Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Gran kommune ble åpnet gjennom brev 20.januar 2015. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn 5
at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan 6
spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Rektor, kontaktlærere på 4. og 7. trinn, faglærere i kunst og håndverk og spesialundervisningslærere har fylt ut egenvurderingsskjema (EVS) der de begrunner hvorfor de mener at skolen oppfyller, eventuelt ikke oppfyller, kravene til opplæring og elevvurdering. Disse, sammen med tilsendt dokumentasjon (se vedlegg 1), og intervju danner grunnlaget for Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Det framkommer i tilsynet at skolen har utviklet halvårsplaner i alle fag i henhold til LK06. I 2012/2013 gjorde skolen en større revidering av planene. Minst to ganger i året krysser lærere av for mål i LK06 de har vært i gjennom. Dette gjøres i felleskap på teammøter, og rektor sjekker at det er gjennomført og at det er bevissthet om hva som må gjøres om mål ikke er nådd. Dersom det avdekkes mangler, setter lærer i gang opplegg som gjør at opplæringen dekker alle mål. Rektor setter av jevnlig tid for personalet, og temaet er alltid oppe på planleggingsdager på høsten. Det diskuteres også utfordringer og løsninger, samt at kunnskap og erfaringer deles som kan bidra til at elevene når målene. Ukeplanene for hver klasse har læringsmål, og lærerne formidler også målene muntlig i undervisningsøktene. Målene med undervisningen blir også synliggjort for elevene ved at lærer setter opp plan for dagen på tavla. Målene i LK06 brytes ned til konkrete og forståelige mål for elevene. Temaet diskuteres jevnlig i lærermøter, teammøter og personalmøter og det er blitt utarbeidet Den gode timen der synliggjøring av læringsmål er et av punktene. Denne er kjent og brukes av alle. Rektor er med på fellesmøter og leder disse. I elevsamtalen to ganger i året får eleven beskjed om hvor han/hun står. I tillegg har lærere mange små samtaler både i klassen og i enerom hvor eleven får vite om hvordan han/hun ligger an. Krav og kriterier gjøres kjent for elevene i forkant av arbeidet slik at de vet hva som danner grunnlaget når de vurderes. All dokumentasjon (herunder planer og referat fra møter) ligger på skolens læringsplattform It s Learning (IL). Rektor følger opp arbeidet og ser jevnlig på dokumentasjonen for hvert trinn. Rektor deltar i utarbeidelsen av IOP og i revisjon av disse. Rektor har en kontinuerlig og tett dialog med kontaktlærere og spesiallærer om opplæringen til disse elevene. Rektor deltar på samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter. Saksgang og rutinebeskrivelse for spesialundervisning i grunnskolen i Gran kommune regulerer arbeidet med spesialundervisning, og det framkommer i tilsynet at denne er kjent og i bruk. Rutinen inneholder saksgangen, årshjul med oversikt over prosedyre, ansvarsfordeling, skjemaer og frister, og maler for henvisning til PPT, pedagogisk rapport og enkeltvedtak. Rutinen beskriver at IOP skal utarbeides i samarbeid mellom spes.ped.lærer/faglærer og kontaktlærer, og det er satt av tid på høstens planleggingsdager til dette arbeidet, jf. Når skjer hva. Gjennom dette samarbeidet sikrer skolen at IOPen er samordnet med resten av klassens planer. PPTs sakkyndige rapport ligger til grunn, og IOP samsvarer med enkeltvedtaket. Skolen bruker Sampro i dette arbeidet. 7
Det framgår i tilsynet at faglærer og spesiallærer samarbeider tett og jevnlig om elever som har spesialundervisning. Ingen elever ved skolen har spesialundervisning uten IOP. Eksempel som er lagt fram viser at det ikke er samsvar mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket om spesialundervisning. Sakkyndig vurdering for skoleårene 2014/15, 2015/16 og 2016/17 tilrår spesialundervisning i fagene norsk og matematikk, samt sosial læring, og at realistiske opplæringsmål er 1-2 trinn under eget klassetrinn. Videre i sakkyndig vurdering omtales det at eleven har behov for spesialundervisning i de grunnleggende ferdighetene. I vedtaket for inneværende skoleår står det at eleven får spesialundervisning i ferdighetene lesing, skriving og regning, og at vedtaket er i samsvar med PPTs tilråding. IOP samsvarer med enkeltvedtaket. Det framkommer i intervju at skolen kan være enda tydeligere med å presisere der mål i IOP erstatter mål i LK06, og hvilke som forblir mål også for