Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst
|
|
- Malene Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst
2 Sammenheng mellom psykososial belastning, rus og psykiske vansker (Mannes og Markestad, 2015) Belastninger i oppveksten gir økt risiko for rusmiddelbruk, somatiske sykdommer, psykiske lidelser og tidlig død. Traumer er den hyppigst forekommende kompliserende faktoren i behandling og tilfriskning av ruslidelser En gjennomgang av studier viste at 43 % med ruslidelser hadde en samtidig PTSD, og studier har vist at P med PTSD har 5 til 6 ganger forhøyet risiko for en samtidig ruslidelse Studien Adverse Childhood Experiences viser at for hver negative hendelse (gjentatt fysisk, emosjonelt og seksuelt misbruk, neglisjering, tap av/vold mellom foreldre) økte risikoen for tidlig rusbruk og rusproblemer i voksen alder (Dube, Anda, Felitti, Edvards & Croft, 2002, Dube, Felitti, Dong Chapman, Giles & Anda, 2003).
3 Hvordan forstå sammenheng mellom rus/avhengighet og traumer Selvmedisineringshypotesen; symptomene på PTSD blir forsøkt roet med rusmidler Flere studier har støtte denne hypotesen og det er vist at pasienter som er eksponert for traumetriggere får økt russug En annen forklaring (høyrisiko og felles faktor hypotese) foreslår at det å være i ett rusmiljø og ruse seg vil gjøre mennesker mer sårbare for opplevelser som fører til PTSD
4 Første steg - Fortell om traumatisk stress og hvordan dette påvirker regulering: Felles for mennesker som har opplevd tidlige og repeterte traumer er reguleringsvansker (Courtois, 2006) Gi informasjon om normale reaksjoner/stressresponsystemet Hjernens fungering Toleransevinduet Gi informasjon om at det som har skjedd påvirker deg nå Hvorfor behandling og hva innebærer det? Formidle håp
5 Hvordan reagerer vi på fare eller situasjoner som vi oppfatter som farlige/stressende:
6 alarm Søke og lagringsenter Tenke-kontroll senter (prefrontal korteks) ( hippocampus) Alarmrespons Sanse-og orientering (amygdala og hjernestammen)
7 Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons FARE!! Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet
8 Håndmodellen (Siegel), Øvelse ; Håndmodellen Tilpasset av Dag Nordanger
9 Over activated Flukt eller Kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet
10 Under activated Frys og underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse
11 Toleransevinduet- aktivering og regulering sjon-og-ferdighetstrening/
12 Toleransevinduet Terror Aggresjon /Utagering Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Frykt På vakt Opposisjon Uaktsom Oppmerksom Hvile På vakt Frykt Terror Unngåelse Underkastelse Besvimelse Parasympatisk aktivering: Lav hjertefrekvens, l lavere blodtilstrømning, bedøvelse 12
13 Seks år og omsorgssvikt (Perry) (childtrauma.org) Psykologspesialist Judith van der
14 Frisk seksåring Psykologspesialist Judith van der
15 Sentralt for god traumebehandling Nærvær Hvordan komme inn i her og nå, opplevelse av kropp, følelser og tanker Den avhengige i behandling- hvordan klare å være i sterke følelser/minner uten selvmedisinering Tilstedeværelse her og nå (toleransevinduet) som utgangspunkt for arbeidet
16 Selvregulering for hjelperen Er en forutsetning for regulering; vi må roe oss selv først; «ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre» Vi blir aktivert av sterke følelser!
17 Mesteparten av kommunikasjon skjer uten ord Right brain to right brain Min evne til å være tilstede er knyttet til din evne til å være til stede
18 Knagger i utforskning av traumeminnets struktur Hva mangler i denne historien? Erkjennelse Dette har skjedd Subjekt i historien Dette har skjedd med meg Hvor mye eier personen sin egen historie? Har vedkommende tatt innover seg implikasjonene? Svarene på disse spørsmålene sier noe om omfang av traumatisering og hvor fokus bør være.
19 Hva er et traume? 1) Selve hendelsen som skjer (f.eks voldtekt) 2) Reaksjonen (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk, overveldelse, sinne. Dette makter jeg ikke, Jeg dør nå. En måte å overleve på er at sammenhengen mellom hendelsen og reaksjonen på hendelsen kobles vekk (avspaltning, dissosiering). Mao: Ikke hendelsen i seg selv som er traumet. Traumet er/skaden som skjer ved at hendelsen ikke blir integrert i bevisstheten som noe som skjedde meg og som gjorde meg vondt. Uintegrerte hendelser og følelser knyttet til disse er selve motoren i traumelidelsen.
