Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad 7. og 8. september 2016
EVERYDAY ATTACHMENT
Spørsmål til refleksjon Se og gjett Hva så du barnet gjorde? Hvor tror du barnet er på sirkelen? Hva tror du barnet føler? Hva tror du barnet trenger? Er det er følg behov eller ta ledelses øyeblikk? Nærhet og avstand i forhold til mor Kroppsorientering Stemmeleie Innholdet i det barnet sier Blikk Ansiktsuttrykk Kroppspråk
Hvorfor lære om tilknytning og ulike tilknytningsmønster Barn er forskjellig Barn vekker ulike følelser i oss Temperament/tilknytning Hvorfor trenger vi kunnskap om tilknytning og tilknytningsmønster Barns atferd kan gis ny forståelse og mening Gir oss større mulighet for empati Dere kan utgjøre en stor forskjell Kan bli barnets eller foreldrenes trygge omsorgsperson Vi tenker og jobber i samme retning ringer i vannet.
Hvordan vurderer vil tilknytning Fremmedrom Vi innfører stress/utrygghet Filmanalyse Etiske dilemma
Oppgitthetsdepresjon Masterson, 2000 Å føles seg «oppgitt» av omsorgspersonen kan føre til: «Et katastrofalt kompleks av seks affekter»: Morderisk raseri, suicidal depresjon, panikkartet hjelpeløshet, håpløshet, tomhet, meningsløshet og skyld Masterson i Wenneberg side 60 Skaper et behov til tilpasning Tilknytningsforstyrrelser tilknytningsmønster Barn kan sende både veiledende og villedende signaler
Veiledende og villedende signaler Veiledende signaler: Barnet kan bevege seg hele veien rundt på sirkelen med en tillit til at de blir møtt på sine behov Villedende signaler Barnet må skjule behov på sirkelen og blir vanskelig å forstå «beskytter barnet mot å oppleve den avvisning som ofte oppstår ved forsøk på å søke nærhet og trøst eller når det beveger seg ut i verden for å utforske og den smertefulle frykt forbundet med å støte fra seg den omsorgspersonen som barnet er avhengig av for å overleve» Jude Cassidy
Unnvikende tilknytning Har lært at de må hemme/gjemme vanskelige følelser og i stedet håndtere dem alene Forventer avvisning, og ikke hjelp på bunn av sirkelen Villeder til toppen av sirkelen Later som / presser seg opp på toppen av sirkelen og søker kontakt Virker som de er mer selvstendig og mestrende enn de er Kan komme med en leke når de trenger trøst
Unnvikende tilknytning omsorgspersonen Viker unna følelser Følelser er farlige (ubevisst) Trenger at barnet klarer seg selv
Hva trenger disse barna?
Ambivalent tilknytning Søker omsorg på bunnen av sirkelen, men lar seg vanskelig trøste De søker ned/vekk før de er tilstrekkelig trøstet, for så å søke opp igjen Forventer avvisning, ikke støtte på toppen av sirkelen Villeder til bunnen av sirkelen Later som de trenger trøst/nærhet Leker/utforsker lite alene Er opptatt av omsorgspersonen Gjør seg barnslige, passive, hjelpeløse og gjør seg yngre enn de er Interaksjonen kan være konfliktfylt og argumenterende. Alle barn viser slik atferd når de er trøtt eller syke
Ambivalent tilknytning Omsorgspersonen Inkonsistent tilgjengelig Jeg trenger at du trenger meg - ubevisst Verden er farlig
Hva trenger disse barna?