elever med IOP. Fylkesmannen vurderer at de reviderte rutinene gjeldende fra 01.01.15 skal sikre at lovens krav på dette området blir i varetatt. Skolen må derfor sørge for at vedtak om spesialundervisning for neste skoleår blir i samsvar med gjeldende rutiner, og at eventuell avvik fra PPTs tilråding må begrunnes, jf. oppll 5-3 siste ledd. Fylkesmannen vurderer at gjennom arbeidet med IOP og hverdagsrutinene på skolen at IOP er samordnet med klassens planer. Det er Fylkesmannens vurdering at Fredheim skole tilrettelegger og gjennomfører opplæringen etter LK06 og at innholdet i opplæringen i tilstrekkelig grad bygger på kompetansemålene i læreplanverket. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fredheim skole viser gjennom tilsynet (egenerklæring, dokumentasjon og intervju) at skolens arbeid i opplæringen med fag ivaretar de krav som stilles gjennom opplæringsloven med forskrifter. Dette gjelder også for arbeidet med individuelle opplæringsplaner. Opplæringsloven 2-3 fjerde ledd jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 og 3-1 fjerde ledd og oppll. 5-1 andre ledd og 5-5 første ledd. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. 8
Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. 9
Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Grunnlaget for Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er som nevnt under pkt. 3.2. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det framkommer i tilsynet at skolen har utarbeidet Kriterier for en god arbeidsplan og Den gode timen som er kjent og i bruk. Mål for opplæringen står på ukeplanen og presenteres for eleven muntlig og/eller skrives på tavla i undervisningsøkter/perioder. Grunnlaget for dette er halvårsplanene som er laget på skolen. IOP-elevene og lærer/assistent har jevnlige møter i løpet av året for å gjøre elevene oppmerksom på målene og disse gjentas ved behov. Det blir vektlagt å konkretisere og tilpasse de ulike målene slik at det blir forståelig for alle elevene. Det henvises også til lærebøkene som er rettet inn mot de ulike kompetansemålene og disse brukes av enkelte lærere som en struktur og mål for enkelttimene. I Den gode timen er det nedfelt hva skolen anser som god praksis ved oppstarten, under hoveddelen og avslutningsfasen, og mål for timen, veiledning og underveisvurdering er her presisert. Lærerne presenterer krav og kriterier som vil ligge til grunn når elevens arbeid skal vurderes. Før nye temaer og prøver blir det gjort klart for elevene hva det forventes at de skal mestre, i tillegg til læringsmål som står på ukeplanene. Skolen har også Retningslinjer for elev- og utviklingssamtaler og denne er også kjent og i bruk blant de ansatte. Rutinen er pilotert ved skolen og innføres nå for alle etter en vurdering av skjemaer som følger rutinen. I fellesskap har de ansatte utarbeidet en oversikt over hva faguttalelsene i halvårsvurderingen skal inneholde. Eleven skal få tilbakemelding på hvor de er kommet i forhold til målene, og det skal utarbeides nye utviklings- og læringsmål for elevene. Det framkommer også at tilbakemeldinger og fremovermeldinger skjer kontinuerlig, både muntlig og skriftlig. Det kan være på lekser, tester, prøver og underveis i arbeidet i timene. Det er en bevissthet blant lærerne om å informere eleven om hva de mestrer og hva som skal til for å komme seg videre i sin læringsprosess. Det gjennomføres også en trivselsundersøkelse hvert halvår, der det spørres om hva den enkelte må gjøre for å bli bedre. Denne tas med videre til utviklingssamtalen. Det gjennomføres elevsamtaler i forkant av utviklingssamtalen og elevene er med på vurderingen av egen innsats og ferdigheter. Et skjema skal fylles ut i hjemmet som bidrag til egenvurdering. Det framkommer videre i tilsynet at elevene involveres i læringsarbeidet. Skolen har bevissthet omkring bruk og undervisning av forskjellig læringsstrategier, og eleven kan i enkelte sammenhenger velge hvilken strategi som passer dem. Det framkommer i intervju at alle bruker en type egenvurdering. Elevene vurderer ofte eget arbeid, muntlig eller skriftlig. Det er bred enighet om en mal som de fleste følger, men noen har fått lov til å beholde sin egen praksis. Enkelte lærere bruker Ordensrapport, eller at ukeevaluering er eget punkt på ukeplanen. I årshjulet for spesialundervisning framgår det at spesiallærer og kontaktlærer samarbeider i vurderingene i årsrapporten og frister for arbeidet er fastsatt. IOP 10