20 Traume er altså ikke størrelsen på hendelsen, men mer omfanget av effekten som hendelsen har hatt på personen Traumebehandling er - Det T gjør som hjelper P til å regulere seg bedre
21 Sentralt hos traumatiserte Traumet er ikke det som skjedde, men at det som skjedde kommer igjen og igjen. Hendelsen kommer tilbake som bilder, lyder, lukter, kroppslige og følelsesmessige fornemmelser & inntrykk. Traumatiserte kan ikke lage språklige fortellinger om det som skjedde. Men har kroppslige reaksjoner/minner. Den traumatiserte hjernen hindrer P i å ta inn ny informasjon - P er ikke tilstede her og nå. Trauma kan handle om immobilisering (underaktivering). Får ikke beveget seg, slik man trenger: Uansett hva jeg gjør, så fortsetter det bare! Ingen egen innvirkning på å kunne stoppe det som skjer. Det kan handle om forsvar og angrep (overaktivering): Jeg må ta deg før du dreper meg.
22 Typologi av traumatiske hendelser Tilfeldige traumer Menneskeskapte traumer Type 1 traumer -Enkelthendelse -Akutt livstrussel -Uventet Type 2 traumer -Gjentatte -Vedvarende -Uforutsigbar utvikling -Trafikk ulykke -Yrkesrelaterte traumer (politi, brannmann) -Industri ulykker -Kortvarige naturkatastrofer -Vedvarende naturkatastrofer (oversvømmelse) -Teknologiske katastrofer (giftutslipp) -Kriminalitet, fysisk vold -Seksuelle eller fysiske fornærmelser -Bevæpnet ran -husbråk - Seksuelt/ fysisk misbruk av barn - alvorlig omsorgsvikt - krig, tortur -kidnapping,fengsling
23 Gjentatte krenkelser kan gi uheldig kombinasjon; - Sensitivisert alarmsystem - Skadet i tilknytningssystemet - Underutviklet reguleringssystem Men, nevroner er skapt til å endres (Bruce Perry, 2014)
24 Hva vet vi om behandling av traumer? Eksponering av traumeminner må til ved PTSD Stabilisering må til ved komplekse traumer Traumebehandling bør som regel inneholde begge deler; faseorientert modell Child and Adolescent Treatment Guidelines of the International Society for the study of Trauma and Dissociation, ISSTD,
25 Faseorientert behandling Målsetting å øke klientens kapasitet til å integrere de traumerelaterte erfaringer Klienten må først få hjelp til å bygge en opplevelse av trygghet, mental styrke og tilstedeværelse her og nå før bearbeiding starter Behandlingen er byggende og bearbeidende 3 hovedfaser: Stabilisering og symptomreduksjon Behandling av traumatiske minner Personlighetsintegrering og rehabilitering Nijenhuis og medarbeidere, 2006
26 Stabilisering; fokus på nå Eksponering; fokus på fortid Integrering og kosolidering; fokus på fremtid Stabilisering- Bearbeiding- Integrering En dynamisk prosess
27 Kartlegging av triggere: Ytre triggere (situasjoner, gjenstander, personer, lukter, lyder, sesonger, tid på dagen) Indre triggere kropp; smerter, hodepine, kvalme, pust følelser; som minner om tanker; indre selvsnakk om selv og andre Relasjonelle triggere; avvisning, forlatt, blikk kroppslige bevegelser, fysisk nærhet
28 Handlingsplan Stressbegrensning Forutsigbarhet i hverdagen Hvordan kan du unngå situasjoner hvor du blir trigget? Hva kan du gjøre for å holde deg «her og nå»? (innenfor toleransevinduet) Selvsnakk, her og nå orientering, grunningsøvelser, bevegelse Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg? Aktiviteter, avtale felles «tegn»
29 Følelsesregulering hos traumatiserte Overveldende vs adaptive følelser Bruk av unngåelses strategier (van der Hart, 2006) Orientere seg til her og nå øve på å gjenkjenne adaptive følelser og regulere dem
30 Psykoedukasjon om overveldende følelser Noen synes det er vanskelig å vite hva en føler og veksler mellom å føle alt for mye og ingenting Noen har lært at det ikke er greit å vise følelser eller, eller at det jeg føler ikke betyr noe Noen bruke masse energi på å prøve å blokkere en følelse Hvis man prøver å stoppe en bølge som har store krefter blir man fanget inn i den og mister kontroll Fordi følelsen er blokkert blir den større og til slutt kommer den som en tsunami Vi må prøve å finne ut mer om følelsene, hvordan de kjennes, hva du kan gjøre når de kommer og hvordan vi kan hjelpe deg
31 Følelser er ikke farlige! Følelser er signal fra deg selv som du kan gi retning for hva som er lurt å gjøre. Følelser er som bølger du kan surfe på- bruk energien, prøv å forstå den. Tilslutt vil den nå stranden og kraften forsvinner av seg selv. Følelser er som lim mellom mennesker, de hjelper oss til å kommunisere hvordan vi har det og hva vi trenger!