Trygg, unnvikende og ambivalent tilknytning - organiserte mønster Frykten lar seg overvinne! De trygge - søker trøst og beskyttelse Da unnvikende vender oppmerksomheten bort fra muligheten for å bli avvist og fokuserer på utforskning De ambivalente overdriver tilknytningsatferden sin Powell et.al. 2014
Desorganisert tilknytning Frykt uten beskyttelse
Desorganisert tilknytning Når kilden til trygghet blir kilden til fare. Barna er redd egen tilknytningsperson To instinktive atferdssystemer i konflikt uløselig paradoks Barnet utsettes direkte for fare som skaper smerte og frykt - Ingen trygg havn. Barnet blir ensomt og forlatt i uutholdelige følelsestilstander og har ingen strategi for å søke trygghet Tilknytningsstrategien blir barnets forsøk på å mester frykt og uutholdelige følelser En tidlig mestringsstrategi Oppgitthetsdepresjonen «Et katastrofalt kompleks av seks affekter»: Morderisk raseri, suicidal depresjon, panikkartet hjelpeløshet, håpløshet, tomhet, meningsløshet og skyld
Omsorgspersonen Begrensede blir ikke Hender større, sterkere, klokere og god, men skremmende eller skremt Å miste kunnskapen som ligger i å holde balanse GONE
Forløpere for desorganisert tilknytning Mishandling Overgrep Vanskjødsel Rus Omsorgsgiver skremmende atferd Omsorgsgivers uløste tap og traumer
De minste barna Hva kan vi se? Forvirret, selvmotstridende, skremt atferd Barna virker kaotiske og kan være vanskelig å forstå Barn som «spinner av gårde»
Når barnet blir større hva ser vi da? Større barn (3-6 år) Kontrollerende Styrende/aggressiv Omsorgsgivende/»solskinnsbarna»
Desorganisert tilknytning
D mønster forts. Solskinnsbarna NB! Gir omsorg og oppmerksomhet Er på bunnen av sirkelen, men forsøker å møte foreldres behov når de er nede på sirkelen. tilpasser seg, muntrer opp, passer på og hjelper til, tar mye ansvar også for atmosfæren Litt overdrevet positive følelser høyt aktivert Smiler sjelden med øyene Lite intimitet Skjuler (har ikke kontakt med) egne følelser og behov Kan ha ukontrollerte utbrudd hvor strategier ikke fungerer overveldes av følelser
Colton Hva legger du merke til hva skjer som kan observeres? Hva tror du gutten føler? Hvilke følelser vekkes i deg? Hva får du lyst til å gjøre?
Hva trenger disse barna fra oss?
Kan kunnskap om hjernens utvikling, utviklingstraumer hjelpe oss å forstå barn med desorganisert tilknytning?
Tilknytning og hjernens utvikling
Nervecellenes utvikling Hjernen veier ca 400 gr. ved fødsel og ca 1000 gr. ved 12 måneders alder. Vekstspurt begynner siste trimester i graviditet og fortsetter til 18 24 måneder De to første leveår stadige oppkoplinger av synapser. Overproduksjon de som overlever er de som aktiveres. Hjernen er bruksavhengig (Bruce Perry) Aktivering skjer som følge av stimulering. Relasjonell stimulering viktigst.
tenke føle sanse
Hjernens alarm- og reguleringssystem Den tenkende og reflekterende del av hjernen Kan forstå, reflektere og mentalisere Kan fortelle den sansende og følende del av hjernen at det er trygt du trenger ikke være redd Følende del av hjernen Amygdala: Skanner for fare. Gir beskjed til krypdyrhjernen ved fare Hippocampus hukommelse Bremser amygdala Sansende del av hjernen - Krypdyrhjernen Binyrene Utskillelse av kortisol Utskillelse av adrenalin fight, fligth, freeze
Dag Nordanger
Amydala (fare) FARE!!!!!!!!!!!!!!!!! Hippocampus (hukommelse) Min erfaring sier meg at. Prefrontale Cortex (tenkning) Jeg sitter her på hotellet og lytter til foredrag FALSK ALARM!!!!!!!!!!!!!! Hentet fra Dag Nordanger
Traume - Når den som er kilden til trygghet blir kilden til fare Alarmsystemet blir sensitivisert pga. stadig fare Alarmreaksjonene løper løpsk. Selvregulering blir lite utviklet fordi barnet ikke får hjelp fra sine omsorgspersoner Overlevelseshjernen utvikles på bekostning av læringshjernen Dag Nordanger Barn som plutselig blir sorte i blikket Nils Eida Midtsand
Reguleringstøtte Regulering av barnets følelser/aktivering Organiseres gjennom samhandling med en sensitiv omsorgsperson Fra et nevrobiologisk perspektiv innebærer tilknytningen at foreldrene fungerer som barnets stedfortredende hjernebark frem til barnets hjerne er ferdig utviklet (Allan Schore) Barnet kan ikke regulere følelser alene
The good news! Hjernen er plastisk, og endring er mulig D. Siegel, & A. Schore