inneholder eget punkt for årsrapport der det gjøres en vurdering av elevens utvikling, vurdering av arbeidsmetoder og organisering og vurdering om eleven fortsatt har behov for spesialundervisning. Det framkommer i tilsynet at rutinene for utviklingssamtalene og spesialundervisning er godt kjent og i bruk blant de ansatte ved skolen. Det er Fylkesmannens vurdering at Fredheim skole på en tilfredsstillende måte veileder elevene i hva som er mål for opplæringen og hva det vil bli lagt vekt på i vurderingen. Det gis løpende muntlig tilbakemeldinger og fremovermeldinger til elevene om hva de mestrer og hva de kan bli bedre på og hvordan. Skolen har rutiner for elevsamtaler, utviklingssamtaler og halvårsvurderinger, og Fylkesmannen vurderer at rutinene og malene tilfredsstiller vurderingsforskriftens krav. Det samme gjelder skolens rutiner for årsrapport på IOP. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fredheim skole viser gjennom tilsynet (egenerklæring, dokumentasjon og intervju) at skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ivaretar de krav som stilles gjennom opplæringsloven med forskrifter. Forskrift til opplæringsloven 3-1 fjerde ledd, 3-2 jf. 3-11 første ledd, 3-12 og 3-13 og oppll. 5-5 andre ledd. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette 11
må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Grunnlaget for Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er som nevnt under pkt. 3.2. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Det framkommer i tilsynet av skolens Årshjul for vurdering og en oversikt over Årskalender på Fredheim - når skjer hva presiserer at og når utbytteevaluering skal skje. Dersom det er tvil om elevens utbytte gjør spesialpedagogkontakter på skolen tester av elevene og drøfter og involverer foreldre og PPT hvis det er grunn til bekymring. Elever henvises til PPT gjennom hele året hvis skolen finner det nødvendig. Skolen har også Utviklingsplan for Fredheim skole og Handlingsplan for skoleåret 2014-2015 der satsingsområder, mål og tiltak er listet opp. Kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet og prøver skolen/kommunen er enige om å benytte er fastsatt i årshjulet/rutinene. Det framkommer at Årshjul vurdering og Når skjer hva er godt kjent blant ansatte og dokumentene er i bruk. Temaet er jevnlig oppe på mandagsmøter og i teammøter. Arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø diskuteres jevnlig blant de ansatte, med PPT, spesialpedagogkontakt, foreldre og rektor. Skolen har deltatt i prosjektet Læringsmiljø Hadeland der lærere har trent på å bruke pedagogisk analysemodell som et verktøy for å vurdere hva som medfører at eleven ikke har utbytte eller opprettholder uønsket adferd. Dette arbeidet er også skriftliggjort i rutinebeskrivelsen for spesialundervisning som er gjort gjeldene fra årsskiftet. Det framkommer at rutinen er basert på hva som har vært praksis ved skolen tidligere. Fylkesmannen vurderer at Fredheim skole har rutiner for å kartlegge elevens læringsutbytte. De følger opp elevene gjennom samtaler og vurdering, og de drøfter resultater og tiltak i møter mellom lærerne og ev. PPT. Det er Fylkesmannens vurdering at de gjennom dette arbeidet fanger opp elever der det kan være tvil om de har tilfredsstillende utbytte. 12
5.4 Fylkesmannens konklusjon Fredheim skole viser gjennom tilsynet (egenerklæring, dokumentasjon og intervju) at skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ivaretar de krav som stilles gjennom opplæringsloven med forskrifter. Forskriftens 3-11 fjerde ledd jf. oppll. 1-3 jf 5-1 og 5-4. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8 eller. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Grunnlaget for Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er som nevnt under pkt. 3.2. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Det framkommer i tilsynet at skolen gjennomfører språkprøver på elever der det er tvil om språklige ferdigheter. Elever som har særskilt språkopplæring blir testet på nytt før vedtak skal fattes. Det brukes flere typer tester, bl.a. TOSP (tester for elever med annet morsmål). Rutiner for dette framgår av Årshjul vurderinger. Skolen viser også til Plan for leseopplæring i grunnskolen i Gran kommune og Minstekrav til kartlegging av elevers leseutvikling. I hht. Årshjul vurdering blir elever kartlagt to ganger i året. Det framkommer i tilsynet at det ikke har vært behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring de siste årene ved skolen. Kommunen har innføringsklasser for 13