32 Fra overveldelse til tålbart Bottom up og Top down jobbing Kjenne etter-registrere og tåle Sette ord på følelser Få tak i underteksten Dele smerten Positiv reformulering/psykoedukasjon Gjøre noe med kroppen, registrere endringer Regulering gjennom visualiseringer fra uholdbar smerte til tålbart
33 Bruk av teknologiske hjelpemidler Pulsklokke Mindfullnessapp Soveapp Mindplay Svetteregistrering Osv.
34 «Det som skades i relasjon må heles i relasjon» (Judith Herman)
35 Stabilisering Bare stikkord på de traumatiske hendelsene Fokus på tilstedeværelse Utvide «toleransevinduet» Arbeid med funksjon i hverdagen Bearbeiding Knytte følelser, bilder, ord til formidlingen av de traumatiske hendelsene Fokus på fortid som fortid med tanke på integrering i nåtid Fullføre/avslutte «uavsluttet»
36 Hva er bearbeiding? Forstå det som har skjedd Tåle det som har skjedd/ eksponering Dele det som har skjedd- ha et vitne Symbolisering av det usagte Knytte og endre mening til hendelsene Sette sammen biter; fra fragmenter til helhet og sammenheng
37 Spontan bearbeiding Gradvis integrering og aksept Unngåelse hindrer ikke kontakt med tema Bruk av kunst og kreativitet Har støttepersoner som tåler historien I stand til å formidle en sammenhengende historie Må ikke nødvendigvis snakke om det men tåle det
38 Forberedelse til bearbeiding Bruk av trygt sted Snakke om «det vonde» på avstand Forklare hvorfor: «rense såret for bakterier», «få minnene til å henge sammen» Forsikre om at P har kontroll og kan stoppe når som helst hvis det blir for ubehagelig Lage en plan; hva, når, hvordan Avslutte timen med en hyggelig aktivitet?
39 Strukturert traumebearbeiding Arbeide med minnene steg for steg (dosering) Registrere de somatiske reaksjoner og tegn som indikerer at aktiveringen er på vei opp eller ned Stopper fortellingen og bearbeider de somatiske reaksjonene (regulerer aktivering og fullfører tidligere avbrutte handlinger) Arbeider opp mot og på grensen til toleransevinduet, men unngår dissosiasjon Bruk av stabiliseringsøvelser underveis (grunning, vekking)
40 Vektlegge at det er over integrere i her og nå Hva kan du si til deg selv for å minne deg om at det er over? Hvordan kan kroppen merke at det er over? Kan du tegne at det er over? Kan du se for deg at du kommer deg i trygghet
41 Visualisering av mestring Ta fra andre makten Hva trenger du å ha med deg (balltre, pistol) Hvem kunne være der retten til å si i fra I dag kan jeg si i fra Det er ikke lov Reise seg opp Hva skulle du ønske at Gjøre en handling, mestringshandling Kan du se for deg at du gjør det
42 Fortid Nåtid Fremtid (Nunn, Kenneth) Fortiden trenger avklaring/begripbarhet og ansvarsplassering Nåtiden trenger trygghet Fremtiden trenger HÅP, at ting kan bli OK
43 Rollebytte med fremtiden Tenk deg at du er 10 år eldre enn i dag og ser tilbake på det som har skjedd. Hvordan vil du ønske å tenke om det? Hva tror du det betyr for deg nå og hva tror du når du ser tilbake vil være det viktigste du lærte?
