Traumer og regulering

Transkript

1 Traumer og regulering «Små barn og traumer» Göteborg, 7. mai, 2014 Dag Ø Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

2 Video tidleg samspel eksempel på reguleringsstød

3 Utviklingspsykologi Den kanskje viktigste funksjonen tidlig omsorg har Nevrobiologisk forskning Barnets hjerne avhengig av det for å utvikle seg optimalt REGULERINGSSTØD Nyere traumepsykologi De traumene som skjer tidlig i livet, i kombinasjon med sviktande reguleringsstød, er de som har de mest omfattende konsekvensene for personens utvikling og helse Eks: når overgriper og omsorgsgiver er samme person

4 Utviklingstraumer For å forstå konsekvensene av utviklingstraumer kan det derfor være viktig å se på to områder; 1. Hvordan traumatiske belastninger påverkar barnehjernen 2. Hvordan sviktande reguleringsstød påverkar barnehjernen

5 Hjernen er «bruksavhengig» (Bruce Perry) Den utvikler seg først og fremst gjennom stimulering, ikke modning What fires together, wires together (Hebb s lov) Formes først og fremst gjennom samspill med andre, og aller mest i de tidlige leveårene

6 Hos spedbarn i våken tilstand: nye oppkoplinger per minutt!

7 Hjernen er hierarkisk organisert Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex) Overlevelseshjernen (Hjernestammen)

8 Nettverkene i hjernen

9 Nedenfra og opp

10 Bakfra og frem

11 Fra høyre mot venstre Orbitufrontal korteks (Tolke sosiale situasjoner) Brocas område (verbalisering og språk)

12 Hjernestrukturer som i særlig stor grad påvirkes av traumer Prefrontal korteks (Ressonering) Amygdala (Alarmsentral) Hippokampus (Hukommelse «Arkivet») Binyrene (Hormonfabrikk)

13 Dag Ø. Nordanger, 2012

14 Hallo! Jeg sitter jo trygt her på et foredrag på Radisson Blu Hotel! Det var visst bare et pedagogisk virkemiddel! Falsk alarm! Alarmsystemet versus regulerende strukturer HOT! Prefrontal korteks Amygdala Hippokampus Ha! Det fins inte tigre i Göteborg! Dessuten tilsier min erfaring at de er ufarlige så lenge de er på et foto! Falsk alarm! Utskillelse av adrenaline a. m. Fight, flight & freeze Utskillelse of kortisol

15 Ved verklig livshotande händelser: Prefrontal korteks Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er bruksavhengig); de fleste av oss får symptomer på PTSD HOT! Amygdala Hippokampus HPA-aksen Alarmresponsen utløses lett igjen Spänd og alert generalisering Unngåelsesatferd Utskillelse av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon Utskillelse av kortisol

16 Reguleringsstød

17 Sensitiv omsorg utvikler de regulerende strukturene Vi ER barnets prefrontale korteks og hippokampus Prefrontal korteks Vi gir barnet erfarenhet med hvordan regulere affekter og kropp Amygdala Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Hippokampus HPA-aksen Gradvis blir erfarenheten internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Gir logikkhjernen kraft til å bufre alarmresponser Hippokampus fylles med minner om andre som gode positiv förväntan

18 Når reguleringsstødet ikke er der

19 Video «Still Face» situasjon eksempel på manglende reguleringsstød

20 Traumatiske belastninger + Sviktande reguleringsstød

21 Når den som skulle regulert en er hotet; Dobbel negativ effekt Prefrontal korteks Amygdala Hippokampus Alarmsystemet blir sensitivisert pga. det konstante hotet + De regulerende strukturere underutvikles fordi barnet overlates til seg selv med å regulere frykt Alarmreaksjonen «løper løpsk», uforstyrret Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Går lett i fight/flight eller freeze modus, klarer ikke å komme seg ut av tilstanden på egen hånd

22 En annen måte å si det på Dette er utvikling av Overlevelseshjernen... på bekostning av Læringshjernen

23

24

25 Om å være i overlevelsesmodus Overgrepsutsatte barn har vansker med å oppfatte positive emosjoner hos andre; feiltolker de ansiktsuttrykkene Koizumi, M., & Takagishi, H. (2014). The Relationship between Child Maltreatment and Emotion Recognition. PLOS ONE. DOI: /journal.pone

