Utviklingstraumer hos fosterbarn

Transkript

1 Utviklingstraumer hos fosterbarn Hvordan kan vi forstå barna og møte dem gjennom traumesensitiv omsorg? Fosterforeldresamling, Ulvik, mars, 2014 Dag Ø. Nordanger og Inge Nordhaug RKBU Vest / RVTS Vest

2 Ting vi vil snakke om Utviklingstraumer (et av flere perspektiv) Hjernen, nevrobiologi! Regulering og reguleringsstøtte! Toleransevinduet! «Traumesensitiv omsorg»

3 Først noen grunner til optimisme Gevinsten kommer ofte veldig forsinket Personlighetsforstyrrelser er viser seg å ikke være det likevel Endringene i hjernen vi skal snakke om er ikke hjerneskade, men funksjonelle Det fødes faktisk nye hjerneceller!

4 Utvidelse av fokus

5 ACE studien

6 Helse = sårbarhet x stress beskyttelse (G. W. Albee, 1982)

7 Dag Ø. Nordanger, 2012

8 Men hva er egentlig et traume?

9

10 Traumer versus omsorgssvikt For å kunne kalle noe et traume må det innebære en intens frykt eller overlevelsesreaksjon Det betyr at omsorgssvikt er noe annet enn traumer, og begrepene har tilhørt ulike fagområder og fagfolk I virkeligheten opptrer omsorgssvikt og traumer sammen, men har manglet begreper for den doble belastningen Utviklingstraume-begrepet bygger bro mellom områdene, det forklarer hvorfor traumer er ekstra skadelige når de skjer i en sammenheng av omsorgssvikt

11 Video tidlig samspill, eksempel på reguleringsstøtte

12 Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort ved frustrasjon og ubehag Lagrer seg i barnet kropp og hjerne som erfaringer for hva som skulle til for å få det godt Blir litt etter litt til indre «arbeidsmodeller» for hvordan redusere stress Grunnlag for trygg tilknytning. Barn regulerer etter hvert følelser ved å variere fysisk avstand

13

14

15 Utviklingspsykologi Den kanskje viktigste funksjonen tidlig omsorg har Nevrobiologisk forskning Barnets hjerne avhengig av det for å utvikle seg optimalt REGULERINGSSTØTTE Nyere traumepsykologi De traumene som skjer tidlig i livet, i kombinasjon med sviktende reguleringsstøtte, er de som har de mest omfattende konsekvensene for personens utvikling og helse Eks: når overgriper og omsorgsgiver er samme person

16 Utviklingstraumer For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til kan det derfor være nyttig å se på to områder; Hvordan traumatiske belastninger påvirker barnehjernen Hvordan sviktende reguleringsstøtte påvirker barnehjernen

17 Hjernen er «bruksavhengig» (Bruce Perry) Den utvikler seg først og fremst gjennom stimulering What fires together, wires together (Hebb s lov) (integrering) Formes først og fremst gjennom samspill med andre, og aller mest i de tidlige leveårene

18 Hos spedbarn i våken tilstand: nye oppkoplinger per time!

19 Hjernen er «hierarkisk» organisert Overlevelseshjernen (Hjernestammen) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex)

20 Nettverkene i hjernen

21 Nedenfra og opp

22 Bakfra og frem

23 Fra høyre mot venstre Orbitufrontal korteks (Tolke sosiale situasjoner) Brocas område (verbalisering og språk)

24 Hjernestrukturer som i særlig stor grad påvirkes av traumer Prefrontal korteks (Ressonering) Amygdala (Alarmsentral) Hippokampus (Hukommelse «Arkivet») Binyrene (Hormonfabrikk)

25 Dag Ø. Nordanger, 2012

26 Hallo! Jeg sitter jo trygt her og bare hører på et foredrag på Fosterforeldresamlingen i Ulvik! Det var visst bare et pedagogisk virkemiddel! Falsk alarm! Alarmsystem versus reguleringssystem Ha! Det er ikke tigre i Ulvik! Trussel! Prefrontal korteks Amygdala Hippokampus Dessuten tilsier min erfaring at de er ufarlige så lenge de er på et bilde! Falsk alarm! Utskillelse av adrenaline a. m. Fight, flight & freeze Utskillelse of kortisol