både barne- og ungdomsskoleelever. Elever i førsteklasse går ikke i innføringsklasse, men på nærskolen sin. Skolen har i tillegg framlagt skjemaene Vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter ved overgang fra innføringsklasse til nærskolen, Kartleggingsskjema - minoritetsspråklige elever og mal Melding om vedtak i henhold til opplæringslovens 2-8. Det framkommer i tilsynet at vurdering om morsmålsopplæring gjøres etter denne kartleggingen. Fylkesmannen vurderer at skolen har en praksis og en rutine på å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk og at ferdighetene kartlegges underveis i opplæringen. Fylkesmannen vurderer at skolen ikke har en implementert rutine (innarbeidet og skriftlig framgangsmåte) som sikrer at skolen også vurderer om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Fredheim skole oppfyller ikke opplæringslovens krav til vurdering av retten til særskilt språkopplæring og plikten til å kartlegge elevens norskferdigheter underveis i vurderingen. Oppll. 2-8. 7. Forhåndsvarsel om pålegg om endring Fylkesmannen har i kapittelet 6 konstatert lovbrudd. Dette er et forhåndsvarsel om vedtak etter forvaltningsloven 16. Formålet med forhåndsvarslet er å avklare misforståelser og rette eventuelle feil. Gran kommunen kan uttale seg om både Fylkesmannens tolkning, det faktiske grunnlaget som er lagt til grunn og våre vurderinger og konklusjoner. Gran kommune kan uttale seg til forhåndsvarselet innen 1. juni. Etter utløp av fristen, vil Fylkesmannen utarbeide en endelig tilsynsrapport. I endelig tilsynsrapport vil kommunen få en rimelig frist til å rette lovbrudd. Dersom lovbrudd ikke rettes innen fristen i endelig tilsynsrapport, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Vi varsler at følgende pålegg kan bli vedtatt: Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 2. Gran kommune må sørge for at Fredheim skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Gran kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring. 14
8. Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport] Som nevnt i kapittel 7 ovenfor har kommunen rett til å kommentere på denne foreløpige tilsynsrapporten. Frist for tilbakemelding er 1. juni 2015. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Heidi Marie Kragerud Bente Skrefsrud 15
Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget Det ble gjennomført stedlig tilsyn 13. mars 2015. Det ble avholdt intervjuer med: Tommy Brenna, kontaktlærer 7. klasse Anne Lin Nordahl, kontaktlærer 4. klasse Randi Skjøtskift, faglærer kunst og håndverk Jim Henning Olsen, faglærer kunst og håndverk (kontaktlærer) Bjørg Bjella, spesialundervisning Merethe Kværn, spesialundervisning Lass Juliussen, rektor Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurderinger Vedlegg: 1. Halvårsplaner høst og vår 4. og 7. klasse 2. Kompetansemål etter 4. og 7. klasse 3. Oppfylling av kompetansemålene Kunst og håndverk 4. Ukeplaner for 4. og 7. klasse 5. Saksgang og rutinebeskrivelse for spesialundervisning i grunnskolen i Gran kommune, gjeldende fra 01.01.15 6. IOP mal 7. Kriterier for en god arbeidsplan 8. Den gode timen 9. Rutiner/retningslinjer for elev- og utviklingssamtaler 10. Tilbakemelding fra faglærer 11. Faguttalelser 12. Mal innkalling utviklingssamtale 13. Samtaleark 3.-4. klasse 14. Avtaleskjema etter utviklingssamtale 15. Utviklingsplan 16. Årskalender på Fredheim - når skjer hva 17. Skjema for arbeidet med analysemodellen 18. Plan for leseopplæringen i grunnskolen i Gran kommune 19. Minstekrav til kartlegging lesing 20. Årshjul vurdering 21. Plan for samarbeid hjem skole 22. Prøver leseutvikling 23. IKT-plan 2011-2014 24. Hva får deg til å gjøre god innsats 25. Eks. på mål i læreverk 26. Ordensrapport 27. Hvordan går det på skolen 28. LUS-protokoll 29. Carlstens leseprøve 30. Orddiktater 2.-7. klasse 31. Kartleggingsprøve i Matematikk 32. Ordkjedetesten 33. Setningsleseprøven 34. TOSP-test 6-10.klasse 35. Enkeltvedtak, sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan 16
36. Vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter ved overgang fra innføringsklasse til nærskolen 37. Kartleggingsskjema minoritetsspråklige elever 38. Mal Melding om vedtak i henhold til opplæringslovens 2-8 17