26 Om å være i overlevelsesmodus På tomannshånd kunne Preben være «verdens hyggeligste gutt». Han skjønte at han hadde handlet galt og lovet dyrt og hellig å ta seg sammen. Men minuttet etterpå fikk han det svarte blikket sitt igjen, og begynte å slenge stoler og bord rundt seg mens han hylte ut banneord og tabuuttrykk. Lærerne opplevde at han ble «en annen», han var som to personer. En stund hadde de forsøkt å roe ham ved å legge ham i gulvet. Preben ble fullstendig krakilsk, sparket og bet, ropte om hjelp og brølte ut at han ble voldtatt. Det var tydelig at skolen helst ville bli kvitt ham. I det minste appellerte de om en ADHD-diagnose, slik at han kunne bringes under kjemisk kontroll «Når et barn blir «svart i øynene», er det et signal om at det trenger en voksen som i kraft av sin egen ro kan hjelpe det å roe ned» Nils Eide Midtsand, 2011

27 Mobilisering, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg HOT! Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER hotet Immobilisering, Hypo-aktivering

28 Porges polyvagale teori Vagusnerven er ikke bare en ledning, men en «kabel» med to ledninger i seg, som har ulike funksjoner: 1. En «gammel» ledning som setter i gang immobilieringsreaksjonen 2. En «ny» ledning som hjelper oss å bonde til andre gjennom mimikk, og som «bremser» det symptatiske nervesystemet

29 Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

30 «Jeg har vært stressa inni meg siden jeg var en guttunge. Herionen gav meg ro, fri fra kaoset» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen «Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom. Jeg har alltid hatt behov for å fylle tomheten i meg selv»

31 «Jeg skjærer meg selv for å dempe uroen inni meg. Jeg griper til den fysiske smerten for å drive bort den mentale smerten A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen «Jeg skjærer meg når tomheten overvelder meg. Det er en lettelse å se blodet renne; Jeg lever. Jeg er et menneske som kan føle smerte»

32 Noen «användbarheter» av denne kunnskapen

33 30 1 Den kan hjelpe oss til å se mønstre av problemer, ikke bare diagnoser Vi har en utfordring i at reguleringsproblemer krysser eksisterende diagnostiske kategorier Hva vi ser kan avhenge av hvilke vansker som er mest iøgonfallande - hvor vi «fester blikket»

34 Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

35 Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

36 Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

37 Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilsering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

38 Vanligste diagnoser blant ungdommer (12-18 år) som hadde vokst opp med vold i hjemmet ADHD Depresjon Beteendeforstyrrelse Angst PTSD Pelcovitz et al., 2000; American Journal of Orthopsychiatry

39

40 2 Hjelper oss formulere mål for våre åtgärder på et sett som er samlende og forståelige for alle hjelpere, og ikke minst for barnet selv: Bli bedre på ikke forsvinne ut av toleransevinduet Bli bedre på regulere seg tilbake i toleransevinduet ved hyper- eller hypoaktivering Utvide toleransevinduet (ofte veldig smalt)

41 Barn og familier forstår toleransevinduet! Hva skjedde her? A K T I V E R I N G Hva skjedde her? Hva skjedde her?

42 Heine Steinkopf, RVTS SØR, 2012

43 Heine Steinkopf, RVTS SØR, 2012

44 35 Forståelsen bør kunne gi optimisme! Dette ikke «personlighet» eller «hjerneskade»; det er funksjonelle reguleringsvansker 3 Men regulerende nettverk i hjernen utvikles ikke etter andre prinsipper selv om man har blitt eldre Gjennom reguleringsstød fra nære andre, altså gjennom den omsorgen som manglet Men må mye til for at det skal rekke, fra mange

45

46 Menneskelig kompetanse Kanskje den viktigste spisskompetansen vi bør fremme er; Å klare å gi normal omsorg til et barn eller en ungdom som støter en fra seg? Det forutsetter felleskap, noen må trå til og hjelpe oss å se «bak» beteendet når vi ikke lenger kan klare det selv og begynner å «speile» atferden Og det stiller krav til egne reguleringsferdigheter: Hva hotar oss, sliter på oss? Må se på oss selv

47