27 Ved reelt livstruende hendelser: Prefrontal korteks Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er bruksavhengig); de aller av oss får symptomer på PTSD Trussel! Amygdala Hippokampus HPA-aksen Alarmresponsen utløses lett igjen Anspent og på vakt generalisering Unngåelsesatferd Utskillelse av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon Utskillelse av kortisol

28 Eller skyldes PTSD for lite Oxitocin?

29 watch?v=ami3hbgrj6o&lis t=pl1ec5d538ef8c01bc

30 Reguleringsstøtte

31 Sensitiv omsorg utvikler de regulerende strukturene Vi ER barnets prefrontale korteks og hippokampus Prefrontal korteks Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp Amygdala Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Hippokampus HPA-aksen Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Gir logikkhjernen kraft til å bufre alarmresponser Hippokampus fylles med minner om andre som gode positiv forventing

32 Når reguleringsstøtten svikter

33 Video Still Face situasjon eksempel på barns avhengighet av reguleringsstøtte

34 Traumatiske belastninger + Sviktende reguleringsstøtte

35 Når den som skulle regulert en er trusselen; Dobbel negativ effekt Prefrontal korteks Amygdala Hippokampus Alarmsystemet blir sensitivisert pga. den konstante trusselen + De regulerende strukturere underutvikles fordi barnet overlates til seg selv med å regulere frykt Alarmreaksjonen «løper løpsk», uforstyrret Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Går lett i alarm-modus, klarer ikke å komme seg ut av tilstanden på egen hånd

36 En annen måte å si det på Dette er utvikling av Overlevelseshjernen... på bekostning av Læringshjernen

37

38

39 Om å være i overlevelsesmodus Overgrepsutsatte barn har vansker med å oppfatte positive emosjoner hos andre; feiltolker de ansiktsuttrykkene Koizumi, M., & Takagishi, H. (2014). The Relationship between Child Maltreatment and Emotion Recognition. PLOS ONE. DOI: /journal.pone

40 Om å være i overlevelsesmodus På tomannshånd kunne Preben være «verdens hyggeligste gutt». Han skjønte at han hadde handlet galt og lovet dyrt og hellig å ta seg sammen. Men minuttet etterpå fikk han det svarte blikket sitt igjen, og begynte å slenge stoler og bord rundt seg mens han hylte ut banneord og tabuuttrykk. Lærerne opplevde at han ble «en annen», han var som to personer. En stund hadde de forsøkt å roe ham ved å legge ham i gulvet. Preben ble fullstendig krakilsk, sparket og bet, ropte om hjelp og brølte ut at han ble voldtatt. Det var tydelig at skolen helst ville bli kvitt ham. I det minste appellerte de om en ADHD-diagnose, slik at han kunne bringes under kjemisk kontroll «Når et barn blir «svart i øynene», er det et signal om at det trenger en voksen som i kraft av sin egen ro kan hjelpe det å roe ned» Nils Eide Midtsand, 2011

41 Porges polyvagale teori Vagusnerven er har tre «ledninger», som har komt til opp gjennom evolusjonen: 1.Det nyeste systemet (sosial kontakt systemet): Tiknytningsatferd, ansiktsmimikk første forsvarsmur 2.Den halv-nye «fiberen»: Sympatisk overaktivering, fight, flight eller freeze andre forsvarsmur 3.Den eldste primitive «fiberen»: Parasympatisk overaktivering - «total shutdown» siste forsvarsmur

42 Mobilisering, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg Trussel Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER trusselen Immobilisering, Hypo-aktivering

43 Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

44 «Jeg har vært stressa inni meg siden jeg var en guttunge. Herionen gav meg ro, fri fra kaoset» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen «Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom. Jeg har alltid hatt behov for å fylle tomheten i meg selv»

45 «Jeg kutter meg for å dempe uro. Jeg griper til den fysiske smerten for å fordrive den mentale» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen «Jeg skjærer meg når tomheten overvelder meg. Det er en lettelse å blodet renne; Jeg lever. Jeg er et menneske som kan føle smerte»