44 Evaluering og vekst Å kunne leve videre med sår Aksept for det om har skjedd Mulighet for ny forståelse og innsikt Eksistensiell mening med livet Verdier og noe å tro på Traumatisk vekst
45 Barn/unge som krenkes utvikler negative kjerneoppfattelser «Det er ingen der for meg» «Mennesker forlater meg» «Det er ikke trygt å elske noen» «Det er ikke trygt å være nær» «Jeg kan bare regne med meg selv» «Jeg er hjelpeløs» «Jeg er en ekkel person» «Jeg har ingen kontroll» «Jeg kan aldri bli lykkelig» «Jeg er ikke trygg»
46 Endringer i skjema etter traumer Umiddelbar respons Rop om hjelp FARE Fight/Flight Hypotonshut down :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::.::::::: Langvarige endringer: «Jeg er ikke bra nok» «jeg er i fare» «jeg er hjelpeløs» «det er min skyld» «jeg har ingen kontroll»
47 Ulike former for selvregulering Kroppslig og sensorisk regulering (bottom up) primær og rask; (suge på tommelen, bevege seg, pusting, løping, rytme, dans) eks gå på do i timen.. Tanke- og viljestyrt regulering (top down) avhengig av alder, modning og tilstand, snakke til seg selv for å roe ned/bruke strategier- krever evne til mentalisering Regulering gjennom endringer i oppmerksomhet/bevissthet: Fokus på ytre verden vs fokus på indre verden fantasi, dagdrømming, katastrofetanker, nummenhet)
48 Forståelse av psykiske problemer som Den enkeltes forsøk på å mestre og overleve ulike former for påkjenninger, der andre og mer adekvate løsninger ikke var mulig. Men etter hvert blir disse opprinnelige løsningene selve problemet.
49 Pust og stabilisering Pusten er kongeveien til tilstedeværelse Da legger man merke til pusten Pusteanker Pust og hold én to tre og slipp Pust inn vent pust ut vent Sukke Ved bearbeiding påvirker man pustemønsteret mer aktivt
50 Struktur og forutsigbarhet Hjernens fungering i fare behov for å støtte opp om mangler i eksekutiv fungering Autisme pedagogikk; håndtering av organiseringsvansker kan overføres til traumatiserte/barn med store reguleringsvansker.
51 Positive reformuleringer Respekt for vanskene er starten til opphevelse av unngåelse. Forståelse av vanskene er normalisering og gir mening heller enn skam Arbeid med vanskene her og nå er også arbeid med historien det var den løsningen du fant på problemene dine da
52 Eksempler på positive reformuleringer Isolasjon : Du gjemmer deg fordi livet var farlig eller du ønsker å unngå situasjoner som overvelder deg. Manipulering : Du bruker kontroll som gir deg forutsigbarhet og beskyttelse fordi du har dårlige erfaringer om at andre vil deg vel. Angst: Alarmen fra en farlig tid vet ikke at livet er trygt nå. Depresjon: Du sørger fordi livet ditt har vært vanskelig.
53 Arbeid med nye livs-overskrifter; Det er noen veldig gode grunner til disse vanskene du har Livet har ikke vært lett for deg Urimelig behandlet Du bor ikke der nå I dag har du lov å si nei Du er bare et menneske
54 Fravær av reguleringsstøtte Omsorgsgivers viktige funksjon er å hjelpe barn som er stresset til å reetablere ro og trygghet Barn lærer selvregulering i samspillet med omsorgsgiver Det er kombinasjonen høyt stress over tid og fravær av støtte til regulering som er mest skadelig for barns utvikling
55 Hvordan forstå barnets atferd? ikke slem men trist ikke bråkete men uregulert ikke sint med redd ikke ond, men utrygg ikke intensjonell, men triggerstyrt Ikke vond vilje, men et uttrykk for smerte
En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser
En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerÅ leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya
Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerRus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo
Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Carina, 19 år Psykologspesialist
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerTraumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Traumer og Rus Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regulering Vanlig forståelse i dag: Traumer skader ved at de bryter ned kapasitet til å regulere affekt Traumer
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerReaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo
Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerMot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?
Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Om utviklingstraumer, nevrobiologi og reguleringsvansker Mot til å se Evne til å handle 10 års jubileum! Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerTraumebevisst omsorg
Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen
DetaljerFase 1 jobbing. Stabilisering, reguleringsevne og reguleringsstøtte. «Den lille prinsen» Antoine de Saint-Exupery
Fase 1 jobbing Stabilisering, reguleringsevne og reguleringsstøtte. «Den lille prinsen» Antoine de Saint-Exupery Stabilisering i traumebehandling Hvorfor stabilisere? Hva er det? Hvordan gjør vi det? Når?
DetaljerKroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.
Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerMIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1
MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker
Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerNår læringshjernen må vike for overlevelseshjernen
Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Et utviklingstraumeperspektiv på hvorfor «Tidlig Inn" er avgjørende Tidlig Inn konferanse Hotell Bristol, Oslo, februar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerJEG- Bygge. Larvik 23. september 2014
JEG- Bygge Larvik 23. september 2014 Fagfolks utvikling!ltak metode teori Kultur/filosofi Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen formes av bruken Oppmerksomhet på
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerReviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
DetaljerMindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling
Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
Detaljer13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner
IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer Oslo 16. oktober 2014 Katinka T. Salvesen, psykologspesialist Ingunn Holbæk, psykologspesialist Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Arbeidet med traumeminner
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerTraumeforståelse. Hentet fra: Klar ferdig gå-: Traumebevisst psykoedukasjon fra RVTS Sør. Live Haakensveen SMISO Hamar Oktober 2017
1 Traumeforståelse Hentet fra: Klar ferdig gå-: Traumebevisst psykoedukasjon fra RVTS Sør 2 Hjernen formes av bruken Hjernen formes av miljøerfaringer og bygges opp nedenfra Forstyrrelser i den tidlige
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og
DetaljerTraumebevisst praksis
Traumebevisst praksis Sandefjord 30.05.16 Seniorrådgiver Pål Solhaug Menneskemøter Hvilke briller har vi på? Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen og kroppen formes av bruken
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerBakgrunn Behov Etterspørsel Kontekst Føringer Antagelser. Kurset: Traumer og empowerment
Bakgrunn Behov Etterspørsel Kontekst Føringer Antagelser Kurset: Traumer og empowerment Over- og underaktivering som reaksjoner på fare A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens,
Detaljer«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner
«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner Temakveld på Smiso 10. januar 2017 Spesialist i klinisk voksenpsykologi Sylvi Ramsli Fiskerstrand RVTS Vest og Kronstad
DetaljerJeg Bygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand
Jeg Bygge VerdiSett Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand 9.02.2017 Ingen tid å miste https://www.youtube.com/watch?v=dtwwbsggg60 Mål for dagen Du har reflektert over hvem du er på jobb i dag i forhold
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerFagdag 1: Traumeteori
Fagdag 1: Traumeteori «Medvandrer» et kompetansehevingsprogram i traumebevisst omsorg Haugesund, 1. november 2017 Dag Ø. Nordanger Psykologspesialist, RVTS Vest Professor II, Høgskulen på Vestlandet Hva
DetaljerHva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik
Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerTraumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole
Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole 10.05..2017 Seniorrådgiver Ruben Gausdal Seniorrådgiver Karen Ringereide Program 14.00 15.30: Grunnleggende traumeforståelse Traumebevisst
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerTidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerTraumebevisst praksis
Traumebevisst praksis Listerløftet Superbrukersamling 8.desember 2015 Seniorrådgiver Pål Solhaug Seniorrådgiver Tone Weire Jørgensen Profilfilm Å ville det gode Tiltak Metode Teori Kultur Verdisyn, barnesyn,
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerDOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning
DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når
DetaljerVedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003
Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under
DetaljerTraumebevisst barnehage i Lister
Traumebevisst barnehage i Lister 02.01. 2018 Odd Kenneth Hillesund Ruben Gausdal The sound of silence https://www.youtube.com/watch?v=u9dg-g7t2l4 Mål for dagen 1. Du har fått en grunnleggende innføring
DetaljerDet skambelagte skjules
SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke
DetaljerTraumer og reglering. Barn og traumer. Sundsvall, januar 2015. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Traumer og reglering Barn og traumer Sundsvall, januar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regleringstød Andre-reglering versus samreglering Utviklingspsykologi og nevrobiologi Den viktigste
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerVold og aggresjon - en reaksjon på avmakt
Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerTerapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter
Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerHvordan hjelpe traumatiserte barn?
Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
Detaljer