46 Noen overordnede implikasjoner av denne kunnskapen

47 30 1 Kanskje mest hensiktsmessig å forstå vanskene som «reguleringsvansker», ikke se på dem gjennom «diagnosebriller» Vi har en utfordring i at reguleringsproblemer krysser eksisterende diagnostiske kategorier Hva vi ser kan avhenge av hvilke vansker som er mest iøynefallende - hvor vi «fester blikket»

51 Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilsering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

52 Vanligste diagnoser blant ungdommer (12-18 år) som hadde vokst opp med vold i hjemmet ADHD Depresjon Atferdsforstyrrelse Angst PTSD Pelcovitz et al., 2000; American Journal of Orthopsychiatry

53 2 Vanskelig å komme utenom at utviklingen må skje gjennom reguleringsstøtte Dette handler ikke om «bearbeiding av traumer» «Det nytter ikke å tilby behandling som taler til logikkhjernen når feilen sitter i overlevelseshjernen» (Perry) Hjernen utvikler seg ikke etter andre prinsipper senere: Reguleringssystemet utvikles gjennom reguleringsstøtte Men jo senere, jo mer skal til for at det skal monne

54 «Mye» reguleringsstøtte betyr Ofte og lenge, og helst fra mange På de arenaene hvor de gjør seg sine daglige erfaringer, og hvor «alarmen» utløses Hjemmet selvsagt en nøkkelarena. I høyeste grad også skolen. Ofte også fritidsaktiviteten Reguleringsperspektivet og toleransevinduet kan gi samlende forståelse og felles språk

55 Mål for tiltakene Utvide toleransevinduet (ofte smalt) Bli bedre på å ikke forsvinne ut av toleransevinduet Bli bedre på å regulere seg tilbake i toleransevinduet ved hyper- eller hypoaktivering

56 Barn og unge forstår toleransevinduet! Hva skjedde her? A K T I V E R I N G Hva skjedde her? Hva skjedde her?

57 «Du har måttet passe på deg selv mye her i livet, og da har hjernen din blitt kjempegod på å søke etter farer, den har utviklet en veldig følsom alarm. Fordi du ikke har visst hvem du kunne stole på, blir alarmen for sikkerhets skyld utløst selv når det egentlig ikke er noe farlig. Og når alarmen går setter hjernen din alt inn på å beskytte deg mot andre, slik at du enten angriper dem eller stenger deg helt inn i deg selv. Men nå er du trygg, og da kan du begynne å trene opp deler av hjernen din som kan kontrollere alarmen»

58

59

60 Ved hyperaktivering Være rolig og trygg, dempet stemmebruk. Tenke spenningsreduksjon, med fokus på pusterytme og kroppsbevissthet; «Hva kjenner du i kroppen nå?». Også spørre; Hvor er du i toleransevinduet nå? A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Ved hypoaktivering Være mer fremoverlent, ankre barnet i her og nå situasjonen gjennom blikk-kontakt og mild fysisk berøring; «Er du med meg?». Snakke om noe hyggelig og noe konkret. Også her fokus på kroppen

61 Innfallporter som vil tjene hensikten Kropp & affekt BEVISSTHET Lage sammenhenger for gode kroppslige og taktile erfaringer Øve på å gi ord til følelser og kroppslige sansninger Kommentere på følelser fremfor atferd Identifisere triggere for atferd, og utforske deres forvarsler Etc. (kreativ er lov!) Selv & affekt REGULERING Være gode regulatorer gjennom stemme og kroppsspråk Være modeller for gode selvreguleringsstrategier Prioritere relasjon og nærhet, fremfor korreksjon Praktisere alternative strategier når triggere inntreffer Etc. (kreativitet er lov!)

62 3 Hva er spisskompetanse?

63 Pilen peker tilbake på oss selv Kanskje den viktigste spisskompetansen vi bør bygge ikke er på metoder og teknikker, men på «hvordan klare å være en god regulator for barn og unge som har alle piggene ute»? Det krever refleksjon rundt eget toleransevindu: Hva er spesielt truende oss, hva sliter på oss? Må være mer enn en personlig kompetanse. Alle trenger hjelp til å se «bak» atferden, de færreste makter det i lengden, og vil begynne å «speile»

64 Ok, god middag!